Er det jeg som forlanger for mye? Arbeidsfordeling i hjemmet

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre. Jeg fikk en alvorlig fødselsdepresjon som vekket en annen psykisk diagnose. Går i behandling hos hele 3 forskjellige spesialister og jobber med meg selv. I tillegg har jeg pådratt meg en fysisk skade som ikke gjør situasjonen noe lettere. Er naturligvis sykemeldt i denne prosessen. Alle behandlere sier det er viktig at jeg hviler og tar vare på meg selv.

Siden dag 1 jeg begynte å slite har min mann proklamert at dette bare er tull og at jeg får se å ta meg sammen. Nå som jeg er sykemeldt og barnet går i barnehage er han irritert og sjalu på at jeg «bare går hjemme». Han forventer at jeg gjør absolutt alt hjemme både ukedag og helg. Jeg tar natt med barnet og jeg står opp med barnet hver dag. Jeg handler, lager mat og vasker opp. Jeg rydder, vasker klær, lager matpakker etc.

Han gjør ingenting og skjuler seg bak at jeg har tid.

Men jeg får jo ikke hvilt. Jeg løper ærender og bedriver husarbeid de timene barnet er i bhg og hele helgen holder jeg på med barnet fra morgen til kveld. Han som jobber hele uken er jo sliten i helgene.

Vurderer å friskmelde meg og gå tilbake i jobb i håp om at oppgavene i hjemmet blir mer 50/50. Fikser ikke denne dårlige samvittigheten hele tiden for at jeg ikke bidrar nok. Kan det tenkes at det blir mer harmonisk hjemme om han ikke har denne unnskyldningen om at jeg har fri hele tiden? Han tror ikke på at jeg er syk selv om lege og psykolog har forklart det for han.

Brudd er uaktuelt dersom noen tenkte foreslå det.

Anonymkode: e028b...f93

[AnonymBruker]

Bytt ut mannen. Alternativt ta ham med til legen å la legen forklare at du skal hvile, ikke være fulltids hjemmeværende husmor. Du kommer til å ende som ufør uten noen alternativer om du ikke setter ned foten snart. 

Anonymkode: 83d61...ee7

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre. Jeg fikk en alvorlig fødselsdepresjon som vekket en annen psykisk diagnose. Går i behandling hos hele 3 forskjellige spesialister og jobber med meg selv. I tillegg har jeg pådratt meg en fysisk skade som ikke gjør situasjonen noe lettere. Er naturligvis sykemeldt i denne prosessen. Alle behandlere sier det er viktig at jeg hviler og tar vare på meg selv.

Siden dag 1 jeg begynte å slite har min mann proklamert at dette bare er tull og at jeg får se å ta meg sammen. Nå som jeg er sykemeldt og barnet går i barnehage er han irritert og sjalu på at jeg «bare går hjemme». Han forventer at jeg gjør absolutt alt hjemme både ukedag og helg. Jeg tar natt med barnet og jeg står opp med barnet hver dag. Jeg handler, lager mat og vasker opp. Jeg rydder, vasker klær, lager matpakker etc.

Han gjør ingenting og skjuler seg bak at jeg har tid.

Men jeg får jo ikke hvilt. Jeg løper ærender og bedriver husarbeid de timene barnet er i bhg og hele helgen holder jeg på med barnet fra morgen til kveld. Han som jobber hele uken er jo sliten i helgene.

Vurderer å friskmelde meg og gå tilbake i jobb i håp om at oppgavene i hjemmet blir mer 50/50. Fikser ikke denne dårlige samvittigheten hele tiden for at jeg ikke bidrar nok. Kan det tenkes at det blir mer harmonisk hjemme om han ikke har denne unnskyldningen om at jeg har fri hele tiden? Han tror ikke på at jeg er syk selv om lege og psykolog har forklart det for han.

Brudd er uaktuelt dersom noen tenkte foreslå det.

Anonymkode: e028b...f93

Du er syk i kroppen din mann er syk i hodet. Du er sykemeldt av en grunn

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Bytt ut mannen. Alternativt ta ham med til legen å la legen forklare at du skal hvile, ikke være fulltids hjemmeværende husmor. Du kommer til å ende som ufør uten noen alternativer om du ikke setter ned foten snart. 

Anonymkode: 83d61...ee7

Han har vært i samtale hos nåden legen min og psykologen min for å få informasjon. Begge ganger jattet han med, men sa til meg da vi kom hjem at jeg må slutte å lyve på meg diagnoser. Den fysiske skaden påfører meg så mye smerter at tilfeldige folk ute spør om å hjelpe meg med handlevarer osv, så skjønner ikke hekt hvordan han mener jeg kan lyve på meg disse plagene.

Er livredd for å ende som ufør, da blir det jo enda verre for da bidrar jeg ikke like mye økonomisk heller.

Er derfor jeg vurderer å avbryte sykemeldingen og heller trumfe igjennom. Prøve å trumfe vekk plagene. Det går kanskje om man prøver hardt nok?

 

Fru Uperfekt skrev (7 timer siden):

Du er syk i kroppen din mann er syk i hodet. Du er sykemeldt av en grunn

Ja, legen og psykologen mener i hvertfall det. Men nå har jeg fått beskjed om at jeg lyver så mange ganger at jeg begynner å lure på om jeg faktisk ikke er så syk som jeg og legen tror?

Anonymkode: e028b...f93

[Andro]

Han mishandler deg psykisk ved å
- underkjenne følelsene dine
- fornekte helseproblemene dine
- slite deg ut
- utsetter deg for gaslighting (du er syk)

Han vet hva han gjør, og han gjør det med vilje. Nå har han skikkelig tak på deg, og begynner jobben med å bryte deg helt ned. Du er i stor fare.

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han har vært i samtale hos nåden legen min og psykologen min for å få informasjon. Begge ganger jattet han med, men sa til meg da vi kom hjem at jeg må slutte å lyve på meg diagnoser. Den fysiske skaden påfører meg så mye smerter at tilfeldige folk ute spør om å hjelpe meg med handlevarer osv, så skjønner ikke hekt hvordan han mener jeg kan lyve på meg disse plagene.

Er livredd for å ende som ufør, da blir det jo enda verre for da bidrar jeg ikke like mye økonomisk heller.

Er derfor jeg vurderer å avbryte sykemeldingen og heller trumfe igjennom. Prøve å trumfe vekk plagene. Det går kanskje om man prøver hardt nok?

 

Ja, legen og psykologen mener i hvertfall det. Men nå har jeg fått beskjed om at jeg lyver så mange ganger at jeg begynner å lure på om jeg faktisk ikke er så syk som jeg og legen tror?

Anonymkode: e028b...f93

Du er så syk som fagpersonell sier, din partner er og syk (syk i hodet)

[AnonymBruker]

Andro skrev (30 minutter siden):

Han mishandler deg psykisk ved å
- underkjenne følelsene dine
- fornekte helseproblemene dine
- slite deg ut
- utsetter deg for gaslighting (du er syk)

Han vet hva han gjør, og han gjør det med vilje. Nå har han skikkelig tak på deg, og begynner jobben med å bryte deg helt ned. Du er i stor fare.

Det føles veldig sånn! Har aldri vært så sliten og følt meg så lite verdt noen gang! 

Hva slags fare? Jeg føler at han bryter meg ned. Det er vondt å bli hakket på hele tiden med at jeg ikke gjør nok, at jeg ikke bidrar, at jeg må gjøre kvinnejobben min og at jeg må ta meg sammen.

Han sier det er han som er sliten og må hvile. 
 

Fru Uperfekt skrev (5 minutter siden):

Du er så syk som fagpersonell sier, din partner er og syk (syk i hodet)

Jeg prøver å stole på helsepersonell, men blir jo nesten forvirret selv. Nesten redd jeg faktisk har løyet til lege og psykolog. Hva slags syk kan det være? Han sier han er så sliten hele tiden så jeg fikk overtalt han til å dra til lege. Legen henviste til psykolog, men der gikk han kun på 1 time før han avlyste hele opplegget. Svaret jeg fikk da jeg spurte hvorfor han sluttet var at det ikke feiler han noe.

Anonymkode: e028b...f93

[Andro]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det føles veldig sånn! Har aldri vært så sliten og følt meg så lite verdt noen gang! 

Hva slags fare? Jeg føler at han bryter meg ned. Det er vondt å bli hakket på hele tiden med at jeg ikke gjør nok, at jeg ikke bidrar, at jeg må gjøre kvinnejobben min og at jeg må ta meg sammen.

Han sier det er han som er sliten og må hvile. 

Først og fremst i helsefare, men på sikt vil dette eskalere og du risikerer at du kommer i livsfare.
Jeg vil at du skal ringe vold og overgrepslinjen på 116 006 eller telefonen til ditt nærmeste krisesenter.
De gir deg veiledning, og du trenger å snakke ut.

[AnonymBruker]

Jeg vet hva jeg hadde gjort. Pakket kofferten , tatt med meg barnet og reist til foreldrene mine. Hadde bare blitt der, ikke giddet å ta kontakt heller. Lagt igjen en lapp på kjøkkenbenken «Hei. Jeg har flyttet, barnet er trygt hos meg. Du får ta kontakt når du er klar for å diskutere fordeling av samvær. Jeg bestiller time hos familievernkontoret, for nå har jeg fått nok  « 

 

Anonymkode: b849d...012

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det føles veldig sånn! Har aldri vært så sliten og følt meg så lite verdt noen gang! 

Hva slags fare? Jeg føler at han bryter meg ned. Det er vondt å bli hakket på hele tiden med at jeg ikke gjør nok, at jeg ikke bidrar, at jeg må gjøre kvinnejobben min og at jeg må ta meg sammen.

Han sier det er han som er sliten og må hvile. 
 

Jeg prøver å stole på helsepersonell, men blir jo nesten forvirret selv. Nesten redd jeg faktisk har løyet til lege og psykolog. Hva slags syk kan det være? Han sier han er så sliten hele tiden så jeg fikk overtalt han til å dra til lege. Legen henviste til psykolog, men der gikk han kun på 1 time før han avlyste hele opplegget. Svaret jeg fikk da jeg spurte hvorfor han sluttet var at det ikke feiler han noe.

Anonymkode: e028b...f93

Det er godt mulig at han er sliten og trenger hvile.

Men du er syk og trenger helt sikkert hvile.

En voksen, frisk mann skal ha energi nok til å både være i arbeid og ta sin andel husarbeid. Jeg foreslår at du bestiller deg en time hos hans fastlege og forteller hvordan du opplever han i hverdagen og at du er bekymret for hans helse.

Det er iallefall en start. Nå gjør du jo alt du kan, og det høres ut som om ingenting virker…

Anonymkode: d7e03...20f

[AnonymBruker]

Veldig leit å lese hva du står i. Hør på behandlerne dine og få hvile. Mannen din virker lite empatisk og lite interessert i din helse. Du bør nok ikke gå tilbake i jobb, jeg tviler på at han vil ta mer av hverdagen da, kanskje bidro han egentlig ikke så mye før dere fikk barn heller? Arbeifdmengfrn øker vedentlig med barn, så ikke alltid man tenker så mye over husarbeidet før barn, og det tredje skiftet oppstår vell i størst grad når man introduserer barn i familien. Jeg tror uansett ikke mannen din vil bidra mer nå som han har blitt vant med å ha hushjelp og livet tilrettelagt slik at han kan gjøre hva han vil etter jobb.. 

Håper du får hjelp! Du er tøff som tar helsen din på alvor, håper du klarer å få hvilen som du trenger så du får muligheten til å bli bedre. Vil se for meg at det er veldig tøft slik du har det nå ❤️ Masse lykke til ❤️

Anonymkode: 0beb6...517

[AnonymBruker]

Andro skrev (23 minutter siden):

Først og fremst i helsefare, men på sikt vil dette eskalere og du risikerer at du kommer i livsfare.
Jeg vil at du skal ringe vold og overgrepslinjen på 116 006 eller telefonen til ditt nærmeste krisesenter.
De gir deg veiledning, og du trenger å snakke ut.

Takk for godt råd! Jeg skal vurdere dette!   Visste ikke helt hvor man evt kan ta opp sånt. Er det anonymt?
 

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg vet hva jeg hadde gjort. Pakket kofferten , tatt med meg barnet og reist til foreldrene mine. Hadde bare blitt der, ikke giddet å ta kontakt heller. Lagt igjen en lapp på kjøkkenbenken «Hei. Jeg har flyttet, barnet er trygt hos meg. Du får ta kontakt når du er klar for å diskutere fordeling av samvær. Jeg bestiller time hos familievernkontoret, for nå har jeg fått nok  « 

 

Anonymkode: b849d...012

Det tør jeg ikke. Da vet jeg ikke hva som kan skje. Han sier han uansett får foreldrerett siden jeg har psykiske diagnoser så vil ikke risikere barnet. Da må jeg heller stå i det!

Vi har vært hos fvk, da smiler og nikker han, men når vi kommer hjem sier han at de gamle buruglene ikke skal legge seg opp i hvordan vi lever livet vårt.

 

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Det er godt mulig at han er sliten og trenger hvile.

Men du er syk og trenger helt sikkert hvile.

En voksen, frisk mann skal ha energi nok til å både være i arbeid og ta sin andel husarbeid. Jeg foreslår at du bestiller deg en time hos hans fastlege og forteller hvordan du opplever han i hverdagen og at du er bekymret for hans helse.

Det er iallefall en start. Nå gjør du jo alt du kan, og det høres ut som om ingenting virker…

Anonymkode: d7e03...20f

Det er dette jeg ikke skjønner. Han sier alle menn i full jobb trenger en kvinne som gjør jobben sin hjemme. Jeg for likevel inntrykk fra kg at andre menn hjelper til hjemme? Han brøyter snø om vinteren og klipper plenen på sommeren. Mener det er hans oppgaver og siden han gjør de må jeg tåle å gjøre mine?

Kan jeg gå til hans fastlege uten at han får vite det?

Anonymkode: e028b...f93

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre. Jeg fikk en alvorlig fødselsdepresjon som vekket en annen psykisk diagnose. Går i behandling hos hele 3 forskjellige spesialister og jobber med meg selv. I tillegg har jeg pådratt meg en fysisk skade som ikke gjør situasjonen noe lettere. Er naturligvis sykemeldt i denne prosessen. Alle behandlere sier det er viktig at jeg hviler og tar vare på meg selv.

Siden dag 1 jeg begynte å slite har min mann proklamert at dette bare er tull og at jeg får se å ta meg sammen. Nå som jeg er sykemeldt og barnet går i barnehage er han irritert og sjalu på at jeg «bare går hjemme». Han forventer at jeg gjør absolutt alt hjemme både ukedag og helg. Jeg tar natt med barnet og jeg står opp med barnet hver dag. Jeg handler, lager mat og vasker opp. Jeg rydder, vasker klær, lager matpakker etc.

Han gjør ingenting og skjuler seg bak at jeg har tid.

Men jeg får jo ikke hvilt. Jeg løper ærender og bedriver husarbeid de timene barnet er i bhg og hele helgen holder jeg på med barnet fra morgen til kveld. Han som jobber hele uken er jo sliten i helgene.

Vurderer å friskmelde meg og gå tilbake i jobb i håp om at oppgavene i hjemmet blir mer 50/50. Fikser ikke denne dårlige samvittigheten hele tiden for at jeg ikke bidrar nok. Kan det tenkes at det blir mer harmonisk hjemme om han ikke har denne unnskyldningen om at jeg har fri hele tiden? Han tror ikke på at jeg er syk selv om lege og psykolog har forklart det for han.

Brudd er uaktuelt dersom noen tenkte foreslå det.

Anonymkode: e028b...f93

Du har gått gjennom en alvorlig fødselsdepresjon og mannen din mener du må ta deg sammen og at det er tull. Jeg skjønner hvorfor du tror folk kommer til å foreslå brudd. Han har jo ingen respekt for deg i det hele tatt! 

Bare les hva du skriver; Du sier at du vurderer å gå tilbake til jobb for å få mer hjelp og slippe dårlig samvittighet pga mannen din, mens spesialistene som hjelper deg sier du trenger hvile. Hva slags mann er det her?!

Anonymkode: bc22e...8ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Takk for godt råd! Jeg skal vurdere dette!   Visste ikke helt hvor man evt kan ta opp sånt. Er det anonymt?
 

Det tør jeg ikke. Da vet jeg ikke hva som kan skje. Han sier han uansett får foreldrerett siden jeg har psykiske diagnoser så vil ikke risikere barnet. Da må jeg heller stå i det!

Vi har vært hos fvk, da smiler og nikker han, men når vi kommer hjem sier han at de gamle buruglene ikke skal legge seg opp i hvordan vi lever livet vårt.

 

Det er dette jeg ikke skjønner. Han sier alle menn i full jobb trenger en kvinne som gjør jobben sin hjemme. Jeg for likevel inntrykk fra kg at andre menn hjelper til hjemme? Han brøyter snø om vinteren og klipper plenen på sommeren. Mener det er hans oppgaver og siden han gjør de må jeg tåle å gjøre mine?

Kan jeg gå til hans fastlege uten at han får vite det?

Anonymkode: e028b...f93

Det er bare tull og noe han bruker for å presse deg til å bli. Og det virker jo…?

Anonymkode: bc22e...8ce

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

 

Det er dette jeg ikke skjønner. Han sier alle menn i full jobb trenger en kvinne som gjør jobben sin hjemme. Jeg for likevel inntrykk fra kg at andre menn hjelper til hjemme? Han brøyter snø om vinteren og klipper plenen på sommeren. Mener det er hans oppgaver og siden han gjør de må jeg tåle å gjøre mine?

 

Anonymkode: e028b...f93

Det heter ikke å hjelpe til hjemme, det vanlige når begge er i full jobb er at man deler på arbeid med eget hus og egne barn (selv om kvinner fremdeles gjør mest med hus og spesielt med barn og det 3. skiftet) Hos de aller fleste der begge jobber er det vel likevel ikke slik at kvinnen gjør alt i tillegg til jobb fordi mannen har full jobb. (Du er sykemeldt det likestiller jeg med jobb når det er såpass alvorlige diagnoser)

Håper du følger rådene i denne tråden ❤️

Hva slags jobb hadde du før sykemelding? Utenfor hjemmet? Jobber han utenfor hjemmet? Like arbeidstider som han? Ville seriøst vurdert i en periode til du finner ut av ting og om du kan komme deg vekk å bare lyve til ham og si at du ikke er sykemeldt lenger og at du jobber 100%, hvis det er praktisk mulig å få til. 

Anonymkode: 20052...112

[AnonymBruker]

Snakk med krisesenteret. Han er direkte farlig og lyger om omsorgsrett. Håper du og barnet ditt kommer dere vekk. 

Anonymkode: 69b14...6fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Han sier alle menn i full jobb trenger en kvinne som gjør jobben sin hjemme. Jeg for likevel inntrykk fra kg at andre menn hjelper til hjemme? Han brøyter snø om vinteren og klipper plenen på sommeren. Mener det er hans oppgaver og siden han gjør de må jeg tåle å gjøre mine?

Kan jeg gå til hans fastlege uten at han får vite det?

Anonymkode: e028b...f93

At menn i full jobb trenger fritak fra husarbeid er selvfølgelig bare tull. De fleste menn som er single både jobber og har flyttet hjemmefra samtidig. Du kan eventuelt spørre hvordan han ser for seg det skal gå å ha barneomsorg alene hvis han ikke klarer noe husarbeid i tillegg til jobb.

Jeg vet ikke helt hvordan det er å ta kontakt med fastlegen hans uten at han får vite det. Men det vet sikkert de som tar telefonen på legekontoret. Ut fra det du skriver er jeg ikke akkurat entydig overbevist om at han er en bra mann. Men jeg holder muligheten åpen for at han er deprimert/utbrent/noe annet som gjør at han ser bare seg selv akkurat nå.

Anonymkode: d7e03...20f

[AnonymBruker]

Du må ta vare på deg selv! Og det er tydelig at han ikke tar vare på deg, han bryter deg jo ned, det er ikke kjærlighet han driver med. Det beste du kan gjøre er å komme deg bort fra han.

Anonymkode: 3fce2...69c

[AnonymBruker]

Dere har nok helt rett alle sammen! Jeg ser det jo egentlig, men når jeg får beskjed hver eneste dag om hvor vanskelig, rar, udugelig og masete jeg er blir det vanskelig å skille ut hva som er sant. Føler jo egentlig at han har vært litt uheldig med meg siden jeg er syk, føler på en måte at jeg må gjøre opp for det.

Jeg kunne ikke diktet opp at jeg er tilbake på jobb siden jeg har hjemmekontor (en ordning i håp fra fastlegens side om å slippe sykemelding) og mannen jobber turnus. Han ser jo da om jeg jobber eller ikke de dagene han jobber sent eller har turnusfri.

Dere som nevner at tilbake i jobb sannsynligvis ikke vil hjelpe på hans innsats i hjemmet har nok rett. Har spurt han flere ganger hvordan han tenker vi skal få hverdagen til å gå opp når jeg skal tilbake i jobb. Da bytter han bare tema eller ler og sier jeg må kunne greie både kvinnejobben min og full jobb.

Jeg vet ikke. Kanskje det hadde vært lurt å snakke med den hjelpelinjen. Blir bv informert? Vil understreke at barnet har det godt. Jeg passer på barnet som en smed, og mannen er også snill med barnet.

 

Anonymkode: e028b...f93

[Andro]

Du velger selv om du er anonym. Barnevern blir bare varslet om det er grunn til å være bekymra, og det sier du at det ikke er. Å flytte nå er godt foreldreskap, og du har ikke mindre sjanse til å få daglig omsorg enn den psykopaten du bor sammen med, Psykiske diagnoser er ikke i veien for god omsorg, når du har empati. Det har ikke han.
Søk profesjonelle råd. Ring krisesenter eller VO-linjen, og bestill gjerne en time på familievernkontoret alene.