Noen som ikke lyktes i å bli gravide rundt 42/43?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.12.2023 den 19.40):

Ja, og håpet på noen erfaringer fra andre. Sliter med å bli gravid, og er 42. Så lurer på om det er urealistisk eller realistisk å bli gravid igjen.

Anonymkode: 6237e...795

Jeg har 3 venninner som har fått barn det siste året ( naturlig ) de er 43, 44 og 49. Alle fikk nr 2. alle har brukt tid , og har hatt spontanaborter imellom. Det er min « erfaring» . Det er jo realistisk og bli gravid om du ikke har kommet i overgangsalderen, men det kan ta tid og være tungt. 
for 100 år siden , før prevensjon, fikk jo de fleste barn til de var langt over 40, har den motegreia som kom med p- pillen at man ikke skal få barn etter 40 blitt til at det er urealistisk og bli gravid? Vel, trenden er over så er bare og prøve i vei. 

Anonymkode: 3af26...9fc

[AnonymBruker]

Tror det er lettere å bli gravid "naturlig" (etter 40) hvis man har barn fra før av.

Satt 40 i parantes, da det vel egentlig går på andregangs - graviditet.

Mener jeg har lest forskning på det en gang for leeeenge siden, så ikke ta det for 100% vitenskap. Handlet om at livmortappen ikke er så trang (?), og slipper inn flere sædceller.

Så er det 100% sikkert at fruktbarheten starter å falle etter 26 år, og drastisk etter 36 år.

Så, er lurt å tenke på barn før man blir 40 ihvertfall, hvis man ønsker det.

 

Anonymkode: 56ae2...bb8

[AnonymBruker]

I slekta mi fikk mange barn sent:

mormor: 45

mor: 41

Det gikk fort hos dem, men det er jo veldig genetisk 

Anonymkode: d4a79...72c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Tror det er lettere å bli gravid "naturlig" (etter 40) hvis man har barn fra før av.

Satt 40 i parantes, da det vel egentlig går på andregangs - graviditet.

Mener jeg har lest forskning på det en gang for leeeenge siden, så ikke ta det for 100% vitenskap. Handlet om at livmortappen ikke er så trang (?), og slipper inn flere sædceller.

Så er det 100% sikkert at fruktbarheten starter å falle etter 26 år, og drastisk etter 36 år.

Så, er lurt å tenke på barn før man blir 40 ihvertfall, hvis man ønsker det.

 

Anonymkode: 56ae2...bb8

Jeg, ts, har barn fra før. Uten at det har hjulpet meg nå, etter 40. Stemmer vel ikke for alle dessverre.

 

Anonymkode: 6237e...795

[AnonymBruker]

Som jeg også skrev, faller fruktbarheten drastisk etter 36. Så vil man ha mange barn, er det nok lurt å starte tidlig..

Vet at det er vanskelig å planlegge, treffe mann etc etc, likevel.. så mange kvinner som trenger ivf/hjelp om dagen fordi de har ventet for lenge. Eggene i kroppen vår går faktisk også ut på dato, det bør vi huske på.

Anonymkode: 56ae2...bb8

[Thyra]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Tror det er lettere å bli gravid "naturlig" (etter 40) hvis man har barn fra før av.

Satt 40 i parantes, da det vel egentlig går på andregangs - graviditet.

Mener jeg har lest forskning på det en gang for leeeenge siden, så ikke ta det for 100% vitenskap. Handlet om at livmortappen ikke er så trang (?), og slipper inn flere sædceller.

Så er det 100% sikkert at fruktbarheten starter å falle etter 26 år, og drastisk etter 36 år.

Så, er lurt å tenke på barn før man blir 40 ihvertfall, hvis man ønsker det.

 

Anonymkode: 56ae2...bb8

Jeg ble naturlig gravid da jeg var 43. Det er mitt eneste barn.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.12.2023 den 9.42):

Jeg kjenner/vet om endel som har fått barn på naturlig vis etter 40:

- 2 venninner var begge 40

- Min farmor var 41

- Mannens farmor var 42 

- 2 Naboer var 46 (!)  Og 43

- 2 Bekjente var 41 og 45

- Tante var 42

 

Dette var 9 stk. Ikke kjenner jeg veldig masse folk heller så det er tydeligvis noen som blir gravid etter 40 selv om sjansen er liten.

 

Anonymkode: c8ad1...031

I min familie har også mange blitt gravide etter 40. Inkludert begge mine bestemødre, og mormor var selv et slikt ooops-barn, som kom på tross av at foreldrene trodde oldemor var for gammel til å få flere barn. Tippoldemor var visstnok skikkelig flau, hun mente at sønnen og svigerdatteren var for gamle til sex! 🤣 
Jeg har også to venninner som ble gravide uten hjelp etter 40. Den ene ble gravid ved et uhell da hun var 44! 

Anonymkode: 7d277...795

[AnonymBruker]

Mormor fekk siste barnet 40 år. 

Min manns mormor fekk siste barnet 40 år, ein uplanlagt attpåklatt. Det er 12 år mellom søsken.

Min mors eldste søster fekk barn 49 år via privat ivf på Island. 

Min onkel sin kone fekk barn 42 år, uplanlagt. Ho var eigentlig bortimot infertil, brukte ingen beskyttelse frå 18-42 år. Ho har sånn ovariesyndrom og ingen eggløysing stort sett.

Ei veninna av mamma fekk siste 42 år. Ho vart gravid på kobberspiral. 

Ellers er eg bekjent med mange som sliter med fertiliteten. Både unge og eldre. 

Anonymkode: 6e980...bb4

[AnonymBruker]

Thyra skrev (34 minutter siden):

Jeg ble naturlig gravid da jeg var 43. Det er mitt eneste barn.

Prøvde du/dere lenge? Opplevde du kjemisk eller SA før du fikk barnet ditt?

Anonymkode: 6237e...795

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke helt poenget med å vente så lenge. Mamma var 37 når hun fikk  meg. Mistet henne når jeg var 35år. Syntes jo det er leit. Dog ikke lei meg, fordi vi fikk en fin tid sammen og jeg lever jo jeg. Jeg var nok også et uhell, forsåvidt og ikke planlagt. Siste mann av 4. Mine søsken er mye eldre, og mer eller mindre vokst opp som enebarn. 

Man skal liksom pkanlegge alt ihjel, også går tiden ifra. Men barn er liksom ikke en plan før man er 40. 

Bestemte meg når jeg var 12, at jeg ønsket barn når jeg var ca 25, om jeg i det heletatt skulle ha noen. Og jeg skulle ha to tett. Det fikk jeg.hadde ikke orket å begynne med småbarn nå i alder 40år. 

Jeg hadde ingenting på stell når jeg var på vei. Midt i et skoleår. Sinnsykt dårlig inntekt og leide bolig. En periode hadde jeg så lite at vi flyttet inn til svigermor i 5 mnd. For å komme litt ovenpå. Måtte fortsette studier med baby, da det viste seg at jeg hadde ingen rett på foreldre penger siden jeg gikk på skole.  

Men to år etterpå,  satt jeg med egen bolig.  Og ting ordet seg. Midt oppi fødsel nr 2. 

Man må ikke ha alt på stell før man får barn. Også må man tåle at det kan være litt trangt. Mine har iallefall ikke manglet noe,  selv om vi ikke har vært på dyre ferieturer osv. Det gikk fint

Anonymkode: 21ede...bf2

[Thyra]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Prøvde du/dere lenge? Opplevde du kjemisk eller SA før du fikk barnet ditt?

Anonymkode: 6237e...795

Hadde en spontanabort da jeg var 39. Hadde egentlig slått meg til ro med at jeg ikke kom til å få barn.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg skjønner ikke helt poenget med å vente så lenge. Mamma var 37 når hun fikk  meg. Mistet henne når jeg var 35år. Syntes jo det er leit. Dog ikke lei meg, fordi vi fikk en fin tid sammen og jeg lever jo jeg. Jeg var nok også et uhell, forsåvidt og ikke planlagt. Siste mann av 4. Mine søsken er mye eldre, og mer eller mindre vokst opp som enebarn. 

Man skal liksom pkanlegge alt ihjel, også går tiden ifra. Men barn er liksom ikke en plan før man er 40. 

Bestemte meg når jeg var 12, at jeg ønsket barn når jeg var ca 25, om jeg i det heletatt skulle ha noen. Og jeg skulle ha to tett. Det fikk jeg.hadde ikke orket å begynne med småbarn nå i alder 40år. 

Jeg hadde ingenting på stell når jeg var på vei. Midt i et skoleår. Sinnsykt dårlig inntekt og leide bolig. En periode hadde jeg så lite at vi flyttet inn til svigermor i 5 mnd. For å komme litt ovenpå. Måtte fortsette studier med baby, da det viste seg at jeg hadde ingen rett på foreldre penger siden jeg gikk på skole.  

Men to år etterpå,  satt jeg med egen bolig.  Og ting ordet seg. Midt oppi fødsel nr 2. 

Man må ikke ha alt på stell før man får barn. Også må man tåle at det kan være litt trangt. Mine har iallefall ikke manglet noe,  selv om vi ikke har vært på dyre ferieturer osv. Det gikk fint

Anonymkode: 21ede...bf2

Skjønner ikke hvorfor du skal skrive dette i akkurat denne tråden? Er det for å skryte av deg selv, at du har vært så "flink" fordi du møtte den rette tidlig ? Du vet vel at ikke alle er like heldige, eller ikke vil ha alle barna sine med første og beste?

Synes det er utrolig ufint å skrive slik du gjør i denne tråden.

Anonymkode: 6237e...795

[AnonymBruker]

Thyra skrev (12 timer siden):

Hadde en spontanabort da jeg var 39. Hadde egentlig slått meg til ro med at jeg ikke kom til å få barn.

 

Så fantastisk at det ordnet seg for deg likevel, men veldig vondt å oppleve spontanabort. ❤️

Anonymkode: 6237e...795

[Thyra]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Så fantastisk at det ordnet seg for deg likevel, men veldig vondt å oppleve spontanabort. ❤️

Anonymkode: 6237e...795

Jeg spontanaborter te veldig tidlig, kun et par dager etter positiv test. Bestilte legetime med en gang jeg testet positivt, og da timen kom var den allerede borte. Så fikk ikke kjenne så mye på følelsen av å være gravid.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Skjønner ikke hvorfor du skal skrive dette i akkurat denne tråden? Er det for å skryte av deg selv, at du har vært så "flink" fordi du møtte den rette tidlig ? Du vet vel at ikke alle er like heldige, eller ikke vil ha alle barna sine med første og beste?

Synes det er utrolig ufint å skrive slik du gjør i denne tråden.

Anonymkode: 6237e...795

Helt enig. Det virker som om AB#50 tror at alle sitter i samme bås.
Jeg har alltid ønsket barn og aldri tenkt at livet må være perfekt først. Men hadde uflaks. Var i forhold med to fine menn - men begge bestemte seg til slutt at de ikke ønsket barn. Kanskje skulle jeg gjort det slutt tidligere, men ville gi dem tid til å tenke over usikkerheten. Da jeg var 28-33 mistet jeg begge mine foreldre til sykdom og var ikke fysisk eller psykisk rusta til å hverken vurdere brudd eller barn eller noe annet enn å bare overleve de værste årene i mitt liv.
Jeg var 35 da jeg endelig møtte en mann som ønsket barn og 36 da jeg følte jeg var psykisk klar for å takle det det innebærte. Synes AB#50 at jeg burde droppe å få barn fordi det er en risiko for at barnet mitt mister meg når hun er 35?
Jeg mistet forøvrig min mor da jeg var 33 og hun var 28 da hun fikk meg så det er virkelig ingen garanti for noenting som helst her i livet.
Idiotisk kommentar.

Anonymkode: e9d82...5f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.12.2023 den 22.49):

Jeg skjønner ikke helt poenget med å vente så lenge. Mamma var 37 når hun fikk  meg. Mistet henne når jeg var 35år. Syntes jo det er leit. Dog ikke lei meg, fordi vi fikk en fin tid sammen og jeg lever jo jeg. Jeg var nok også et uhell, forsåvidt og ikke planlagt. Siste mann av 4. Mine søsken er mye eldre, og mer eller mindre vokst opp som enebarn. 

Man skal liksom pkanlegge alt ihjel, også går tiden ifra. Men barn er liksom ikke en plan før man er 40. 

Bestemte meg når jeg var 12, at jeg ønsket barn når jeg var ca 25, om jeg i det heletatt skulle ha noen. Og jeg skulle ha to tett. Det fikk jeg.hadde ikke orket å begynne med småbarn nå i alder 40år. 

Jeg hadde ingenting på stell når jeg var på vei. Midt i et skoleår. Sinnsykt dårlig inntekt og leide bolig. En periode hadde jeg så lite at vi flyttet inn til svigermor i 5 mnd. For å komme litt ovenpå. Måtte fortsette studier med baby, da det viste seg at jeg hadde ingen rett på foreldre penger siden jeg gikk på skole.  

Men to år etterpå,  satt jeg med egen bolig.  Og ting ordet seg. Midt oppi fødsel nr 2. 

Man må ikke ha alt på stell før man får barn. Også må man tåle at det kan være litt trangt. Mine har iallefall ikke manglet noe,  selv om vi ikke har vært på dyre ferieturer osv. Det gikk fint

Anonymkode: 21ede...bf2

Dette her var jo bare ufint å skrive i denne tråden. Og du hadde virkelig ikke livet på stell når du fikk barn, vil ikke anbefale noen å gjøre det på din måte. Livet bør være betraktelig mer i orden før man velger å få barn. 

Anonymkode: 110c3...43a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Helt enig. Det virker som om AB#50 tror at alle sitter i samme bås.
Jeg har alltid ønsket barn og aldri tenkt at livet må være perfekt først. Men hadde uflaks. Var i forhold med to fine menn - men begge bestemte seg til slutt at de ikke ønsket barn. Kanskje skulle jeg gjort det slutt tidligere, men ville gi dem tid til å tenke over usikkerheten. Da jeg var 28-33 mistet jeg begge mine foreldre til sykdom og var ikke fysisk eller psykisk rusta til å hverken vurdere brudd eller barn eller noe annet enn å bare overleve de værste årene i mitt liv.
Jeg var 35 da jeg endelig møtte en mann som ønsket barn og 36 da jeg følte jeg var psykisk klar for å takle det det innebærte. Synes AB#50 at jeg burde droppe å få barn fordi det er en risiko for at barnet mitt mister meg når hun er 35?
Jeg mistet forøvrig min mor da jeg var 33 og hun var 28 da hun fikk meg så det er virkelig ingen garanti for noenting som helst her i livet.
Idiotisk kommentar.

Anonymkode: e9d82...5f6

Enig, man vet aldri hvorfor noen velger som de gjør. Så det er veldig trangsynt å dømme noen fordi de velger annerledes. Jeg mistet moren min da jeg var 38, hun var da 68 og var 30 år da hun fikk meg. Altså i "perfekt alder" for å få barn ifølge mange her på KG.

Jeg har en tremenning, og moren hans var 45 da han ble født. Han er 45 selv nå, og moren er høyst levende og faktisk aktiv og kan kjøre bil selv i en alder av 90! Hun er ikke engang senil og bor hjemme i huset sitt fremdeles. Hun fødte totalt 9 barn og har massevis av barnebarn og noe oldebarn også. Man vet aldri hva som skjer i livet.

Anonymkode: 6237e...795

[Laura80]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Enig, man vet aldri hvorfor noen velger som de gjør. Så det er veldig trangsynt å dømme noen fordi de velger annerledes. Jeg mistet moren min da jeg var 38, hun var da 68 og var 30 år da hun fikk meg. Altså i "perfekt alder" for å få barn ifølge mange her på KG.

Jeg har en tremenning, og moren hans var 45 da han ble født. Han er 45 selv nå, og moren er høyst levende og faktisk aktiv og kan kjøre bil selv i en alder av 90! Hun er ikke engang senil og bor hjemme i huset sitt fremdeles. Hun fødte totalt 9 barn og har massevis av barnebarn og noe oldebarn også. Man vet aldri hva som skjer i livet.

Anonymkode: 6237e...795

Så enig! Man vet aldri når livet slutter så det er tullete i dag å tro man skal få barn utfra det. Noen dør når de er 30, andre når de er 100.  Snittalderen på kvinnens forventet levealder er nå 84 år for kvinner. Det er ikke som før i tida hvor forventet levealder var 60 liksom. Og selv da fikk kvinner barn i 40-årene, og deres barn klarte seg. Dvs om du får barn i dag om du er 44, så vil du likevel sannsynligvis ha moren din i live når du er 40, og da er du voksen og klarer deg nok selv. Ja det er alltid trist å miste en mamma selvfølgelig og det syns du nok enten du er 20,40 eller 80 selv. Men begrunnelsen å ikke få barn i 40-årene fordi man ikke vil se de vokse opp, som det omtrent sies , er jo helt meningsløs og ikke relevant.

Jeg har selv født barn både ung og nå i 40-årene, og spør du meg, er jeg en Mye bedre mor denne gang. Jeg gjorde så godt jeg kunne som ung også, selvfølgelig, og det gikk fint, men jeg har blitt moden og mer tålmodig med årene. Svangerskapet var lettere denne gang (fordi jeg nøt det ekstra, vet mer å ikke ta ting for gitt, og jeg er komfortabel med kroppen min) og å ha småbarn nå er også lettere enn før. Men folk kan være ulike. Jeg har nok mer energi og trenger mindre søvn nå enn da jeg var ung. 

Endret 19. desember 2023 av Laura80

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.12.2023 den 18.13):

Ja, altså, det var jo litt av det jeg antyder. Så vet ikke hva du ville med et ikke-svar egentlig? 

Anonymkode: 6237e...795

Svaret er jo enkelt: Ja, det er vanskelig å bli gravid etter fylte 40, de fleste lykkes aldri med mindre de får medisinsk hjelp, og mange av dem lykkes ikke da heller.

Hva mer vil du vite, egentlig?

Anekdotiske solskinnshistorier har jo null verdi. 

Anonymkode: cd45d...749

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.12.2023 den 19.26):

Hvordan kunne de sjekke eggene hennes? Så vidt jeg vet kan det kun sjekkes ved IVF. Brukte hun IVF?

Anonymkode: 6237e...795

Beklager sent svar, så ikke denne før nå. 

Ja, hun var sterilisert noen år tidligere (hun trodde hun var ferdig med å få barn etter nr tre), men mannen hennes og hun selv klarte ikke slå fra seg ønsket om et fjerde barn. Så pga steriliseringen måtte hun derfor ha hjelp uansett til å bli gravid med fjerde barnet. De sjekket altså eggene i forbindelse med at de skulle evt hente ut noen (mener jeg å huske hun sa), og de oppdaget da at de var for dårlig kvalitet, de hun hadde igjen. Så det ble ikke noe fjerde barn.

Anonymkode: cf12f...e9f