Lærer gang på gang at jeg ikke er bra nok :(

[AnonymBruker]

Ja, som overskriften sier, erfarer jeg gang på gang i livet at jeg ikke er bra nok, hverken for kjærligheten eller på andre arenaer. Er det dette som er min hovedlekse i livet? Og erfare disse vonde følelsene gang på gang? Jeg er i ferd med å gi opp, og trekke meg helt inn i skallet igjen

Anonymkode: d73ac...7ff

[AnonymBruker]

Du er bra nok. 

Anonymkode: c6f44...e96

[cisco1]

Hvor gammel er du? Man kan ikke bli likt av alle. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du er bra nok. 

Anonymkode: c6f44...e96

Jeg vet jo at det sies at vi alle er bra nok som vi er, men i praksis er det jo ikke sånn, dessverre. Noen av oss får aldri kjenne på ekte kjærlighet, f.eks. Følelsen av å elske en som elsker deg. Jeg hadde gitt opp kjærligheten, men turte omsider å åpne opp igjen for det fordi en mann jeg likte viste at han var interessert. Så har mine følelser gradvis vokst, mens han er den nå som trenger tid og som må tenke. Det er et dårlig tegn, man er ikke mye interessert da.. Så nå sitter jeg her og kjenner på avvisning nok en gang i livet. Aldri mer, nå stenger jeg den døren for godt.

Anonymkode: d73ac...7ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg vet jo at det sies at vi alle er bra nok som vi er, men i praksis er det jo ikke sånn, dessverre. Noen av oss får aldri kjenne på ekte kjærlighet, f.eks. Følelsen av å elske en som elsker deg. Jeg hadde gitt opp kjærligheten, men turte omsider å åpne opp igjen for det fordi en mann jeg likte viste at han var interessert. Så har mine følelser gradvis vokst, mens han er den nå som trenger tid og som må tenke. Det er et dårlig tegn, man er ikke mye interessert da.. Så nå sitter jeg her og kjenner på avvisning nok en gang i livet. Aldri mer, nå stenger jeg den døren for godt.

Anonymkode: d73ac...7ff

Forhold er ikke alt her i livet; det er fullt mulig å leve et fullverdig liv på egen hånd, og møte kjærligheten gjennom solstrålene som lyser opp et mørkt rom, en klar stjernehimmel, eller et annet menneske man aldri har truffet før og aldri vil treffe igjen - den virkelige kjærligheten er alt for stor til å kunne stenges inne i et lite, avgrenset rom mellom to mennesker.

Kjærligheten bor i livet selv, noe vi alle forstod da vi var barn og kunne finne glede i små ting rundt oss.

Anonymkode: d65ca...5d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Forhold er ikke alt her i livet; det er fullt mulig å leve et fullverdig liv på egen hånd, og møte kjærligheten gjennom solstrålene som lyser opp et mørkt rom, en klar stjernehimmel, eller et annet menneske man aldri har truffet før og aldri vil treffe igjen - den virkelige kjærligheten er alt for stor til å kunne stenges inne i et lite, avgrenset rom mellom to mennesker.

Kjærligheten bor i livet selv, noe vi alle forstod da vi var barn og kunne finne glede i små ting rundt oss.

Anonymkode: d65ca...5d5

Joda, for all del. Men det endrer ikke den enorme smerten enkelte av oss må kjenne på gang på gang i livet, etter å ha turt å åpne opp for kjærligheten, la følelsene vokse, for deretter å bli avvist før man allerede er igang. Jeg har opplevd både mye fysisk og emosjonell smerte på andre arenaer i livet også, så jeg kjenner bare at nok er nok nå. Det var nok aldri meningen at jeg skulle få det til i livet, selv etter mye kjemping og mye jobbing med meg selv. 

Anonymkode: d73ac...7ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Joda, for all del. Men det endrer ikke den enorme smerten enkelte av oss må kjenne på gang på gang i livet, etter å ha turt å åpne opp for kjærligheten, la følelsene vokse, for deretter å bli avvist før man allerede er igang. Jeg har opplevd både mye fysisk og emosjonell smerte på andre arenaer i livet også, så jeg kjenner bare at nok er nok nå. Det var nok aldri meningen at jeg skulle få det til i livet, selv etter mye kjemping og mye jobbing med meg selv. 

Anonymkode: d73ac...7ff

Trist å høre, men livet følger ikke en bestemt oppskrift for hvordan man skal kunne "leve" det; noen blir født uten å kunne se, og går gjennom hele livet med blindestokk uten å aldri kunne se det som for oss er helt naturlig.

Selv har jeg kjent mennesker som både har tatt livet sitt, og andre som har forsøkt å gjøre det etter vold og langvarig mishandling, slik at jeg ikke sammenligner meg med de "vellykkede" som får alt servert i fanget, men ser dette i perspektiv; en dag kommer livet mitt til å komme til sin veis ende uansett, og frem til da er det bare å glede seg over at man fortsatt er i live, og kunne bruke tiden livet består av til noe nyttig.

NRK hadde tidligere en episode i serien "Folkeopplysningen" som dessverre ikke lenger er tilgjengelig der; den handler om livet etter at katastrofale ting skjer etter en ulykke, og alt man tidligere hadde planlagt, går i stykker. Kanskje har du sett bilder av brannmannen som fikk hele ansiktet totalt ødelagt i en brann - logisk sett kunne han gitt opp, noe han ikke gjorde - og holder idag foredrag om hvordan man likevel kan gå videre.

Selv etter en stor ulykke.

Anonymkode: d65ca...5d5

[AnonymBruker]

Du har disse gjentagende opplevelsene fram til du heler den delen av deg selv som føler at du ikke er bra nok. Så lenge du bærer denne forestillingen inni deg, vil livet utenfor bekrefte dette for deg. Se på denne avvisningen som en mulighet til å studere den følelsen som kommer opp i deg. Undersøk hvor den har sine røtter, kjenn hvor i kroppen den sitter, gi deg selv omsorg gjennom den følelsen. Den vil krympe og avta når du har gjort dette hver gang den kommer opp en periode. Da vil speilingene fra andre slutte. 

Anonymkode: 1a5f8...5df

[AnonymBruker]

Alle får negative erfaringer, det er en del av livet og er helt normalt.

Det skumle er hvis man setter dette i et mønster og tror at det er noe man "fortjener" eller "skal lære" eller at det sier mer enn det gjør om en selv og ens selvverd.

ALLE opplever å bli avvist, å feile, at noen gjør det slutt, at man mister en jobb, venner vokser fra hverandre osv. 

Anonymkode: 31433...669

[AnonymBruker]

Jeg vet, samme her. Alltid blitt sviktet av de jeg trodde var der for meg, både venner og familie. Mamma, venner, kjærester og pappaen til barnet mitt har sviktet og sviktet. Jeg kan ikke være verdt mye når ingen noen gang faktisk har vært glad i meg. 

Har heller aldri mestret noe som helst. Får råd om å begynne med en hobby for å få mestringsfølelse og bygge selvtillit. Det eneste som skjer er at jeg ikke mestrer det og får enda dårligere selvtillit. 

Og venner slutter bare å svare. Det er ikke sånn at det skjer innimellom, det er konsekvent. Går til psykolog, og det er ikke noe galt med meg. Jeg er vel bare født til å mislykkes jeg og. 

❤️ 

Anonymkode: d3b57...ee4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.8.2023 den 1.06):

Ja, som overskriften sier, erfarer jeg gang på gang i livet at jeg ikke er bra nok, hverken for kjærligheten eller på andre arenaer. Er det dette som er min hovedlekse i livet? Og erfare disse vonde følelsene gang på gang? Jeg er i ferd med å gi opp, og trekke meg helt inn i skallet igjen

Anonymkode: d73ac...7ff

Prøv noe nytt så får du et annerledes resultat. 

Anonymkode: e118c...be8

[Lawyam]

AnonymBruker skrev (På 8.8.2023 den 10.20):

Jeg vet, samme her. Alltid blitt sviktet av de jeg trodde var der for meg, både venner og familie. Mamma, venner, kjærester og pappaen til barnet mitt har sviktet og sviktet. Jeg kan ikke være verdt mye når ingen noen gang faktisk har vært glad i meg. 

Har heller aldri mestret noe som helst. Får råd om å begynne med en hobby for å få mestringsfølelse og bygge selvtillit. Det eneste som skjer er at jeg ikke mestrer det og får enda dårligere selvtillit. 

Og venner slutter bare å svare. Det er ikke sånn at det skjer innimellom, det er konsekvent. Går til psykolog, og det er ikke noe galt med meg. Jeg er vel bare født til å mislykkes jeg og. 

❤️

Anonymkode: d3b57...ee4

Når du går rundt som et vandrende 'jeg får ikke noe til, jeg er mislykket, ingen liker meg, alle har sviktet meg og svikter meg' - så mye negativ energi - så tapper det ikke bare deg, men også energien til de du møter. Det ender som en selvoppfyllende profeti. Snu tankene dine og vær bevisst å ikke ta opp problemene dine med de du snakker med. Folk flykter i møte med det, da også ale har sine saker å streve med og det er derfor mye hyggeligere med latter enn å føle seg som dørmatte. Psykolog er bra. ❤️ Du er garantert god nok, men du er altfor god til å boikotte deg selv. Start med å la være å klage, på deg selv, på andre, på livet og alt du kan komme på, så bedrer det seg raskt! ❤️

Endret 14. august 2023 av Lawyam

[AnonymBruker]

On 8/8/2023 at 1:06 AM, AnonymBruker said:

Ja, som overskriften sier, erfarer jeg gang på gang i livet at jeg ikke er bra nok, hverken for kjærligheten eller på andre arenaer. Er det dette som er min hovedlekse i livet? Og erfare disse vonde følelsene gang på gang? Jeg er i ferd med å gi opp, og trekke meg helt inn i skallet igjen

Anonymkode: d73ac...7ff

Nei, det er helt motsatt - din hovedlekse dette livet er å lære å elske deg selv ubetinget! 

Anonymkode: 03ca9...7e5

[AnonymBruker]

On 8/8/2023 at 10:20 AM, AnonymBruker said:

Jeg vet, samme her. Alltid blitt sviktet av de jeg trodde var der for meg, både venner og familie. Mamma, venner, kjærester og pappaen til barnet mitt har sviktet og sviktet. Jeg kan ikke være verdt mye når ingen noen gang faktisk har vært glad i meg. 

Har heller aldri mestret noe som helst. Får råd om å begynne med en hobby for å få mestringsfølelse og bygge selvtillit. Det eneste som skjer er at jeg ikke mestrer det og får enda dårligere selvtillit. 

Og venner slutter bare å svare. Det er ikke sånn at det skjer innimellom, det er konsekvent. Går til psykolog, og det er ikke noe galt med meg. Jeg er vel bare født til å mislykkes jeg og. 

❤️

Anonymkode: d3b57...ee4

Jo, det er noe galt med deg, men det er heldigvis kun innstillingen din. 

Den kan reprogrammeres overraskende enkelt, men du må bestemme deg for det. Du må bestemme å bli ferdig med offermentaliteten som du har begravet deg selv i, fordi den forårsaker at du tiltrekker deg bevis på hvorfor du ikke er nok. Det er blitt din trygge havn, fordi hjernen alltid søker mot det kjente; ikke det som føles best. Den søker mot det den er mest vant til. Alltid! 

Derfor må du aktivt velge å snu tankene dine. I starten er det mye jobb, men det tar ikke mange ukene før det begynner å gå på automatikk.

Du må begynne å snakke finere til deg selv. Du må finne måter som øker din selvfølelse. Du må finne positive ting, om det så er snakk om bittesmå ting i starten. Hver morgen og kveld, skriv ned tre ting du er fornøyd med eller takknemlig for! Dette trener opp hjernen til å lete etter mer positive ting i hverdagen. 

Ellers vil jeg anbefale at du gjør én god ting for noen andre hver eneste dag. Det er en veldig god hjernehack for lav selvfølelse. Når vi opptrer som gode mennesker med gode verdier, så begynner vi å føle oss bedre i oss selv også. Deretter vil du oppleve mestringsfølelse av hver lite endring med tankene, og det vil også øke selvfølelsen. Spesielt når du ser resultatene, for det vil endre hele livet ditt! 

Anonymkode: 03ca9...7e5