Til deg som har vært utro: Går det an å føle seg helt lykkelig i forholdet man er i, men plutselig møte noen som gjør at alt forsvinner?

[AnonymBruker]

Jeg er bedratt og sveket på det groveste, av min samboer. 

Nå står jeg igjen med tusen spørsmål, og et av dem er:

Har jeg vært fullstendig blind? For vi hadde det virkelig kjempebra. Vi hadde sex, vi lo sammen, vi gjorde alt som vi pleide sammen. Den eneste endringen var dette nye kvinnemennesket.

Altså jeg ante ingenting, han hadde ikke sagt noe om at han ikke hadde det fint og ting var ikke annerledes. Så da står man der og undrer da. Jeg kunne jo ikke gjort noe heller, i og med at alt virket så bra. Faktisk aldri vært lykkeligere.

Så det jeg lurer på er om det er mulig å leve å ha det så og si så bra som man kan ha det i et forhold, også dukker det bare plutselig opp et menneske som gjør at ALT du elsket ved den hjemme, bare blekner på 1-2-3 ? 

Anonymkode: 770a5...d49

[AnonymBruker]

Jeg har mange mannlige venner som betror seg om slike ting til meg. Og ja, det går helt fint an å elske kona hjemme, men likevel falle for fristelsen til utroskap. Grunnen er som regel spenning og selvbekreftelse. Sidesprangene er kun for sex, kjærlighet er kun med kona. 

Anonymkode: 645f6...291

[AnonymBruker]

Din mann har det sikkert kjempefint hos deg. Men han elsker deg ikke og han har ikke respekt for deg. Han respekterer heller ikke seg selv eller den kvinnen han har innledet et forhold med. 

Du må huske at den finnes kvinner og menn som er uendelig ulykkelig i forholdene sine som likevel - helt uten anstrengelse - klarer å holde tissen sin inne i buksa. 

Typen din har en karakterbrist og er ikke så smart. Du fortjener bedre. 

Anonymkode: fa5f2...583

[AnonymBruker]

TS her, sa det ikke i første innlegg - men min samboer forlot meg.

Så det er ikke snakk om han elsker meg nå, men det jeg lurer på er OM HAN kan ha hatt det optimalt, fram til han møtte henne?

For alt virket helt topp. 

Det jeg lurer på er om man som lykkelig samboer og familieperson, kan gå rundt og føle at alt er tipp topp, for så å plutselig møte en ny på feks jobben, hvor ALT ved personen hjemme blekner? Forsvinner? Fordunster?

Eller må det ha vært sånn at han hadde det dritt før han møtte henne?

For vi hadde det virkelig helt supert (i mine øyne), jeg kan overhodet ikke forstå at han ikke hadde det bra.
 

Anonymkode: 770a5...d49

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg har mange mannlige venner som betror seg om slike ting til meg. Og ja, det går helt fint an å elske kona hjemme, men likevel falle for fristelsen til utroskap. Grunnen er som regel spenning og selvbekreftelse. Sidesprangene er kun for sex, kjærlighet er kun med kona. 

Anonymkode: 645f6...291

Hei, meg som lagde innlegget. Er ikke snakk om sidesprang, er snakk om grovt svik, forelskelse i ny person hvor han forlot alt hjemme. Barn og kone.

Anonymkode: 770a5...d49

[AnonymBruker]

Det er ikke mulig å finne ut hva som foregår i hodet på et annet menneske. Og når det gjelder utroskap så har den utro parten alle mulige motiver for å tåkelegge fakta. Selv om han tilsynelatende forteller deg hva han tenkte om det du lurer på så kan du ikke vite at han snakker sant. Da gjør du deg selv en tjeneste med å øve deg på å se på det som at hans tanker er noe som er langt utenfor din kontroll. Hvis du hadde det bra så er det flott for deg. Mange personer lever hele livet uten å ha et slikt forhold du beskriver. At han velger å rote til ting er hans sak.

Jeg vet det er lettere sagt enn gjort, men jeg tror faktisk du bare skader deg selv med disse tankene. Det er bedre for deg dess fortere du klarer å venne deg av med det. For du kommer aldri til å få det du ønsker deg av denne indre dialogen.

Anonymkode: b1e32...fa6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er ikke mulig å finne ut hva som foregår i hodet på et annet menneske. Og når det gjelder utroskap så har den utro parten alle mulige motiver for å tåkelegge fakta. Selv om han tilsynelatende forteller deg hva han tenkte om det du lurer på så kan du ikke vite at han snakker sant. Da gjør du deg selv en tjeneste med å øve deg på å se på det som at hans tanker er noe som er langt utenfor din kontroll. Hvis du hadde det bra så er det flott for deg. Mange personer lever hele livet uten å ha et slikt forhold du beskriver. At han velger å rote til ting er hans sak.

Jeg vet det er lettere sagt enn gjort, men jeg tror faktisk du bare skader deg selv med disse tankene. Det er bedre for deg dess fortere du klarer å venne deg av med det. For du kommer aldri til å få det du ønsker deg av denne indre dialogen.

Anonymkode: b1e32...fa6

Det har du sikkert helt rett i, og jeg jobber jo aktivt med saken, men akkurat dette synes jeg er interessant. Kan man være så og si 100% lykkelig i et forhold, for så å møte en annen som bare POOF snur på alt?

Eller betyr det at noe var feil i forholdet fra før.

 

Anonymkode: 770a5...d49

[AnonymBruker]

Min eksmann hadde det jævlig hjemme. Han hadde en utslitt kone som tok alt arbeid i hus og familie og matlaging og 100 % jobb med 1,5t kjøretid tur-retur. Noe han mente var min fritid siden jeg hadde valgt å jobbe så langt borte. Jeg var så sliten at jeg var nok ikke helt entusiastisk i sengen, men jeg presset meg selv til "å ta initiativet" annenhver dag. Stakkars mann. Og de 3 gangene jeg hadde omgangssyke måtte han lage maten selv, og passe unger. Stakkars. Han fortjente selvsagt bedre. Han fant seg ei blid partygirl. 10 år yngre. Nå har de fått barn, og han mener atter en gang at han fortjener bedre... 🙄 Tenker det er den som er utro som har 100% ansvar

Anonymkode: c4254...94e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

...Kan man være så og si 100% lykkelig i et forhold, for så å møte en annen som bare POOF snur på alt?
Eller betyr det at noe var feil i forholdet fra før.

Anonymkode: 770a5...d49

Du forutsetter her at hans tanker dersom han er fornøyd/lykkelig, er: Jeg er så takknemlig, dette må jeg gjøre alt for å bevare. Mange folk tenker ikke på den måten. De beholder noe så lenge det er nyttig, hvis de plutselig kjeder seg eller møter noe nytt og friskt går de for det istedetfor. 

Anonymkode: 299d3...7f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Du forutsetter her at hans tanker dersom han er fornøyd/lykkelig, er: Jeg er så takknemlig, dette må jeg gjøre alt for å bevare. Mange folk tenker ikke på den måten. De beholder noe så lenge det er nyttig, hvis de plutselig kjeder seg eller møter noe nytt og friskt går de for det istedetfor. 

Anonymkode: 299d3...7f7

Ja og da er jo svaret så enkelt som at: Ja det er fullt mulig!

Anonymkode: 770a5...d49

[AnonymBruker]

Jeg kjenner en mann som gjorde noe sånt.

For hans del så er han nok litt typen som mange kan være hvor man på en måte bare er tilfreds med tingenes tilstand og gjør det beste ut av det. Nå har man valgt en ting (gifte seg f.eks.), og da står man i det. Og ler og smiler og knuller, og har det jo forsåvidt egentlig ofte bra med det da. Litt kjipe ting med ekteskapet ignoreres, kanskje de egentlig er litt i en dvale romantisk, fokuserer mest på bare jobb og barna og Familien AS som skal gå rundt og er ikke helt våkne, rett og slett. Men innerst inne har de kanskje en litt vondt og murrende tanke om at dette egentlig ikke er helt inntertier, at dette egentlig ikke er helt livet, at man har lyst å gjøre noe annet, at man har mistet seg selv. 

Da skal det ikke så mye til for en inntrenger å komme inn og bare tilby alt han ikke visste han savnet. 

Det var den "dype" forklaringen. Den enkle er at dette er en mann som flirer og ler når verden raser rundt om ham, han ser aldri ut som han har en bekymring i livet når han har tusen av dem. Han er opptatt av at alle rundt skal tro han har det bra. Ikke vise svakhet.

Anonymkode: eaeb6...306

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Det har du sikkert helt rett i, og jeg jobber jo aktivt med saken, men akkurat dette synes jeg er interessant. Kan man være så og si 100% lykkelig i et forhold, for så å møte en annen som bare POOF snur på alt?

Eller betyr det at noe var feil i forholdet fra før.

 

Anonymkode: 770a5...d49

Det var nok trolig noe i forholdet han var misfornøyd med. 

Jeg vil tørre å påstå at ingen som er lykkelige i det forholdet de er i, hopper til køys med første og beste de ser (bortsett fra de her inne som ikke ser noen problemer med utroskap - akkurat som det er verdens mest naturlige ting da)

Så, noe var det nok. I mine øyne er det absolutt ingenting som forsvarer utroskap. Da avslutter man det man er i og så står man fritt til å knulle rundt. Problemet med det er at da er det sikkert ikke like "spennende".

Anonymkode: 74b30...854

[Andro]

Menn som foretrekker elskerinner ønsker seg ei som lever som moren hans gjorde.

Amerikansk ordtak: Men prefer side chics if his mom was one.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Det har du sikkert helt rett i, og jeg jobber jo aktivt med saken, men akkurat dette synes jeg er interessant. Kan man være så og si 100% lykkelig i et forhold, for så å møte en annen som bare POOF snur på alt?

Eller betyr det at noe var feil i forholdet fra før.

 

Anonymkode: 770a5...d49

Han var nok dessverre ikke 100% lykkelig vil jeg tro, da hadde han jo ikke vært åpen for noe annet. 

Anonymkode: 67e8e...9e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det var nok trolig noe i forholdet han var misfornøyd med. 

Jeg vil tørre å påstå at ingen som er lykkelige i det forholdet de er i, hopper til køys med første og beste de ser (bortsett fra de her inne som ikke ser noen problemer med utroskap - akkurat som det er verdens mest naturlige ting da)

Så, noe var det nok. I mine øyne er det absolutt ingenting som forsvarer utroskap. Da avslutter man det man er i og så står man fritt til å knulle rundt. Problemet med det er at da er det sikkert ikke like "spennende".

Anonymkode: 74b30...854

Jeg pleide å tenke akkurat som deg. Helt til jeg ble forelsket i noen på jobb. Kunne jeg unngått det? Kanskje! Det startet som uskyldig småflørting og vokste til noe jeg mistet kontrollen over. Jeg er lykkelig gift. Har små barn og min mann ville nok sagt at vi har det helt flott sammen. Noe vi har selv om jeg lenge har savnet den forelskelsesfølelsen vi hadde de første årene. I tillegg til at jeg elsker mannen min så er jeg nå forelsket i noen andre og jeg sliter med å bryte kontakten med han. Kommer dette til å gå til helvette på ett eller annet vis? Sannsynligvis 

Anonymkode: f38bb...55c

[AnonymBruker]

Jeg har en kollega som er helt vill etter meg pg hun hjemme tror alt er bra mellom de og han er nok super med henne tross alt. Jeg hater utroskap og kommer ikke til å røre den mannen og jeg har vært tydelig med han hva jeg mener om det. Han spiller offerrollen. Får ikke komplimenter og lidenskapelig sex hver gang de har sex. Noe er tydeligvis forskrudde i toppen som forventer det hver bidige gang og klining etc. Offerrollen stakkars meg, men han vil ha kona si tross alt🤮 

Jeg føler med deg, vi har ingen garantier her i livet og håper dagen kommer for deg også at du er så lykkelig aleine at det spiller ingen rolle hva en mann gjør mot deg og at du eventuelt kvitter deg med de som ikke oppfører seg. Hilsen en som er aleinemor og ikke bitter på alt det stygemge barnefar har gjort mot meg.

Anonymkode: e7ed6...213

[AnonymBruker]

Jeg tenker som en over her også. Han tvilte mye eller visste at det ikke var riktig med deg, men gjorde det beste ut av det. Eller han virkelig gav det en sjanse. Jeg har det selv slik med min samboer. Vi har sex annenhver dag, ler, spiser middag ute hver fredag, leier, mye kjærtegn gjennom dagen. Jeg gjør det jeg kan for å ha et fint forhold, men jeg er usikker på om det er dette jeg vil. Har ikke noe gående sideløpende med andre, men selv om alt virker ok med oss, har jeg en halv fot emosjonelt utenfor forholdet

Anonymkode: 3ad66...2c5

[Gjest WhisperingWind]

Det er mange «grunner» til at noen er utro.

Av mine kompiser og faktisk noen jeg har datet har det vært giftige forhold. Der det burde blitt brudd, men mann blir fanget i en ond sirkel og en dag gir faen og er utro. Felles for de jeg har snakket med har de angret som hunder, men de har vært ærlig om utroskapen med partner og dermed avsluttet forholdene. 
 

De vet de burde gjort det slutt først, men de følte seg fanget i en håpløs situasjon.

Ingen av de har noen gang vært utro igjen. De har tatt med seg erfaringen om hva type forhold de aldri skal utsette seg for igjen.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tenker som en over her også. Han tvilte mye eller visste at det ikke var riktig med deg, men gjorde det beste ut av det. Eller han virkelig gav det en sjanse. Jeg har det selv slik med min samboer. Vi har sex annenhver dag, ler, spiser middag ute hver fredag, leier, mye kjærtegn gjennom dagen. Jeg gjør det jeg kan for å ha et fint forhold, men jeg er usikker på om det er dette jeg vil. Har ikke noe gående sideløpende med andre, men selv om alt virker ok med oss, har jeg en halv fot emosjonelt utenfor forholdet

Anonymkode: 3ad66...2c5

Det er jo nettop dette som er problemet: konfliktsky folk som vil ha det fint, ikke leve ærlig, og holder på partneren uten å reelt prøve å rydde opp i problemene, bare gjøre mer av det samme, som ikke virker. 

Anonymkode: 299d3...7f7

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er jo nettop dette som er problemet: konfliktsky folk som vil ha det fint, ikke leve ærlig, og holder på partneren uten å reelt prøve å rydde opp i problemene, bare gjøre mer av det samme, som ikke virker. 

Anonymkode: 299d3...7f7

Du har rett. Jeg har et problem

Anonymkode: 3ad66...2c5