Gamle møbler med familiær betydning

[AnonymBruker]

Jeg var usikker på hvor jeg skulle dele dette, men jeg føler meg så frustrert og lei meg!

Jeg hadde et utrolig nært forhold til besteforeldrene mine, som dessverre gikk bort for litt under et år siden. Det har vært en veldig vanskelig tid for meg, og jeg sliter fortsatt med sorgen. For mange år siden flyttet besteforeldrene mine til en eldrebolig med hjemmetjenester på grunn av helseproblemer, og min mor overtok huset deres sammen med alt innholdet. Mange av møblene i huset har en lang familiehistorie, gående helt tilbake til mine tippoldeforeldre som ga dem til mine oldeforeldre, før bestefar arvet dem og dem etter dette var hos besteforeldrene mine.

Da jeg fant ut at dette vennepret plutselig hadde lagt ut huset for salg, fikk jeg vite at alle møblene skulle selges sammen med huset, så det var ingen mulighet for at jeg kunne ta over dem via de. Måtte da ta kontakt med de som skulle kjøpe huset for å kunne ha en mulighet til å kjøpe de tilbake, og dette gjorde jeg. La frem hele situasjonen, historien og forholdet mitt til møblene, og hvor mye det hadde betydd for meg om jeg kunne fått kjøpe de eller bytte de mot noe annet (om det stod på at de ville ha møblene der). Sa til og med at pris i såfall kunne være helt opp til dem. Med med dette ble jeg møtt med null sympati og forståelse. Møblene skulle dem ha, fordi dem hadde de kjøpt, og de var ikke interessert i å byttehandle eller gå med på noen som helst løsning i det hele tatt. Hadde byttehandel vært aktuelt ville det da altså vært snakk om at jeg skaffet møbler (møbler etter deres ønske) og byttet mot møblene fra besteforeldrene mine. Frakting, flytting osv hadde selvfølgelig også jeg stått for, men dette var helt uaktuelt.

Jeg forstår at jeg ikke har noen juridisk rett til møblene, men dette er ikke poenget. Jeg forstår ikke hvordan noen kan mangle såpass med empati. Uavhengig av loven, ser jeg ingen grunn til at de skal ha møbler som de ikke har noen følelsesmessig tilknytning til, da jeg til og med kom med ulike forslag og løsninger som de virket helt uinteresserte i. For dem kunne disse møblene ha vært hva som helst, så det virker som om de bare ønsket å være vanskelige, særlig med tanke på at de egentlig ikke hadde en bedre grunn enn at «nå hadde de kjøpt så nå var møblene deres». Det gjør meg trist at folk som ikke har noen tilknytning til eller kjennskap til historien bak disse møblene, ender opp med å eie dem. Jeg sa også at jeg gjerne ønsket at dem skulle kontakte meg om de skulle kvitte seg med dem i fremtiden, men fikk da bare til svar at det var tvilsomt at kom til å skje.

Jeg hadde egentlig ingen spesifikk hensikt med dette innlegget, annet enn å lette litt på hjertet og dele min frustrasjon, for har skjønt at løpet er kjørt. Kan også legge til at disse møblene ville vært det eneste jeg ville hatt etter besteforeldrene og oldeforeldrene mine, så derfor føles det ekstra trist.

Hva ville dere gjort som kjøper av et møblert hus i en slik situasjon? Hadde dere hatt forståelse for dette og vært villig til å finne frem til en løsning? For min del personlig ville det vært viktigere at noen med et forhold til møblene fikk dem, med tanke på at det for meg kunne vært hvilke som helst andre møbler, men mulig jeg bare tror for godt om folk.

Anonymkode: 5c58a...7e7

[AnonymBruker]

Hvilket vennepar?

Hvorfor kunne du ikke fått/kjøpt noen av møblene når din mor hadde huset?

 

Anonymkode: 768ce...e0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvilket vennepar?

Hvorfor kunne du ikke fått/kjøpt noen av møblene når din mor hadde huset?

 

Anonymkode: 768ce...e0c

Et vennepar av foreldrene mine. Jeg var 12 år da de tok over huset, så det var ikke så mye jeg verken fikk med meg eller tenke så mye over på det tidspunktet.

Anonymkode: 5c58a...7e7

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker said:

Et vennepar av foreldrene mine. Jeg var 12 år da de tok over huset, så det var ikke så mye jeg verken fikk med meg eller tenke så mye over på det tidspunktet.

Anonymkode: 5c58a...7e7

Din mor burde tenkt på det da. Du kan jo ikke forvente at de som eier huset nå skal ta ansvar for dette.

Anonymkode: a0984...4d3

[AnonymBruker]

Ja, hvilket vennepar?
Og hvorfor selger de huset om det er moren din som eier det?

Det virker som at det er moren din som har driti seg ut her..

Anonymkode: 3fa1c...1f0

[Jentaa_]

 

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Din mor burde tenkt på det da. Du kan jo ikke forvente at de som eier huset nå skal ta ansvar for dette.

Anonymkode: a0984...4d3

Enig med denne. Dette venneparet burde isåfall ha spurt moren din eller dere om dere vil ha det tilbake før de solgte huset. Kjøperne av huset har kun kjøpt et hus hvor det fulgte med møbler. Hvor de møblene kommer fra og historien bak de har ingenting å si, de møblene er disse folkene sine og de har dem til sitt odel og eie. Du kan være så trist og frustrert du vil, men her har du faktisk ikke rett på noe som helst. Ville heller fokusert på å legge det bak meg og ikke irritere meg over det, for det er bare selvdestruktivt.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Din mor burde tenkt på det da. Du kan jo ikke forvente at de som eier huset nå skal ta ansvar for dette.

Anonymkode: a0984...4d3

Forventer ikke det heller, men er bare så overrasket over at det uansett ikke går an å ha litt sympati og være litt medgjørlig.

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ja, hvilket vennepar?
Og hvorfor selger de huset om det er moren din som eier det?

Det virker som at det er moren din som har driti seg ut her..

Anonymkode: 3fa1c...1f0

Mamma tok over huset med alle møbler etter besteforeldrene mine da flyttet til eldrebolig, siden de ikke hadde plass til disse møblene. Men fordi mamma ville ha med sine egne møbler og ting, ga hun bort disse møblene til et vennepar av henne. Dette venneparet solgte huset sitt, med de møblene inkludert, for ikke så lenge siden. Som sagt var jeg bare 12 år, så mamma hadde ikke tatt høyde for at jeg ville ha de møblene en gang i fremtiden.

 

Jentaa_ skrev (4 minutter siden):

 

Enig med denne. Dette venneparet burde isåfall ha spurt moren din eller dere om dere vil ha det tilbake før de solgte huset. Kjøperne av huset har kun kjøpt et hus hvor det fulgte med møbler. Hvor de møblene kommer fra og historien bak de har ingenting å si, de møblene er disse folkene sine og de har dem til sitt odel og eie. Du kan være så trist og frustrert du vil, men her har du faktisk ikke rett på noe som helst. Ville heller fokusert på å legge det bak meg og ikke irritere meg over det, for det er bare selvdestruktivt.

 

Som jeg skrev er jeg fullt klar over at jeg ikke har noen rett på dem, det er ikke poenget, men jeg er bare sjokkert over hvor følelsesløse de er. Jeg hadde i det minste forventet at de skulle gå med på å gi meg beskjed dersom de skulle kvitte seg med møblene en gang i fremtiden, eller at de kunne la seg gå med på ett av de mange forslagene jeg kom med.

Anonymkode: 5c58a...7e7

[Daria]

Det er litt vanskelig å få tak på historien her, men moren din overlot/solgte alt av hus og innbo etter besteforeldrene dine til et vennepar av seg for mange år siden, de har nå solgt dette videre og du vil nå ha tak i møbler du ikke har sett på like mange år (?) fra de nye eierne? Er dette en gammel gård el.l., siden det er snakk om så gamle møbler som i tillegg følger huset? 

Jeg må si jeg skjønner de nye eierne her, det er litt spesielt at det dukker opp noen og vil kjøpe innbo som alt har skiftet eier flere ganger, fordi vedkommende har hatt et forhold til det som barn. De har kjøpt et møblert hus, sannsynligvis fordi de var interessert i hele pakken og å forvente at de skal gi opp deler av den av hensyn til ukjente mennesker følelser er litt mye forlangt. Rett heller frustrasjonen mot moren din, hvis det virkelig er sånn at hun valgte å gi fra seg alt etter beste foreldrene dine.

[AnonymBruker]

Daria skrev (6 minutter siden):

Det er litt vanskelig å få tak på historien her, men moren din overlot/solgte alt av hus og innbo etter besteforeldrene dine til et vennepar av seg for mange år siden, de har nå solgt dette videre og du vil nå ha tak i møbler du ikke har sett på like mange år (?) fra de nye eierne? Er dette en gammel gård el.l., siden det er snakk om så gamle møbler som i tillegg følger huset? 

Jeg må si jeg skjønner de nye eierne her, det er litt spesielt at det dukker opp noen og vil kjøpe innbo som alt har skiftet eier flere ganger, fordi vedkommende har hatt et forhold til det som barn. De har kjøpt et møblert hus, sannsynligvis fordi de var interessert i hele pakken og å forvente at de skal gi opp deler av den av hensyn til ukjente mennesker følelser er litt mye forlangt. Rett heller frustrasjonen mot moren din, hvis det virkelig er sånn at hun valgte å gi fra seg alt etter beste foreldrene dine.

Ble litt dårlig formulert dette, men huset beholdt mamma. Det var kun noen av møblene hun ga bort. Ikke snakk om en gammel gård, og møblene er helt uavhengige av dette huset. Dessuten er det kun noen av møblene der som er etter besteforeldrene mine, og det er disse møblene som det er snakk om.

Dessuten la jeg frem flere forslag, som byttehandel for eksempel, slik at de ikke taper noe på det verken økonomisk eller praktisk sett.

Anonymkode: 5c58a...7e7

[Jentaa_]

Da burde du kanskje ha tatt den samtalen med dette venneparet, før de bestemte seg for å selge huset med alt innhold. Etter hva du skriver er det jo flere år siden møblene ble gitt bort, så du har jo hatt mange år på deg til å fikse dette. Nå ser det dessverre ut til at du er for sent ute, og at det ikke er noe du får gjort noe mer med.

[AnonymBruker]

Men hvorfor var du ikke på banen lenge før? Du har hatt mange muligheter.

1. Vise interesse for møblene for besteforeldrene dine sånn at de hadde muligheten til å skrive det inn i testamentet/varsle familien om at du kunne arve de

2. Fortelle moren din da hun overtok huset

3. Fortelle venneparet

Du kunne faktisk hatt "rett" på de om du var litt mer proaktiv her. Vanskelig å komme nå etter alle mulighetene som du oppga. 

Anonymkode: 28858...20f

[Daria]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Dessuten la jeg frem flere forslag, som byttehandel for eksempel, slik at de ikke taper noe på det verken økonomisk eller praktisk sett.

Men hvorfor tar du for gitt at de ikke egentlig er interessert i disse møblene som de tross alt har valgt å kjøpe? Uansett hva du foreslår (og skillet mellom å være løsningsorientert og å være pågående og masete kan være hårfin...), vil det for dem innebære en ekstra jobb og å gi fra seg noe det er nærliggende å anta at de faktisk vil ha. At de ikke har dine sterke følelser og slektstilknytning til møblene, trenger ikke bety at de er likegyldige til dem.

[AnonymBruker]

Her har jeg forståelse for deg. Som ts skriver var hun bare 12 år da huset ble overtatt av moren og hun ga bort møblene. Det er ikke sikkert at hun engang var klar over at dette venneparet hadde fått disse møblene. Hadde jeg vært kjøper av dette huset ville jeg prøvd så godt jeg kunne å finne frem til en løsning. Mest sannsynlig hadde det ikke spilt noen rolle for meg hvilke møbler som endte opp der, bare så lenge det var møbler jeg ville fått bruk for når jeg først har kjøpt et møblert hus. I verstefall hadde jeg gått med på at du skaffet alt av møbler slik som du foreslo sånn at det ikke blir noe ekstra jobb og økonomisk tap for min del. Handler bare om å være litt medmenneskelig. Kondolerer forresten med tapet av besteforeldrene, ts.

Anonymkode: 2bce1...de4

[AnonymBruker]

Daria skrev (8 minutter siden):

Men hvorfor tar du for gitt at de ikke egentlig er interessert i disse møblene som de tross alt har valgt å kjøpe? Uansett hva du foreslår (og skillet mellom å være løsningsorientert og å være pågående og masete kan være hårfin...), vil det for dem innebære en ekstra jobb og å gi fra seg noe det er nærliggende å anta at de faktisk vil ha. At de ikke har dine sterke følelser og slektstilknytning til møblene, trenger ikke bety at de er likegyldige til dem.

Jeg har ikke tatt noe for gitt, og har ikke på noen som helst måte vært pågående og masete. Ringte og la frem hele situasjonen, og var åpen om alle alternativene og forslagene jeg hadde før de ga sitt svar. Tenkte at jeg har ikke noe å tape på det, er jo ofte huset man kjøper og ikke nødvendigvis møblene, så jeg tenkte at jeg ikke hadde noe å tape på det. Dessuten var jeg åpen om at det ikke ville medføre noen ekstra jobb for dem.

Anonymkode: 51633...f2f

[AnonymBruker]

Merkelig historie. Veldig sjelden hus kjøpes ferdig møblert, og nå skjer dette/ har det skjedd for andre gang?

Din mor har surret dette skikkelig til. Men ganske utrolig at hennes vennepar har tatt vare på møblene som fulgte med huset, og nå selger/ har solgt med samme møbler, mens du har blitt voksen underveis? Og hvorfor i alle dager har du ikke spurt om møblene underveis? Med mindre det er ekstremt gamle klenodier, fra 1800-tallet eller eldre, eller designermøbler fra 50- eller 60-tallet er det 98% sannsynlig at ny eier hiver alt. Med andre ord kan du snakke med de som kjøper/ har kjøpt. Nesten ingen ønsker andres gamle møbler i et komplett møblert hjem, nesten uansett hva det er. Her bør du ha veldig gode muligheter til å skaffe deg møblene om du bare snakker med de involverte. Om dette gamle venneparet ikke selger er de rare. De tjener ikke noe, kanskje snarere tvert i mot, så får de mindre for boligen, full av møbler, enn uten. Skal være veldig spesielle møbler for å øke verdien. Tror knapt jeg har hørt om det norsk sammenheng. Gamle slott i England er noe annet.

Anonymkode: d3d2e...b32

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Men hvorfor var du ikke på banen lenge før? Du har hatt mange muligheter.

1. Vise interesse for møblene for besteforeldrene dine sånn at de hadde muligheten til å skrive det inn i testamentet/varsle familien om at du kunne arve de

2. Fortelle moren din da hun overtok huset

3. Fortelle venneparet

Du kunne faktisk hatt "rett" på de om du var litt mer proaktiv her. Vanskelig å komme nå etter alle mulighetene som du oppga. 

Anonymkode: 28858...20f

Jeg var som sagt 12 år, tenkte ikke så mye over det da. Det var ikke før nylig at det kom frem at det var dette venneparet som hadde fått disse møblene, så jeg har ikke hatt muligheten til å fortelle dem noe. Det temaet kom opp i en tilfeldig samtale som mamma hadde med tanta mi, men da var det for sent.

Anonymkode: 5c58a...7e7

[AnonymBruker]

Jeg tipper du har gode muligheter for å få kjøpt møblene av ny eier. Det skal være ekstremt gjennomført stil på boligen for at ikke ny eier river ut mesteparten av det som er der. Og tipper selger får dårligere betalt for eiendommen med møblene i. For 99% av kjøpere er det en utgift og ryddesjau de ikke ønsker. Må være svært gjennomført stilistisk epoke for at det skal ha noen verdi for ny kjøper, og selv da er det ganske sjelden de beholder. Snakk med kjøper og jeg tipper du enten får eller kan kjøpe møblene billig. Det vil overraske stort om det ikke er tilfelle. 

Anonymkode: d3d2e...b32

[Jentaa_]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Her har jeg forståelse for deg. Som ts skriver var hun bare 12 år da huset ble overtatt av moren og hun ga bort møblene. Det er ikke sikkert at hun engang var klar over at dette venneparet hadde fått disse møblene. Hadde jeg vært kjøper av dette huset ville jeg prøvd så godt jeg kunne å finne frem til en løsning. Mest sannsynlig hadde det ikke spilt noen rolle for meg hvilke møbler som endte opp der, bare så lenge det var møbler jeg ville fått bruk for når jeg først har kjøpt et møblert hus. I verstefall hadde jeg gått med på at du skaffet alt av møbler slik som du foreslo sånn at det ikke blir noe ekstra jobb og økonomisk tap for min del. Handler bare om å være litt medmenneskelig. Kondolerer forresten med tapet av besteforeldrene, ts.

Anonymkode: 2bce1...de4

Det kan jo være at dette er møbler som de nye kjøperne synes var fine og som de likte godt? Sannsynligvis er dette snakk om gamle møbler, aka unike møbler som kanskje kan være verdt noe. Dette er ikke møbler fra Jysk liksom. Så har ingenting med at man ikke er medmenneske å gjøre, for her kunne ts gjort mye før det gikk så langt.

[Jentaa_]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Merkelig historie. Veldig sjelden hus kjøpes ferdig møblert, og nå skjer dette/ har det skjedd for andre gang?

Din mor har surret dette skikkelig til. Men ganske utrolig at hennes vennepar har tatt vare på møblene som fulgte med huset, og nå selger/ har solgt med samme møbler, mens du har blitt voksen underveis? Og hvorfor i alle dager har du ikke spurt om møblene underveis? Med mindre det er ekstremt gamle klenodier, fra 1800-tallet eller eldre, eller designermøbler fra 50- eller 60-tallet er det 98% sannsynlig at ny eier hiver alt. Med andre ord kan du snakke med de som kjøper/ har kjøpt. Nesten ingen ønsker andres gamle møbler i et komplett møblert hjem, nesten uansett hva det er. Her bør du ha veldig gode muligheter til å skaffe deg møblene om du bare snakker med de involverte. Om dette gamle venneparet ikke selger er de rare. De tjener ikke noe, kanskje snarere tvert i mot, så får de mindre for boligen, full av møbler, enn uten. Skal være veldig spesielle møbler for å øke verdien. Tror knapt jeg har hørt om det norsk sammenheng. Gamle slott i England er noe annet.

Anonymkode: d3d2e...b32

 

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg tipper du har gode muligheter for å få kjøpt møblene av ny eier. Det skal være ekstremt gjennomført stil på boligen for at ikke ny eier river ut mesteparten av det som er der. Og tipper selger får dårligere betalt for eiendommen med møblene i. For 99% av kjøpere er det en utgift og ryddesjau de ikke ønsker. Må være svært gjennomført stilistisk epoke for at det skal ha noen verdi for ny kjøper, og selv da er det ganske sjelden de beholder. Snakk med kjøper og jeg tipper du enten får eller kan kjøpe møblene billig. Det vil overraske stort om det ikke er tilfelle. 

Anonymkode: d3d2e...b32

Ts skriver jo at hun har snakket med kjøperne, men at de ikke er interessert i å verken gi fra seg eller selge møblene. Tviler da sterkt på at de kommer til å kaste møblene, med mindre de ikke bare er kjipe bare for å være kjipe, noe som trolig er lite sannsynlig - hvem tar på seg ekstra jobb når de får tilbud om å slippe, kun for å være kjip? Er ikke så mye mer man får gjort da enn å legge det bak seg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Her har jeg forståelse for deg. Som ts skriver var hun bare 12 år da huset ble overtatt av moren og hun ga bort møblene. Det er ikke sikkert at hun engang var klar over at dette venneparet hadde fått disse møblene. Hadde jeg vært kjøper av dette huset ville jeg prøvd så godt jeg kunne å finne frem til en løsning. Mest sannsynlig hadde det ikke spilt noen rolle for meg hvilke møbler som endte opp der, bare så lenge det var møbler jeg ville fått bruk for når jeg først har kjøpt et møblert hus. I verstefall hadde jeg gått med på at du skaffet alt av møbler slik som du foreslo sånn at det ikke blir noe ekstra jobb og økonomisk tap for min del. Handler bare om å være litt medmenneskelig. Kondolerer forresten med tapet av besteforeldrene, ts.

Anonymkode: 2bce1...de4

Enig med deg 

Anonymkode: a50ef...0f5