Samboeren min kastet smoothie-maskinen i veggen så den knuste

[AnonymBruker]

Samboeren min fikk ikke smoothie-maskinen vår til å funke. Han begynte å banke hardt i den, han brukte mer og mer kraft og jeg så at han begynte å bli sint. Plutselig så brøler han av full kraft "faen" og kaster den hardt i veggen. Biter av maskinen fløy i rommet og jeg ble bare sittende helt lamslått. Det kom ikke ut et ord, jeg ble helt lammet og jeg kjente at tårene begynte å trille med en gang. Han sa ingenting og gikk inn på badet. 

Jeg har vokst opp i et hjem hvor jeg, helt siden jeg var liten, har vært vitne til mye materiell vold og opplevd mye uro, og jeg måtte ofte "gå på tærne". Jeg klarte aldri å slappe av helt hjemme. Jeg måtte alltid analysere og se an stemningen hjemme. Alt kom an på hvilket humør mine foreldre var i. Denne episoden tok meg tilbake til da jeg vokste opp, og selv om dette er første gang det har skjedd i vårt 4 år lange forhold så kjenner jeg at det gjorde noe med meg. Jeg ble redd. Han sa unnskyld etter at det skjedde, og jeg tok imot unnskyldningen - nettopp fordi jeg så at det virkelig gjorde han vondt. Han skjønte selv at det han gjorde ikke var greit. 

Jeg føler på en merkelig følelse nå, og det føles nesten som at jeg ble litt "skrudd av". Hvordan kan jeg komme tilbake til normalen? Jeg har sett at han virkelig prøver å gjøre opp for det, og at han virkelig er lei seg - men jeg føler meg ikke som meg selv. Jeg føler nærmest at jeg har distansert meg selv litt fra han emosjonelt. Det må også nevnes at dette skjedde for bare 2 dager siden, så det er enda ferskt i minne. Jeg har spilt av hendelsen i hodet flere ganger, og hver gang jeg ser mot kjøkkenbenken så ser jeg han stå der, rope og kaste den i veggen. 

Anonymkode: d1acc...ef5

[AnonymBruker]

Har du fått hjelp med å bearbeide oppveksten din?

Anonymkode: eec53...f31

[AnonymBruker]

Du har blitt retraumatisert. Fort deg til psykolog for å hindre at symptomene vedvarer og ødelegger fremtiden din 

 

Anonymkode: 34b9a...5cc

[AnonymBruker]

Kan det være at du dissosierer?

Anonymkode: b22f9...cd9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kan det være at du dissosierer?

Anonymkode: b22f9...cd9

Dette! Dette skjer meg også, jeg blir skrudd av og etter en stund kommer jeg tilbake til meg selv. Det hjelper meg å være i vann, bade eller svømme, eller han hendene under rennende varmt vann. 

Ts, du sier det er første gang gjennom 4 år og han er veldig lei seg, det er bra, da er det et unntak og aller mest sannsynlig ikke noe som er der. 

Har du fått hjelp til å bearbeide oppveksten din? 

Anonymkode: e1850...3e8

[AnonymBruker]

Jeg skal ikke diagnostisere deg, men vil anbefale deg å søke profesjonell hjelp. Dette kan bli langvarig og vanskelig uten hjelp.

Anonymkode: 21e3e...67a

[AnonymBruker]

Enig i at du bør oppsøke behandling for det du opplevde i oppveksten, ts.

Men det er ikke nok, jeg tror at dere trenger parterapi, slik at dere kan jobbe med å bygge opp igjen tilliten sammen. Det må gjøres parallelt med at du går i terapi for de traumene du ble påført som barn og samboer forstår fullt ut hva dette vil si for deg, og vil kreve av ham i fremtiden (ha selvkontroll, ikke bli voldelig på noen som helst måte).

❤️

Anonymkode: f8381...e83

[AnonymBruker]

En ting er at du kanskje trenger hjelp til å bearbeide oppveksten, men helt ærlig synes jeg at mannens oppførsel er hovedproblemet her. Selv uten barndomstraumer ville vel de fleste sannsynligvis fått litt sjokk over å se at noen blir så rasende sint at de kaster en smoothiemaskin så hardt i veggen at bitene av den flyr rundt i rommet. Det er materiell vold, og at du reagerer på det er helt normalt. Traumene fra oppveksten din har nok sørget for at du har havnet i en periode hvor du dissosierer nå, fordi du ble retraumatisert.

At han skjønte selv at det ikke på noen måte var greit er iallefall bra, så lenge det ikke skjer igjen og at han faktisk skjønner at slik oppførsel er uakseptabel. At dere har vært sammen i 4 år uten at det har skjedd noe liknende før tyder jo på at dette kanskje var et engangstilfelle. Sannsynligvis har han også lagt merke til hvordan hendelsen påvirket deg, og skjønt alvoret. Jeg tenker at du burde snakke med ham og fortelle at hendelsen sannsynligvis retraumatiserte deg (han vet vel om oppveksten din?) og at du trenger tid på å roe ned og bli trygg.

Anonymkode: 3a7b7...245

[AnonymBruker]

Hvordan gikk det med smoothie-maskinen? Lot det seg gjøre å fikse den?

Anonymkode: 94da9...e7f

[AnonymBruker]

Voksne friske mennesker oppfører seg ikke sånn. Gå, om dere ikke har barn sammen. 

Anonymkode: 44fbc...d89

[Helene1982]

Jeg er forbløffet over at mange i tråden mener at folk som kaster ting veggemellom er normalt. Jeg hadde nok reagert mye sterkere enn TS, da jeg aldri har opplevd slik oppførsel før. Personen som kaster ting, må jobbe med seg selv. Ikke den som reagerer på denne typen oppførsel.

[Blueberrymuffin]

Her er det ikke trådstarter som skal i terapi, det er jo ektemannen som trenger hjelp, eller begge sammen.

Når ble det normalisert og greit å kaste ting i veggen?

Når ble det normalisert å skrike faen og ødelegge ting?

Når ble det normalisert at den som har atferdsproblemer ikke skal søke hjelp?

Det hjelper ikke om trådstarter får hjelp til å bearbeide dette traumet om ikke ektemannen jobber med sine problemer og episoden skulle gjenta seg.

Jeg mener at trådstarter har rett til å kreve av ektemannen at de går i parterapi, slik at de kan bearbeide dette sammen. Dette vil ikke bare hjelpe trådstarter, men også gi ektemannen en dypere forståelse av hvordan slike handlinger kan påvirke kone og de rundt, og gi ektemannen verktøy og redskaper til å håndtere slike episoder bedre neste gang han kjenner på sinne.

Hvis mannen ikke er villig til å gå med på parterapi hadde jeg forlatt forholdet. Det burde være et minimum for at man skal gå videre etter en slik voldshendelse.

Endret 29. desember 2023 av Blueberrymuffin

[AnonymBruker]

Kanskje han bare hadde skikkelig lyst på en smoothie

Anonymkode: e8953...a96

[AnonymBruker]

Helene1982 skrev (37 minutter siden):

Jeg er forbløffet over at mange i tråden mener at folk som kaster ting veggemellom er normalt. Jeg hadde nok reagert mye sterkere enn TS, da jeg aldri har opplevd slik oppførsel før. Personen som kaster ting, må jobbe med seg selv. Ikke den som reagerer på denne typen oppførsel.

Er forsåvidt enig, samtidig så kan faktisk alle sprekke/boble over noen ganger. Det finnes de som bare er sinna når de setter sammen Ikea-møbler en gang hvert femte år, men ikke ellers. 

Anonymkode: 91c85...a8f

[Helene1982]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Er forsåvidt enig, samtidig så kan faktisk alle sprekke/boble over noen ganger. Det finnes de som bare er sinna når de setter sammen Ikea-møbler en gang hvert femte år, men ikke ellers. 

Anonymkode: 91c85...a8f

Jeg er enig, og av og til kan man bli veldig sint på ting, men jeg kjenner meg ikke igjen i at det resulterer i at man ødelegger tingen. Jeg aksepterer at noen mister kontroll hvert 5. år, men jeg forstår ikke de som hopper over alle steg for sinnemestring før de begynner å ødelegge ting.

[AnonymBruker]

Helene1982 skrev (12 minutter siden):

Jeg er enig, og av og til kan man bli veldig sint på ting, men jeg kjenner meg ikke igjen i at det resulterer i at man ødelegger tingen. Jeg aksepterer at noen mister kontroll hvert 5. år, men jeg forstår ikke de som hopper over alle steg for sinnemestring før de begynner å ødelegge ting.

Hvilke steg for sinnemestring er det når begeret allerede har rent over?

Med den gamle Tven hadde vi en fjernkontroll som virket litt i tide og utide. Når den ikke virket var det selvsagt frustrerende, noen ganger gjorde det meg skikkelig sur, men jeg klarte som regel å finne en vei rundt det. En dag jeg allerede var på randen ble den strået som velta lasset. Da gikk den i gulvet, gitt! Optimalt? Nei. Men ganske menneskelig med en liten meltdown innimellom. Det betyr likevel ikke at jeg er ett steg unna å bli konebanker (eller husbondbanker i mitt tilfelle) akkurat. Nå har vi ny Tv, og jeg er tilbake til å være vanlig surmulen når livet butter mot 🥲

Det er selvsagt kjipt å bli trigget, men jeg tenker man bør ha en viss tabbekvote i et langt samliv på godt og vondt. Ett tilfelle av materiell vold på 4 år er ikke noe dealbreaker for MEG i alle fall, men jeg har empati for det emosjonelle kaoset det må til for å komme til det punktet. Hvis man hiver rundt seg hele tiden og har jevnlige sinneproblemer så er saken en annen. Men dette livet er tøft. Hamsterhjulet, tidsklemma, julestress, prestasjonspress; det kan drive enhver til vanvidd en gang i blant.

Anonymkode: 57797...01d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kanskje han bare hadde skikkelig lyst på en smoothie

Anonymkode: e8953...a96

Du kan jo skjønne frustrasjonen. Her han kanskje blandet isbiter, chiafrø, banan, blåbær, jordbær, melk, honning etc i en herlig masse. Som blir ubrukelig om han ikke får brukt maskinen. 

Anonymkode: 94da9...e7f

[AnonymBruker]

Raseri er menneskelig, og av og til kan man knuse ting. Det behøver ikke å ha en dyp mørk mening bak seg. Og så er det forskjell på menn og kvinner. Vi menn er litt mer aggro

Anonymkode: 02ec2...666

[AnonymBruker]

4 hours ago, Helene1982 said:

Jeg er forbløffet over at mange i tråden mener at folk som kaster ting veggemellom er normalt. Jeg hadde nok reagert mye sterkere enn TS, da jeg aldri har opplevd slik oppførsel før. Personen som kaster ting, må jobbe med seg selv. Ikke den som reagerer på denne typen oppførsel.

Grunnen til at mange lar det ligge er at det er tydelig TS har traumer fra barndommen og det er sekundært at han kastet den i veggen. Et helt vanlig menneske hadde blitt forbløffet over at noen kaster en smoothie maskin i veggen, spurt hva i alle dager og snakket om det. Mannen har sagt unnskyld. Men TS har dissosiert i flere dager, vært retraumatisert og det er viktig at hun får hjelp. Det handler ikke om handling og reaksjon, men at TS skal få kommer seg ut av traumesituasjonen her og nå, samt få hjelp til å ikke bli sittende fast ved neste anledning når hun er vitne til aggresjon, som ikke skjer henne. Det kan være på film. Det kan være på gata. 

Anonymkode: eec53...f31

[AnonymBruker]

4 hours ago, Blueberrymuffin said:

Her er det ikke trådstarter som skal i terapi, det er jo ektemannen som trenger hjelp, eller begge sammen.

Når ble det normalisert og greit å kaste ting i veggen?

Når ble det normalisert å skrike faen og ødelegge ting?

Når ble det normalisert at den som har atferdsproblemer ikke skal søke hjelp?

Det hjelper ikke om trådstarter får hjelp til å bearbeide dette traumet om ikke ektemannen jobber med sine problemer og episoden skulle gjenta seg.

Jeg mener at trådstarter har rett til å kreve av ektemannen at de går i parterapi, slik at de kan bearbeide dette sammen. Dette vil ikke bare hjelpe trådstarter, men også gi ektemannen en dypere forståelse av hvordan slike handlinger kan påvirke kone og de rundt, og gi ektemannen verktøy og redskaper til å håndtere slike episoder bedre neste gang han kjenner på sinne.

Hvis mannen ikke er villig til å gå med på parterapi hadde jeg forlatt forholdet. Det burde være et minimum for at man skal gå videre etter en slik voldshendelse.

Om det har skjedd en gang i løpet av 10 år, tenker jeg det er et ikke-problem man snakker om, og finner ut av. Ts bruker heller ikke energi på å forklare hans unnskyldning og hans side av saken, nettopp fordi det er irrelevant her og nå. Hun har godtatt det; men hun er fanget i en vond tankerekke fra barndommen hun ikke kommer seg ut av. Det kan være mannen aldri har kastet noe i veggen, og kommer aldri til å kaste noe i veggen igjen. Men det er ganske sikkert TS vil slite, om så mannen aldri gjør noe slikt. Å bli retraumatisert kan påvirke hverdagen utrolig mye. Men mannen kan heller ikke klandres for at hun er retraumatisert. De må bare skaffe hjelp til TS nå. 

Anonymkode: eec53...f31