100% jobb og barn

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg syns det helt motsatte. Tiden med barnehagebarn var mye enklere. Da var det bare middag, bad og kos fram til leggetid 18.30-19. Så hadde man hele kvelden til å forberede ting, gjøre ærend, husarbeid, slappe av. Nå er mine 8 og 10. Må tidlig hjem fra jobb hver eneste dag for å rekke levering og henting fra fritidsaktiviteter. Middag blir bare stress og lettvinte løsninger. Så er det lekser. Når det endelig er stille i huset 21-22, så har man noe jobb man burde tatt igjen. Syns det er mye mer krevende nå.

Anonymkode: 0cd1b...109

Er jo store forskjeller på hva man synes. 

Jeg elsker å ha skolebarn. Unger som løper ut og inn. Noen ganger er vi 10 til middag, andre ganger er vi 2. 

Ungene sykler selv til alle aktiviteter. Kunne ikke falt meg inn å gå tidlig fra jobb for å kjøre dem. Ikke som en fast regel. Da måtte de rett og slett valgt en annen aktivitet. Evt samkjørt med venner. 

Leksene gjør de mens jeg drikker kaffe og rydder bort middagen. Evt jeg gjør min jobb, mens de gjør lekser. 

Da vi var små, måtte vi følge med når de hadde besøk. De rotet noe uendelig.  Vi brukte timesvis på legging. Osv. Nå legger de to eldste seg selv med ei bok. 

Nei, takke meg til skolebarn! (Mine er 7, 10 og 13). 

Anonymkode: edf1b...db0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg jobber turnus på sykehjem i full stilling og har to barn som krever sitt. Jeg føler jeg er helt utslitt, Dagene går bare til jobb, henting og levering i barnehage , middag, husarbeid hjemme, legge unga og så legge meg selv. Repeat.  På jobb er vi veldig underbemannet og bestandig  mye å gjøre med ditt og datt. Brukergruppen er demente og får aldri fred når jeg jobber. Jeg føler jeg aldri rekker å ta meg inn, før det er påen igjen. Jeg har mann, som gjør noe, men jeg gjør mesteparten. Har null avlastning      Da mine foreldre er syke el. Bor for langt bort, vet ikke hva jeg vil med innlegget, håpet bare ting blir bedre før jeg går på en smell og må sykmeldes . 

Anonymkode: 491a8...6eb

Kjenner meg igjen i alt. Har kraftig hodepine hver dag etter jobb. Underbemannet på en svært krevende jobb (-helsepersonell). Ta vare på deg selv❤

Jeg tar 10 min komplett alene etter jobb. Må ha det stille rundt meg!! Ungene mine er heldigvis store. Pluss tvinger meg til en gåtur 30 min.

Anonymkode: 419be...d17

[femme fatale]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg sluttet rett og slett. Begynte som helsesekretær kun på dagtid isteden. Det er godt og ikke gi alt til alle andre hele tiden. 

Anonymkode: 86acd...a19

Er du sykepleier som fikk jobb som helsesekretær?

[AnonymBruker]

Jeg er 100% alene med barn på 5 og en på 7. Vært det siden yngste var to. Jobber 120% i lavtlønnyrke for å få endene til å møtes fordi jeg kun kan jobbe innenfor åpningstiden til sfo og bhg. Ingen mulighet for barnevakt om det ikke er krise og holder på å gå på veggen av utmattelse. Ikke har jeg fast jobb heller så går fra vikariat til vikariat i bhg. Så kan ikke sykemelde meg heller. Begynte å omskolere meg til barnehagelærer, men måtte droppe ut etter ett år pga lite fleksibilitet med ungene og sykdom. Ikke noe sykt barn dag der for å si det sånn. 

Fordi jeg bor i en småby så får jeg heller ikke brukt utdanningen min. Nærmeste by er såpass unna at jeg bommer på stengetid i bhg og sfo på sånn rundt 20 min, så jeg kan ikke det heller. Her eier jeg hus, jeg kjøpte rimelig og kan ikke flytte nærmere byen heller for da havner jeg på leiemarkedet og får ikke kjøpt noen gang igjen, og mister krise-barnevakten min. 

Søker og søker "oppover", håper noen vil gi meg den tilpassing de få åra jeg trenger det fordi jeg må hente på Sfo og bhg så må jeg ha tilpassing på arbeidstid, og da ryker jeg merkelig nok ut etter 2 gangs intervju hver gang...

FML liksom. 

Akkurat nå har jeg prøvd å sette meg småmål for å holde ut. Kanskje det er noe for deg ts? 

Jeg vet at når minsten begynner på skolen så slipper jeg unna med 10 min for sen til sfo, og etterhvert er han eldste så stor at de to kan begynne å gå hjemover sammen. Det er en løsning der fremme. Jeg må bare holde ut. 

Bare huske å puste. 

Anonymkode: 6169e...382

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg jobber turnus på sykehjem i full stilling og har to barn som krever sitt. Jeg føler jeg er helt utslitt, Dagene går bare til jobb, henting og levering i barnehage , middag, husarbeid hjemme, legge unga og så legge meg selv. Repeat.  På jobb er vi veldig underbemannet og bestandig  mye å gjøre med ditt og datt. Brukergruppen er demente og får aldri fred når jeg jobber. Jeg føler jeg aldri rekker å ta meg inn, før det er påen igjen. Jeg har mann, som gjør noe, men jeg gjør mesteparten. Har null avlastning      Da mine foreldre er syke el. Bor for langt bort, vet ikke hva jeg vil med innlegget, håpet bare ting blir bedre før jeg går på en smell og må sykmeldes . 

Anonymkode: 491a8...6eb

Hvorfor skal folk drive å sykemeldes fordi de velger å få barn! Det er deres barn, ikke andres. Gå ned i stilling mens barna er små, og ikke la oss andre skattebetalere betale for deg.

Anonymkode: ef5ca...0a9

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen, dessverre. Jeg tar hele det tredje skiftet selv. Gikk på en smell i fjor høst da barnet vårt fikk et GTK anfall på natt, og jeg mistet søvnen i tillegg. Alt var ganske mørkt. Etter det gikk jeg ned til 90% (man har krav på ulønnet permisjon til minste er 10 år). Har nå fri annenhver fredag. Hadde aldri holdt ut uten den dagen fri. 

Den dagen mannen er ferdig med å være student og får fast jobb, skal jeg redusere til 80. 

Anonymkode: f7501...e24

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg jobber turnus på sykehjem i full stilling og har to barn som krever sitt. Jeg føler jeg er helt utslitt, Dagene går bare til jobb, henting og levering i barnehage , middag, husarbeid hjemme, legge unga og så legge meg selv. Repeat.  På jobb er vi veldig underbemannet og bestandig  mye å gjøre med ditt og datt. Brukergruppen er demente og får aldri fred når jeg jobber. Jeg føler jeg aldri rekker å ta meg inn, før det er påen igjen. Jeg har mann, som gjør noe, men jeg gjør mesteparten. Har null avlastning      Da mine foreldre er syke el. Bor for langt bort, vet ikke hva jeg vil med innlegget, håpet bare ting blir bedre før jeg går på en smell og må sykmeldes . 

Anonymkode: 491a8...6eb

Jeg hadde det sånn i mange år. Jobbet 100% i en fysisk tung jobb, barn og henting i barnehage og oppfølging på aktiviteter. Mannen min fikk hjerteinfarkt og måtte ta det rolig. Så gikk ei venninne gjennom ett samlivsbrudd og hun " maset" på meg om noe nesten daglig. Hadde smerter i kroppen hver i mange år. Gikk til slutt til legen og fikk diagnosen fibromyalgi. Vet ikke hvorfor jeg fikk fibromyalgi, men jeg tror at det kommer av mange år der jeg ikke lyttet til kroppen 

Anonymkode: 8b3cc...93c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg er 100% alene med barn på 5 og en på 7. Vært det siden yngste var to. Jobber 120% i lavtlønnyrke for å få endene til å møtes fordi jeg kun kan jobbe innenfor åpningstiden til sfo og bhg. Ingen mulighet for barnevakt om det ikke er krise og holder på å gå på veggen av utmattelse. Ikke har jeg fast jobb heller så går fra vikariat til vikariat i bhg. Så kan ikke sykemelde meg heller. Begynte å omskolere meg til barnehagelærer, men måtte droppe ut etter ett år pga lite fleksibilitet med ungene og sykdom. Ikke noe sykt barn dag der for å si det sånn. 

Anonymkode: 6169e...382

Du kan sykemelde deg på lik linje med alle andre , selvom du "bare" har vikariat.

Anonymkode: d4caf...72b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Du kan sykemelde deg på lik linje med alle andre , selvom du "bare" har vikariat.

Anonymkode: d4caf...72b

Så man kan sykmelde seg selv. Så greit.

Anonymkode: 2768b...125

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du kan sykemelde deg på lik linje med alle andre , selvom du "bare" har vikariat.

Anonymkode: d4caf...72b

Selv som tilkallingsvikar? 

Anonymkode: 6169e...382