Hvordan er det å være sammen med helsepersonell?

[AnonymBruker]

Blitt sammen med en sykepleier for et halvt år siden, og merket meg noe som overrasket meg, hun har absolutt null sympati hvis jeg har vondt eller er syk, og hun skal også fortelle meg at jeg føler feil, hun tror hun kjenner kroppen min bedre enn meg. 

Er dette noe som går igjen hos sykepleiere? Jeg har tenkt at det handler litt om at den omsorgen er helt brukt opp på jobb, samt at det er lett å bli litt arrogant om man har mer teoretisk kunnskap, og derfor "alltid vet best" når det gjelder min helse. 

Håper egentlig for sykepleiere generelt sin del, at jeg bare har vært uheldig, eller finnes det ett mønster jeg? Gjerne svar fra menn sammen med sykepleiere også 

Anonymkode: 1636f...774

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Blitt sammen med en sykepleier for et halvt år siden, og merket meg noe som overrasket meg, hun har absolutt null sympati hvis jeg har vondt eller er syk, og hun skal også fortelle meg at jeg føler feil, hun tror hun kjenner kroppen min bedre enn meg. 

Er dette noe som går igjen hos sykepleiere? Jeg har tenkt at det handler litt om at den omsorgen er helt brukt opp på jobb, samt at det er lett å bli litt arrogant om man har mer teoretisk kunnskap, og derfor "alltid vet best" når det gjelder min helse. 

Håper egentlig for sykepleiere generelt sin del, at jeg bare har vært uheldig, eller finnes det ett mønster jeg? Gjerne svar fra menn sammen med sykepleiere også 

Anonymkode: 1636f...774

Ja dette går igjen. Har helsepersonell som foreldre, jeg er aldri syk. Selv ikke når jeg har 40 i feber 🤣

Anonymkode: f486d...25b

[Vikarsykepleier]

Helt ærlig, jobben din som kjæreste er å ta vare på henne. Hun kan ikke komme hjem og være sykepleier for deg også.

Det er fordi helsepersonell skjønner dette at ofte er helsepersonell sammen med annet helsepersonell.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja dette går igjen. Har helsepersonell som foreldre, jeg er aldri syk. Selv ikke når jeg har 40 i feber 🤣

Anonymkode: f486d...25b

Vil ikke gå for detaljert, men hadde et stygt brudd, med operasjon og en haug av skruer og det som hører med, satt meg veldig tilbake. Aldri hatt så vondt, men selv da var visst ikke mine ord til å stole på, hun visste best, var visst ikke så ille som jeg skulle ha det til, hun hadde vært borti noen med brudd på samme sted, akkurat som alle tilfeller er like 😅 

Det er litt komisk, men merker det er blitt sånn at jeg kommer bare til å skjule negative ting som skjer med helsa, når hun bare vil fortelle meg at jeg tar feil uansett 

Anonymkode: 1636f...774

[AnonymBruker]

Vikarsykepleier skrev (3 minutter siden):

Helt ærlig, jobben din som kjæreste er å ta vare på henne. Hun kan ikke komme hjem og være sykepleier for deg også.

Det er fordi helsepersonell skjønner dette at ofte er helsepersonell sammen med annet helsepersonell.

Du missforstår. Selvsagt ønsker jeg ikke ansette henne som sykepleier. Men jeg forventer at en med medisinsk kunnskap, og en som sier hun elsker meg tar meg seriøst når jeg deler ting rundt helse. Det gjør jeg andre veien, sier hun at hun har migrene, så prøver ikke jeg fortelle henne at den migrenen ikke er så ille som hun tror, det hadde vært respektløst 

Anonymkode: 1636f...774

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Ja dette går igjen. Har helsepersonell som foreldre, jeg er aldri syk. Selv ikke når jeg har 40 i feber 🤣

Anonymkode: f486d...25b

Mistenkte det ja 😅 

Anonymkode: 1636f...774

[AnonymBruker]

Sykepleiere er generelt i en særklasse som besserwissere da, nesten uansett hvilke relasjon de inngår i. Du kan omtrent sitte med et åpent brudd i armen og en sykepleier kan påstå at det er bare en liten vridning. Men ja, det er nok ganske vanlig at helsepersonell blir avstumpet i større eller mindre grad. 

Anonymkode: 59d78...904

[AnonymBruker]

Har helsebakgrunn og blir ikke imponert av at samboer har "sinnsykt vondt" i muskel/skjelett mens han sitter og ser upåvirket ut. 

Overdrivelsen av symptomer blir jeg litt immun mot, ellers hadde jeg jo hoppet opp når han presenterer blålyssymptomer. 

Man blir preget av jobb-brillene, som består i å sile hva som er alvorlig vs hva som er plagsomt. 

Anonymkode: 1b140...851

[AnonymBruker]

Jeg er ikke helsepersonell, men etter at vi fikk barn er tålmodigheten for voksnes vondter lav. Veldig lav 

Anonymkode: 608e7...8fe

[Hannah80]

Kjenner meg overhodet ikke igjen. Faktisk vært omvendt. At jeg har fått tilbakemeldinger på at jeg kveler dem med omsorg 😂 Både fra sønn og partner. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Har helsebakgrunn og blir ikke imponert av at samboer har "sinnsykt vondt" i muskel/skjelett mens han sitter og ser upåvirket ut. 

Overdrivelsen av symptomer blir jeg litt immun mot, ellers hadde jeg jo hoppet opp når han presenterer blålyssymptomer. 

Man blir preget av jobb-brillene, som består i å sile hva som er alvorlig vs hva som er plagsomt. 

Anonymkode: 1b140...851

Med helse bakgrunn, så burde du kanskje vite at folk reagerer forskjellig på smerte? Noen kan ha utrolig vondt, uten at de viser det så mye utad. 

Her overdriver jeg ikke på noen måte, med bruddene jeg hadde, så klarte jeg ikke bevege meg uten å lage høye lyder,  selv med oxy og morfin første dagene. Alikevel skulle hun fortelle meg at det egentlig ikke var så vondt, for hun hadde sett en med brudd på lignende sted som hadde mindre vondt 😅 

Anonymkode: 1636f...774

[TB1895]

Slitsomt. 

Var sammen med en innen helsefag og hun ble så sliten hele tiden at jeg nesten aldri så henne. 

[AnonymBruker]

Slitsomt. Vedkommende la igjen absolutt all empati og kjærlighet på jobben. Kald som en fisk når h*n kom hjem.

Anonymkode: f5070...24d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Blitt sammen med en sykepleier for et halvt år siden, og merket meg noe som overrasket meg, hun har absolutt null sympati hvis jeg har vondt eller er syk, og hun skal også fortelle meg at jeg føler feil, hun tror hun kjenner kroppen min bedre enn meg. 

Er dette noe som går igjen hos sykepleiere? Jeg har tenkt at det handler litt om at den omsorgen er helt brukt opp på jobb, samt at det er lett å bli litt arrogant om man har mer teoretisk kunnskap, og derfor "alltid vet best" når det gjelder min helse. 

Håper egentlig for sykepleiere generelt sin del, at jeg bare har vært uheldig, eller finnes det ett mønster jeg? Gjerne svar fra menn sammen med sykepleiere også 

Anonymkode: 1636f...774

Haha, JEPP! Dette er en kronisk miljøskade. Er sykepleier selv! Du skal være døden nær før jeg syntes synd på deg 🤣🤣🤣 Samme med barna mine!

Anonymkode: c7041...eb5

[AnonymBruker]

TB1895 skrev (19 minutter siden):

Slitsomt. 

Var sammen med en innen helsefag og hun ble så sliten hele tiden at jeg nesten aldri så henne. 

Merker jeg sliter med å takle dette i lengden selv. Ble ikke sammen med en sykepleier for at hun skulle ta vare på meg, men forventer da at en sykepleier har normal empati og omsorg for andre mennesker, slik jeg har for henne. Når hun er syk, så ville jeg aldri prøvd å fortelle henne at det hun sier og føler er feil, det er jo direkte usympatisk.

Synd, for er en fin dame ellers, men å være så iskald kommer jo ikke til å gå i lengden

Anonymkode: 1636f...774

[AnonymBruker]

Sammen med lege. Lite sympati for små vondter, men gjerne oppfordring til å ta en paracet. Ved reell sykdom og mer usynlige symptomer har jeg derimot fått stor forståelse, fordi han faktisk har forstått hvordan det har påvirket meg. 

Anonymkode: 69cb4...8e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Haha, JEPP! Dette er en kronisk miljøskade. Er sykepleier selv! Du skal være døden nær før jeg syntes synd på deg 🤣🤣🤣 Samme med barna mine!

Anonymkode: c7041...eb5

Føles litt sånn ja! Jada, det er komisk😅 men er også vondt, når jeg var helt slått tilbake etter operasjon, fikk nesten ikke sove pga smerter, selv full av medisiner. Og skulle jeg reise meg fra sofaen, så hørte naboen brølet mitt, samme på sykehuset, der trengte jeg aldri ringe bjella på de, hele avdelingen hørte når jeg slet😅 så når man da opplever å ikke bli trodd av den man elsker, så er det naturligvis vondt 

Anonymkode: 1636f...774

[AnonymBruker]

Jeg er selv helsepersonell, ikke sykepleier. Jeg har empati for andre både på jobb og i privatlivet - det er hvem jeg er som person.

Selv hadde jeg ikke orket å kaste bort livet mitt på å leve sammen med en person med så lite empati som det din "kjære" har, ts. Jeg velger å leve livet mitt med en person med normal empati. Din "kjære" synes dessuten å være mer høy på seg selv enn faglig dyktig, da hun bruker hersketeknikk mot deg når hun sier hun har vært borti andre med samme brudd som ikke hadde så vondt. Med andre ord, hun ser ned på deg når du har vondt, og hun tror hun sitter på all kunnskap - mens hun egentlig avslører at hun har store mangler i sine kunnskaper. For smerte kan oppleves svært forskjellig fra person til person. Det behøver ikke være fordi en er "pyse" eller at en annen er "tøff", det kan rett og slett være fordi de har nervesystem som reagerer ulikt på ulike typer smerte. I tillegg kan det være individuelle erfaringer med smerte fra tidligere som påvirker ny smerte også. Det kan være at man rett og slett ikke er smertelindret nok når man har store smerter - og det kan til og med være at man har en genvariant som gjør at man ikke har normal smertelindring av de typene smertestillende man har fått. Eller det kan til og med være tegn på at man bør undersøkes på nytt for å se om alt er som det skal. Din "kjære" virker som en besserwisser uten empati.

Nå vet du hvordan hun er, at du ikke kan regne med å få støtte om du blir syk eller skadet i fremtiden. Du må velge om dette er godt nok for deg eller ikke. Selv hadde jeg ikke orket å dele livet med en slik person, uansett hvor bra den måtte være når alt går på skinner i livet.

Anonymkode: f9bdf...649

[AnonymBruker]

God bedring, forresten, ts!

Og husk, skal du ut av senga, eller legge deg - husk tømmerstokkregimet i hvordan du reiser deg opp og legger deg ned. Like viktig begge veier!

Får du ikke særlig smertelindring av de sterke medikamentene du har fått så bør du få din fastlege til å ta en blodprøve av deg for å sjekke om du har CYP-genvarianter som gjør at du ikke har normal virkning av visse medikamenter. Viktig å vite med tanke på eventuell senere sykdom eller skade.

Anonymkode: f9bdf...649

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er selv helsepersonell, ikke sykepleier. Jeg har empati for andre både på jobb og i privatlivet - det er hvem jeg er som person.

Selv hadde jeg ikke orket å kaste bort livet mitt på å leve sammen med en person med så lite empati som det din "kjære" har, ts. Jeg velger å leve livet mitt med en person med normal empati. Din "kjære" synes dessuten å være mer høy på seg selv enn faglig dyktig, da hun bruker hersketeknikk mot deg når hun sier hun har vært borti andre med samme brudd som ikke hadde så vondt. Med andre ord, hun ser ned på deg når du har vondt, og hun tror hun sitter på all kunnskap - mens hun egentlig avslører at hun har store mangler i sine kunnskaper. For smerte kan oppleves svært forskjellig fra person til person. Det behøver ikke være fordi en er "pyse" eller at en annen er "tøff", det kan rett og slett være fordi de har nervesystem som reagerer ulikt på ulike typer smerte. I tillegg kan det være individuelle erfaringer med smerte fra tidligere som påvirker ny smerte også. Det kan være at man rett og slett ikke er smertelindret nok når man har store smerter - og det kan til og med være at man har en genvariant som gjør at man ikke har normal smertelindring av de typene smertestillende man har fått. Eller det kan til og med være tegn på at man bør undersøkes på nytt for å se om alt er som det skal. Din "kjære" virker som en besserwisser uten empati.

Nå vet du hvordan hun er, at du ikke kan regne med å få støtte om du blir syk eller skadet i fremtiden. Du må velge om dette er godt nok for deg eller ikke. Selv hadde jeg ikke orket å dele livet med en slik person, uansett hvor bra den måtte være når alt går på skinner i livet.

Anonymkode: f9bdf...649

Her treffer du godt, jeg har ingen utdanning innen helse, men akkurat dette jeg har tenkt, og overrasket over at hun ikke skjønner det, for jeg vet hun er dyktig i jobben hun gjør. 

Men ja, det er nok hersketeknikker her, men veldig sikker på det er ubevisst. Men når du skriver nesten akkurat hva jeg har tenkt her, så bør jeg kanskje revurdere forholdet, ihvertfall ta en prat, men temmelig sikker på en prat om det hadde endt i konflikt, uansett hvor pent jeg pakker det inn, så veldig mye fremtid er det kanskje ikke, selv om hun er så bra på alle andre måter😔

Anonymkode: 1636f...774