Skal jeg gå eller jobbe med forholdet? Langt, blir veldig glad for svar

[AnonymBruker]

Jeg er samboer med en mann, og vi har ett barn sammen på 1,5 år. Vi har vært sammen i 4 år. Etter vi fikk barn har jeg begynt å irritere meg mer og mer over han. Han skal ofte tulle om alt, og kan aldri være seriøs. Han går rundt og tuller og synger hele tiden, og har ikke vært slik før. Han oppfører seg nesten som han skulle vært tilbakestående (beklager ordet, jeg vet ikke hvordan jeg skal ordlegge meg), lager ekle grimaser til babyen vår og prøver å være morsom konstant. Vi er uenig om det meste, alt fra hva vi skal ha til middag, til oppdragelse til andre ting. Vi har heller ikke noe godt sexliv, vi er veldig ulik her og han er egoistisk i senga. 
 

Følelsene har forsvunnet mer og mer etter at han har vært stygg med meg når vi har vært ute sammen. Dette skjer kun under påvirkning av alkohol. Jeg har sagt gang på gang at nok er nok, men han drikker seg stupe dritings og blir stygg med både meg og andre. Dagen etter er han lei seg. 
 

På den andre siden er han jo snill og god, han hjelper til mye, ringer meg når han er borte, vi har fine samtaler og det var jo en grunn til at jeg forelsket meg i han. 
 

Etter følelsene forsvant møtte jeg en mann på byen, som flørtet endel med meg. Det skjedde selvfølgelig ingenting, men jeg begynte å tenke på denne mannen og følelsene blir enda mindre. Jeg vet ikke hva jeg bør gjøre, om jeg skal prøve å snakke med min samboer (atter en gang) siden vi har barn, og jobbe med forholdet, eller gå. 
 

Jeg blir lei meg av å tenke på dette. Jeg vet han elsker meg, at han ser for seg resten av livet sitt med meg, og at jeg vil knuse hjertet hans om jeg går. Er også redd for å bli alene, da jeg hadde det ganske ensomt før jeg møtte han. Har 4 gode venninner, men alle har samboer og er derfor ikke med på byen etc. De har kanskje tid å møtes 2 timer annen hver uke. 
 

Har også lite familie, og ett svært godt forhold til min samboers familie. Jeg føler jeg mister mye ved å gjøre det slutt. Ikke minst tid med babyen min. Min oppvekst har vært tøff, så jeg har tillitsvansker og vet selv jeg kan være vanskelig. Det har tatt lang tid før jeg klarte å stole på han. Jeg vet at mange menn der ute er utro eksempel, og blir derfor redd for å skulle bli singel. 
 

Beklager veldig rotete innlegg, jeg har hodet fult av tanker og håper på råd og innspill til hva jeg bør gjøre? 

 

 

Anonymkode: 7c717...f23

[AnonymBruker]

Jeg reagerte mest på omtalen av hvordan han er i starten av innlegget. Du omtaler at han lager «ekle grimaser til barnet» og prøver å være så morsom hele tiden. Så bra at han er blid og glad, synger og har det fint, også mot og med barnet deres. Dette var først det som fikk meg inn på tanken at du har låst deg med tanke på han og klarer bare se negative sider ved han, når det til og med ikke er negativt å spore. Når du attpå til forteller at du har flørtet med en annen og tenker mer og mer på denne personen, så tenker jeg igjen at du har låst deg helt og prøver å finne unnskyldninger og grunner. Når forsvant følelsene og når var denne hendelsen på byen når dere var ute sammen? Var det før eller etter dere fikk barn?

Anonymkode: 4e41d...fe1

[Hmmmmmm]

Kanskje jobbe med grunnen til at du ikke liker å være singel. Hvis du klarer å skaffe deg en kjæreste, så bør du kunne klare å skaffe deg venner, er nå min mening. 

Det er heller ikke så klokt å ta valg basert på å unngå frykt for å være singel. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg reagerte mest på omtalen av hvordan han er i starten av innlegget. Du omtaler at han lager «ekle grimaser til barnet» og prøver å være så morsom hele tiden. Så bra at han er blid og glad, synger og har det fint, også mot og med barnet deres. Dette var først det som fikk meg inn på tanken at du har låst deg med tanke på han og klarer bare se negative sider ved han, når det til og med ikke er negativt å spore. Når du attpå til forteller at du har flørtet med en annen og tenker mer og mer på denne personen, så tenker jeg igjen at du har låst deg helt og prøver å finne unnskyldninger og grunner. Når forsvant følelsene og når var denne hendelsen på byen når dere var ute sammen? Var det før eller etter dere fikk barn?

Anonymkode: 4e41d...fe1

Ja jeg forstår hva du mener. Grunnen til at det irriterer meg er at han eksempel kan gjøre det når barnet er lei seg og trenger trøst, altså i upassende situasjoner. Men jeg forstår hva du mener. Jeg føler kanskje jeg ser mer og mer negativt desto mindre følelsene blir. 
 

Hendelsene har vært siden begynnelsen av forholdet, det har vært svært alvorlige hendelser og det har gradvis eskalert til å bli oftere når han drikker. Også når jeg ikke er med. Jeg gruer meg ofte til han kommer hjem fra fylla. Han har lovet å drikke mindre eksempel, men holder ikke dette. Så altså både før og etter barn 

Anonymkode: 7c717...f23

[Chiubi]

Hvis du vil gå fra ham, bør du gjøre det fordi du tror du og barnet vil ha det bedre uten ham, ikke fordi du tror du kan få det bedre med en fremmed mann som ikke er far til deres barn. 

[AnonymBruker]

Hmmmmmm skrev (8 minutter siden):

Kanskje jobbe med grunnen til at du ikke liker å være singel. Hvis du klarer å skaffe deg en kjæreste, så bør du kunne klare å skaffe deg venner, er nå min mening. 

Det er heller ikke så klokt å ta valg basert på å unngå frykt for å være singel. 

Nei jeg er helt enig med deg. Blir jeg singel så er dette helt klart første prioriteten min. 

Anonymkode: 7c717...f23

[AnonymBruker]

Chiubi skrev (Akkurat nå):

Hvis du vil gå fra ham, bør du gjøre det fordi du tror du og barnet vil ha det bedre uten ham, ikke fordi du tror du kan få det bedre med en fremmed mann som ikke er far til deres barn. 

Nei absolutt ikke. Jeg har ikke noe som helst kontakt med denne mannen altså, vet ikke engang hva han heter. Det bare fikk meg til å tenke enda mer gjennom hvorfor jeg følte slik angående flørtingen, da jeg normalt ikke ville tillat det, om det gir mening. Denne mannen jeg traff er jo mest sannsynlig tidenes player.

Anonymkode: 7c717...f23

[AnonymBruker]

Chiubi skrev (2 minutter siden):

Hvis du vil gå fra ham, bør du gjøre det fordi du tror du og barnet vil ha det bedre uten ham, ikke fordi du tror du kan få det bedre med en fremmed mann som ikke er far til deres barn. 

Jeg tror heller ikke barnet har det bedre uten han. Jeg vil absolutt gjøre det jeg kan for at barnet og han har så mye kontakt som mulig. Han er en god far 

Anonymkode: 7c717...f23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja jeg forstår hva du mener. Grunnen til at det irriterer meg er at han eksempel kan gjøre det når barnet er lei seg og trenger trøst, altså i upassende situasjoner. Men jeg forstår hva du mener. Jeg føler kanskje jeg ser mer og mer negativt desto mindre følelsene blir. 
 

Hendelsene har vært siden begynnelsen av forholdet, det har vært svært alvorlige hendelser og det har gradvis eskalert til å bli oftere når han drikker. Også når jeg ikke er med. Jeg gruer meg ofte til han kommer hjem fra fylla. Han har lovet å drikke mindre eksempel, men holder ikke dette. Så altså både før og etter barn 

Anonymkode: 7c717...f23

Og følelsene har forsvunnet gradvis etter barnet kom og hendelsene fortsatte, som vil si over 1 års tid 

Anonymkode: 7c717...f23

[AnonymBruker]

Jeg tror du har bestemt deg allerede. Men så må vi alle gjennom en modnings/sorg prosess før vi tar det endelige valget. 

Anonymkode: 31af4...295

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg tror du har bestemt deg allerede. Men så må vi alle gjennom en modnings/sorg prosess før vi tar det endelige valget. 

Anonymkode: 31af4...295

Nei jeg har virkelig ikke det. Jeg har ikke lyst å gå pga babyen vår, men ser bare ikke hvordan ting skal bli bedre. Derfor jeg spør etter råd 

Anonymkode: 7c717...f23

[AnonymBruker]

Litt usikker på om du forteller/ avklarer hele situasjonen for oss.. De episodene som oppstår når han drikker beskriver du som svært alvorlige (både over for deg og andre) og at de har eskalert. Hva skjer? Dette tolker jeg til å være i en helt annen kategori enn at han skjærer grimaser? I tillegg skriver du at han er egoistisk i senga. Hva legger du i det? Du trenger selvfølgelig ikke å svare, men for meg ville en slik mann fått meg til å føle meg utrygg og lite verdsatt..

Anonymkode: 4e38a...131

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Litt usikker på om du forteller/ avklarer hele situasjonen for oss.. De episodene som oppstår når han drikker beskriver du som svært alvorlige (både over for deg og andre) og at de har eskalert. Hva skjer? Dette tolker jeg til å være i en helt annen kategori enn at han skjærer grimaser? I tillegg skriver du at han er egoistisk i senga. Hva legger du i det? Du trenger selvfølgelig ikke å svare, men for meg ville en slik mann fått meg til å føle meg utrygg og lite verdsatt..

Anonymkode: 4e38a...131

Ja det er en helt annen kategori, og det har vært alvorlige episoder der jeg vet at hadde jeg skrevet om disse ville alle sagt at jeg måtte komme meg ut. Samtidig er det vanskelig da han åpenbart har et problem når han drikker, og er snill ellers. Følelsene forsvinner gradvis, noe jeg har sagt, når disse episodene skjer igjen og igjen. Jeg har grått både bursdager, julaften, nyttår osv pga disse episodene - det er ofte alkohol i bildet selv om han har blitt flinkere (han er ikke alkoholiker altså). Jeg vil ikke gå inn på hva disse episodene dreier seg om. 
 

Dette med seksuelt, er at han eksempel kan komme med kommentarer som at jeg aldri kommer, men han bryr seg ikke om jeg kommer eller ikke. Jeg har sagt til han hundre ganger hvordan han kan få det til, men likevel til ingen nytte. Jeg har ingen problemer med å få orgasme eksempel, men føler at han tenner så lite på det at jeg ikke gidder ta initiativ til dette. Sexlivet er også veldig kjedelig, da han gjerne kunne trengt noen som utfordret han mer, og det kunne jeg også trengt. Han blir fornærmet når vi snakker om dette. 

Anonymkode: 7c717...f23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja det er en helt annen kategori, og det har vært alvorlige episoder der jeg vet at hadde jeg skrevet om disse ville alle sagt at jeg måtte komme meg ut. Samtidig er det vanskelig da han åpenbart har et problem når han drikker, og er snill ellers. Følelsene forsvinner gradvis, noe jeg har sagt, når disse episodene skjer igjen og igjen. Jeg har grått både bursdager, julaften, nyttår osv pga disse episodene - det er ofte alkohol i bildet selv om han har blitt flinkere (han er ikke alkoholiker altså). Jeg vil ikke gå inn på hva disse episodene dreier seg om. 
 

Dette med seksuelt, er at han eksempel kan komme med kommentarer som at jeg aldri kommer, men han bryr seg ikke om jeg kommer eller ikke. Jeg har sagt til han hundre ganger hvordan han kan få det til, men likevel til ingen nytte. Jeg har ingen problemer med å få orgasme eksempel, men føler at han tenner så lite på det at jeg ikke gidder ta initiativ til dette. Sexlivet er også veldig kjedelig, da han gjerne kunne trengt noen som utfordret han mer, og det kunne jeg også trengt. Han blir fornærmet når vi snakker om dette. 

Anonymkode: 7c717...f23

Altså at jeg har fortalt han at følelsene blir gradvis borte når han behandler meg slik. 

Anonymkode: 7c717...f23

[AnonymBruker]

Han er slem i fylla, men er egentlig snill og god? Det henger ikke sammen. Man endrer ikke personlighet i fylla. Og om han har et så alvorlig alkoholproblem at han endrer seg med alkoholinntak, er det hans ansvar å ikke drikke. 

Hadde aldri holdt ut med en slem mann, spesielt ikke med barn inn i bilde.

Anonymkode: 08be8...57a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Han er slem i fylla, men er egentlig snill og god? Det henger ikke sammen. Man endrer ikke personlighet i fylla. Og om han har et så alvorlig alkoholproblem at han endrer seg med alkoholinntak, er det hans ansvar å ikke drikke. 

Hadde aldri holdt ut med en slem mann, spesielt ikke med barn inn i bilde.

Anonymkode: 08be8...57a

Det høres spesielt ut men det er sant. Han blir totalt annerledes i fylla, han er ikke til å kjenne igjen. Jeg er helt enig i dette med at han ikke bør drikke, og vi har inngått avtale på en så enkel ting som å ikke drikke sprit men likevel gjør han det gang på gang. 

Anonymkode: 7c717...f23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Han er slem i fylla, men er egentlig snill og god? Det henger ikke sammen. Man endrer ikke personlighet i fylla. Og om han har et så alvorlig alkoholproblem at han endrer seg med alkoholinntak, er det hans ansvar å ikke drikke. 

Hadde aldri holdt ut med en slem mann, spesielt ikke med barn inn i bilde.

Anonymkode: 08be8...57a

Haha. Man endrer ikke personlighet i fylla?? Kødder du eller ?! 😅 

 

Men,enig han må bli voksen og ta ansvar, han må forstå at han ikke kan drikke. Han har et alkoholproblem selvom han ikke er en alkoholiker...

Og til dette, ville jeg ha satt et ultimatum, ala du må velge fylla eller meg/baby. 

Men, et dårlig sexliv er også gå grunnlag egentlig, men der har dere mere tid på dere, samt at man kan foreslå sexolog etc.

Anonymkode: 6c06c...db4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det høres spesielt ut men det er sant. Han blir totalt annerledes i fylla, han er ikke til å kjenne igjen. Jeg er helt enig i dette med at han ikke bør drikke, og vi har inngått avtale på en så enkel ting som å ikke drikke sprit men likevel gjør han det gang på gang. 

Anonymkode: 7c717...f23

Det høres ikke spesielt ut, det høres idiotisk ut. Om han vet at han blir slem i fylla, men han egentlig er snill, slutter han å drikke med en gang. Om en snill person vet at de oppfører seg dårlig ved påvirkning, vil de føle seg så forferdelige at de ikke ønsker å utsette partneren sin for dette. Det er jo åpenbart ikke tilfelle her, derav, han er ikke snill. om han gang på gang bryter løftene han har gitt til deg er han en slem løgner. Det høres drastisk ut, men jeg regner med du vet innerst inne at det er sant.

Og forøvrig: å være snill er et minimumskrav. Alle i et forhold skal være snille. Det er ikke en imponerende kvalitet, men et MINIMUMSKRAV. I sunne forhold er man snill, generøs, omsorgsfull og hensynsfull. Alt dette er som nevnt, minimumskrav.

Partneren din evner ikke engang å oppfylle de helt basic nødvendighetene for et forhold, og du lurer allikevel på om du skal gå eller bli. Du får gjøre som du selv vil, men i mine forhold er vi alltid snille og hensynsfulle. 

Anonymkode: 08be8...57a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Ja det er en helt annen kategori, og det har vært alvorlige episoder der jeg vet at hadde jeg skrevet om disse ville alle sagt at jeg måtte komme meg ut. Samtidig er det vanskelig da han åpenbart har et problem når han drikker, og er snill ellers. Følelsene forsvinner gradvis, noe jeg har sagt, når disse episodene skjer igjen og igjen. Jeg har grått både bursdager, julaften, nyttår osv pga disse episodene - det er ofte alkohol i bildet selv om han har blitt flinkere (han er ikke alkoholiker altså). Jeg vil ikke gå inn på hva disse episodene dreier seg om. 
 

Dette med seksuelt, er at han eksempel kan komme med kommentarer som at jeg aldri kommer, men han bryr seg ikke om jeg kommer eller ikke. Jeg har sagt til han hundre ganger hvordan han kan få det til, men likevel til ingen nytte. Jeg har ingen problemer med å få orgasme eksempel, men føler at han tenner så lite på det at jeg ikke gidder ta initiativ til dette. Sexlivet er også veldig kjedelig, da han gjerne kunne trengt noen som utfordret han mer, og det kunne jeg også trengt. Han blir fornærmet når vi snakker om dette. 

Anonymkode: 7c717...f23

Jo, han er alkoholiker. Det er det man kaller det når noen drikker så mye at de ødelegger relasjoner til folk rundt seg. Og uavhengig av det andre bør du ikke bo med en alkoholiker (som ikke er tørrlagt). Så kan du kanskje få hjelp til å vurdere om han er egnet til å ha omsorg for et lite barn.

Anonymkode: f6835...769

[AnonymBruker]

Slik jeg ser det er det mye galt her, men tre hovedpunkt:

1. Han har ingen kontroll på seg selv når han drikker, han ødelegger både for eget forhold og forhold til andre når han drikker. Han sier han skal unngå å drikke sprit, men drikker likevel sprit, tross mange ødeleggende episoder i fylla over flere år. Denne mannen har et veldig alvorlig alkoholproblem! Dette er en mann som ikke kan drikke alkohol - og det er en mann som trenger psykolog/terapi for å finne ut av seg selv.

2. Disse alvorlige fylleepisodene du ikke vil snakke om, men sier er så forferdelige at hvis du hadde fortalt hva han da gjør, så ville alle sagt at du måtte gå. Da konkluderer jeg at han blir voldelig i fylla, alvorlig voldelig, med psykisk, fysisk, materiell og kanskje også seksuell vold/voldtekt - bare en av disse er alvorlig nok!

3. Det at han ikke har evner til å møte eget barns følelsesmessige behov er svært alvorlig, og det viser at han trenger veiledning for å ev. kunne bli en god far. Han er IKKE en god far når han ikke greier å møte sitt barn på barnets emosjonelle behov! Når barnet trenger trøst og han heller lager "ekle grimaser" og forsøker å fleipe det bort, da risikerer barnet å bli relasjonsskadet for livet. Du bør sørge for at dere går COS-kurs eller lignende, uavhengig av om dere holder sammen eller ikke!

Alle disse punktene gjør at det er ikke uventet at han heller ikke bryr seg om at du skal ha det godt når dere har sex, for hans alkoholproblem, det at han driter i at han ødelegger for andre i fylla, at han trolig blir voldelig, og at han ikke evner å møte selv en 1,5 åring emosjonelt, det viser at denne mannen har store problemer!

Hvor alvorlig disse problemene hans stikker, det vet jeg ikke. Kanskje er det mulig for ham å bearbeide dem og bli velfungerende, forstå andres emosjoner, bli en god far som møter sitt barn (og partner) emosjonelt, bli en ikke-voldelig mann - men i så fall trenger han egen terapi, og dere trenger terapi som par, samt COS-kurs eller lignende for at han skal lære å bli en bra far. Om dette skal skje, da må han selv være motivert for å gå i terapi, både alene, sammen med deg og foreldrekurs. Og det er bare hvis det er mulig for ham å bli velfungerende. Ikke alle har den evnen. Om han ikke er villig til terapi, parterapi og foreldrekurs, da er han ikke skikket til å være i et forhold, og heller ikke til å ha ansvar for et barn alene!

Jeg anbefaler deg at du bestiller en time på helsestasjonen og får snakke med noen der, at du forteller legen din hvordan du har det hjemme, og at du kontakter nærmeste Krisesenter for råd og støtte der (for jeg tror ikke jeg tar feil når jeg antar at han har vært voldelig i fylla og at det har eskalert?). https://www.krisesenter.com/finn-ditt-krisesenter/

Om du går fra ham, noe du må gjøre om han ikke er villig til egen terapi, parterapi og foreldrekurs, så er du i fare for at han kan skade deg. Derfor er det viktig at du også snakker med familie/venner du stoler på og er ærlig med dem om alt det ille du har opplevd i forholdet.

Jeg tror du vet alt dette selv, ts.

Nå er din egen og barnets sikkerhet det viktigste! ❤️

Anonymkode: badee...b27