Hva med forbud mot sportskonkurranser før fylte 40?

[Majer]

Det blir vanskelig å få til i praksis da mange land og forbund vil si seg uenige, men sånn som jeg ser det er dagens situasjon like ille som doping. Noen barn trenes systematisk for å prestere fra ung alder mens andre ikke engang finner sin idrett før i studietiden. De som begynner sent kan ofte bli like gode, men det krever at de må gå i 20 og starten av 30 årene uten inntekter. Det skjer jo ikke at man ofrer alt i den alderen uten å vite at man faktisk kan bli best. 

Hvordan kan noen si at det er mer rettferdig med tilfeller som Jakob Ingebrigtsen enn at Ali fra Holmlia som har hatt en vanskelig oppvekst og først begynner å løpe når han er 25 slår gjennom delvis takket være epo?

Ser vi eks på Tour de France vet vi at 80% har en jernmutasjon. Det som er interessant er at man får akkurat den samme fordelen ved å få i seg mye jern. Det betyr at de fleste som egentlig har evner til å delta i touren ikke ender opp med å gjøre det fordi de ikke hadde en oppvekst hvor de optimaliserte jernnivåene.

Endret 29. oktober 2023 av Majer

[AnonymBruker]

Tenker vel mer at vi må slutte å betale for å se andre trene. Om det ikke er penger i en sportskarriere, forsvinner problemet. Og folk kam fokusere på å trene for helses skyld 😊 

Anonymkode: bd1c3...cd9

[AnonymBruker]

Hva med å ta seg en pause fra KG?

Anonymkode: c838e...599

[Majer]

Det ville også gjort så vi slapp Ingebrigtsenbrødrene sin situasjon med faren. Vinn-vinn.

[AnonymBruker]

Jeg konkurrerte i orientering som barn. Også internasjonalt. (Busstur med idrettslaget til Sverige). Det gjorde at brystkassa mi vokste for å få plass til  et stort hjerte, noe som gir meg livslange fysiske fordeler.Orientering er en idrett som jeg anbefaler for barn. Alle er med (ingen må sitte på innbytterbenken). Særlig anbefales det dersom du finner et godt og inkluderende idrettslag.

Anonymkode: 7b6d7...4f8

[AnonymBruker]

Så barn og ungdom med medfødte store talent for sin idrett skulle ikke blitt satset på ?

Anonymkode: ae2df...a37

[AnonymBruker]

Da kunne verden bare lagt ned fotball og all annen idrett internasjonalt hvis en ikke skulle deltatt før de er nesten 40.

For noen i internasjonal fotball er idretten faktisk en vei ut av fattigdom.

Anonymkode: ae2df...a37

[AnonymBruker]

Ja, det er en kompleks problemstilling når det gjelder sportskonkurranser og aldersgrenser. Det er viktig å vurdere både rettferdighet og helseaspekter. Det kan være utfordrende å finne en balanse som tilfredsstiller alle. Diskusjoner om aldersgrenser og like muligheter er viktige for å skape en rettferdig idrettsverden.

Anonymkode: 8c2b9...0f5

[AnonymBruker]

Det er det som er så bra at det finnes så mange ulike idretter så det finnes noe for alle.

Ytterst få som blir toppidrettsutøvere var dårlige som barn. De trengte ikke å være stjerne, men var aldri dårlig. Men det må mye trening bak og den må være konkurranserelevant. 

Hva slags genetikk man har blir ofte viktig. Høye har lettere for å bli gode i volleyball og basket. I turn og som jockey er det fordel å være lav. I hockey trengs det gjerne litt høyde og muskler. Håndballspillere (menn) er gjerne mye større og tyngre enn fotballspillere. Fordel med lange armer i svømming (Phelps) 

Hvilke fysiske forutsetninger man ender opp med som voksen kan man ikke alltid forutse, men litt kan man se på foreldrene. Er begge foreldrene maks 170 cm så er det kanskje greit å ikke satse på en basketkarriere. 

Allidrett er en fin arena for å finne ut hva slags type idrett som fenger. 

Jeg har vært trener i håndball på barneskolen og kampene vi spilte betydde masse og ikke bare sportslig. Det var tiden i bilen sammen på vei til kamp, fellesskapet i garderoben, og om det var miniturnering alle vennskap som ble dannet i kriker og kroker i hallen. Mye som ble prøvd på trening lyktes på kamp for tenningsnivået og konsentrasjonen var høyere, konkurranse gjør det.  Jeg synes det er en misforståelse av konkurranse skaper tapere, jeg ser det som en mulighet for utvikling. Man velger jo en aktivitet for å ha det høy, mestring er gøy, stagnasjon eller for enkelt medfører kjedsomhet. Det er jo også derfor man differensierer på trening.   

Fysisk utvikling kommer i rykk og napp og noen kan midlertidig ha enten store fordeler eller store handicap en periode. Er du liten og spiller håndball og fotball må man spille annerledes enn en stor og sterk spiller. På sikt kan den lille tekniske med god spillerforståelse - som er utviklet for å unngå å bli taklet av motstanderens store spillere bli best. Vi ser Messi. Haaland var ikke stor som liten, da han var 13 trodde ingen han skulle bli stjernen som han er nå. 

Som trener for 5-10 åringer var jeg overrasket over hvor uvante barn var med så grunnleggende ting som å løpe og generell kroppsbeherskelse. Bare det gjør at det blir ekstra tungt når kroppsbeherskelsen er svært lav. Jeg synes ikke idretten i 1. klasse skal være arenaen hvor barnet lærer å løpe.. 

Jeg synes norske regler mot konkurranser, tabeller er dumt.   Mange mener det er for mye press/krav på barn i idretten. Jeg synes det derimot er altfor lite forventninger til barna. Jeg synes ikke vi hjelper barna når vi ikke setter krav og forventninger til de. Det betyr ikke nødvendigvis at det stilles samme krav og forventninger til alle.  Det er gjerne derfor det differensieres.  Som håndballtrener syntes jeg det var helt greit å ha ett felles mål for laget og masse små individuelle mål for hver spiller. Mens det for en spiller var en ny milepæl å bare skyte, så var milepælen for lagkameraten å ta en piruett før skuddet eller få til hoppskudd eller så og så mange assist før egne skudd.  

Ja, det blir utfordringer når noen skal velges ut til kamptropp, sone/satelitt/bylag, konkurranse, kretslag osv. Noen føler de blir valgt bort. Dessverre er det fysikken som avgjør mye tidlig, men å kun ha egne treninger medfører mindre mestring og mindre glede som nevnt tidligere for veldig mange.  

Av mine to barn så utpekte det ene barnet seg veldig tidlig fysisk med ekstremt god kroppskontroll. Løping, klatring, kasting, sparking- alt var lett tidlig. Treninger har sjelden gitt utfordringer og har kjedet seg mye.  Det har ikke vært hospiteringsmuligheter.  Bedre struktur, bedre kamparena, høyere krav og forventninger hadde hjulpet mye på motivasjonen. Hva hjelper talent når det er et lagspill og ikke tror på å være ego?  

Det andre har vært mer klønete og knapt gjennomsnittlig god, men har aldri droppet treninger så viljen har trumfet en del ferdigheter.   Men det ble «jukset» så mye under teknikktrening i tidlig alder at det kan ikke avlæres. De yngste bør ha mye bedre trenere for å lære barn teknikken som på sikt vil gi mye mer glede på sikt enn timene med stiv heks.  Det er en periode i barn/ungdommen man er som mest åpen for trening/teknikk/forståelse. hvorfor bruke den tiden på fjas. I mange individuelle idretter er det «lov» og forventet med hard disiplin tidlig (turn, ballet f.eks) men i de store lagidrettene fotball og håndball er det f.eks for jenter spesielt i fotballen så mye fokus på det sosiale.  Det er også i fotballen som foreldre klager mest på trenere for press.. Men hva gjør foreldre for å kompensere barnas utfordringer ? Hvor aktive er de selv med barna. Hvorfor skal det som med skolen kun opp til trenere (i skolen lærerne) dom skal lære opp, men ikke fokus på å tilegne seg lærdom.

Så tilbake til Norge og utlandet

Vi får gode skiløpere fordi vi har mye snø, men de kommer ikke fra snøfrie områder, Vi har gode håndballspillere fordi vi har mange haller. Vi har få gode hockeyspillere fordi vi har for få haller.  Vi har ikke så gode fotballspillere fordi vi har kald vinter og lite områder for lek hele året og for få mennesker til den bruk og kastmentaliteten i de europeiske toppklubbenes akademier og det trenes altfor lite med ball og for lite individuell oppfølging.  

 

Anonymkode: baac9...4b0

[AnonymBruker]

Bryr meg ikke, hater all sport 😄

Anonymkode: 1f17c...29e