Tips til å bedre "negativt humør" som går utover både meg selv og samboer?

[AnonymBruker]

Jeg trenger hjelp til hvordan jeg kan håndtere hverdagen / humøret mitt bedre.  
 
Jeg føler meg ikke direkte deprimert (har slitt med depresjon tidligere i livet, og jeg har ikke de følelsene nå, som jeg hadde da), humøret er bare jevnt over “negativt”.  
Det må nevnes at jeg har kroniske smerter i kroppen, som mest sannsynlig spiller inn på humøret.  
Noen få ganger kan jeg kjenne på skikkelig godt humør - og det føles nesten “fremmed og rart”. 

Jeg har vurdert psykolog, men fått avslag på kommunepsykolog.  
Har gått i gruppeterapi over flere år tidligere, men det er noen år siden – jeg føler jeg har behov for individuell terapi. Evt en livscoach?  
Hvis jeg ikke greier å bedre dette på egenhånd snart, må jeg vurdere privat psykolog.  
 
Jeg sliter veldig med å “sette opp dagen min”, hvilke gjøremål bør jeg gjøre til hvilken tid? 
Jeg føler dagen min består av mange “oppbrudd”, jeg greier ikke sitte lenge av gangen og konsentrere meg, før jeg faser over på tankeløs scrolling . I tillegg sliter jeg med konsentrasjonen og har attention span som et ekorn.  
Jeg føler jeg må være i riktig modus for å konsentrere meg, og det er fryktelig vanskelig å først komme seg i den modusen.  
Greier f.eks ofte ikke å sette opp når på dagen jeg burde gått meg en tur (jeg gikk mye mer tur tidligere). Jeg kan veie klokkeslett opp og ned i mente, og ender til slutt med å droppe gåturen fordi jeg rett og slett har slitt meg ut med å tenke ut når jeg burde gå. 
 
I tillegg føler jeg ofte at søndager er ukens verste dag (har følt på det spesielt de siste mnd nå). Jeg kan av og til føle på en aggresjon innvendig – som skremmer meg litt, og går helt i vranglås. Det eneste som hjelper da er å legge i fra seg det man holder på med, legge seg på sofaen under et pledd (med tv som distraksjon) og vente på at følelsen avtar. 
I det siste har jeg kommet frem til at det kanskje kan ha en sammenheng med at jeg da vet jeg går inn i en ny uke, med like mye verk i kroppen som alltid – og at man bare må “pushe igjennom” på nytt.  

Humøret generelt er altså ikke på topp.  
Jeg bor sammen med en som sikkert snart har fått begeret sitt fullt opp.  
Det hender vi har dager hvor jeg bare høres sur ut når vi snakker sammen. Det er helt jævlig. Jeg greier ikke å ha en normal stemme, alt som kommer ut høres småsurt ut. Det går bare ikke an å skru over. Jeg venter ofte på kvelden når vi legger oss – ingen snakking må til og ingen flere gjøremål må gjøres. Man kan bare ligge i sengen og holde rundt hverandre og ha det fint.  

Det hender at vi prøver å samkjøre til f.eks trening eller handling for å spare på drivstoffkostnaden, siden begge skal til samme sted. Men den “reiselogistikken” kan ofte ta litt knekken på meg, og jeg kjenner stressnivået i kroppen stiger og alt bare låser seg. Hodet klarer ikke å tenke klart – det bare stopper helt opp. Også blir jeg “mutt og sur”. Det samme skjer hvis samboer må endre på de opprinnelige planene sine. Jeg sliter veldig med endringer. Det er akkurat som om hjernen ikke greier å håndtere det på en “fornuftig” måte.  

Hvis noen orket å lese igjennom alt, og greier å dra noe som helst ut av det – er jeg evig takknemlig! 

Jeg blir rent sliten av meg selv!  

Anonymkode: 2614e...08f

[AnonymBruker]

Jeg var der som du er for seks måneder siden omtrent. Ikke deprimert, men jeg kjente at linjen mellom depresjon og den sinnstilstanden som jeg var i var relativt kort og at det var dit jeg var på veg så jeg forsøkte også det offentlige helsevesenet. Siden det gjalt henvisning til psykolog måtte det gå gjennom fastlegen min og ventetiden bare der var over 2 mnd. lang også kom ytterligere ventetid på psykolog i tillegg. Siden jeg har en tendens til å la det skure og gå litt for lenge før jeg tar tak i ting så følte jeg at dette ikke var tid jeg hadde, så jeg tok kontakt med en kognitiv terapeut privat. Sendte en mail, forklarte situasjonen og spurte om det var mulig å komme inn til samtale relativt raskt. En drøy uke seinere var jeg til min første samtale og siden har jeg gått der to til tre ganger i mnd. Jeg personlig har forsøkt psykolog tidligere og nå kognitiv terapi, sistnevnte er det jeg har fått størst utbytte av. For meg har det så innmari mye å si at jeg ikke bare dumper ned i en stol for å tømme meg for tanker men at jeg i tillegg får redskaper å jobbe med og ikke minst forklaringer på hvorfor hjernen fungerer som den gjør. Jeg går også som deg med kroniske smerter og man skal aldri bagatellisere hvor mye smerter har å si for psyken selv om det er kroppen som går med de fysiske smertene. Jeg er også på trygd og ja, de tusenlappene som går ut av kontoen hver måned merkes helt klart men det er en lett prioritering når utbytte er så stort. Anbefales 😘 

Anonymkode: adc8a...d18

[AnonymBruker]

Kan det hende at du går på noen medisiner som påvirker humøret og/eller arbeidsminnet ditt?

Har du små barn? Etter at jeg ble mor har jeg merket det tydelig på konsentrasjonen. Hjernen min er konstant på vakt. Dag og natt. Klar for å bli avbrutt når tid som helst. Det er meg ungene alltid gikk til når de trengte hjelp. (vi er skilt nå, så nå går de til far når de er hos han). Eksen min kunne også avbryte meg hele tiden. Før det kunne jeg holde på og lære meg ting og være dypt konsentrert i timesvis. Nå klarer jeg ikke å lese 10 sider i en bok uten at tankene vandrer... Jeg har ikke adhd. De konkluderte med at jeg var stresset, hadde lite søvn og at det er slitsomt med 3 unger (psykologen visste ikke at jeg i tillegg hadde en stor "unge" (eksen))

Har du lite søvn, så kan det påvirke humøret også.

Jeg går på noe smertenemedisin som i tillegg er antidepressiva. Jeg visste ikke at de var det før jeg sjekket pakningsvedlegget. Det har hjulpet på overtenkingen min. Men tror de påvirker arbeidsminnet. Men det kan være stress og migrenen som gjør det også.

Anonymkode: d24e5...1b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg trenger hjelp til hvordan jeg kan håndtere hverdagen / humøret mitt bedre.  
 
Jeg føler meg ikke direkte deprimert (har slitt med depresjon tidligere i livet, og jeg har ikke de følelsene nå, som jeg hadde da), humøret er bare jevnt over “negativt”.  
Det må nevnes at jeg har kroniske smerter i kroppen, som mest sannsynlig spiller inn på humøret.  
Noen få ganger kan jeg kjenne på skikkelig godt humør - og det føles nesten “fremmed og rart”. 

Jeg har vurdert psykolog, men fått avslag på kommunepsykolog.  
Har gått i gruppeterapi over flere år tidligere, men det er noen år siden – jeg føler jeg har behov for individuell terapi. Evt en livscoach?  
Hvis jeg ikke greier å bedre dette på egenhånd snart, må jeg vurdere privat psykolog.  
 
Jeg sliter veldig med å “sette opp dagen min”, hvilke gjøremål bør jeg gjøre til hvilken tid? 
Jeg føler dagen min består av mange “oppbrudd”, jeg greier ikke sitte lenge av gangen og konsentrere meg, før jeg faser over på tankeløs scrolling . I tillegg sliter jeg med konsentrasjonen og har attention span som et ekorn.  
Jeg føler jeg må være i riktig modus for å konsentrere meg, og det er fryktelig vanskelig å først komme seg i den modusen.  
Greier f.eks ofte ikke å sette opp når på dagen jeg burde gått meg en tur (jeg gikk mye mer tur tidligere). Jeg kan veie klokkeslett opp og ned i mente, og ender til slutt med å droppe gåturen fordi jeg rett og slett har slitt meg ut med å tenke ut når jeg burde gå. 
 
I tillegg føler jeg ofte at søndager er ukens verste dag (har følt på det spesielt de siste mnd nå). Jeg kan av og til føle på en aggresjon innvendig – som skremmer meg litt, og går helt i vranglås. Det eneste som hjelper da er å legge i fra seg det man holder på med, legge seg på sofaen under et pledd (med tv som distraksjon) og vente på at følelsen avtar. 
I det siste har jeg kommet frem til at det kanskje kan ha en sammenheng med at jeg da vet jeg går inn i en ny uke, med like mye verk i kroppen som alltid – og at man bare må “pushe igjennom” på nytt.  

Humøret generelt er altså ikke på topp.  
Jeg bor sammen med en som sikkert snart har fått begeret sitt fullt opp.  
Det hender vi har dager hvor jeg bare høres sur ut når vi snakker sammen. Det er helt jævlig...

Anonymkode: 2614e...08f

Vil absolutt anbefale coach for å mestre smerter og fysisk sykdom. Det hjalp meg mye! Du kan også ta tak i medisiner- feil med eller for lav dose kan i seg selv gi angst, depresjon og hjernetåke. Du kan få eller kjøpe deg hjelpemidler. Selv bruker jeg flere massasjeapparater, badekar, aromaterapi, treninger, massasje mm i tillegg til flere typer medisiner. Sjekk om det finnes en coach som selv har erfaring med smerter/din sykdom. 

Anonymkode: 6070d...103