IVF - spleise?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mannfolk skjønner jo ikke engang hvordan klær magisk blir rene engang, tviler på at han skjønner prosessen med ivf (enda). 

Anonymkode: fc617...b61

Da må du jobbe litt med å finne en ordentlig mann, tenker jeg. 

Anonymkode: fdf52...27b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Nei, han kan jo ikke det. Men det er likevel hun som må igjennom krevende behandling. Høres ut som om han tror det er en bagatellmessig ting, det er det ikke. 

Anonymkode: b6fef...364

Men da må hun fortelle ham hvordan hun opplever det, ærlig og oppriktig og ikke anklagende. 

For meg personlig var alt det fysiske rundt sprøyter, hormoner, egguttak osv. helt ok, litt spennende, ikke belastende. Psykisk derimot syns jeg det var ordentlig tøft da forsøkene ikke endte med graviditet. Men den biten var ikke så ulik for mannen min.  For meg tror jeg til og med det ville vært en ganske betydelig ekstrabelastning om jeg visste at årsaken lå hos meg (vi var uforklarlig infertile, og kunne ikke fordele skyld). For mange er hormonbehandlingen tøff, men det er ikke gitt, og mannen kan faktisk ikke vite det. For meg høres det litt ut som han forsøker å være positiv, men det slår feil ut, siden hun trenger støtte og forståelse for sin opplevelse. 

Til det økonomiske, så tenker jeg at det er bare rett og rimelig at en deler likt hvis en er opptatt av det, evt. at den som har best økonomi, betaler mer. Her hadde mannen betydelig høyere lønn enn meg, men det var uaktuelt for meg at han skulle betale mer, for dette skulle forhåpentligvis resultere i VÅRT barn. 

Anonymkode: 0ae61...fc4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Men da må hun fortelle ham hvordan hun opplever det, ærlig og oppriktig og ikke anklagende. 

For meg personlig var alt det fysiske rundt sprøyter, hormoner, egguttak osv. helt ok, litt spennende, ikke belastende. Psykisk derimot syns jeg det var ordentlig tøft da forsøkene ikke endte med graviditet. Men den biten var ikke så ulik for mannen min.  For meg tror jeg til og med det ville vært en ganske betydelig ekstrabelastning om jeg visste at årsaken lå hos meg (vi var uforklarlig infertile, og kunne ikke fordele skyld). For mange er hormonbehandlingen tøff, men det er ikke gitt, og mannen kan faktisk ikke vite det. For meg høres det litt ut som han forsøker å være positiv, men det slår feil ut, siden hun trenger støtte og forståelse for sin opplevelse. 

Til det økonomiske, så tenker jeg at det er bare rett og rimelig at en deler likt hvis en er opptatt av det, evt. at den som har best økonomi, betaler mer. Her hadde mannen betydelig høyere lønn enn meg, men det var uaktuelt for meg at han skulle betale mer, for dette skulle forhåpentligvis resultere i VÅRT barn. 

Anonymkode: 0ae61...fc4

Jeg ser det kommer litt feil frem, og må legge til at jeg syns mitt krav om å betale halvparten ikke er veldig rasjonelt det heller. Vårt barn ville det jo bli om så han betalte alt. Så jeg har absolutt forståelse for at TS føler det som hun gjør. Antagelig handler det ikke om at det er mannen sin feil, men at han ikke forstår henne, og møter henne på hvordan hun opplever det å gå igjennom IVF.

Og samtidig så tenker jeg at det er ikke nødvendigvis så lett for han å forstå det. For noen er "jaja, dette går fint" et oppriktig forsøk på å hjelpe, eller på å fortrenge egne følelser uten å skjønne at man tråkker på andres følelser samtidig. 

Anonymkode: 0ae61...fc4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er et valg man tar også, sammen. Biologisk sett må kvinnen gjennom det. At kvinnen skal økonomisk kompenseres for det er jeg uenig i. 

Anonymkode: fdf52...27b

Jeg har ikke sagt at han bør betale alt, det er urimelig. Men det er ikke urimelig å forvente at han setter seg inn i og er bittelitt mer takknemlig for den påkjenningen hun skal utsette seg for 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er strengt tatt ikke noe nytt under sola at det er dama som tar den største støyten under et svangerskap enten det er naturlig eller ved hjelp av IVF.. 

 

Anonymkode: 628b2...8a9

Nei, det er ikke det. Sånn er det bare.

Anonymkode: b6fef...364

[AnonymBruker]

Hvorfor planlegger dere barn når dere ikke har kommet så langt som felles økonomi en gang?

Anonymkode: bd2ea...3d6

[AnonymBruker]

Barnet koster mer enn IVF.. Om du stusser på økonomisk fordeling her ville jeg tatt prat om økonomi før dere setter i gang 

Anonymkode: be9bc...292

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Mannfolk skjønner jo ikke engang hvordan klær magisk blir rene engang, tviler på at han skjønner prosessen med ivf (enda). 

Anonymkode: fc617...b61

Du mener kanskje gutter? For jeg har i alle fall ikke hatt noen som har vasket klærne for meg siden jeg var 16, og klærne mine blir rene helt uten magi.

Det at du har tatt til takke med en ubrukelig gutt som partner, betyr ikke at alle er sånn.

Anonymkode: 4a18d...2a4

[AnonymBruker]

Bare å glede seg til barnet er født når han er gnien på penga før den alt er lagd. Håper du har tid nok til å avle med en annnen mann 😄

Anonymkode: 58550...eda

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Bare å glede seg til barnet er født når han er gnien på penga før den alt er lagd. Håper du har tid nok til å avle med en annnen mann 😄

Anonymkode: 58550...eda

Nå tror jeg du må ta på deg lesebrillene dine. Det er hun som er gnien på pengene og mener han bør betale mer fordi «han er feilen». Hvordan fikk du dette til å handle om at han er gjerrig? Bare fordi han er mann og du trengte noen menn å spy ut på? 

Anonymkode: fdf52...27b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nå tror jeg du må ta på deg lesebrillene dine. Det er hun som er gnien på pengene og mener han bør betale mer fordi «han er feilen». Hvordan fikk du dette til å handle om at han er gjerrig? Bare fordi han er mann og du trengte noen menn å spy ut på? 

Anonymkode: fdf52...27b

Leste bare overskrifta. Så ro ned hormonene dine 😄 Da er det fattig Lisa på nav da, som trenger et barn så hun har fast inntekt i 18 år. Hvem har ikke råd til noe sånt når man har jobb 😄

Anonymkode: 58550...eda

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Leste bare overskrifta. Så ro ned hormonene dine 😄 Da er det fattig Lisa på nav da, som trenger et barn så hun har fast inntekt i 18 år. Hvem har ikke råd til noe sånt når man har jobb 😄

Anonymkode: 58550...eda

Kanskje greit å lese innholdet i tråden før man svarer. Alle har ikke råd til IVF, men det er ikke det denne tråden handler om. Les en gang til du. 

Anonymkode: fdf52...27b

[Sofakona]

Jeg har pcos og for bli gravid ( som var min feil at jeg ikke ble gravid) måtte vi igjennom 8 mnd med medesiner og gynekologisk undersøkelse. For så 1 runde iui.

Med nr 2 måtte vi 9 mnd med medesiner og gynekologisk undersøkelse for å bli gravid. Det siste vi tenkte på var hvem skal betale. VI skulle og ville bli foreldre... uansett hvem som "feil" der var.  Om dette er tanken du har nå.... hvordan blir det når barnet kommer? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Barnet koster mer enn IVF.. Om du stusser på økonomisk fordeling her ville jeg tatt prat om økonomi før dere setter i gang 

Anonymkode: be9bc...292

Ser for meg dette blir gøy de neste årene.

Men det er DU som vil at han skal spille fotball, så den regningen får du ta, jeg fakturerer deg også for bensinpenger de gangene jeg kjører. Ja, men det er DU som ville han skulle ha nytt antrekk til 17.mai, så de pengene får du overføre tilbake til felleskortet. 

Anonymkode: 72449...b6f

[AnonymBruker]

Jeg var i samme situasjon som deg, og skjønner veldig godt følelsen din av at vi kvinner faktisk betaler en høy pris bare ved å gå igjennom alle de fysiske belastningene. Men vi delte alt på to, og tror noe annet vil bli en vanskelig diskusjon. Spesielt, som flere nevner, så man ikke legger «skylden» på noen.
 

Bare vær nøye med å dele alle utgifter ifm barn senere også. Feks fikk jeg hyperemesis og var sykemeldt i flere måneder, da regnet jeg ut hvor mye jeg hadde tapt på det (selvstendig næringsdrivende) også etter det jeg fikk av nav, og ba han dekke halve tapet. Det samme gjelder under permisjonstiden når den tid kommer. Men vi er samboere, ikke gift da. 

Anonymkode: 7a2e1...9d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Hvorfor planlegger dere barn når dere ikke har kommet så langt som felles økonomi en gang?

Anonymkode: bd2ea...3d6

Total avsporing, men man trenger ikke felles økonomi for å få barn? Det er ikke et steg som må taes før man får barn, og det er faktisk mange fordeler med separat økonomi. Jeg og samboer har separat økonomi, men har en felleskonto der vi setter inn et beløp hver måned og så trekkes lån, forsikring osv fra den kontoen, samt at vi betaler mat og andre felles-ting med felleskortet. Vi har også en felles sparekonto. Så har vi hver våre separate sparekontoer og brukskontoer i tillegg, der vi selv rår over resterende beløp. Vi har ganske like lønninger så lenge jeg ikke jobber mye overtid, så det er lite problematisk. Da trenger vi ikke spørre om hverandres godkjenning for å kjøpe ting. Jeg er glad jeg føler at jeg bare bruker mine penger på klær, hobbyene mine osv. 

 

Angående trådens tema: Jeg tenker at man skal dele det 50/50. Her er det meg som er "problemet" da jeg har funnet ut at jeg har PCOS og det er ikke noe jeg har påført meg selv, og jeg er både normalvektig og spiser sunt osv. Vi har ikke kommet til prøverør (enda), men har allerede en del utgifter mtp letrozol og privat gyn osv, og samboer vil dekke halvparten. 

Anonymkode: 15e7a...6b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Total avsporing, men man trenger ikke felles økonomi for å få barn? Det er ikke et steg som må taes før man får barn, og det er faktisk mange fordeler med separat økonomi. Jeg og samboer har separat økonomi, men har en felleskonto der vi setter inn et beløp hver måned og så trekkes lån, forsikring osv fra den kontoen, samt at vi betaler mat og andre felles-ting med felleskortet. Vi har også en felles sparekonto. Så har vi hver våre separate sparekontoer og brukskontoer i tillegg, der vi selv rår over resterende beløp. Vi har ganske like lønninger så lenge jeg ikke jobber mye overtid, så det er lite problematisk. Da trenger vi ikke spørre om hverandres godkjenning for å kjøpe ting. Jeg er glad jeg føler at jeg bare bruker mine penger på klær, hobbyene mine osv. 

 

Angående trådens tema: Jeg tenker at man skal dele det 50/50. Her er det meg som er "problemet" da jeg har funnet ut at jeg har PCOS og det er ikke noe jeg har påført meg selv, og jeg er både normalvektig og spiser sunt osv. Vi har ikke kommet til prøverør (enda), men har allerede en del utgifter mtp letrozol og privat gyn osv, og samboer vil dekke halvparten. 

Anonymkode: 15e7a...6b3

Slik hadde jeg ikke klart å leve med han som skal være min nærmeste familie. 

Man har valgt livet sammen. Skal man tilpasse seg den som tjener mest eller minst når det gjelder bolig? Skal den ene måtte spise havregrøt hjemme, mens den andre stadig kan ta en tur på restaurant? Hvem sin økonomi drar man på ferie etter? Skal den ene kjøre et vrak, mens den andre har BMW? 

Jeg forstår det om den ene ikke har økonomisk sans, men da ville jeg nok ikke valgt livet med den personen i utgangspunktet. Jeg hadde nok også valgt det om jeg i godt voksen alder gikk inn i et nytt forhold, men da vist raushet når det gjaldt ferier, restaurant og bolig. 

Vi har forresten aldri spurt den andre om lov til å bruke penger. Det er våre penger, til vår bruk, slik vi ønsker, ikke jeg som skal bestemme om han får bruke disse på noe eller ikke. 

Man kan eventuelt avtale skjevdeling i ektepakt. Men i hverdagen går alt inn i samme pott. 

Og ja, jeg har absolutt tjent mest i perioder. 

Anonymkode: 72449...b6f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Total avsporing, men man trenger ikke felles økonomi for å få barn? Det er ikke et steg som må taes før man får barn, og det er faktisk mange fordeler med separat økonomi. Jeg og samboer har separat økonomi, men har en felleskonto der vi setter inn et beløp hver måned og så trekkes lån, forsikring osv fra den kontoen, samt at vi betaler mat og andre felles-ting med felleskortet. Vi har også en felles sparekonto. Så har vi hver våre separate sparekontoer og brukskontoer i tillegg, der vi selv rår over resterende beløp. Vi har ganske like lønninger så lenge jeg ikke jobber mye overtid, så det er lite problematisk. Da trenger vi ikke spørre om hverandres godkjenning for å kjøpe ting. Jeg er glad jeg føler at jeg bare bruker mine penger på klær, hobbyene mine osv. 

 

Angående trådens tema: Jeg tenker at man skal dele det 50/50. Her er det meg som er "problemet" da jeg har funnet ut at jeg har PCOS og det er ikke noe jeg har påført meg selv, og jeg er både normalvektig og spiser sunt osv. Vi har ikke kommet til prøverør (enda), men har allerede en del utgifter mtp letrozol og privat gyn osv, og samboer vil dekke halvparten. 

Anonymkode: 15e7a...6b3

Jeg tenker man ikke trenger felles økonomi, men i ditt tilfellet virker det som om det er noe dere har avklart. I ts sitt tilfelle virker det som om økonomi er et usnakket tema, som de virkelig burde prate om. 

Anonymkode: fdf52...27b

[lillemygg]

Skjønner ikke problemet med at mannen bidrar mer økonomisk, når kvinnen belastes så mye og det påvirker jobb og fritid 100%. Damer altså, kom igjen. Vi trenger ikke være dumsnill. Men det er selvfølgelig noe annet å kreve mer fordi det er mannlig faktor. Kommer litt an på hvordan økonomien i paret er også selvfølgelig. Her var det en helt naturlig greie at mannen tok litt mer av det økonomiske, 

[AnonymBruker]

lillemygg skrev (24 minutter siden):

Skjønner ikke problemet med at mannen bidrar mer økonomisk, når kvinnen belastes så mye og det påvirker jobb og fritid 100%. Damer altså, kom igjen. Vi trenger ikke være dumsnill. Men det er selvfølgelig noe annet å kreve mer fordi det er mannlig faktor. Kommer litt an på hvordan økonomien i paret er også selvfølgelig. Her var det en helt naturlig greie at mannen tok litt mer av det økonomiske, 

Dumsnille? Kom igjen? Du vet ingenting om noen av menneskene eller parforholdene i denne tråden. Fint dere fant en løsning som var naturlig for dere. Det er ikke nødvendigvis den riktige for andre.

Anonymkode: fdf52...27b

[Eva-Lena]

Jeg tenker dere bør snakke om økonomi før dere får en baby. Babyen skal ha masse utstyr, klær osv i mange år fremover. Skal dere da diskutere hvem som skal kjøpe ny parkdress eller nye truser også?

Ett barn er dere to om og dermed mener jeg summen må deles på to også.

Jeg ser for meg en evig diskusjon om penger som trengs til barnet ved evt brudd mellom dere.