Hva har fortiden/oppveksten til en mann å si for dere damer?

[warlikeflipper6]

Jeg har en oppvekst der jeg opplevde en god del rus(mest alkohol) og vold av/i nærmeste relasjoner. Både før skilsmisse mellom foreldre, og etter mamma fikk seg en ny samboer som var en voldelig fyllik. Har generelt en familie som er oppløst. Ble også mobbet og utestengt av jevnaldrende. Pga dette så har jeg lite kontakt med familie og ingen nære venner per dags dato. 
 

Jeg har prøvd å få meg kjæreste og har snakket med og datet noen jenter. Jeg snakker ikke om oppvekst og fortid med en gang, men har gjort det noen ganger når temaet har blitt tatt opp. Jeg har også prøvd å være tilbakeholden med detaljer om fortiden selv om temaet har blitt prøvd tatt opp. Men ved begge måtene så har jeg følt damene har trukket seg tilbake. Forteller jeg så føler jeg at de blir «skremt» vekk, og hvis jeg er tilbakeholden så begynner de å lure, og mistenker at her er det noe rart.

så hvor mye har sånne ting fra fortiden å si for dere damer? Er det noe som gir minus i boka, og gjør at dere ikke vil ha noe med en sånn person å gjøre i et forhold? Synes det isåfall er synd da fortiden ikke kan endres. Ellers har jeg høy utdanning, en god jobb, hus og bil osv. og tror jeg ser normalt ok ut. Er nok heller ikke den aller beste til å snakke med damer på chat eller i virkeligheten. Selv om jeg har blitt bedre på det i løpet av årene. 

Endret 1. januar 2024 av warlikeflipper6

[Olaug Olsen]

Jeg tror mange skygger unna slike. Jeg har det som deg. Merker at til og med gamle venner rygger unna nå som jeg er åpen om hvordan jeg har hatt det. Folk blir selvsagt skremt. Det er også en utbredt misoppfatning om at en dårlig oppvekst fører til diverse former for ulykke i parforholdet, og i voksen alder. Det er de som ikke har vært gjennom noe selv, som er redde for folk med livserfaring. Jeg håper du finner noen som passer for deg. Du bør finne en slags balanse mellom å vise sårbarhet, men samtidig skjerme deg fra å fortelle for mye. Det er ingen som har krav på at du forteller. Din historie tilhører deg selv.

[-Missi-]

Det betyr jo en god del selvsagt, kommer ann på hva slags forhold man ser etter også. Slikt veide tyngre for meg den gang jeg så etter far til mitt barn. Med kjæresten min nå mindre da jeg er ferdig med barn og ikke ønsker samboer. Klart fortid kan gjøre en skeptisk, men på den annen side kan det jo og knytte dere sammen om dere har litt like erfaringer. 

Jeg er en person med bagasje selv og den balansen der er vanskelig, full forståelse for det. Jeg har hatt litt ulik fremgangsmåte. Han jeg er med nå startet med vennskap og vi var brutalt ærlige med hverandre fra start det fungerte denne gangen. 

Kommer jo ann på hva slags erfaringsgrunnlag den aktuelle partneren du skal kommunisere med har 👍

[AnonymBruker]

Jeg er gift med mann med en ekstrem oppvekst. Han delte ikke alt med en gang, men åpnet opp litt og litt. Det vesentlige for min del var hvem han var og hvordan han takler livet. Han er såpass optimistisk og så full i pågangsmot at dette ikke ble vesentlig, selv om han er noe preget av sine traumer. 

Man kan nok bli skeptisk til slikt ja, for slikt setter jo spor, og man må gjerne forholde seg til svigerfamilie. Jeg synes alltid det var forferdelig vanskelig å forholde meg til hans far, og var lettet da han døde. 

Anonymkode: 38a16...b01

[Gjest Tom Peng Pung]

Drit i de som bruker det mot deg, før eller senere så finner du noen som tar deg akkurat slik du er, om de ikke gjorde det så var de ikke noe å samle på fra starten av, bare fortsett å let, det er noe for alle der ute.

Endret 1. januar 2024 av Tom Peng Pung

[AnonymBruker]

15 minutter siden, warlikeflipper6 said:

Jeg har en oppvekst der jeg opplevde en god del rus(mest alkohol) og vold av/i nærmeste relasjoner. Både før skilsmisse mellom foreldre, og etter mamma fikk seg en ny samboer som var en voldelig fyllik. Har generelt en familie som er oppløst. Ble også mobbet og utestengt av jevnaldrende. Pga dette så har jeg lite kontakt med familie og ingen nære venner per dags dato. 
 

Jeg har prøvd å få meg kjæreste og har snakket med og datet noen jenter. Jeg snakker ikke om oppvekst og fortid med en gang, men har gjort det noen ganger når temaet har blitt tatt opp. Jeg har også prøvd å være tilbakeholden med detaljer om fortiden selv om temaet har blitt prøvd tatt opp. Men ved begge måtene så har jeg følt damene har trukket seg tilbake. Forteller jeg så føler jeg at de blir «skremt» vekk, og hvis jeg er tilbakeholden så begynner de å lure, og mistenker at her er det noe rart.

så hvor mye har sånne ting fra fortiden å si for dere damer? Er det noe som gir minus i boka, og gjør at dere ikke vil ha noe med en sånn person å gjøre i et forhold? Synes det isåfall er synd da fortiden ikke kan endres. Ellers har jeg høy utdanning, en god jobb, hus og bil osv. og tror jeg ser normalt ok ut. Er nok ikke den aller beste til å snakke med damer på chat eller i virkeligheten. Selv om jeg har blitt bedre på det i løpet av årene etter å ha fått trent litt. 

For min del så betyr det ingenting. Det er den som du er nå som betyr noe, men den som du er nå er gjerne formet av fortiden. Skjønner du hva tenker på? men generelt sett, uansett hvem du er som menneske så er det ekstremt vanskelig å finne seg en kjæreste om dagen. 

Anonymkode: ff84f...4a6

[MariaIsabel]

For min del har det lite å si dersom mannen er bra. 

Ulempen er mest ifht at eventuelle barn ikke får noe særlig familie på den ene siden, men familien min ville veid opp, så det ville gått fint. 

Fordelen er at det viser en stor styrke om en mann har kommet fra et slikt hjem og likevel klart seg bra og bygd seg opp. Det veier uansett tyngre enn ulempene.

Min mann kommer fra et noe turbulent hjem - ikke i den grad du beskriver, men han er den eneste i en stor søskenflokk som har klart seg bra. Det er noen ulemper, men mest fordeler faktisk. Han er en meget selvstendig mann med store ressurser i seg selv, som overøser både meg og min sønn med alt han selv manglet. ❤️ Jeg skulle selvsagt ønske han hadde en bedre barndom, men det falt meg aldri inn å gå fra ham pga det. 

[AnonymBruker]

Har aldri skygget unna menn med dårlig oppvekst. Jeg har lært nå. For meg gikk ikke det så bra, så jeg har fått adoptere mange av deres traumer.. 

Er nok ikke alle som blir ustabile, kontrollerende, farlige menn. Jeg måtte erfare det mer enn èn gang før jeg lærte, men mange lærer første gang, andre lærer av andres erfaringer.

Anonymkode: 78eb9...d5d

[AnonymBruker]

Det gjør meg ingenting så lenge det ikke preger vedkommende så mye at det påvirker relasjoner. Jeg har dessverre vært i et langvarig forhold med en der hele reaksjonsmønsteret hans var preget av oppveksten, og det gikk ikke til slutt. Alt jeg sa og gjorde ble tolket i verste mening fordi han var vant til at folk sa én ting og mente noe annet, for eksempel. Jeg er ikke sånn, så det var utrolig frustrerende. 

Så det avhenger helt av hvor preget man er av det tenker jeg. 

Anonymkode: 11f1d...7b1

[Gjest WhisperingWind]

For meg handler det ikke om selve fortiden, men hvordan en har bearbeidet det og om en har vokst på erfaringene. Hvordan en i dag takler følelser, kommunikasjon, åpenhet og hvordan en takler konflikter og intimitet. Er man derimot en som er bitter eller stadig skylder på fortiden for at livet i dag på en eller annen måte ikke ble som en ønsket og dermed konstant går med «livets harde skole» holdning…

Jeg kommer fra røff barndom. Men jeg har bearbeidet alt og har vokst enormt på erfaringene. Jeg har snudd fortiden min inn til en styrke når det kommer til både barneoppdragelse og jeg har jobbet med meg selv til å verken være bitter eller henge meg opp i fortiden. Jeg lever i nuet og ser fremover. Og jeg er en som ikke dømmer og ser mennesker for hvem de er i dag: ikke hva de har gjort(med mindre det er partnervold/vold mot barn etc)

Ikke er jeg høyt utdannet da jeg slet mer med skole da jeg var yngre pga turbulent oppvekst, men jeg er streetsmart og gründer og startet egen business i voksen alder.

Menn jeg har møtt har vært høyere utdannet og de fleste har kommmet fra gode bakgrunner. De har ikke reagert med annet enn beundring fordi de ser jeg ikke lar fortiden definere meg på en negativ måte.
 

Kjæresten min i dag har også hatt en tøff oppvekst, men han gjorde det samme som meg. Vokste på erfaringene og klarte å snu det til en styrke. Han er åpen, varm, empatisk, bein i nesa, kjærlig og en fantastisk far til sine barn. 
 

Så nei. Bakgrunn har ikke noe å si. Hvem du er i dag er det som betyr noe.

[AnonymBruker]

Du sier det handler om fortida men det handlet vel også om nåtid? Du har ikke kontakt med familie i dag og har heller ikke venner. Hvem er du i dag? Hva bringer du til bordet? 

Anonymkode: 32616...adc

[AnonymBruker]

Narsissisme/psykopati kommer som regel pga traumatisk oppvekst, rusede foreldre og omsorgssvikt. Hvem som helst kan bli sånne mennesker, men har man en slik oppvekst som deg, så er det mye mye større sjanse for at et forhold med deg vil bli et helvete når hvetebrødsdagene/lovebombingen er over og man blir seg selv.

Man KAN ta sjansen, men da bør man være obs på røde flagg, og ikke flytte sammen og få barn før man har vært sammen i mange år, og gjerne vært igjennom et par kriser (f.eks dødsfall i nære relasjoner, miste jobben, etc) for å se om monsteret kommer frem.

Nei. Ikke alle med din oppvekst blir monstre. Noen blir medavhengig og noen blir "normale". Men man må ta en del forhåndsregler om en skal ta sjansen. DU hadde også vært skeptisk om det hadde vært over gjennomsnittet sjans for at daten din var psykopat.

Anonymkode: 35601...de6

[warlikeflipper6]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Narsissisme/psykopati kommer som regel pga traumatisk oppvekst, rusede foreldre og omsorgssvikt. Hvem som helst kan bli sånne mennesker, men har man en slik oppvekst som deg, så er det mye mye større sjanse for at et forhold med deg vil bli et helvete når hvetebrødsdagene/lovebombingen er over og man blir seg selv.

Man KAN ta sjansen, men da bør man være obs på røde flagg, og ikke flytte sammen og få barn før man har vært sammen i mange år, og gjerne vært igjennom et par kriser (f.eks dødsfall i nære relasjoner, miste jobben, etc) for å se om monsteret kommer frem.

Nei. Ikke alle med din oppvekst blir monstre. Noen blir medavhengig og noen blir "normale". Men man må ta en del forhåndsregler om en skal ta sjansen. DU hadde også vært skeptisk om det hadde vært over gjennomsnittet sjans for at daten din var psykopat.

Anonymkode: 35601...de6

Håper jeg har sluppet unna å bli narsissist eller psykopat! Men forstår sammenhengen mellom oppvekst og at man kan bli det. Jeg har tenkt at det kan være tilfellet med meg også, og har tatt flere tester rundt dette og personlighetstype, men har ikke slått ut som det på noen av testene. Men narsissister og psykopater vet vel ofte hva de skal svare for å oppnå det de ønsker, så kanskje jeg er det allikevel? Men jeg kjenner meg ikke igjen i de mest typiske trekkene til narsissistene og psykopatene som arroganse, glad i beundring og oppmerksomhet, grandiositet osv. 

[AnonymBruker]

Kommer an på hvordan det har formet deg.

Anonymkode: eff8b...114

[AnonymBruker]

Kommer ann på hvordan du er som person det. Personlighet osv. ditt familieforhold skal ikke ha noe å si, men hvordan DU er.

Anonymkode: 21512...985

[AnonymBruker]

Du høres bra ut, jeg ville ikke ha holdt noe mot deg. Uansett: det er noe i alle familier, et eller annet. 

Om du selv hadde vært tideligere rusmisbruker av noe slag, så hadde jeg vært betenkt. Jeg tror ikke jeg hadde fikset det om du "sprakk" eller fikset frykten for at det kunne skje. Jeg hadde ikke syntes noe dårligere om deg, men jeg hadde ikke fikset den usikkerheten og det det kunne medføre for meg selv. 

Anonymkode: 187da...6be