Brått og brutalt dødsfall i familien. Hvordan skal jeg takle dette på en noenlunde greit måte uten å klikke helt?

[AnonymBruker]

Jeg vimser rundt omkring og gråter. Gråten er til tider eksplosiv, men jeg håndterer det greit. Men dette er noe helt annet enn alt jeg har opplevd tidligere. 
 

Noen som har opplevd noe lignende og kan dele noen tips. 

Anonymkode: a2a61...6df

[Rucula]

Kondolerer ❤️

[AnonymBruker]

Kondolerer ❤️

Anonymkode: 9cb34...42a

[K.B.]

Jeg tror du skal innse at å være litt irrasjonell i en sånn situasjon er helt normalt. Det beste du kan gjøre er å ha noen å snakke med og samtidig prøve å ha en normal hverdag, spise regelmessig, prøve å få nok søvn osv. Ta kontakt med fastlegen, god ressurs å starte med.

[AnonymBruker]

Sorgen må bare gå sin gang, alle sørger ulikt. Beste du kan gjøre er å la deg selv sørge, være med nær familie eller venner, og prat om både det som har skjedd, den som er død og hverdagslige ting. Ikke få dårlig samvittighet om du skulle le litt. Spis og drikk! Prøv å sove litt innimellom.

Anonymkode: c3d0c...0d5

[AnonymBruker]

Ja, føler med deg❤️ min stedatter døde brått etter en feil fra sykehuset. Det er tøft, uvirkelig , altoppslukende og vanskelig. Den første tiden er kaotisk og uvirkelig, vil ikke si det går over, men det roer seg

Anonymkode: adea5...983

[Skogstrolle]

Du kommer deg gjennom det. Det blir ei tøff tid for deg, men prøv å støtt deg på familie og venner i tiden fremover.

Tiden leger alle sår, sies det. Men akkurat nå er sorgen så stor hos deg, og det du trenger er god støtte.

Det blir bedre. Du kommer deg gjennom dette. Savnet er alltid der, men på et vis lærer du deg å leve med det.

Gode tanker til deg 💞

[AnonymBruker]

Du må først og fremst godta at dette er slik du reagerer. Du trenger ikke prøve å være en annen enn den du er. Du må bare akseptere at du er i en fase hvor eksplosiv gråt er det som letter trykket for meg. Klikk om du må. Hyl om du må. Du trenger ikke oppføre deg korrekt her og nå. Det kommer en tid hvor reaksjoner kommer til å bli litt mildere. Kanskje i morgen, kanskje om en uke. Men her og nå: gi deg selv rom! 

Anonymkode: 5067c...b28

[AnonymBruker]

Kondolerer! For ca 6 mnd siden opplevde jeg det helt samme, og var overrasket over hvor stor og overveldende det tapet og sorgen er. Som om alt jeg har tidligere sørget og vært lei meg for, bare bleknet i forhold. 

Jeg tillot meg å være i sorg, etter å ja prøvd å ikke klikke. Man kan ikke kjempe mot det, det er sorg, jeg gråt dag og natt, de første 3 nnd er som et limbo jeg ikke husker. Det er ikke din oppgave nå å ta deg sammen, du er på en måte sykmeldt fra livet og fornuft. Dette er maksimal krisetilstand, og det må få gå seg til med den største forståelse, mest fra deg.

Stor klem

Anonymkode: 1a713...e00

[AnonymBruker]

Her er vi midt oppe i det samme. Døden kom som et enormt sjokk. Og midt oppe i alt så var det alt det praktiske med dødsannonse, begravelse osv.

Og ikke minst alt vedrørende leiligheten og bilen. Her går jeg som i sirup og får ikke gjort så mye. En lever som i et vakum. Jeg har vært på graven etter begravelsen og skal dit igjen senere.
Her blir enkelte butikker unngått rett og slett fordi jeg ser for meg han overalt. Han var verdens snilleste lillebror.

Anonymkode: 55b67...041