Føler ikke jeg får støtte/kan snakke med kjæresten

[AnonymBruker]

Når jeg har ting jeg føler er stort for meg, kanskje skambelagt å snakke om. Og forteller dette til kjæresten, så lytter hen tilsynelatende. Men svarer aldri noe. Kommer aldri med spørsmål for å drive samtalen videre. Sier bare: « det må være tungt» for deretter å bytte samtaleemne. 
 

Kanskje jeg har for høye krav? Jeg kjenner bare at jeg opplever med at jeg sitter igjen med en verre følelse etter å ha fortalt noe enn før. 
 

Det gjør også at jeg ikke opplever følelsen av interesse. emosjonell støtte, eller det å bli forstått. Det virker mest som om det jeg sier er uinteressant, og at hen helst skulle vært spart for at jeg hadde sagt noe. 
 

er det vanlig? Er det jeg som har for høye krav? 
jeg vet at for hen er fysisk nærhet viktig. For meg er det kommunikasjon. Kanskje vi bare er helt på ulike behov? Hvordan kan jeg forbedre dette? 

Anonymkode: a75d5...3ef

[svartkatt]

For det første kan du si ifra til partneren din hvordan du opplever dette. Sannsynligvis må du ta et valg, leve videre med sånn det er, og snakke med andre om dypere ting, eller gå og finne deg en ny partner. Det er ganske vanskelig for enkelte eller folk flest å endre seg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Når jeg har ting jeg føler er stort for meg, kanskje skambelagt å snakke om. Og forteller dette til kjæresten, så lytter hen tilsynelatende. Men svarer aldri noe. Kommer aldri med spørsmål for å drive samtalen videre. Sier bare: « det må være tungt» for deretter å bytte samtaleemne. 
 

Kanskje jeg har for høye krav? Jeg kjenner bare at jeg opplever med at jeg sitter igjen med en verre følelse etter å ha fortalt noe enn før. 
 

Det gjør også at jeg ikke opplever følelsen av interesse. emosjonell støtte, eller det å bli forstått. Det virker mest som om det jeg sier er uinteressant, og at hen helst skulle vært spart for at jeg hadde sagt noe. 
 

er det vanlig? Er det jeg som har for høye krav? 
jeg vet at for hen er fysisk nærhet viktig. For meg er det kommunikasjon. Kanskje vi bare er helt på ulike behov? Hvordan kan jeg forbedre dette? 

Anonymkode: a75d5...3ef

Leit å høre❤️ Jeg sitter igjen med den samme følelsen ofte, i samtaler med både foreldre, søsken, venner, eks.. har derfor lukket meg litt og blitt mer privat. Jeg har et par veldig gode venninner som er god på dette med å validere andres følelser, men jeg opplever at de fleste ikke kan så mye om dette. Og kanskje er det nettopp det som er problemet, de vil så gjerne, men vet ikke hvordan, også feiler det hver gang, uten at de en gang vet hvordan du føler deg etter en sånn samtale. Jeg er singel, nettopp fordi jeg ikke finner den mannen jeg kan få den rette følelsen med i denne sammenheng. Både fordi jeg trenger en som virkelig kan lytte, støtte opp, forstå og engasjere seg, hvis jeg skal være i et forhold, og også fordi jeg vil være den samme tilbake. Men det betyr også at mannen må slippe meg inn, og det er jo også et problem for dem, hvis de ikke er vant til den type nær, emosjonell kontakt. Og da blir det dessverre en distanse der jeg ikke kan leve med. Men ta en prat med han om dette, kanskje noe løsner da? ❤️

Anonymkode: c27f8...e13

[Andro]

Emosjonell intelligens og ivaretagelse er det absolutt viktigste en kjæreste kan bidra med.
Å bli svikta på dette er sårt, og bagatellisering av det du er opptatt av eller kjenner på er ikke noe lim i et forhold.

[AnonymBruker]

Slik har jeg det med familie. Ikke en eneste emosjonell moden i vår familie, det er enten taust eller "Huff Huff  poff" 

Jeg har begynt å trekke meg vekk emosjonellt fra dem. Hadde gjort det slutt med en slik mann. Det viktigste i et forhold er nemlig emosjonell støtte og omsorg🙏💝

 

Jeg har en trygghet og støtte i livet,kjæresten min💖

Anonymkode: 31407...3d0