Silent treatment og søvnmangel

[AnonymBruker]

Jeg er i forhold med en mann og vi har to små barn. Når vi krangler kan hans reaksjon være å ikke snakke til meg over lengre tid. Han sier han gjør det for å beskytte seg selv. Når jeg er ovenpå håndterer jeg dette greit. Nå har jeg en liten baby og søvnmangel. Jeg er helt utslitt. Nå er han på dag 4 med silent treatment. I går ble det for mye for meg og reaksjonen min var at jeg ikke orket mer. Skremmende og sterk reaksjon. Dette har skjedd i en periode tidligere i vårt parforhold for noen år siden. Da var det silent treatment og jeg var utbrent, kombinasjonen ble for mye. Jeg klarte å jobbe meg igjennom situasjonen og har hatt det bra etterpå.

Problemet er at når jeg i går sa at nå er det for mye for meg, nå klarer jeg ikke mer. Jeg ba han om å slutte. Får jeg til svar at jeg det er så utrolig stygt gjort av meg å komme me den fordi da skal jeg tvinge han til å gi seg når det er jeg som er stygg med han. Han oppfatter mitt rop om hjelp som noe jeg bare sier for å kontrollere han, noe det naturligvis ikke er. Sier dette til han, men hate hans er sterkt.

Hvordan kan jeg ta vare på meg selv i en slik situasjon som dette? Jeg klarer ikke å la silent treatment knekke meg og når jeg ber han slutte fordi jeg knekker får jeg beskjed om at jeg er stygg med han som sier det. Ergo jeg kommer ingen vei. Vi har vært i parterapi og han vil heller gå enn å prøve igjen. Parterapeuten sa også at i en relasjon med han kom jeg til å oppleve å stå helt alene når jeg har det tøft og det kommer til å være veldig krevende. 

Jeg vet jeg bør gå, men det er ikke et alternativ. Det må finnes en annen måte jeg kan håndtere dette her. Tips?

Anonymkode: b68b6...7fc

[AnonymBruker]

Hvorfor er det ikke et alternativ å gå?

Anonymkode: 26524...1b6

[AnonymBruker]

Ignorering er en form for psykisk vold og det er en utrolig stygg måte å håndtere uenigheter og konflikter på. Ønsker du at barnet skal vokse opp slik? Hva skjer den dagen far slutter å snakke med barnet fordi det er fars måte å takle og håndtere konflikter på?

Anonymkode: 8940e...8b7

[AnonymBruker]

Psykisk vold - Dinutvei.no

Anonymkode: 8940e...8b7

[AnonymBruker]

Hvorfor i alle dager kan du ikke gå fra en som i grunn driver med psykisk mishandling? 

Anonymkode: 2a7ae...35f

[AnonymBruker]

Dette blir litt vanskelig..folk som ignorere andre som konflikthåndtering er en pine å forholde seg til i alle relasjoner. I forhold er de bare toksiske. Hadde stilt krav om at han må gå til psykolog, der dere f.eks spleiser på honoraret om han ikke får offentlig psykolog. Er det mot deg han holder på sånn, eller er det mot alle?

Anonymkode: 5d5f5...a6c

[AnonymBruker]

Da må du selv skru av følelsene og late som at han ikke er der. Gjøre det samme tilbake, rett og slett. Samtidig som du sier til deg selv at det går over, for det gjør jo alltid det. 

Om dette er et bra miljø for et barn å vokse opp i er en annen sak. Så hvis det kun er barnet som gjør at det ikke er et alternativ å gå, så må du tenke deg godt om.

Anonymkode: a1351...d0e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det må finnes en annen måte jeg kan håndtere dette her. Tips?

Ja, be han til helvete å oppføre seg som et fornuftig menneske og gi klar beskjed, neste gang, går du! 

Anonymkode: 31d29...5f1

[AnonymBruker]

Må jo også si at jeg lurer på hva du har gjort først, siden han sier at han må beskytte seg mot deg, og at det er dårlig gjort av deg å presse ham når han er stille, fordi det var du som var stygg med ham. Hvordan mener han at du er stygg med ham? Det er jo relevant. Er det feks fordi du krever at han står opp med baby? Eller fordi du skjeller ham ut og kaller ham stygge ting for å få ham til å stå opp med baby? Dette er jo relevant. 

Anonymkode: a1351...d0e

[AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjon. Forstår også at det ikke bare er å gå. Forstå meg ikke på de som mener at det er en løsning som gjør livet bedre og enklere når man har et felles ansvar og omsorg for barn. Har man valg å stifte familie er det et valg for livet, og jeg gjør hva som helst for den.

Jeg vurderer nå å dra til parterapeut alene, så jeg har noen å snakke med i alle fall. Vi forsøkte sammen tidlig i høst, men det gjorde situasjonen bare verre… Jeg har bestemt meg for forsøke å være den beste versjonen av meg selv, for meg selv og ungene. Prøve å ikke gjøre meg sosialt og emosjonelt avhengig av mannen for å ha det bra. Jeg håper at det bidrar til at mannen våkner opp og ser verdien av å spille på lag.

Anonymkode: 94f4c...12a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er i samme situasjon. Forstår også at det ikke bare er å gå. Forstå meg ikke på de som mener at det er en løsning som gjør livet bedre og enklere når man har et felles ansvar og omsorg for barn. Har man valg å stifte familie er det et valg for livet, og jeg gjør hva som helst for den.

Jeg vurderer nå å dra til parterapeut alene, så jeg har noen å snakke med i alle fall. Vi forsøkte sammen tidlig i høst, men det gjorde situasjonen bare verre… Jeg har bestemt meg for forsøke å være den beste versjonen av meg selv, for meg selv og ungene. Prøve å ikke gjøre meg sosialt og emosjonelt avhengig av mannen for å ha det bra. Jeg håper at det bidrar til at mannen våkner opp og ser verdien av å spille på lag.

Anonymkode: 94f4c...12a

Du kan jo tenke litt på barnet som må vokse opp i en sky av fiendtlighet før du trasher andre som tar valget om å gå. Tror du det er noe kjekt å gå rundt i et hus hvor foreldrene ikke snakker til hverandre? Hva må ungen gjøre da? Være mellomledd? 

Anonymkode: a1351...d0e

[AnonymBruker]

Min mann var også sånn. I månedsvis.

Jeg sa det rett ut,  st jeg trodde han gjorde dette for å sluppe unna felles oppgaver. Fordi det var tross alt ved diskusjoner om at han måtte ta i et tak selv,  når han klaget på at det var rot ol hjemme.

Vi var begge i jobb. Og han mente at han har gjort sitt med måking av snø og gressklipping. Noe man ikke må hver dag. 

Så han likestilte de oppgavene med å vadke klær, legge de sammen, vaske gulv tørke støv, lage middag, kjøre barna på trening, ta oppvasken osv. Så hbis jeg slulle stå i alt og ha alt i orden. Hadde jeg måtte begynne 3 timer før jobb, og holde på til jeg la meg. Ja jeg hadde frokost og niste til ungene om morgenen.

Så på ett tidspunkt, var jeg veldig tydelig på at jeg forventer at en voksen mann klarer å ta imot en beskjed om å ta oppvasken, uten å bruke silent treatment en hel uke. Og at det er å bære dramaqueen. Desduten erste han oppnår, er at jeg føler han kronisk hater meg. Meh vil ikke dele livet med en som kun klarer å vise meg at han hater meg. 

Så dette skal ta slutt, enten ved at du tar deg sammen, bretter opp ermene og tar tal i din del av familien as. Eller så palker du sakene dine å komner deg ut. For meg er forskjellen på å ha deg i hus og ikke i hus å være alenemor, med eller uten et surtvedheng. Hvis du tenker det er drt dama fi fortjener, så setter jeg pris på om du begynner å pakke å se etter bosted i morgen.  Nok er nok.

Han tok den. Litt sur innimellom.  Men vi har nå klart å snakke oss til løsning som fungerer for han.  Og han får tid til å deale med sure følser uten at det skal gå utover meg og barna. Da får han være helt i fred noen timer. Og holde på med sitt.

Så helt borte er det ikke, men nå er vi enige om en løsning iallefall.  

Så jeg tror også du bør sette litt ord på hans overdrevne oppførsel.  Min har rekord på 8mnd sur. Det var vel da jeg hadde bestemt meg at nå var det nok, uansett hva resultatet ble. 

Har mint han et par ganger til om hva konsekvensen er om han drar det for langt. 

Anonymkode: 4d087...c5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Min mann var også sånn. I månedsvis.

Jeg sa det rett ut,  st jeg trodde han gjorde dette for å sluppe unna felles oppgaver. Fordi det var tross alt ved diskusjoner om at han måtte ta i et tak selv,  når han klaget på at det var rot ol hjemme.

Vi var begge i jobb. Og han mente at han har gjort sitt med måking av snø og gressklipping. Noe man ikke må hver dag. 

Så han likestilte de oppgavene med å vadke klær, legge de sammen, vaske gulv tørke støv, lage middag, kjøre barna på trening, ta oppvasken osv. Så hbis jeg slulle stå i alt og ha alt i orden. Hadde jeg måtte begynne 3 timer før jobb, og holde på til jeg la meg. Ja jeg hadde frokost og niste til ungene om morgenen.

Så på ett tidspunkt, var jeg veldig tydelig på at jeg forventer at en voksen mann klarer å ta imot en beskjed om å ta oppvasken, uten å bruke silent treatment en hel uke. Og at det er å bære dramaqueen. Desduten erste han oppnår, er at jeg føler han kronisk hater meg. Meh vil ikke dele livet med en som kun klarer å vise meg at han hater meg. 

Så dette skal ta slutt, enten ved at du tar deg sammen, bretter opp ermene og tar tal i din del av familien as. Eller så palker du sakene dine å komner deg ut. For meg er forskjellen på å ha deg i hus og ikke i hus å være alenemor, med eller uten et surtvedheng. Hvis du tenker det er drt dama fi fortjener, så setter jeg pris på om du begynner å pakke å se etter bosted i morgen.  Nok er nok.

Han tok den. Litt sur innimellom.  Men vi har nå klart å snakke oss til løsning som fungerer for han.  Og han får tid til å deale med sure følser uten at det skal gå utover meg og barna. Da får han være helt i fred noen timer. Og holde på med sitt.

Så helt borte er det ikke, men nå er vi enige om en løsning iallefall.  

Så jeg tror også du bør sette litt ord på hans overdrevne oppførsel.  Min har rekord på 8mnd sur. Det var vel da jeg hadde bestemt meg at nå var det nok, uansett hva resultatet ble. 

Har mint han et par ganger til om hva konsekvensen er om han drar det for langt. 

Anonymkode: 4d087...c5a

Oh lord, du er tålmodig. 8 MÅNEDER sur?? Sykt! 

Anonymkode: a1351...d0e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Må jo også si at jeg lurer på hva du har gjort først, siden han sier at han må beskytte seg mot deg, og at det er dårlig gjort av deg å presse ham når han er stille, fordi det var du som var stygg med ham. Hvordan mener han at du er stygg med ham? Det er jo relevant. Er det feks fordi du krever at han står opp med baby? Eller fordi du skjeller ham ut og kaller ham stygge ting for å få ham til å stå opp med baby? Dette er jo relevant. 

Anonymkode: a1351...d0e

Jeg sa han var en egoist som prioriterte seg selv ifm en opplevelse til datteren vår. Han skal ut å drikke to helger på rad og blir alltid veldig full og ubrukelig påfølgende dag. Å bruke 5 timer på noe som ville gitt datteren stor glede har han ikke overskudd til. 

Ts

Anonymkode: b68b6...7fc

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jeg sa han var en egoist som prioriterte seg selv ifm en opplevelse til datteren vår. Han skal ut å drikke to helger på rad og blir alltid veldig full og ubrukelig påfølgende dag. Å bruke 5 timer på noe som ville gitt datteren stor glede har han ikke overskudd til. 

Ts

Anonymkode: b68b6...7fc

Hvorfor er det ikke et alternativ å gå?

Anonymkode: 26524...1b6

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg sa han var en egoist som prioriterte seg selv ifm en opplevelse til datteren vår. Han skal ut å drikke to helger på rad og blir alltid veldig full og ubrukelig påfølgende dag. Å bruke 5 timer på noe som ville gitt datteren stor glede har han ikke overskudd til. 

Ts

Anonymkode: b68b6...7fc

nei fy faen. Da er det bare han som er stygg da mot både deg og datteren. Han kan ikke oppføre seg på denne måten. Han er et voksent menneske. Altså hallo

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg sa han var en egoist som prioriterte seg selv ifm en opplevelse til datteren vår. Han skal ut å drikke to helger på rad og blir alltid veldig full og ubrukelig påfølgende dag. Å bruke 5 timer på noe som ville gitt datteren stor glede har han ikke overskudd til. 

Ts

Anonymkode: b68b6...7fc

Og du tror at datteren ikke vil vokse opp og bli ekspert på å håndtere sin umodne far fordi hun må? Vil du virkelig utsette barnet for det? Å gå på eggeskall fordi pappa er en dritt mot mamma, slik at hun hele livet sitt må gå og passe på at han ikke skal få noe å surne for...? Kjære dame..

Anonymkode: 7990f...fff

[AnonymBruker]

Siden det ikke er alternativ å forlate han, så må du ha det slik. Det finnes ikke metoder å få dette bort, han må ville det selv. Innse selv at dette er stygt gjort. Men det skjer nok ikke desverre…

Anonymkode: f57ad...bb8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Du kan jo tenke litt på barnet som må vokse opp i en sky av fiendtlighet før du trasher andre som tar valget om å gå. Tror du det er noe kjekt å gå rundt i et hus hvor foreldrene ikke snakker til hverandre? Hva må ungen gjøre da? Være mellomledd? 

Anonymkode: a1351...d0e

Det finnes selvfølgelig nyanser av alt, og vold, rus, mishandling, kronisk fiendtlighet og ondskap er selvfølgelig ikke akseptabelt. I vårt tilfelle prioriteres barna høyest av alt, og selv om forholdet mellom meg og far er vanskelig krangler vi aldri - og løser familien AS på en utmerket måte. Vår situasjon gjør at det vil være svært for barna om vi går fra hverandre. Problemene våre ligger emosjonelt, mellom oss - og det mener jeg at man som ansvarlig voksen må gjøre det man kan for å ordne opp i. Jeg kan så klart ikke bestemme hvordan andre (ei heller min mann) vil løse livets utfordringer, men jeg vender ikke ryggen til i alle fall. 

Anonymkode: 94f4c...12a

[AnonymBruker]

Altså det er stor forskjell å trekke seg unna en krangel, gå i seg selv, roe seg ned også gå tilbake å ta opp tråen. Det tar ikke 4 dager. Det han driver med en psykisk vold, om han bryr seg om deg så holder han ikke på sånn i 4 dager.

Anonymkode: 65d2d...58e