De sa jeg ville angre dersom jeg valgte å ikke se han død

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Min pappa døde og jeg var der. Grusomt tøft men forventet etter lang tids sykdom. Jeg dro hjem like etter, klarte ikke være der. 

Dagen etter hadde han blitt stelt og ordnet med og det ble anbefalt av alle rundt meg og dra å se han. Ta enda et farvel på en måte. Jeg hadde ikke lyst men alle sa jeg ville angre om jeg ikke gjorde det. 

Jeg skulle aldri aldri ha gjort det. Han så enda verre ut enn da han døde, det var guffent og som et tomt skall. Han var helt klart ikke der. Jeg angrer så. Kommer ikke til å gjøre noe slikt igjen. Det bildet av han har brent seg fast. 

Hva tenker dere andre om det å se dem døde etterpå? Har noen her angret, som meg? 

Anonymkode: 9c121...272

Hvis du er veldig plaget av dette bildet så vil jeg bare tipse deg om at det går an å få behandling for dette. Det heter EMDR og er en terapiform. Det er en behandling som kan være litt tøff, men det behøver ikke ta lang tid og noen får det bedre etter bare 1 time.

Anonymkode: 0cfca...c60

[AnonymBruker]

Jeg mista en høyt elsket pappa for noen år sida. Valgte å ikke se ham, fordi jeg ville huske ham som den levende og (fysisk og mentalt) varme personen han var. Jeg har ikke angra på avgjørelsen, og jeg kan fremdeles på et rart og godt vis merke nærværet hans i livet mitt.

Jeg hadde sett to stk døde besteforeldre før, så jeg visste hva jeg sa nei til.

Enig i at det er dumt å presse folk, de vet som regel selv hva som er best for dem.

Anonymkode: 46c57...8a3

[Vegglampe]

Når ett eldre familiemedlem dødd i familien, fikk vi alle tilbudet om å se vedkommende. Noen valgte å se vedkommende, andre ikke. Jeg var en av de som sa nei. Aldri angret. Har ikke noe ønske om å se en død person eller dødt skall. 

[Hollie]

Jeg har fått tilbud om å se to døde familiemedlemmer, men valgte å ikke gjøre det. Har aldri angret, og står for valget mitt. Ville valgt det samme i dag. 

[Honey Dew]

Min mann ble spurt om han ville se nevøen sin etter at han var død, men han sa det så fint at han heller ville huske nevøen slik han var da han levde ❤️

[AnonymBruker]

 

On 9/29/2023 at 8:16 AM, AnonymBruker said:

Jeg tror det er klokt og se den døde (med mindre ekstreme skader) og at man på den måten endelig forstår og innser det som har skjedd. Barna mine har sett på bestemor og bestefar som døde og det har nok bidratt til at de i større grad forsoner seg med døden. Det er en naturlig del av livet som ikke bør velges bort. 

Anonymkode: 8b1d9...d6c

Helt ufattelig at folk velger å legge press på andre om noe slikt som dette. Dette med forsoning av døden er et argument som brukes mye, som om man ikke kommer til å tro eller akseptere at vedkommende er død om man ikke ser det med egne øyne? Jeg har som mange andre opplevd både forventede og brå dødsfall, og har alltid klart å "forsone" meg med dette uten å måtte se bevis. Har heller ikke noe behov for å "ta farvel" med en død kropp.  Hva du og meningsfeller synes er best for dere, er ingen fasit for andre. Og det er helt, helt feil omstendighet å legge press på andre. 

Anonymkode: c6ca5...2c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.9.2023 den 2.00):

Min pappa døde og jeg var der. Grusomt tøft men forventet etter lang tids sykdom. Jeg dro hjem like etter, klarte ikke være der. 

Dagen etter hadde han blitt stelt og ordnet med og det ble anbefalt av alle rundt meg og dra å se han. Ta enda et farvel på en måte. Jeg hadde ikke lyst men alle sa jeg ville angre om jeg ikke gjorde det. 

Jeg skulle aldri aldri ha gjort det. Han så enda verre ut enn da han døde, det var guffent og som et tomt skall. Han var helt klart ikke der. Jeg angrer så. Kommer ikke til å gjøre noe slikt igjen. Det bildet av han har brent seg fast. 

Hva tenker dere andre om det å se dem døde etterpå? Har noen her angret, som meg? 

Anonymkode: 9c121...272

Har sett 2 familiemedlemmer døde, ene var faren min som jeg satt hos når han gikk bort. Ikke angret, sånn er livet tenker jeg. Tar litt tid så får man tilbake minnene fra da de levde, pappa døde for ett år siden og det er vel først nå tenker jeg mer på hvordan han var når  han var frisk og levende. Men han var syk med uhelbredelig kreft så han svant på en måte sakte hen. Han gikk ikke fra frisk en dag og plutselig død en annen, da blir kanskje ikke forvandlingen så voldsom når man ser vedkommende bli mindre og mindre lik seg selv over måneder. 

Anonymkode: f92bf...7fe

[Gjest MUSK!]

Jeg skjønner meg ikke på mennesker som nærmest tvinger andre til å se den døde. Hva skal det bety? Selv om det hjelper for dem selv så hjelper det ikke alle. Det kan bli verre for personen som presses. 

Mange vil huske personen slik han/hun var som levende. Det er ikke alle som takler å se personen død. Det burde alle respektere.

Trist at du opplevde å bli presset ts. Det er ikke slik det skal være.

Prøv å husk han som levende og alle gode minner dere har hatt sammen❤️Tenn lys for han, og husk at han lever videre med deg i hjertet ditt. Alltid.

Kondolerer❤️

[AnonymBruker]

For det første ; det MÅ være et personlig valg om man vil se. Og så er det greit å snakke med begravelsesagent eller den som står for syning først for å få forberede seg litt slik at om den døde er veldig forandret så kan det kanskje være et sjokk å se vedkommende. 

Jeg så begge mine foreldre og har aldri angret, men klart det setter sine spor i sjela mi. Det var to ting som gjorde at det føltes rett ; det ene er at de var kledd i likskjorte og det var så anderledes at man fikk bekrefta i hodet at de var borte. Det andre var tomheten , at man kjente at sjela deres var borte , at det bare var et tomt skall. Dermed visste jeg at sjela deres var rundt meg i en eller annen form for framtida. 

Men å legge ansiktsduk på og være med å legge på lokket på kista var en veldig påkjenning. Det føltes så feil , selv om de var døde så tenkte man på at det var feil å stenge de inne. At de ikke fikk puste.. Hjernen er rar, det tar lang tid å venne seg til at noen som alltid har vært der, er borte for alltid. 

Anonymkode: ba115...71b

[AnonymBruker]

Selv om det er brutalt kan hjernen trenge et minne på at vedkommende virkelig er død, en del av bearbeidelsen. 

Anonymkode: ba115...71b

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Selv om det er brutalt kan hjernen trenge et minne på at vedkommende virkelig er død, en del av bearbeidelsen. 

Anonymkode: ba115...71b

Nei, aldri hatt det behovet. Og man skal IKKE tvinge andre til dette. Vi er alle forskjellige. 

Anonymkode: c6ca5...2c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Nei, aldri hatt det behovet. Og man skal IKKE tvinge andre til dette. Vi er alle forskjellige. 

Anonymkode: c6ca5...2c0

Jeg sier jo i  innlegget over at dette er et personlig valg. Jeg sier hvordan JEG opplever og anbefaler det. 

Anonymkode: ba115...71b

[Bålkaffe]

Jeg så farmor etter at hun døde. Og den opplevelsen gjorde at jeg ikke ville se morfar når han døde i 2022. Og det har jeg ikke angra på.

For noen kan det å se de døde være greit. For oss andre gir det oss ikke den samme roen.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jeg sier jo i  innlegget over at dette er et personlig valg. Jeg sier hvordan JEG opplever og anbefaler det. 

Anonymkode: ba115...71b

Men hvorfor skal man anbefale noe om et så personlig valg? Jeg sier jo ikke til andre som vil se, at nei, det anbefaler ikke jeg. 

Anonymkode: c6ca5...2c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men hvorfor skal man anbefale noe om et så personlig valg? Jeg sier jo ikke til andre som vil se, at nei, det anbefaler ikke jeg. 

Anonymkode: c6ca5...2c0

Anbefaler fra mitt ståsted, slutt å flisespikke nå. 

Anonymkode: ba115...71b

[AnonymBruker]

Min pappa døde for noen år siden og familien var rundt timene før men ikke akkurat når han døde. Såg han igjen vel 40 min etter dødsfallet. 

Han hadde et annet utrykk i ansiktet som død ja. Litt rart på en måte, men samtidig fint. Jeg har ingen vonde minner om det. ❤

Anonymkode: cbc41...15e

[AnonymBruker]

Jeg var tilstede når pappa døde. Det var en kamp som pågikk hele natta. Etter han var død stelte de han og tente lys. For meg var det fint å se han når de hadde gjort dette. Kampen var over og endelig hadde han fred. Ingen smerter lenger. Men dette var min opplevelse og alle må få eie sine egne opplevelser. Det var leit at det ble tøft for deg TS. Stor klem.

Anonymkode: 0cffb...dd5

[AnonymBruker]

Dette må være er personlig valg! Det må være aksept for at vi er ulike og har ulike behov. 
 

Da mamma døde, så hadde vi ikke syning. Hun hadde hatt en slik opplevelse selv og ville ikke at andre skulle se henne etter at hun var død. Nå var vel vi på en måte heldig siden vi visste at hun skulle dø og fikk tatt farvel mens hun levde. Og pappa og jeg var sammen med henne helt til hun døde. 

Anonymkode: d5fab...7fa

[AnonymBruker]

Jeg jobber i helsevesenet og har sett flere døde pasienter. Når en person er død merker man at energien er borte og at personen ikke er i kroppen lenger. Liket ser også ofte veldig annerledes ut enn det personen gjøre når vedkommende levde. Når jeg har fått tilbud om å se døde familiemedlemmer har jeg alltid takket nei, da jeg ønsker at mitt siste minne skal være slik de var da de var i live. Aldri angret på det. 

Anonymkode: 86641...61f