Vanskelig oppvekst, redd det vil påvirke datinglivet mitt

[AnonymBruker]

Hallo!

Jeg er en mann i midten av 20-åra som stresser litt med tanke på dating og det å føle seg bra nok. Selv om jeg har en grei jobb (sivilingeniør), interesserer meg for reising, trening, sport, friluftsliv, god mat og politikk/nyheter, og har vært i flere forhold, både lengre og kortere, føler jeg en veldig usikkerhet på om jeg vil få til mitt store ønske om et lykkelig familieliv med rekkehus, hund og to eller tre barn. 

Jeg har nemlig hatt en turbulent oppvekst. Jeg har aldri kjent min far, min mor var rusmisbruker. Som liten hadde jeg store atferdsproblemer, og jeg vokste opp vekselvis hos min mor, mine besteforeldre, i barnevernsinstitusjoner, og i flere ulike fosterhjem.

Som et mirakel, antakelig en kombinasjon av at jeg har hatt en stor viljestyrke, ganske ressurssterk familiebakgrunn (min mor hadde god utdanning og jobb før hun ble rusavhengig, og mine besteforeldre er også svært ressurssterke. Dessuten har det aldri manglet noe materielt, bare emosjonelt) og omsorgsfulle lærere på ungdoms- og videregående skole, har jeg klart meg dit jeg er i dag.

Usikkerheten min knytter seg først og fremst til følelsen av skam over min bakgrunn. Jeg tenker jeg er et utrygt valg for potensielle partnere og ville ikke ha datet meg selv om jeg hadde møtt meg i kvinnelig versjon. Mye av barndommen min er som et sort hull, selv om jeg også har gode minner. Det vil si at mye av de tingene som "vanlige" folk har gjort i barndommen, har ikke jeg gjort, og jeg har heller ingen egentlige barndomsvenner på grunn av at jeg slet med å etablere relasjoner og knytte meg til folk da jeg var liten.

Hvordan kan jeg finne trygghet på at jeg er god nok på tross av hva jeg har av bagasje?

 

Anonymkode: cd5ea...e00

[AnonymBruker]

Jeg har litt samme bakgrunn som deg. Turbulent oppvekst, men klarte meg fint med tanke på utdannelse og jobb. Jeg har gått i terapi mange ganger, for å bli kjent med eget følelsesliv, takle negative tanker, lære å stole på andre mennesker og generelt øke min emosjonelle kapasitet. Følte meg veldig ensom fordi jeg ikke klarte å slippe noen inn. Men har jobbet hardt med meg selv og har familie nå. Vil anbefale deg å gjøre det samme dersom du føler behovet. 

Anonymkode: 624fd...14f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hallo!

Jeg er en mann i midten av 20-åra som stresser litt med tanke på dating og det å føle seg bra nok. Selv om jeg har en grei jobb (sivilingeniør), interesserer meg for reising, trening, sport, friluftsliv, god mat og politikk/nyheter, og har vært i flere forhold, både lengre og kortere, føler jeg en veldig usikkerhet på om jeg vil få til mitt store ønske om et lykkelig familieliv med rekkehus, hund og to eller tre barn. 

Jeg har nemlig hatt en turbulent oppvekst. Jeg har aldri kjent min far, min mor var rusmisbruker. Som liten hadde jeg store atferdsproblemer, og jeg vokste opp vekselvis hos min mor, mine besteforeldre, i barnevernsinstitusjoner, og i flere ulike fosterhjem.

Som et mirakel, antakelig en kombinasjon av at jeg har hatt en stor viljestyrke, ganske ressurssterk familiebakgrunn (min mor hadde god utdanning og jobb før hun ble rusavhengig, og mine besteforeldre er også svært ressurssterke. Dessuten har det aldri manglet noe materielt, bare emosjonelt) og omsorgsfulle lærere på ungdoms- og videregående skole, har jeg klart meg dit jeg er i dag.

Usikkerheten min knytter seg først og fremst til følelsen av skam over min bakgrunn. Jeg tenker jeg er et utrygt valg for potensielle partnere og ville ikke ha datet meg selv om jeg hadde møtt meg i kvinnelig versjon. Mye av barndommen min er som et sort hull, selv om jeg også har gode minner. Det vil si at mye av de tingene som "vanlige" folk har gjort i barndommen, har ikke jeg gjort, og jeg har heller ingen egentlige barndomsvenner på grunn av at jeg slet med å etablere relasjoner og knytte meg til folk da jeg var liten.

Hvordan kan jeg finne trygghet på at jeg er god nok på tross av hva jeg har av bagasje?

 

Anonymkode: cd5ea...e00

Et godt sted å begynne er jo at du allerede har en bevissthet rundt dette og hvordan det har preget deg. For min del ville noe åpenhet i kombinasjon med at du har bearbeidet ting og har en viss kontroll over det, kjenner til hvordan det preger deg osv ville gjort det mye lettere for meg. Det høres ut som det hadde vært lurt av deg å jobbe deg litt mer igjennom det før du treffer den rette. Kartlegge hva som trigger lav selvfølelse og skam for eksempel. For da kan du (og partner) unngå veldig mye konflikter. 

Anonymkode: 2dfce...f73

[AnonymBruker]

Redd? Skam? God nok?

Ut fra det du beskriver av interesser, yrke og ønsker for livet, så høres du jo ut som drømmemannen for mange.

Du har virkelig ingen grunn til å føle deg usikker, særlig om du har vært i forhold tidligere. Har du fortalt de du har vært i forhold med om bakgrunnen din?

Om du møter en genuint selvsikker og god person, er jeg sikker på at de vil se på bakgrunnen din og hvordan du har kommet gjennom det som en enda større grunn til å ville ha deg. Altså at din bakgrunn ikke blir noe folk trosser, men er en av de tingene som gjør deg attraktiv. Det viser karakter og sårbarhet på en annen måte enn noen som har fått alt tilrettelagt i livet.

Om noen ikke vil ha deg på grunn av at du bodde på institusjon for 20 år siden, fordi du ikke har noen barndomsvenner av årsaker som er høyst forståelige for alle oppegående voksne, eller ikke har sett den og den filmen eller gjort det og det i oppveksten, er det nok et tegn på egne usikkerheter.

Hadde jeg ikke vært lykkelig gift selv, hadde jeg gjerne tatt en kaffe med deg, for å si det sånn  

Gå med hodet høyt, og fokuser på hva du har fått til og din utvikling som menneske, ikke på hva du har manglet, for du kan være stolt av deg selv, og at bakgrunnen din er en kilde til styrke og ikke skam.

Alt blir bra! Tenk på alle dysfunksjonelle folk som etablerer familier - da klarer iallfall du det med din innstilling!

Anonymkode: 06b60...152

[AnonymBruker]

Har du snakket med psykolog? Hvis ikke så anbefaler jeg deg å gjøre det.

Anonymkode: e3ffd...0c0

[AnonymBruker]

Det som er så flott er at du har motbevist at du er dine foreldre.

Kjenner godt igjen følelsene du beskriver, men har tatt mastergrad selv og er ikke som mine foreldre. Man gruer seg til å fortelle, men det går heldigvis fint. Er nå gift, snart i 20 år 😊

Lykke til!

Anonymkode: ca75c...12b

[lillevill]

Om du kan snakke om følelser, være tilstede og genuint lytte bare for å lytte og ikke prøve å fikse så er du på god vei.

Om du kan lytte med en genuin interesse og ønske å forstå og bli bedre når noen forteller om hvorfor de er såret når du har tråkket i salaten så er du gull.

Om du kan fortelle når du er såret med det ønske om å bli forstått fordi du fortjener en unnskyldning og ønsker å tilgi personen som sårer deg så er du gull. 

En psykolog kan fortelle hva som kreves av deg i et forhold. Ikke alle er forberedt på at man må kunne si unnskyld og selv være sårbar og tilgi, merkelig nok.. 🤷 Det går bra så lenge man har nok kjærlighet til seg selv og andre. 

[AnonymBruker]

Ønsker deg masse lykke til fremover🥰❤️ Håper du finner den rette for deg og at hun har snille foreldre som tar deg inn i varmen. Hvis jeg hadde vært din svigermor, så hadde jeg gjort det🥰

Anonymkode: 12804...511

[AnonymBruker]

Har lignende erfaring selv, selvom dette høres klisjé ut så var det for min del ihvertfall viktig å finne "hjemmet" mitt i meg selv. Er en del eldre og har funnet de som lignet på noe jeg kjente igjen fra tidligere, de trigget de dårlige erfaringene mine fra tidligere. 

Men jeg håper du etterhvert finner din trygghet i deg selv og at den som får deg har rom og plass. Stabiltet er så viktig om man har opplevd å blitt forlatt, en fast partner som er der på godt og vondt. Ønsker deg masse lykke til og håper du finner den kjærligheten som fortjener deg ❤️

Anonymkode: a01b1...df7

[AnonymBruker]

Dette her er psykologmat. Terapi over lengre tid kommer til å hjelpe deg kjempemasse! Hvordan oppvekst vi alle og enhver har hatt påvirker oss på individuelle måter i voksenlivet i relasjoner med andre, og spesielt i nære relasjoner med andre. Og selvom alle påvirkes individuelt vet psykologien akuratt hvordan tilknytningsmønster og selvfølelse man utvikler av de forskjellige bakgrunnene. Psykologen min lærte meg at det er ikke bare tilstedeværelsen av det vonde og fæle (vold, overgrep, åpenbar omsorgssvikt, rus osv) som traumatiserer og former et barn, men også fraværet av det gode, den emosjonelle støtten og aksepten som er helt vesentlig for å få et godt grunnlag i livet. 

Jeg kunne ramset opp alt jeg har lært i terapi og hvordan det har gjort at jeg har mye bedre suksess i nære relasjoner og det å etablere noe trygt og nært hvor jeg har tillitt til at jeg er verdt å elske, og ikke fortsatt i sporet hvor jeg enten har holdt meg unna gode relasjoner fordi jeg har følt at jeg ikke er bra nok eller havnet i dårlige relasjoner fordi det har tillatt meg å ikke ta i mot kjærlighet siden jeg ikke fikk det av de dårligere partnerne. Det føltes trygt fordi det var sånn jeg måtte tilpasse meg som barn til omsorgspersonene mine, men det var til hinder for et sunt datingmønster. Jeg har også lært å trene vekk skamfølelsen, og forstår mye mer av foreldrene mine, oppveksten min og meg selv nå. Var ikke klar over hvor mye det hadde påvirket meg, følte aldri at jeg led noen nød i oppveksten i det hele tatt. Hadde alt materielt som jeg trengte, men det emosjonelle jeg trengte var ikke der. Ting jeg trodde var normalt med meg selv og som påvirket livet mitt negativt fikk jeg lære hvor unormalt var og fikk verktøy til å endre det. Er veldig glad for at jeg investerte seks syv år i terapi. 

Om du vil ha en endring er det terapi du også må gå i. Masse lykke til ❤️

Anonymkode: e076f...4d2

[AnonymBruker]

Man trenger ikke komme fra skilsmisse, rus og barnevern for ikke å ha barndomsvenner, bare for å ha det klinkende klart! 
Selv har jeg ingen kontakt med de jeg vokste opp med i nabolaget, barne- eller ungdomsskolen, uten å ha opplevd noe av det du har opplevd. 
 

Har heller aldri opplevd kryssforhør ang oppveksten min fra (potensielle) partnere, så dette bør du ikke bekymre deg for. 
 

Fokuser heller på hva du har oppnådd og tro på deg selv! 😃

Anonymkode: 33b45...0be

[liljene]

Send meg gjerne pm