Tråd for oss som skal finne kjærligheten i 2024

[Blått]

Sparkling_Pink skrev (8 timer siden):

Så kom muligheten og jeg er IKKE prioritert. Døra er ikke lukket ennå, men dette gjør vondt.

Det var trist å høre  🫂

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.12.2024 den 3.52):

Jeg skal treffe en ny match på lørdag.. Jeg tror jeg må bare kjøre på og date. Skjønner ikke helt hvor året har blitt av, sånn datingmessig når jeg ser på tittelen her. For jeg skulle jo finne en i 2024. Tenkte d var greit.. 😅

MEN skal se det blir samme mål for 2025.

Anonymkode: 852a6...888

Oppdaterer:

Ikke noe potensial å finne, men hadde en hyggelig date. Vondt å si fra til han, synes jeg. Men ringte idag og sa det rett ut. 

Har kontakt med en annen som vil treffes. Føles ikke helt bra å ha det så tett på, men det er høysesong nå i desember tror jeg 🤭🤭

Anonymkode: 852a6...888

[Engel]

Sparkling_Pink skrev (På 8.12.2024 den 0.53):

Så kom muligheten og jeg er IKKE prioritert. Døra er ikke lukket ennå, men dette gjør vondt.

Hvis du ikke er prioritert så syns jeg faktisk du skal lukke den døra. Du fortjener mye mer enn bare smuler vet du. Se på hva de gjør, ikke hva de sier.

Endret mandag kl 07:38 av Engel

[Sparkling_Pink]

Engel skrev (2 timer siden):

Hvis du ikke er prioritert så syns jeg faktisk du skal lukke den døra. Du fortjener mye mer enn bare smuler vet du. Se på hva de gjør, ikke hva de sier.

Nå har jeg satt meg i en situasjon hvor kontakten fortsetter, så det kommer en utvikling i hva han gjør. På ett tidspunkt er jeg nok videre, men nå er jeg irritert for det er hekt, håp og endel kommunikasjonsmessige utfordringer.

[AnonymBruker]

Kvinne, 29 år gammel. Ble singel etter samlivsbrudd i sommer. Føler meg egentlig klar for å begynne å date igjen, men vegrer meg sånn 😥 Vet ikke hvor jeg skal starte.. Tinder frister absolutt ikke, var der i mange år før jeg møtte exen ute på byen..
 

Anonymkode: 05950...3f9

[Blått]

Jeg rotet meg borti enda en engelsk fyr. Praten gikk så fint. Han var gift, han og gitt. Ble en kortvarig romanse. Og nå er han er frustrert fordi jeg har kuttet han helt ut. Han vil være venner fortsatt, men jeg har ganske brutalt avslått. 

Endret mandag kl 16:19 av Blått

[Trek]

Blått skrev (2 minutter siden):

Jeg rotet meg borti enda en engelsk fyr. Praten gikk så fint. Han var gift, han og gitt. Ble en kortvarig romanse. Og nå er han er frustrert fordi jeg har kuttet han helt ut. Han vil være venner fortsatt, men jeg har ganske brutalt avslått. 

Føler med deg! Så bra du kuttet han helt ut. Er jo ett håpløst prosjekt det med å bare være venner med noen man har flørtet med.. 

Jeg tiltrekker meg og faller også for mange emosjonelt og rent praktisk utilgjengelige menn. Det er ikke med vilje så klart. 

Tror du det kan være fordi man egentlig er litt emosjonelt utilgjengelig selv? Eller hva er grunnen? 

[Blått]

Trek skrev (33 minutter siden):

Føler med deg! Så bra du kuttet han helt ut. Er jo ett håpløst prosjekt det med å bare være venner med noen man har flørtet med.. 

Jeg tiltrekker meg og faller også for mange emosjonelt og rent praktisk utilgjengelige menn. Det er ikke med vilje så klart. 

Tror du det kan være fordi man egentlig er litt emosjonelt utilgjengelig selv? Eller hva er grunnen? 

Om jeg selv er emosjonelt utilgjengelig? Ja, antageligvis til en viss grad. Det har løsnet mye de siste årene, men min mor har nok en form for narsistisk personlighetsforstyrrelse. Jeg husker fortsatt hvordan det var da hun låste opp døren hjemme, og hvordan panikken gikk i meg som barn. Eller hvordan jeg satt på rommet mitt, mens jeg hørte beina hennes traske opp trappetrinnet, full av panikk og hvordan jeg tryglet om å få være i fred. Hun har hatt et veldig tydelig bilde om hvordan vi, som hennes døtre, skal oppføre oss. Vi skal ånde, leve og forgude henne. Hun spiller oss søsken opp mot hverandre og jeg husker de klandret meg mye for at det ble så mye uro i huset, men det har jeg bare valgt å akseptere. Jeg husker jeg gikk ned trappen som 14-åring og de satt i stua og diskuterte hvor deilig det hadde vært om jeg ikke var en del av familien, om hvordan det hadde vært så mye bedre om jeg var dø. Og de bare smilte, når de så at jeg hørte det og jeg husker min far sa: bra, da skjønner du hvor uønsket du er. Hun eskalerte veldig da jeg flyttet hjemmefra, men jeg har endelig klart å komme meg unna det og fått muligheten til å jobbe med meg selv. 

Jeg, som ung, ble ansett som veldig attraktiv og har hatt alt for mye uønsket oppmerksomhet fra eldre menn som nok gjør at jeg tenker meg både en, to og tre ganger om. Ikke fordi at jeg tror alle menn er ondskapsfulle, men fordi jeg vet at  f.eks hvordan det er å være 19 år jente på et julebord med mange 40 år gamle menn. Det gir meg angst å skulle inngå noe, men så løper de på julebord for å klå på 19-åringene. 

Jeg sliter mye med å la folk komme innpå meg og slappe av mange grunner. Mye av kvalitetene jeg liker med de gifte mennene er at det er ingen aggresjon og det er ingenting som har prøvd å tvinge meg til noe, som jeg har opplevd en del ganger på tinder, men samtalene flyter veldig fint med de gifte. De er oppriktig talt interessert i at jeg skal ha det fint, men jeg ønsker meg en som er bare min - bare min som er jo da grunnen til at jeg ikke fikser det. Jeg er veldig egoistisk på det punktet, selv om det er utrolig hyggelig med noen som endelig bryr seg om at jeg har det fin. 

Edit: shit.. det ble en lang greie om alle traumene.. 

Endret mandag kl 17:08 av Blått

[Trek]

Blått skrev (1 minutt siden):

Om jeg selv er emosjonelt utilgjengelig? Ja, antageligvis til en viss grad. Det har løsnet mye de siste årene, men min mor har nok en form for narsistisk personlighetsforstyrrelse. Jeg husker fortsatt hvordan det var da hun låste opp døren hjemme, og hvordan panikken gikk i meg som barn. Eller hvordan jeg satt på rommet mitt, mens jeg hørte beina hennes traske opp trappetrinnet, full av panikk og hvordan jeg tryglet om å få være i fred. Hun har hatt et veldig tydelig bilde om hvordan vi, som hennes døtre, skal oppføre oss. Vi skal ånde, leve og forgude henne. Hun spiller oss søsken opp mot hverandre og jeg husker de klandret meg mye for at det ble så mye uro i huset, men det har jeg bare valgt å akseptere. Jeg husker jeg gikk ned trappen som 14-åring og de satt i stua og diskuterte hvor deilig det hadde vært om jeg ikke var en del av familien, om hvordan det hadde vært så mye bedre om jeg var dø. Og de bare smilte, når de så at jeg hørte det og jeg husker min far sa: bra, da skjønner du hvor uønsket du er. Hun eskalerte veldig da jeg flyttet hjemmefra, men jeg har endelig klart å komme meg unna det og fått muligheten til å jobbe med meg selv. 

Jeg sliter mye med å la folk komme innpå meg og slappe av. Mye av kvalitetene jeg liker med de gifte mennene er at det er ingen aggresjon og det er ingenting som har prøvd å tvinge meg til noe, som jeg har opplevd en del ganger på tinder. De er oppriktig talt interessert i at jeg skal ha det fint, men jeg ønsker meg en som er bare min - bare min som er jo da grunnen til at jeg ikke fikser det. Jeg er veldig egoistisk på det punktet, selv om det er utrolig hyggelig med noen som endelig bryr seg om at jeg har det fin. 

Det høres forferdelig vanskelig å vokse opp sånn❤️ fy søren, det skulle ikke vært lov!! 

Det er jo ikke rart om du sliter litt med å slippe folk inn! Hvis ikke ens egne foreldre elsker en betingelsesløst så er det vanskelig å tro (innerst inne) at noen andre kan gjøre det❤️ 

Du er ikke egoistisk fordi du ønsker at noen skal bry seg om deg! Det er ikke for mye å be om det!❤️ 

Håper du finner noen som behandler deg bra og gir deg den tryggheten, kjærligheten og omsorgen du fortjener!  

[Blått]

Trek skrev (16 minutter siden):

Det høres forferdelig vanskelig å vokse opp sånn❤️ fy søren, det skulle ikke vært lov!! 

Det er jo ikke rart om du sliter litt med å slippe folk inn! Hvis ikke ens egne foreldre elsker en betingelsesløst så er det vanskelig å tro (innerst inne) at noen andre kan gjøre det❤️ 

Du er ikke egoistisk fordi du ønsker at noen skal bry seg om deg! Det er ikke for mye å be om det!❤️ 

Håper du finner noen som behandler deg bra og gir deg den tryggheten, kjærligheten og omsorgen du fortjener!  

Ja, det var ikke noe gøy og som sagt så eskalerte hun veldig da jeg flyttet hjemmefra og invaderte livet mitt for å prøve og ha kontroll. Det var så mye gaslightning og stygge ting som fikk meg til å tvile på min oppfatning av virkeligheten. Jeg vet nå at hun tok feil og jeg hadde rett, men det er så ufattelig vanskelig å se når du står i det. Når du ikke har opplevd annet så er det som du er vant til og du tror at sånn er virkeligheten. Det har vært fantastisk å begynne på studier om jeg må få si det, for det har haglet inn komplimenter fra professorer med reflektert, hyggelig, oppegående, veldig intelligent. Det tok meg lang tid å akseptere at det faktisk skjedde på ekte og at de faktisk var hyggelige med meg. 

Jeg babler litt nå, må jeg innrømme, og som jeg skrev i en annen tråd så dyrker jeg det nok litt, men det er nok delvis fordi jeg aldri sa det til noen før for et par år siden og det kommer nok mange følelser til overflaten som har vært gjemt i flere tiår. Uansett takk for fint svar. Det rant noen tårer nedover kinnet når jeg leste det. Setter virkelig pris på det ❤️

Endret mandag kl 17:22 av Blått

[Trek]

Blått skrev (17 minutter siden):

Ja, det var ikke noe gøy og som sagt så eskalerte hun veldig da jeg flyttet hjemmefra og invaderte livet mitt for å prøve og ha kontroll. Det var så mye gaslightning og stygge ting som fikk meg til å tvile på min oppfatning av virkeligheten. Jeg vet nå at hun tok feil og jeg hadde rett, men det er så ufattelig vanskelig å se når du står i det. Når du ikke har opplevd annet så er det som du er vant til og du tror at sånn er virkeligheten. Det har vært fantastisk å begynne på studier om jeg må få si det, for det har haglet inn komplimenter fra professorer med reflektert, hyggelig, oppegående, veldig intelligent. Det tok meg lang tid å akseptere at det faktisk skjedde på ekte og at de faktisk var hyggelige med meg. 

Jeg babler litt nå, må jeg innrømme, og som jeg skrev i en annen tråd så dyrker jeg det nok litt, men det er nok delvis fordi jeg aldri sa det til noen før for et par år siden og det kommer nok mange følelser til overflaten som har vært gjemt i flere tiår. Uansett takk for fint svar. Det rant noen tårer nedover kinnet når jeg leste det. Setter virkelig pris på det ❤️

Jeg tror at det er veldig viktig det du sier jeg. Oppveksten vår og de forholdene vi har hatt har så stor innflytelse på oss at det er viktig å ta i betraktning når man prøver å finne seg en kjæreste. 

Jeg tror det gjør at mange velger litt feil forhold. For når man er helt utsultet på kjærlighet så skal det så lite til for at det føles godt. Selv smuler vil føles som rene herremåltidet for noen som sulter. 

Kanskje bablingen er en måte for deg å bearbeide alt det vonde på? Det er sånn det for meg hvertfall, det handler ikke om å dyrke det vanskelige, bare ett ønske om å forstå det. Trillet noen tårer her også❤️

Håper du har noen proffe å snakke med dette om også. Er veldig greit å prate med nøytrale mennesker som har taushetsplikt om sånne vanskelige relasjons spørsmål. For innad i den allerede håpløse familie relasjonen er det jo lite og ingen ting fornuftig å hente. 

[Sologvår]

Sologvår skrev (På 22.2.2024 den 20.11):

Jeg er skilt, vært det nesten 2 år, men har ikke helt turt å prøve meg på dating. Det er over 16 år siden jeg datet. Ikke er jeg i 20 årene lenger og samfunnet har endret seg. Jeg hadde håpet å møte noen fysisk, men det har ikke skjedd. Jeg begynner å vurdere dating-apper, men jeg er litt usikker om jeg har så lyst. Hvordan tok dere steget? Bare hoppet ut i det uten å tenke for mye på det? 

Hadde glemt jeg skrev i denne tråden. Skrev dette i februar. I mars tok jeg steget ut og logget meg på Tinder. Mye hyggelige menn men ingen kjemi. Så var det en jeg likte godt. Vi tekstet 1 måned før vi møttes da jeg ville ta det sakte. Vi møttes og juni var helt topp. Men det gikk ikke i lengden.

Vi møttes to helger siden, men det var ikke det samme mere. Merker han ikke har romantiske følelser for meg, han liker meg bare og synes det er greit nok å møtes. Blir for tamt.

Skal ringe han denne uka og si at vi må kutte kontakt for godt nå. Gruer meg siden jeg virkelig likte han men gleder meg til å komme ut av denne situasjonen der jeg sitter å håper på noe som aldri kommer til å skje. 

[exictence]

Sologvår skrev (2 minutter siden):

Hadde glemt jeg skrev i denne tråden. Skrev dette i februar. I mars tok jeg steget ut og logget meg på Tinder. Mye hyggelige menn men ingen kjemi. Så var det en jeg likte godt. Vi tekstet 1 måned før vi møttes da jeg ville ta det sakte. Vi møttes og juni var helt topp. Men det gikk ikke i lengden.

Vi møttes to helger siden, men det var ikke det samme mere. Merker han ikke har romantiske følelser for meg, han liker meg bare og synes det er greit nok å møtes. Blir for tamt.

Skal ringe han denne uka og si at vi må kutte kontakt for godt nå. Gruer meg siden jeg virkelig likte han men gleder meg til å komme ut av denne situasjonen der jeg sitter å håper på noe som aldri kommer til å skje. 

Men hvorfor ta initiativet til å ringe for å fortelle at dere må kutte ut kontakt osv? Hvorfor ikke heller si det neste gang han ringer? Jeg mener, hvorfor skal du ta ansvaret på deg når det er han som ikke vil ha den kontakten du ønsker? 

Hvis jeg var deg hadde jeg bare lagt inn årene til han tok kontakt. Tillatt meg selv å komme meg ut av situasjonen uten å tenke qt det vr jeg som skulle ringe for å fortelle det.

[Sologvår]

exictence skrev (1 time siden):

Men hvorfor ta initiativet til å ringe for å fortelle at dere må kutte ut kontakt osv? Hvorfor ikke heller si det neste gang han ringer? Jeg mener, hvorfor skal du ta ansvaret på deg når det er han som ikke vil ha den kontakten du ønsker? 

Hvis jeg var deg hadde jeg bare lagt inn årene til han tok kontakt. Tillatt meg selv å komme meg ut av situasjonen uten å tenke qt det vr jeg som skulle ringe for å fortelle det.

Tja, jeg kunne det, men har ikke så lyst til å sitte å vente på han skal initiere. Jeg har bestemt meg og vil vel egentlig bare få det overstått og ut av verden. Da er det ikke så mye å sitte å vente på for min del. Jeg har ikke så lyst at det bare skal skli ut uten en ordentlig avslutning, er noe spesifikt jeg ønsker å si til han

[Engel]

Blått skrev (18 timer siden):

Om jeg selv er emosjonelt utilgjengelig? Ja, antageligvis til en viss grad. Det har løsnet mye de siste årene, men min mor har nok en form for narsistisk personlighetsforstyrrelse. Jeg husker fortsatt hvordan det var da hun låste opp døren hjemme, og hvordan panikken gikk i meg som barn. Eller hvordan jeg satt på rommet mitt, mens jeg hørte beina hennes traske opp trappetrinnet, full av panikk og hvordan jeg tryglet om å få være i fred. Hun har hatt et veldig tydelig bilde om hvordan vi, som hennes døtre, skal oppføre oss. Vi skal ånde, leve og forgude henne. Hun spiller oss søsken opp mot hverandre og jeg husker de klandret meg mye for at det ble så mye uro i huset, men det har jeg bare valgt å akseptere. Jeg husker jeg gikk ned trappen som 14-åring og de satt i stua og diskuterte hvor deilig det hadde vært om jeg ikke var en del av familien, om hvordan det hadde vært så mye bedre om jeg var dø. Og de bare smilte, når de så at jeg hørte det og jeg husker min far sa: bra, da skjønner du hvor uønsket du er. Hun eskalerte veldig da jeg flyttet hjemmefra, men jeg har endelig klart å komme meg unna det og fått muligheten til å jobbe med meg selv. 

 

❤️ Sånt skulle ingen trenge å oppleve. Husk at det faktisk er helt greit å bryte med egen familie. Jeg vet om 2 som har gjort det, og de fikk så uendelig mye bedre liv når de klarte å komme seg helt vekk og slippe å stadig bli minnet om gamle møstre og vonde minner.❤️ Men det er en stor jobb å klare å komme seg ut av mønster og følelser (og overlevelsesstrategier) som er etablert i barndommen. Jeg håper du får god hjelp med det. Hvis ikke vil jeg anbefale å prøve EQ terapi.

[Calaska]

Ja, da skal jeg på date imorgen. 

Litt nervøs. Eller veldig. Men mindre enn før fordi jeg har fått litt trening på å date nå. 

Denne betyr noe, han har gjort inntrykk på meg og jeg får litt forhåpninger. Samtidig er det så krevende følelsesmessig å drive å være på disse datingappene og prate med flere og date flere... Jeg hadde jo en som jeg egentlig ville møte for 3.gang. Han er fortsatt litt i følelsene eller tankene mine. Håper han skal sende julemelding.. Det føles ikke så bra alltid dette og det er litt vanskelig å vite hva man føler også. 

Siste date i år muligens! 🤗🌲

All I want for Christmas... 😃🌟

[Blått]

Jeg mener ikke være ufin og ghoste dere nå. Tusen takk for fine svar. Jeg har lest dem, men det som skjedde nå jeg var 14 år er noe jeg knapt forteller til noen og det har bare låst seg helt for meg mentalt nå. 

[Calaska]

Calaska skrev (18 timer siden):

Ja, da skal jeg på date imorgen. 

Litt nervøs. Eller veldig. Men mindre enn før fordi jeg har fått litt trening på å date nå. 

Denne betyr noe, han har gjort inntrykk på meg og jeg får litt forhåpninger. Samtidig er det så krevende følelsesmessig å drive å være på disse datingappene og prate med flere og date flere... Jeg hadde jo en som jeg egentlig ville møte for 3.gang. Han er fortsatt litt i følelsene eller tankene mine. Håper han skal sende julemelding.. Det føles ikke så bra alltid dette og det er litt vanskelig å vite hva man føler også. 

Siste date i år muligens! 🤗🌲

All I want for Christmas... 😃🌟

Han avlyste, ble uten bil, sa han. 

Jeg gir han opp. Han begynte å snakke om at han liker rumper og en liten busk over musa. 

Jeg forstår faktisk ikke hvordan jeg skal kunne tolke menn, når det er så mye skuffende opplevelser og dårlig behandling. 

I min verden er du Mann hvis du ikke avlyser, men bare låner deg en bil. 

Så da hadde han ikke så lyst på date. 

Skal melde meg som frivillig hos Frelsesarmeen over jul i stedet for å date. 

[AnonymBruker]

Calaska skrev (45 minutter siden):

Han avlyste, ble uten bil, sa han. 

Jeg gir han opp. Han begynte å snakke om at han liker rumper og en liten busk over musa. 

Jeg forstår faktisk ikke hvordan jeg skal kunne tolke menn, når det er så mye skuffende opplevelser og dårlig behandling. 

I min verden er du Mann hvis du ikke avlyser, men bare låner deg en bil. 

Så da hadde han ikke så lyst på date. 

Skal melde meg som frivillig hos Frelsesarmeen over jul i stedet for å date. 

I alle dager. Begynte han uoppfordret å fortelle om sine preferanser? Jeg tenker i så fall at det var heldig for deg at daten ble avlyst. 

Men det er jo alltid trist når man har forhåpninger:( 

Anonymkode: 30ed0...061

[Trek]

Jeg var på date i helga. Var bare en tur date og jeg syntes det var hyggelig. Samtalen gikk lett og jeg satt igjen med ett positivt inntrykk etterpå. Jeg skulle sikkert gitt en klem på slutten av daten, men jeg blir alltid så sjenert i sånne situasjoner så jeg feiger ut. 

Jeg trodde egentlig det gikk greit nok, for han tok initiativ til å sende melding dagen etter. Så jeg ble litt glad. Tenkte han kanskje ikke gjorde noe av at jeg var litt sjenert, men så midt i samtalen sluttet han å svare og jeg har ikke hørt noe mer siden.

Jeg blir ikke helt klok på folk.