Kan noen klarsynte se på familiesituajsonen min?

[AnonymBruker]

Snublefot62 skrev (5 timer siden):

Tenker du at bursdager og familiemiddager er rett setting å ta opp vonde følelser på?

Du, jeg tar aldri opp vonde følelser, jeg. Iallefall ikke i sånne settinger nei. Jeg skrev sikkert litt utydelig, jeg mente bare at den eneste kontakten vi har, er den overfladiske kontakten i familieselskaper. Jeg snakker generelt lite om meg selv, og lytter mest på andre. Jeg er en god og omtenksom lytter, det har jeg fått høre ofte. Jeg har mye å gi. Men når et nært familiemedlem gradvis velger å skyve meg lenger og lenger ut, så har jeg jo behov for å spørre hvorfor. Jeg har behov for å finne ut om det er noe jeg har har gjort, noe jeg kan gjøre for endre det. Men min søster vil ikke sees og vil ikke ringes, og sånn har det vært noen år nå. Så jeg har ikke fått sjansen til å spørre henne hvorfor, eller i det hele tatt ta opp problemet. Jeg har vurdert å skrive brev til henne, men har en følelse av at det ikke er det smarteste, det heller. Så jeg prøver bare å føye meg etter hennes ønsker, holde meg på den avstanden hun ønsker å ha meg. Tror ikke jeg kan presse fram noe uansett, det må isåfall komme fra henne dersom hun ønsker kontakt igjen. Det er ikke lett å skrive om en sånn relasjon i et forum, det er mye av helheten som ikke er så lett å få frem. Lawyam her har visst laget sin helt egne tolkning av situasjonen, som selvsagt er helt på jordet, og totalt misforstått. Hun er voldsomt påståelig, uten å ha noe som helst innsikt i saken, annet enn det jeg har skrevet. Det er jo bare pinlig sånn hun holder på. Skjønner ikke at hun gidder å bruke så mye energi på å skrive en lang avhandling, bare for å trykke meg ned. Hun kan ikke ha det godt med seg selv. 

Anonymkode: f074c...754

[Lawyam]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Du, jeg tar aldri opp vonde følelser, jeg. Iallefall ikke i sånne settinger nei. Jeg skrev sikkert litt utydelig, jeg mente bare at den eneste kontakten vi har, er den overfladiske kontakten i familieselskaper. Jeg snakker generelt lite om meg selv, og lytter mest på andre. Jeg er en god og omtenksom lytter, det har jeg fått høre ofte. Jeg har mye å gi. Men når et nært familiemedlem gradvis velger å skyve meg lenger og lenger ut, så har jeg jo behov for å spørre hvorfor. Jeg har behov for å finne ut om det er noe jeg har har gjort, noe jeg kan gjøre for endre det. Men min søster vil ikke sees og vil ikke ringes, og sånn har det vært noen år nå. Så jeg har ikke fått sjansen til å spørre henne hvorfor, eller i det hele tatt ta opp problemet. Jeg har vurdert å skrive brev til henne, men har en følelse av at det ikke er det smarteste, det heller. Så jeg prøver bare å føye meg etter hennes ønsker, holde meg på den avstanden hun ønsker å ha meg. Tror ikke jeg kan presse fram noe uansett, det må isåfall komme fra henne dersom hun ønsker kontakt igjen. Det er ikke lett å skrive om en sånn relasjon i et forum, det er mye av helheten som ikke er så lett å få frem. Lawyam her har visst laget sin helt egne tolkning av situasjonen, som selvsagt er helt på jordet, og totalt misforstått. Hun er voldsomt påståelig, uten å ha noe som helst innsikt i saken, annet enn det jeg har skrevet. Det er jo bare pinlig sånn hun holder på. Skjønner ikke at hun gidder å bruke så mye energi på å skrive en lang avhandling, bare for å trykke meg ned. Hun kan ikke ha det godt med seg selv. 

Anonymkode: f074c...754

Ja, da har jeg misforstått MYE fordi det hørtes ut som om det var det som foregikk ut fra det du skrev, og det påpekte jeg tydelig, men det var derfor og det var godt ment og ikke for å trykke deg ned, men for å få slutt på slikt i møte med dem, fordi da ble jeg redd på dine vegne!  Jeg beklager at jeg misforstod! 

Endret 3. juli 2023 av Lawyam

[AnonymBruker]

Ts, det er ikke sikkert søskenet ditt tenker at det er vonde følelser mellom dere i det hele tatt. Hun kan jo ikke skjønne hvor vondt og vanskelig det er for det å ikke ha mer kontakt med henne. Samtidig kan der være at hun har vokst fra deg, og tenker at dere er veldig forskjellige som personer og derfor ikke tar mer kontakt med deg. Du skriver at du elsker tantebarna mer enn alt på jord, så de kan du vel fortsatt finne på ting med? Har du spurt søskenet ditt om du feks. kan ta de med deg på kinotur eller en annen aktivitet? Eller på cafebesøk? 

Anonymkode: d09b3...03a

[Snublefot62]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Du, jeg tar aldri opp vonde følelser, jeg. Iallefall ikke i sånne settinger nei. Jeg skrev sikkert litt utydelig, jeg mente bare at den eneste kontakten vi har, er den overfladiske kontakten i familieselskaper. Jeg snakker generelt lite om meg selv, og lytter mest på andre. Jeg er en god og omtenksom lytter, det har jeg fått høre ofte. Jeg har mye å gi. Men når et nært familiemedlem gradvis velger å skyve meg lenger og lenger ut, så har jeg jo behov for å spørre hvorfor. Jeg har behov for å finne ut om det er noe jeg har har gjort, noe jeg kan gjøre for endre det. Men min søster vil ikke sees og vil ikke ringes, og sånn har det vært noen år nå. Så jeg har ikke fått sjansen til å spørre henne hvorfor, eller i det hele tatt ta opp problemet. Jeg har vurdert å skrive brev til henne, men har en følelse av at det ikke er det smarteste, det heller. Så jeg prøver bare å føye meg etter hennes ønsker, holde meg på den avstanden hun ønsker å ha meg. Tror ikke jeg kan presse fram noe uansett, det må isåfall komme fra henne dersom hun ønsker kontakt igjen. Det er ikke lett å skrive om en sånn relasjon i et forum, det er mye av helheten som ikke er så lett å få frem. Lawyam her har visst laget sin helt egne tolkning av situasjonen, som selvsagt er helt på jordet, og totalt misforstått. Hun er voldsomt påståelig, uten å ha noe som helst innsikt i saken, annet enn det jeg har skrevet. Det er jo bare pinlig sånn hun holder på. Skjønner ikke at hun gidder å bruke så mye energi på å skrive en lang avhandling, bare for å trykke meg ned. Hun kan ikke ha det godt med seg selv. 

Anonymkode: f074c...754

Har du prøvd å ta kontakt og avtale en dag du kan komme innom for en prat?

[AnonymBruker]

Lawyam skrev (1 time siden):

Jeg beklager at jeg misforstod! 

Takk, det settes pris på.

Anonymkode: f074c...754

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Ts, det er ikke sikkert søskenet ditt tenker at det er vonde følelser mellom dere i det hele tatt. Hun kan jo ikke skjønne hvor vondt og vanskelig det er for det å ikke ha mer kontakt med henne. Samtidig kan der være at hun har vokst fra deg, og tenker at dere er veldig forskjellige som personer og derfor ikke tar mer kontakt med deg. Du skriver at du elsker tantebarna mer enn alt på jord, så de kan du vel fortsatt finne på ting med? Har du spurt søskenet ditt om du feks. kan ta de med deg på kinotur eller en annen aktivitet? Eller på cafebesøk? 

Anonymkode: d09b3...03a

Hun skjønner nok ikke hvor vondt dette gjør for meg, nei. Men hun vet at jeg ønsker bedre kontakt, jeg har ved jevne mellomrom skrevet til henne og sagt at jeg svaner kontakten, at jeg er glad i henne og at det hadde vært hyggelig å prates en dag. Det er vel snart et år siden sist jeg sendte en sånn melding, for jeg får bare avslag på grått papir. Hun har ikke tid, skriver hun bare. Ja, jeg tar med barna iblant på kjekke ting, så vi har ikke mistet kontakten helt, men alt blir veldig vanskelig når jeg ikke kan kommunisere med moren deres. Men jeg prøver å holde god kontakt med dem så godt det lar seg gjøre.

Anonymkode: f074c...754

[AnonymBruker]

Snublefot62 skrev (42 minutter siden):

Har du prøvd å ta kontakt og avtale en dag du kan komme innom for en prat?

Ja flere ganger, men det er lenge siden nå, da jeg bare pleier å få til svar at hun ikke har tid.

Anonymkode: f074c...754

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Ja flere ganger, men det er lenge siden nå, da jeg bare pleier å få til svar at hun ikke har tid.

Anonymkode: f074c...754

Då har du jo svaret ditt då. 

Sjølv om du ikkje likar svaret. 

Anonymkode: 8d22b...d55

[Snublefot62]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja flere ganger, men det er lenge siden nå, da jeg bare pleier å få til svar at hun ikke har tid.

Anonymkode: f074c...754

Så da er jo svaret gitt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Då har du jo svaret ditt då. 

Sjølv om du ikkje likar svaret. 

Anonymkode: 8d22b...d55

 

Snublefot62 skrev (6 timer siden):

Så da er jo svaret gitt.

Ja, svaret er at hun ikke vil sees og snakkes mer enn ytterst nødvendig, for ingen har det så travelt at de ikke har tid til å snakke skikkelig med nær familie på flere år. Og det var dette jeg opprinnelig spurte klarsynte om her inne, om de ser årsaken til at hun skyver meg unna, og om det kan se ut som det endrer seg i fremtiden. Men denne tråden utviklet seg helt annerledes, og gjorde meg ikie noe godt, så nå forlater jeg tråden.

Anonymkode: f074c...754

[AnonymBruker]

«Snakke ut om grums» vil du.

Men du beskriver deg selv som «en god søster, jeg er ikke en som ødelegger familien. Jeg har alltid stilt opp og har alltid hatt mye kjærlighet å gi»

Søsteren din derimot - hun har kanskje vrangforestillinger, psykisk sykdom eller personlighetsforstyrrelse!

Da virker det jo ganske opplagt hvem som har skylda her iflg deg - her er det EN som lager problemer og skaper «grums», og det er IKKE deg! Så når du vil «snakke ut» handler det om feilene din søster gjør. Kanskje ikke så rart at hun ikke orker? Det går mellom linjene fram at du har prøvd med anklager tidligere, siden hun vil «feie alt under teppet» og ikke snakke om det.

Hun vil ikke prates og treffes, sier du. Men hvis du vil prate ut om hennes grums, er vel ikke det så rart. La det ligge! Når dere møtes i familieselskap, spør om barna, om ferien, snakk om normale temaer. Fortell om positive ting fra ditt liv - en morsom hendelse på jobben, en ferie med en god venninne, framgang på trening, en fin turrute du har funnet, en felles bekjent du har snakka med -positive ting!

Av og til må man ned i det triste og vonde. Men det er slitsomt å være med folk som fokuserer på det negative, og når du vil «snakke ut» om alle feilene søsteren din gjør, er det ikke så rart om hun skygger unna litt….særlig hvis du prøver igjen og igjen, og kommer med tunge, triste, klandrende vibber i selskap også.

Tror du må se på deg selv her. Og benytte de anledningene du får til å vise din gode og positive side.

 

Anonymkode: 776b2...16c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

 

Ja, svaret er at hun ikke vil sees og snakkes mer enn ytterst nødvendig, for ingen har det så travelt at de ikke har tid til å snakke skikkelig med nær familie på flere år. Og det var dette jeg opprinnelig spurte klarsynte om her inne, om de ser årsaken til at hun skyver meg unna, og om det kan se ut som det endrer seg i fremtiden. Men denne tråden utviklet seg helt annerledes, og gjorde meg ikie noe godt, så nå forlater jeg tråden.

Anonymkode: f074c...754

Jeg tror svaret på «hvorfor» er at du vil «snakke ut om grums».

Anonymkode: 776b2...16c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

«Snakke ut om grums» vil du.

Men du beskriver deg selv som «en god søster, jeg er ikke en som ødelegger familien. Jeg har alltid stilt opp og har alltid hatt mye kjærlighet å gi»

Søsteren din derimot - hun har kanskje vrangforestillinger, psykisk sykdom eller personlighetsforstyrrelse!

Da virker det jo ganske opplagt hvem som har skylda her iflg deg - her er det EN som lager problemer og skaper «grums», og det er IKKE deg! Så når du vil «snakke ut» handler det om feilene din søster gjør. Kanskje ikke så rart at hun ikke orker? Det går mellom linjene fram at du har prøvd med anklager tidligere, siden hun vil «feie alt under teppet» og ikke snakke om det.

Hun vil ikke prates og treffes, sier du. Men hvis du vil prate ut om hennes grums, er vel ikke det så rart. La det ligge! Når dere møtes i familieselskap, spør om barna, om ferien, snakk om normale temaer. Fortell om positive ting fra ditt liv - en morsom hendelse på jobben, en ferie med en god venninne, framgang på trening, en fin turrute du har funnet, en felles bekjent du har snakka med -positive ting!

Av og til må man ned i det triste og vonde. Men det er slitsomt å være med folk som fokuserer på det negative, og når du vil «snakke ut» om alle feilene søsteren din gjør, er det ikke så rart om hun skygger unna litt….særlig hvis du prøver igjen og igjen, og kommer med tunge, triste, klandrende vibber i selskap også.

Tror du må se på deg selv her. Og benytte de anledningene du får til å vise din gode og positive side.

 

Anonymkode: 776b2...16c

Kan dere være så snill å slutte å skrive så mye stygt til en person dere ikke kjenner?? Dette er en totalt vrang fremstilling av situasjonen! Jeg ba klarsynte om hjelp, jeg ba ikke om å bli trykt ned av forståsegpå’ere som deg og Lawyam🙄 Det er voldsomt så godt dere tror dere kjenner meg. Om du leser lenger opp, så skriver jeg at jeg ikke snakker om negative ting! Jeg er et menneske som gjør mitt beste for at folk rundt meg skal ha det bra, men denne situasjonen er vond for meg, og dere gjør det verre! Nå må dere slutte å tråkke på meg!! 

Anonymkode: f074c...754

[AnonymBruker]

Såkalte klarsynte er profesjonelle svindlere som lopper penger av samfunnets sårbare og enklere sjeler. Ganske så utspekulert!

Anonymkode: d564b...bed

[Lawyam]

Godt poeng synes du når du leser at disse 'utspekulerte svindlerene' etterlyses over en lav sko fordi noen vil snakke med flest mulig av dem UTEN å betale?