Dere som alltid kommenterer "dere må kommunisere"

[AnonymBruker]

Men dere kommer ikke med konkrete tips. Forstår dere at ikke alle er like god på kommunikasjon? Det er ikke like lett for alle å bare buse ut med alt mulig og få frem sine behov. Eller hvordan en skal kommunisere når man krangler. 

Noen har baggasje som kanskje gjør at de reagerer litt annerledes. Ikke alle matcher 100% når det kommer til kommunikasjon, men det betyr ikke at det er "slå opp grunn" uansett, selv om noen ofte påpeker det. Hva er dine KONKRETE tips til å bli bedre på kommunikasjon? Og hvordan tilpasse kommunikasjon? Ikke alle liker rett-frem-varianten, skal man likevel påtvinge alle til å prate på den måten?

Anonymkode: dd49d...098

[AnonymBruker]

Enig. Folk kommer med «kommunikasjon er nøkkelen» eller «snakk sammen», og thats it liksom. 

Anonymkode: 3e701...d7b

[Gjest Paramount]

Enig med dere over. Noen tror at det er bare å prate sammen, når det er nettopp det som er problemet. Det kan gå riktig galt også, en ketchupeffekt kan gjøre at alt kommer på en gang, ballongen sprekker, og da kommer veldig mye du ikke ønsker å høre, og mye du egentlig heller ikke ønsker å si, det blir ikke en løsning.

Jeg er ingen ekspert på området, men jeg ville forsøkt med å hinte om noe, og prate om det å prate først. Og kanskje ta noe på tekst, meldinger og slikt, ikke direkte ansikt til ansikt. Små skritt. Feks uten å gi tilbakemelding. Bare til gjennomlesing. Skape en tilvenning, en oppvarming. Dere kan også feks se en film sammen, eller lese en bok sammen, som handler om ting dere har problemer med, da kan dere diskutere film/bok, og distansere dere på den måten. (Bare noen tips, for det er ikke alltid like enkelt å bare prate)

[Capazitet]

Kommunisera betyr å setta ord på ting

[AnonymBruker]

Capazitet skrev (5 minutter siden):

Kommunisera betyr å setta ord på ting

Hvordan setter man ord på ting? Det er ikke alle som har et instingt som forteller dem hvordan.

Mange er nødt til å kopiere det de har hørt andre si i samme situasjon, men da har de ikke et språk for nye situasjoner med mindre de får eksempler på akkurat hvordan man kan ordlegge seg.

Anonymkode: e58ed...4a0

[AnonymBruker]

Denne tråden blir for meg litt som å slå passiv-aggressivt ut med armene, og si "Kommunikasjon er så vanskelig, jeg vet ikke hvordan jeg gjør det!", og da er det nesten så jeg vil anbefale parterapi eller lignende umiddelbart.

Anonymkode: 06b3e...6a8

[Helene1982]

Jeg har noen tips: Å lytte er ofte enda viktigere enn å prate. Om noen tar opp noe med deg som de ikke liker, kan det være fristende å svare noe du ikke liker tilbake, men ofte er det bedre å lytte.

Er det praktiske ting, kan du ta det til deg og prøve å bli bedre, er det noe du har sagt eller gjort: si unnskyld. Ikke kom med unnskyldninger,

Om man skal ta opp noe som du vet er sårende eller noe som kan skape en krangel: kan det være lurt å si noe negativt om seg selv først, så noe positivt om den andre, så kritikken og til slutt et kompliment. dette er en kompliment-burger.

Prøv å ikke heve stemmen. Unngå å såre den andre selv om du er såret selv. da er det bedre å si rett ut at du er lei deg eller såret. Ikke vær for dramatisk. Ikke si: det er som et knivstikk i hjertet, men si jeg blir skuffe/lei meg/frustrert når du …

Når noen snakker til deg, ikke stirr på telefonen eller gjør noe annet.

Ikke si "alle mener" eller "man" si "jeg" 

Om man trenger en pause, si det. Ikke stikk av. Si: jeg må bare gå meg en 10 minutters tur og roe meg ned. Ikke bli borte lenger enn du har sagt.

Gå aldri glipp av en anledning til å gi et ektefølt kompliment (ikke sexistisk på jobb)  Fin kjole er greit, Rompa di ser fin ut i den buksen, ikke greit.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Denne tråden blir for meg litt som å slå passiv-aggressivt ut med armene, og si "Kommunikasjon er så vanskelig, jeg vet ikke hvordan jeg gjør det!", og da er det nesten så jeg vil anbefale parterapi eller lignende umiddelbart.

Anonymkode: 06b3e...6a8

Så det må være enten eller? Et eller to konkrete tips funker ikke? Man må rett i parterapi?

 

Anonymkode: dd49d...098

[AnonymBruker]

Rett frem, ikke gå rundt grøten. "Jeg vil pule mer, hvorfor kan vi ikke det?" Rett fram svar, " jeg er sliten, du tenner meg ikke mer". 

Anonymkode: bb853...98d

[AnonymBruker]

Ved uenigheter;

Jeg likte for eksempel ikke at han skulle reise på en frivillig konferanse, da han hadde vært veldig mye på farten, og alt falt på meg. Da sier jeg tydelig "Kan vi ta en prat om den konferansen?". Er han da avvisende sier jeg gjerne "Dette er viktig for meg". Det blir alltid respektert, av begge, så da setter vi oss ned og prater og lytter. 

Innimellom kan det jo bli litt temperatur om vi ikke forstår hverandre. Men vi sitter der til vi er enige. Vi lytter mye, vi bruker "jeg føler", "Jeg mener". Aldri generelle vendinger. Og i alle fall aldri stygge ord. 

Jeg fikk satt ord på at jeg var sliten, mye alene, og at jeg følte han en periode hadde prioritert jobb for mye. Han innrømmet at det hadde blitt mye, forklarte hvor viktig akkurat denne konferansen er, og ga meg en oversikt over ukene fremover som er mye roligere på jobbfronten. 

Jeg aksepterte at han dro, og var enig i at det var det beste valget samlet sett etter å ha hørt hans følelser rundt det. Han vasket ned huset og tok unna alt han kunne før han dro, og holdt løftet om å roe ned videre. 

 

Anonymkode: 1ca78...323

[Snublefot62]

Jeg er en av de som sier kommunikasjon ofte.

Og jeg har full forståelse for at kommunikasjon ikke alltid er enkelt. Hverken i parforhold, familier, politikk, media, organisasjonsarbeid, ledelse, arbeidsplass, regjering +++. Kommunikasjon kan tvert i mot være ekstremt vanskelig - og samtidig avgjørende. Kriger har blitt startet på grunn av mangel på kommunikasjon. Eller feilslått kommunikasjon.

Man kan selvfølgelig som her riste på skuldrene og si "kommunikasjon ligger ikke naturlig for meg", men en kan da ikke samtidig forvente at en blir forstått eller at behov blir tatt hensyn til. Livslang dørmatte er og en mulighet.

For å snu på problemstillingen. Dersom du ikke evner å formidle til samboer at noe er viktig for deg, hvordan skal du kunne forvente at samboer forstår at det er viktig for deg?

Intuisjon? Virker ikke. Instinkt? Glem det. Gjetting? You wish.

Jeg mener kommunikasjon er essensielt i et forhold. Det betyr ikke at det er enkelt. Samboer og jeg er helt enig i at dette er viktig og allikevel bommer vi innimellom. Fredag senest. Men vi kjenner hverandre og vet hvordan det skal håndteres. Hvordan? Fordi vi har snakket om det. Både i fredstid og midt i "striden". Ingen av oss kjente hverandres grenser, triggere eller mønstre før vi begynte å snakke om det og satte ord på de. Altså kommuniserte. Men var det god kommunikasjon hele veien? Langt derifra. Og selv om vi begge kom fra langvarige fungerende forhold tidligere så måtte vi fortsatt jobbe med kommunikasjonen mellom oss. 

Så dersom du føler at du sliter med kommunikasjon enten det er på grunnleggende nivå eller på et dypere nivå så er det helt essensielt at en faktisk jobber med det. Enten som par eller som et selvstendig individ. Jeg kan ikke se noen annen vei ut om begge skal få plass i forholdet.

Jeg kan godt riste på skuldrene og si jeg ikke er rørlegger når oppvaskmaskinen plutselig lekker vann ut over hele kjøkkengulvet. Men det løser ikke lekkasjen. Det løser heller ikke følgeproblemene. Av og til må man brette opp ermene og ta i et tak.

Da kan man i det minste si etterpå at man gjorde sitt beste selv om det går til helvete.

[AnonymBruker]

En måte man kan bedre kommunikasjonen mellom hverandre på er å starte setninger med «jeg føler/opplever..» i stedet for «du gjorde/er..». På denne måten slipper motparten å gå i forsvarsmodus og det er større sjanse for at du blir hørt. Anklagende setninger skaper mer friksjon enn å dele hva man selv føler. Med sistnevnte er man åpen for at man selv kan ha misforstått og det blir lettere å nøste opp i problemet. 

Anonymkode: 74454...4b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Enig. Folk kommer med «kommunikasjon er nøkkelen» eller «snakk sammen», og thats it liksom. 

Anonymkode: 3e701...d7b

Det er faktisk så jævlig enkelt om man kommuninserer med hverandre.

Anonymkode: 8b6c6...04b

[AnonymBruker]

Snublefot62 skrev (5 timer siden):

Jeg er en av de som sier kommunikasjon ofte.

Og jeg har full forståelse for at kommunikasjon ikke alltid er enkelt. Hverken i parforhold, familier, politikk, media, organisasjonsarbeid, ledelse, arbeidsplass, regjering +++. Kommunikasjon kan tvert i mot være ekstremt vanskelig - og samtidig avgjørende. Kriger har blitt startet på grunn av mangel på kommunikasjon. Eller feilslått kommunikasjon.

Man kan selvfølgelig som her riste på skuldrene og si "kommunikasjon ligger ikke naturlig for meg", men en kan da ikke samtidig forvente at en blir forstått eller at behov blir tatt hensyn til. Livslang dørmatte er og en mulighet.

For å snu på problemstillingen. Dersom du ikke evner å formidle til samboer at noe er viktig for deg, hvordan skal du kunne forvente at samboer forstår at det er viktig for deg?

Intuisjon? Virker ikke. Instinkt? Glem det. Gjetting? You wish.

Jeg mener kommunikasjon er essensielt i et forhold. Det betyr ikke at det er enkelt. Samboer og jeg er helt enig i at dette er viktig og allikevel bommer vi innimellom. Fredag senest. Men vi kjenner hverandre og vet hvordan det skal håndteres. Hvordan? Fordi vi har snakket om det. Både i fredstid og midt i "striden". Ingen av oss kjente hverandres grenser, triggere eller mønstre før vi begynte å snakke om det og satte ord på de. Altså kommuniserte. Men var det god kommunikasjon hele veien? Langt derifra. Og selv om vi begge kom fra langvarige fungerende forhold tidligere så måtte vi fortsatt jobbe med kommunikasjonen mellom oss. 

Så dersom du føler at du sliter med kommunikasjon enten det er på grunnleggende nivå eller på et dypere nivå så er det helt essensielt at en faktisk jobber med det. Enten som par eller som et selvstendig individ. Jeg kan ikke se noen annen vei ut om begge skal få plass i forholdet.

Jeg kan godt riste på skuldrene og si jeg ikke er rørlegger når oppvaskmaskinen plutselig lekker vann ut over hele kjøkkengulvet. Men det løser ikke lekkasjen. Det løser heller ikke følgeproblemene. Av og til må man brette opp ermene og ta i et tak.

Da kan man i det minste si etterpå at man gjorde sitt beste selv om det går til helvete.

Enig.

I tillegg tror jeg det er viktig å tørre å gjøre seg sårbar, tørre å risikere en avvisning, tørre å bli forstått, tørre å forstå seg selv...

Hvis man ikke kan snakke ordentlig med den man har valgt å gjøre til sin nærmeste, den man deler livet med - hvem skal man da kunne kommunisere med?

Jeg tror det for de fleste er en terskel å komme over hvis man er uvant med å snakke om følelser. Men det er som med det meste andre - vil man bli god på det, så må man faktisk øve på det. Ingen er verdensmestre uten å ha øvd. Alle går på smeller når det kommer til kommunikasjon. Men uten god kommunikasjon i et forhold vil man nok gå på mange flere og langt mer alvorlige og varige smeller...

Det er en del som aldri har opplevd god kommunikasjon mellom voksne da de selv vokste opp. For noen av disse kan det være ekstra utfordrende. Men igjen, eneste måten å lære er å øve.

Det å vise egen sårbarhet og egen usikkerhet, men også egen vilje til å kommunisere ordentlig, det kan i seg selv gjøre det enklere å snakke sammen. F.eks. "Det er noe jeg ønsker vi skal snakke om, men jeg synes det er vanskelig å formulere hva jeg tenker og føler, jeg er så redd for å si noe feil, for jeg har aldri lært normal kommunikasjon, mine foreldre greide aldri å kommunisere godt, men jeg ønsker å kommunisere med deg, ønsker at vi to skal greie å ha gode og nære og viktige samtaler sammen, fordi jeg er glad i deg. Det jeg trenger å snakke om er..."

Man må tørre å gjøre seg litt sårbar i et forhold, for i et sunt forhold vil det gjøre at man blir sterkere etterhvert, både hver for seg og sammen.

Anonymkode: d9677...94d

[AnonymBruker]

Men det er jo det som ofte er løsningen. Man MÅ kommunisere. Det blir vanskelig å gi mer konkrete råd hvis man ikke også skriver hva konkret som er vanskelig med å kommunisere.

Hvis det å kommunisere er svært vanskelig så bør man heller vurdere parterapi enn tråder på KG.

Anonymkode: 232ce...7b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Rett frem, ikke gå rundt grøten. "Jeg vil pule mer, hvorfor kan vi ikke det?" Rett fram svar, " jeg er sliten, du tenner meg ikke mer". 

Anonymkode: bb853...98d

Og da blir alt bra?

Anonymkode: 30209...54c

[Snublefot62]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Og da blir alt bra?

Anonymkode: 30209...54c

Nei. Men da har man sagt hva vil gjøre noe med.

[AnonymBruker]

13 hours ago, AnonymBruker said:

Så det må være enten eller? Et eller to konkrete tips funker ikke? Man må rett i parterapi?

 

Anonymkode: dd49d...098

Det er ikke enten eller, men om et par ikke klarer å kommunisere, eller å forstå hvordan de skal kommunisere, så vil jeg anbefale parterapi eller noe lignende ja. Så man ikke kaster bort tid eller forverrer situasjonen med mere dårlig kommunikasjon. Men sier naturligvis ikke at det er den eneste løsningen, eller at den er rett for alle. Det var et mere generelt svar til et mere generelt spørsmål.

Kommunikasjon er ikke forklart eller slått sammen til en motiverende setning, så det er ikke nødvendigvis et enkelt svar å gi når man ikke kjenner de involverte, eller situasjonen.

Anonymkode: 02e71...895

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Og da blir alt bra?

Anonymkode: 30209...54c

Det handler ikke om alt skal bli bra, men kommunikasjon som fører til løsninger (som kan føre til at det blir bedre, eller om det er på tide å gå hvert til sitt)

Anonymkode: bb853...98d

[AnonymBruker]

Haha, dette har jeg også tenkt på. Som om ikke de fleste damer kommuniserer rimelig greit. Er de samme som skriver "parterapi!" som om alle menn helt frivillig går med på dette og ikke syns det er ubehagelig og flaut.

Jeg gikk nylig fra faren til barnet mitt. Han kommuniserte overhodet ikke tilbake om problemene våre og det han slet med. Han nektet både parterapi og terapi/psykolog på egenhånd. Uansett hva jeg prøvde, så ville han heller fortsette i det samme dårlige mønsteret med å være sur, ikke bidra hjemme eller med barnet og bli sur og anklage meg for å ikke ha sexlyst. Han vet at jeg har veldig høy sexlyst, og nektet å tro at problemet var at jeg ikke tente på han lenger. Han var hyggelig mot barnet den lille tiden han gadd å tilbringe med det, og barnet er glad i han, så jeg prøvde å holde ut.

Jeg tror det hadde vært veeeeeldig mange færre poster her inne, hvis det var så lett å få menn til å kommunisere eller bli med i parterapi. 

Anonymkode: 2d679...ade