Kjæresten sær på gaver

[AnonymBruker]

Kjæresten min har vokst opp med foreldre som enten ikke har likt å gi gaver eller som har gitt typ tomme pakker med ved..begge sliter psykisk. Det er utrolig rart å se på når en av dem har gitt noe og han bare står der å stirrer i gulvet som om han har gjort noe galt. Forelderen står å stirrer i luften eller ned i benken og sier at det kostet sånn og sånn..det var så dyrt osv. 

Min kjæreste ser ut til å slite med å få gaver. Det skaper bare vanskelige følelser i han og han liker ikke å gi heller. Jeg elsker å gi og kjøper stadig noe til han men han blir så klein. 

Det e liksom som om foreldrene har totalt ødelagt det å tillate seg å bli takknemlig for noe. Eller gleden over å være generøs. Lurer på hvordan jeg kan gå frem. Jeg vil gjerne gi men han sliter med ideen om å ta imot fordi da skylder han meg noe. Jeg føler jo ikke det, jeg vil bare gi for jeg elsker å skjemme bort de jeg er glad i. Hva er best å gjøre? Vi er voksne. 

Anonymkode: 11994...8d2

[AnonymBruker]

Dette med gaver er tydeligvis vanskelig for han. Er virkelig gaver så viktig for deg at han skal ha det vondt? Han kan sikkert få terapi, men for hvem sin skyld?

Anonymkode: 8dffa...d79

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg vil gjerne gi men han sliter med ideen om å ta imot fordi da skylder han meg noe. Jeg føler jo ikke det

Men han føler det.. 

Anonymkode: 93ce0...cf4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Dette med gaver er tydeligvis vanskelig for han. Er virkelig gaver så viktig for deg at han skal ha det vondt? Han kan sikkert få terapi, men for hvem sin skyld?

Anonymkode: 8dffa...d79

Så klart kan jeg slutte å gi og kan møte han på det om han ikke liker det. Vi Må jo ikke gi gaver. Men det gjør meg veldig lykkelig å gi og jeg vil jo gjerne at han skal lære seg å ta imot, og lære seg at når jeg gir så er det gitt ut av kjærlighet og omtanke og uten å forvente noe tilbake. Men.. Kansje jeg skal snakke med han om det 🤔 

Anonymkode: 11994...8d2

[AnonymBruker]

Jeg kan skjønne din glede over å gi gaver. Men er det virkelig like moro gi gaver når du vetcat mottaker blir ukomfortabel? Blir du oppriktig glad av å se at du gjør han klein?

 Jeg ville selv ikke likt at noen igjen og igjen og igjen gjorde meg klein. Spesielt folk som er veldig klar over at jeg blir ukomfortabel i enkelte situasjoner synes jeg burde respektere det, og ikke sette meg i de situasjonene.

Du skjemmer ikke noen bort når du gjør de klein, du skjemmer de ut.

Anonymkode: 3162d...488

[AnonymBruker]

Det viktigste her er ikke at du får gitt ham gaver. Det er at du får vist ham din kjærlighet og omtanke. Så spør ham hva han setter pris på, hva som for ham vil vise kjærlighet og omtanke. Les om kjærlighetsspråkene.  

Anonymkode: 42f11...a54

[AnonymBruker]

Jeg har ikke helt forstått det før nå at han synes det er vanskelig. Jeg gjør jo det ikke for å være slem men for å være snill. 🤔

Anonymkode: 11994...8d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det viktigste her er ikke at du får gitt ham gaver. Det er at du får vist ham din kjærlighet og omtanke. Så spør ham hva han setter pris på, hva som for ham vil vise kjærlighet og omtanke. Les om kjærlighetsspråkene.  

Anonymkode: 42f11...a54

Ja det er en god ide. Jeg tror jeg snakker alle.. 🙈Kan sjekke hva som passer for han da. 

Anonymkode: 11994...8d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Min kjæreste ser ut til å slite med å få gaver. Det skaper bare vanskelige følelser i han (…) Jeg elsker å gi og kjøper stadig noe til han

Dette er slemt. På grensen til ondskapsfullt. Du må slutte med dette, TS. Har du ingen empati for din kjærestes vonde barndom? Kan du da virkelig elske ham? 

Anonymkode: 2160a...18e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Dette er slemt. På grensen til ondskapsfullt. Du må slutte med dette, TS. Har du ingen empati for din kjærestes vonde barndom? Kan du da virkelig elske ham? 

Anonymkode: 2160a...18e

Men i alle dager. Klart jeg har det 😟 

Anonymkode: 11994...8d2

[AnonymBruker]

Det virker litt egoistisk at han skal endre seg slik at du kan fortsette som du vil. Særlig når du vet han strever med gaver pga vanskelig oppvekst. 

Anonymkode: 4591a...dcb

[Bombasi]

Det er tydelig at gaver er "traumatisk" for han på ett eller annet nivå. Så da tenker jeg at istedenfor å "lære" han å ta imot og å gi, så kanskje du skal ta deg av alt som har med gaver både fra og til husholdningen, og da la han slippe det. La gaver utgå i hans verden.

At han sliter med gaver er ikke en stor sak i livet, så fremt det ikke preger han på andre måter. Så her bør han være unnskyldt, særlig siden du vet om problemet. 

Kjøp heller noe til deg og dere sammen, eventuelt til han også, men ikke lat som det er en gave. 

[AnonymBruker]

Dersom du skal «hjelpe» denne mannen må det starte som et ønske fra hans side. Har han sagt han ønsker hjelp med dette?

 

Anonymkode: baab8...7c6

[Daria]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Kansje jeg skal snakke med han om det 🤔 

Eh, ja, det burde være det åpenbare stedet å starte. Fokuset ditt her blir litt merkelig selvsentrert - han sliter tilsynelatende  med vanskelige ting fra barndommen og du er mest opptatt av det ødelegger givergleden din? Start med å finne ut i hvor stor grad dette er noe han synes er noe det er verdt å jobbe med, eller om han egentlig bare ønsker at du skal droppe gavene. Poenget med å gjøre noe for andre er jo at de skal sette pris på det, ikke at det skal gi deg selv glede.

[AnonymBruker]

Ts, du går mye pepper her i tråden i kanskje en unødig krass tone. Jeg ser at du har mye empati og kjærlighet for kjæresten din. Og jeg forstår at det å gi gaver er en av de 5 store kjærlighetspråkene så det er vanskelig når det er så stort gap mellom din måte å vise omsorg, kjærlighet, glede og nærhet og hans måte å få dette på.

Men jeg er lik din kjæreste. Jeg fikk en "bursdagsgave" i presang av en mann da jeg var 7, jeg fikk nok en gang en bursdagsgave i presang av samme mannen da jeg var 14, da fikk jeg en tatovering av han. Han brandet kroppen min. Presanger er ikke min greie slik det heller ikke er det for din kjæreste. Hvert år må jeg ta meg sammen, late som, vise takknemmelighet når noen skal gi meg gaver men jeg forbinder det dessverre bare med en ting. Jeg vet at det er mitt traume å bære så jeg prøver å glede meg over deres glede over å gi meg noe men helt ærlig så hater jeg presanger. Jeg vet det ikke er mottaker sin feil, jeg vet de bare vil meg godt, jeg vet allt dette likevel er bursdager og julepresanger bare ikke noe super hyggelig.

Mannen min vet dette og han også elsker å gi presang osv men han vet også at akkurat på bursdagen min er hans gaver til meg å ikke gi meg noe. Det har også vært julaften hvor jeg ikke har fått noe av han og det er det aller beste han kan gi meg. Men vi har snakket ganske åpent om dette slik at det ikke er sånn at jeg sier jeg ikke vil ha noe men egentlig vil jeg det og så blir jeg sur når jeg ikke får noe, for slikt er jo også vanlig. Men jeg er glad for at vi har snakket åpent og ærlig om dette. 

Det kan være vanskelig både for mottaker og for giver men så lenge en vil det beste for den andre part så er jeg sikker på at dere sammen kommer til en løsning som kan være god for dere begge.

Masse lykke til❤️

 

Anonymkode: 8985c...6dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kjæresten min har vokst opp med foreldre som enten ikke har likt å gi gaver eller som har gitt typ tomme pakker med ved..begge sliter psykisk. Det er utrolig rart å se på når en av dem har gitt noe og han bare står der å stirrer i gulvet som om han har gjort noe galt. Forelderen står å stirrer i luften eller ned i benken og sier at det kostet sånn og sånn..det var så dyrt osv. 

Min kjæreste ser ut til å slite med å få gaver. Det skaper bare vanskelige følelser i han og han liker ikke å gi heller. Jeg elsker å gi og kjøper stadig noe til han men han blir så klein. 

Det e liksom som om foreldrene har totalt ødelagt det å tillate seg å bli takknemlig for noe. Eller gleden over å være generøs. Lurer på hvordan jeg kan gå frem. Jeg vil gjerne gi men han sliter med ideen om å ta imot fordi da skylder han meg noe. Jeg føler jo ikke det, jeg vil bare gi for jeg elsker å skjemme bort de jeg er glad i. Hva er best å gjøre? Vi er voksne. 

Anonymkode: 11994...8d2

Gi det litt tid og snakk om det. 

Jeg føler det også vanskelig å gi og å få. Gir man så vet man ikke om det er riktig eller godt nok og får man så vet man ikke hva som er riktig reaksjon, om noe er ironisk ment eller om det er baktanker. 

Tror det beste å gjøre er å være veldig tydelig så han blir trygg på hva du ønsker og at du virkelig vil gi ham det du gir. At han fortjener det, hvorfor du tenker det vil passe, at du tenkte på akkurat ham med dette osv. 

Jeg fikk en kjempediger gave en gang som barn. Tillot meg faktisk å tro det var noe bra. Tok ut eske fra eske  fra eske....  det var et klistremerke. Veldig morsomt. 

Anonymkode: 4cb47...237

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Dette er slemt. På grensen til ondskapsfullt. Du må slutte med dette, TS. Har du ingen empati for din kjærestes vonde barndom? Kan du da virkelig elske ham? 

Anonymkode: 2160a...18e

Altså fire likes på denne posten om at jeg er ond mot kjæresten min fordi jeg kjøper han gaver.. Jeg elsker jo denne mannen og vil jo være god mot han, jeg vil jo ikke være fæl som noen av dere tydeligvis tror. 🤯 Om det er best for han å kutte ut gaver så er ikke det et problem. 

Anonymkode: 11994...8d2

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Altså fire likes på denne posten om at jeg er ond mot kjæresten min fordi jeg kjøper han gaver.. Jeg elsker jo denne mannen og vil jo være god mot han, jeg vil jo ikke være fæl som noen av dere tydeligvis tror. 🤯 Om det er best for han å kutte ut gaver så er ikke det et problem. 

Anonymkode: 11994...8d2

Jeg syns det er litt slemt, faktisk. DU gir gaver fordi DU liker det. Han liker det IKKE. Det blir som om du ikke vil bli tatt på, mens mannen din tar på deg hele tiden fordi det er noe HAN vil. 

Anonymkode: baab8...7c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Gi det litt tid og snakk om det. 

Jeg føler det også vanskelig å gi og å få. Gir man så vet man ikke om det er riktig eller godt nok og får man så vet man ikke hva som er riktig reaksjon, om noe er ironisk ment eller om det er baktanker. 

Tror det beste å gjøre er å være veldig tydelig så han blir trygg på hva du ønsker og at du virkelig vil gi ham det du gir. At han fortjener det, hvorfor du tenker det vil passe, at du tenkte på akkurat ham med dette osv. 

Jeg fikk en kjempediger gave en gang som barn. Tillot meg faktisk å tro det var noe bra. Tok ut eske fra eske  fra eske....  det var et klistremerke. Veldig morsomt. 

Anonymkode: 4cb47...237

vondt at barn opplever det som du har gjort. 💔 Minner meg om det som han har opplevd. Hva hadde vært bra for deg da i en relasjon mtp gaver? Er det best for deg å bli enige om å ikke gi når det gjelder din partner? 

Anonymkode: 11994...8d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg syns det er litt slemt, faktisk. DU gir gaver fordi DU liker det. Han liker det IKKE. Det blir som om du ikke vil bli tatt på, mens mannen din tar på deg hele tiden fordi det er noe HAN vil. 

Anonymkode: baab8...7c6

Nei, det er ikke det. jeg forsto det ikke før nylig, og er da ikke ond og slem. Vi snakket om det for et par uker siden. 

Anonymkode: 11994...8d2