Vurdere å gå da vi ikke har noe til felles, har noen erfaring?

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i 4 år, og har ett barn sammen på 9 måneder. I begynnelsen av forholdet fremstilte min kjæreste seg som en aktiv type, som likte å være ute i naturen og gjøre ting. Jeg tenkte vi hadde mye tilfelles. 

 

Da vi ble sammen sluttet han å være aktiv, og eneste han syns er gøy nå er drikke øl, spille tv spill og fiske. Jeg har flere ganger prøvd å komme med forslag til noe som helst annet å gjøre enn å sitte hjemme dag ut og dag inn. Eksempel er ski, fjelltur, kajakk, dra på besøk, reise, gå på stranda, trene. Jeg prøver også å innføre litt «rutiner og tradisjoner» for barnet vårt, eksempel å spise middag sammen, eller andre koselige hverdagsting. 

 

Han er aldri engasjert eller entusiastisk til noe av dette. Det er alltid dårlig vær, han er sliten, han syns det er kjedelig å gå tur. Når jeg spør hva han syns er gøy, er det å drikke øl og spille. En typisk romantisk kveld for han er å lage mat og drikke. Dette må jeg bare gå med på, ellers har vi ingenting vi gjør sammen. Svaret hans til alt jeg foreslår, som eksempel filmer vi kan se er alltid uentusiastisk der han sier «ja det kan vi sikkert…» 

 

Kjenner jeg er så lei. Vi har hatt dette problemet siden vi ble sammen nesten. Om jeg foreslår å gjøre noe kan han si ja, men følger det aldri opp med mindre jeg sier «ja idag skal vi jo gå tur». Han tar aldri initiativ til aktiviteter selv. Er dette noe som kan bli bedre eller burde jeg gi opp? 

 

Jeg har også full forståelse for at man kan være ulike i ett forhold. Han sier ofte «du kan jo bare gå på ski om du vil det». Men det er jo kjedelig å aldri kunne gjøre noe sammen, og jeg ble sammen med han da jeg trodde vi hadde mye til felles. Har også venner men disse har flere barn, og mye opptatt så da må jeg isåfall gjøre alt alene. Jeg ønsket jo noen å dele livet med, og ikke dele sofaen med. 

Anonymkode: 10716...616

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Kjenner jeg er så lei. Vi har hatt dette problemet siden vi ble sammen nesten.

Anonymkode: 10716...616

Og etter 2,5 år med «problemet» valgte du å få barn med ham. 

Tipptopp intelligent, du.  

Anonymkode: e96a0...111

[AnonymBruker]

Har du sagt det som det er, at du vurderer å gå? 
Kjedelig at han har "solgt" seg inn som noe annet, men mange gjør jo det helt i starten.
Ser dere fikk barn for kort tid siden, på tross av at du merket dette tidlig. Antar han da har en del sider som veier opp?

Anonymkode: fc185...b60

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Og etter 2,5 år med «problemet» valgte du å få barn med ham. 

Tipptopp intelligent, du.  

Anonymkode: e96a0...111

Jeg tenkte at et barn kunne gjøre at vi fikk noe felles, at vi ble flinkere å finne på ting sammen med barnet. 
 

Du virker meget intelligent også som tror at det å håpe på bedring i ett forhold vil si at man har lav IQ. 

Anonymkode: 10716...616

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg tenkte at et barn kunne gjøre at vi fikk noe felles, at vi ble flinkere å finne på ting sammen med barnet. 
 

Du virker meget intelligent også som tror at det å håpe på bedring i ett forhold vil si at man har lav IQ. 

Anonymkode: 10716...616

Trist at du  måtte lære på denne måten, men det er ingenting som kan endre ham enn han selv, om dere så fikk 10 unger. 

Anonymkode: ebeea...2e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har du sagt det som det er, at du vurderer å gå? 
Kjedelig at han har "solgt" seg inn som noe annet, men mange gjør jo det helt i starten.
Ser dere fikk barn for kort tid siden, på tross av at du merket dette tidlig. Antar han da har en del sider som veier opp?

Anonymkode: fc185...b60

Jeg har sagt at jeg klarer ikke se for meg hvordan forholdet skal vare resten av livet slik det er nå. Da blir han bare sint over at jeg klager. 
 

Han har mange gode sider, omsorgsfull, flink med barnet vårt, god å snakke med, morsom, stabil og trygg 

Anonymkode: 10716...616

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Trist at du  måtte lære på denne måten, men det er ingenting som kan endre ham enn han selv, om dere så fikk 10 unger. 

Anonymkode: ebeea...2e2

Nei, var det jeg var redd for. Jeg får ikke flere barn med han for å si det slik. 

Anonymkode: 10716...616

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg har sagt at jeg klarer ikke se for meg hvordan forholdet skal vare resten av livet slik det er nå. Da blir han bare sint over at jeg klager. 
 

Han har mange gode sider, omsorgsfull, flink med barnet vårt, god å snakke med, morsom, stabil og trygg 

Anonymkode: 10716...616

Du må nesten veie alt dette oppmot resten.. det vil ikke bli lett med dating, datingmarkedet nå er omtrent som å slippe en gullfisk uti et hai basseng, herregud. Så om fyren har så mange sterke gode sider er det jo nesten verdt å ta i allefall en siste ordentlig kamp for å prøve før en ærklerer det for tapt. Hva med samtale på familievernkontoret?

Anonymkode: ebeea...2e2

[AnonymBruker]

Dere kan jo kombinere fisking med feks en gåtur/være ute i naturen. Gå til er sted hvor han får fiska.

Hva med ting som kino, ut å spise på restaurant, show, bowling, minigolf, gocart, lazer tag, kino? Alle liker vel noe av dette? Og så kan du kanskje dyrke uteinteressen din alene? 

Men en enkel ting som at hele familien går en tur hver helg må la seg gjøre. Gå en tur i nabolaget til en lekepark eller barnehage. Ja, det er ofte kjedelig å leke med små barn, men sånn er det

Jeg og mannen ser mye film/serie sammen på kveldstid. Ellers er vi noen ganger på restaurant med ungen (1,5 år), drar på museum, drar i bassenget, får felles besøk av familie eller venner med barn. Men dette er ikke hver helg. Kanskje ikke hver måned heller. Ofte gjør den ene noe med ungen og den andre har alenetid. Det blir fort litt sånn når man har småunger.

Anonymkode: a641f...e7f

[Mt3]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg har sagt at jeg klarer ikke se for meg hvordan forholdet skal vare resten av livet slik det er nå. Da blir han bare sint over at jeg klager. 
 

Han har mange gode sider, omsorgsfull, flink med barnet vårt, god å snakke med, morsom, stabil og trygg 

Anonymkode: 10716...616

Men da er vel den eneste forskjellen på ditt/deres forhold og ett perfekt forhold at du må si 'nå går vi en tur til...' i stedet for 'skal vi kanskje gå oss en tur til...' Så for barnets skyld så ville jeg prøvd å overse det at entusiasmen manglet, bare sagt at nå gjør vi ... eller i morgen drar vi en tur til .... også ser du om det funker

[AnonymBruker]

Det er litt vanskelig å avgjøre for andre hva som er god nok grunn til å gå. Det er ikke vi som skal leve i forholdet ditt. Men jeg tenker jo egentlig at han vet utmerket godt selv at han har solgt seg inn på sviktende grunnlag og hvis han ikke en gang gidder å dra med dere på skitur en gang i uka for husfredens skyld så er du kanskje ikke så viktig for han. Og jeg synes ikke du skal være nødt til å presse gjennom dette, det er ikke noe hyggelig for deg heller å tvinge han med på tur.

Hvis du tenker at dette er en god nok grunn til å bryte ville jeg ha gjort et siste forsøk med å hinte litt om at vi egentlig ikke passet så godt sammen ettersom han var så passiv og sett om han kanskje hadde våknet litt.

Anonymkode: b5620...27c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg tenkte at et barn kunne gjøre at vi fikk noe felles, at vi ble flinkere å finne på ting sammen med barnet. 
 

Du virker meget intelligent også som tror at det å håpe på bedring i ett forhold vil si at man har lav IQ. 

Anonymkode: 10716...616

ALDRI tro at med et barn så ordner forholdet seg! Heller tvert imot.

Anonymkode: a497d...fc7

[AnonymBruker]

Dere har noe til felles. Barn, økonomi, bolig og forpliktelser. Hva annet må dere ha til felles? Er jo dette er forhold handler om. 
 

Interesser osv har man venner til. Skaff deg venner. 

Anonymkode: 57565...5c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.9.2023 den 8.27):

Vi har vært sammen i 4 år, og har ett barn sammen på 9 måneder. I begynnelsen av forholdet fremstilte min kjæreste seg som en aktiv type, som likte å være ute i naturen og gjøre ting. Jeg tenkte vi hadde mye tilfelles. 

 

Da vi ble sammen sluttet han å være aktiv, og eneste han syns er gøy nå er drikke øl, spille tv spill og fiske. Jeg har flere ganger prøvd å komme med forslag til noe som helst annet å gjøre enn å sitte hjemme dag ut og dag inn. Eksempel er ski, fjelltur, kajakk, dra på besøk, reise, gå på stranda, trene. Jeg prøver også å innføre litt «rutiner og tradisjoner» for barnet vårt, eksempel å spise middag sammen, eller andre koselige hverdagsting. 

 

Han er aldri engasjert eller entusiastisk til noe av dette. Det er alltid dårlig vær, han er sliten, han syns det er kjedelig å gå tur. Når jeg spør hva han syns er gøy, er det å drikke øl og spille. En typisk romantisk kveld for han er å lage mat og drikke. Dette må jeg bare gå med på, ellers har vi ingenting vi gjør sammen. Svaret hans til alt jeg foreslår, som eksempel filmer vi kan se er alltid uentusiastisk der han sier «ja det kan vi sikkert…» 

 

Kjenner jeg er så lei. Vi har hatt dette problemet siden vi ble sammen nesten. Om jeg foreslår å gjøre noe kan han si ja, men følger det aldri opp med mindre jeg sier «ja idag skal vi jo gå tur». Han tar aldri initiativ til aktiviteter selv. Er dette noe som kan bli bedre eller burde jeg gi opp? 

 

Jeg har også full forståelse for at man kan være ulike i ett forhold. Han sier ofte «du kan jo bare gå på ski om du vil det». Men det er jo kjedelig å aldri kunne gjøre noe sammen, og jeg ble sammen med han da jeg trodde vi hadde mye til felles. Har også venner men disse har flere barn, og mye opptatt så da må jeg isåfall gjøre alt alene. Jeg ønsket jo noen å dele livet med, og ikke dele sofaen med. 

Anonymkode: 10716...616

Hvis du snur på det, så kanskje han synes det er like slitsomt at du maser om at det hele tiden skal skje noe aktivt. Ser at du skriver at han bare spiller og drikker, men jobber han også? For min del så liker jeg å være aktiv, men det holder med den aktiviteten jeg får i løpet av arbeidsdagen min. Jeg står opp tidlig, og er hjemme igjen etter 10t. For min del gledes det da til jeg kommer hjem, og får slappet av foran tv med noe god mat - og i helgene drikke. Jeg har en samboer som hele tiden skal påpeke dette, og jeg synes det er slitsomt at jeg ikke får mene og føle det jeg vil. 
MEN - det gjelder kanskje å finne en balanse. Jeg blir absolutt med på ting i ny og ne, men jeg blir som et barn i trassalderen om noen «tvinger» meg. Da virker jeg heller ikke veldig engasjert. 

 

Kanskje du skal spørre mannen din om det er noe han kunne tenke seg å gjøre sammen med deg/dere? Ikke påpek at det må være trening, friluftsliv ect. men start med å få han ut av huset. Koser han seg, så blir det sikkert lettere å få han med på andre aktiviteter

Anonymkode: 46589...ecc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvis du snur på det, så kanskje han synes det er like slitsomt at du maser om at det hele tiden skal skje noe aktivt. Ser at du skriver at han bare spiller og drikker, men jobber han også? For min del så liker jeg å være aktiv, men det holder med den aktiviteten jeg får i løpet av arbeidsdagen min. Jeg står opp tidlig, og er hjemme igjen etter 10t. For min del gledes det da til jeg kommer hjem, og får slappet av foran tv med noe god mat - og i helgene drikke. Jeg har en samboer som hele tiden skal påpeke dette, og jeg synes det er slitsomt at jeg ikke får mene og føle det jeg vil. 
MEN - det gjelder kanskje å finne en balanse. Jeg blir absolutt med på ting i ny og ne, men jeg blir som et barn i trassalderen om noen «tvinger» meg. Da virker jeg heller ikke veldig engasjert. 

 

Kanskje du skal spørre mannen din om det er noe han kunne tenke seg å gjøre sammen med deg/dere? Ikke påpek at det må være trening, friluftsliv ect. men start med å få han ut av huset. Koser han seg, så blir det sikkert lettere å få han med på andre aktiviteter

Anonymkode: 46589...ecc

Forskjellen her er at han framstilte seg som en aktiv type i begynnelsen. Det regner jeg med at du ikke gjorde da du ble sammen med samboeren din.

Anonymkode: b5620...27c