Man velger jo ikke selv å bli onkel eller tante, tenk litt på dette.

[AnonymBruker]

Jeg er så lei av folk som tror ting går automatisk, at alle er interessert i barn. Eller andre sine barn.

Livet er krevende nok som det er med arbeidslivet, tiden man skal bruke på alt av forpliktelser. Livet består jo av kun forpliktelser, liten tid der man bestemmer selv. Legger du sammen tiden med soving og jobb har du jammen ikke mye tid igjen!

Så har du søsken som maser om sine barn, som man ikke orker tid til. Dette er slitsomt!

Så hyler de når de ikke får viljen sin....sukk. 

Anonymkode: 547ce...281

[AnonymBruker]

Ego, ego, ego..  Var dessert-generasjonens melodi...

Anonymkode: b78ec...45a

[AnonymBruker]

Enn at de ønsker å inkludere deg i livene til seg og sine barn, fysj.

 

 

Anonymkode: 9115e...74c

[AnonymBruker]

Så slitsomt. Mine søsken har ikke barn, men enig i at folks barn ikke er interessante. 

Anonymkode: 121fd...47a

[AnonymBruker]

Du vil skjønne det når du får barn selv. 

Anonymkode: c0ffd...125

[AnonymBruker]

Mennesker er i utgangspunktet flokkdyr. Det er uvanlig det som skjer med mange. At man velger å ta avstand og avviser flokken sin for å dyrke seg selv. 

Anonymkode: 528af...e96

[AnonymBruker]

Helt enig ts. 

Anonymkode: 4fd73...d9b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du vil skjønne det når du får barn selv. 

Anonymkode: c0ffd...125

Hva mener du? Jeg har barn selv, men mener det samme som ts.

Anonymkode: 4fd73...d9b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Mennesker er i utgangspunktet flokkdyr. Det er uvanlig det som skjer med mange. At man velger å ta avstand og avviser flokken sin for å dyrke seg selv. 

Anonymkode: 528af...e96

Man kan helt fint skape sin egen flokk.

Anonymkode: 4fd73...d9b

[AnonymBruker]

Jeg er så takknemlig for at jeg får oppleve å være tante! Elsker de små trollene som de var mine egne! Jeg har de så ofte jeg kan, i sommerferien skal vi til Spania en uke med de mens søster og mannen jobber. Jeg fatter ikke hva som er negativt med å få barn inn i livet sitt. Så trist! 

Anonymkode: 34200...864

[Helene1982]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Mennesker er i utgangspunktet flokkdyr. Det er uvanlig det som skjer med mange. At man velger å ta avstand og avviser flokken sin for å dyrke seg selv. 

Anonymkode: 528af...e96

Det å få barn er bokstavlig talt å dyrke en til av seg selv. Med barn eller ikke – jeg tar avstand fra folk som omtaler mennesker som en naturdokumentar. Mine familiemedlemmer som har barn forventer ikke at jeg skal danse rundt dem, da jeg ikke har barn. Vi hjelper hverandre med ulike ting og stiller opp for hverandre. Jeg er heldigvis så gammel at folk har sluttet å si: Du vil forstå…

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg er så takknemlig for at jeg får oppleve å være tante! Elsker de små trollene som de var mine egne! Jeg har de så ofte jeg kan, i sommerferien skal vi til Spania en uke med de mens søster og mannen jobber. Jeg fatter ikke hva som er negativt med å få barn inn i livet sitt. Så trist! 

Anonymkode: 34200...864

Aksepter at folk er forskjellige. Jeg er også glad i tantebarnet mitt men jeg blir tappet for krefter etter en halvtime. Må jeg da liksom skjerpe meg og slutte med tullet mitt, og heller nyyyyyyte? Jeg kan godt prøve men da har jeg migrene i flere dager etterpå og ligger rett ut etter jobb

Anonymkode: 17332...f04

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg er så lei av folk som tror ting går automatisk, at alle er interessert i barn. Eller andre sine barn.

Livet er krevende nok som det er med arbeidslivet, tiden man skal bruke på alt av forpliktelser. Livet består jo av kun forpliktelser, liten tid der man bestemmer selv. Legger du sammen tiden med soving og jobb har du jammen ikke mye tid igjen!

Så har du søsken som maser om sine barn, som man ikke orker tid til. Dette er slitsomt!

Så hyler de når de ikke får viljen sin....sukk. 

Anonymkode: 547ce...281

«Jeg har en gammel tante men hun kjenner ikke jeg, for jeg var liten hun var sliten, tenkte bare på seg selv. »

Anonymkode: 77cfd...f67

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg er så lei av folk som tror ting går automatisk, at alle er interessert i barn. Eller andre sine barn.

Livet er krevende nok som det er med arbeidslivet, tiden man skal bruke på alt av forpliktelser. Livet består jo av kun forpliktelser, liten tid der man bestemmer selv. Legger du sammen tiden med soving og jobb har du jammen ikke mye tid igjen!

Så har du søsken som maser om sine barn, som man ikke orker tid til. Dette er slitsomt!

Så hyler de når de ikke får viljen sin....sukk. 

Anonymkode: 547ce...281

Hva slags forventninger har søsknene dine?

-At du skal ta med nevøer og nieser på artige aktiviteter hver helg? Ikke greit, bare si nei.

-At du kommer i bursdag og har med gave også? Just do it, ta på et smil og penklær du kan sitte på gulvet i.

Anonymkode: ba107...8fa

[Helene1982]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

«Jeg har en gammel tante men hun kjenner ikke jeg, for jeg var liten hun var sliten, tenkte bare på seg selv. »

Anonymkode: 77cfd...f67

Jeg har en tante som ikke kunne få egne barn. Hun passet meg aldri da jeg var liten, men jeg var aldri i tvil om at hun var veldig glad i meg. Da jeg mistet moren min som voksen inviterte jeg henne ut og hun ble min person. Vi skravlet på telefonen omtrent daglig og hadde en felles interesse i kunst og kultur, så vi tilbragte masse tid sammen. Da hun døde, var det enkelte som  ikke forstod hvordan jeg kunne sørge så mye over en tante.

jeg tror ikke din tante var den eneste som kun tenkte på seg selv. Jeg er glad for at min familie ikke er så dømmende.

Endret 10. juni av Helene1982

[Gjest AnonymBrukar0]

Nei, dessverre kan man ikke velge det selv. I så fall hadde jeg valgt å få mange nieser og nevøer 🥰

[AnonymBruker]

Enig med ts. Andres barn er uinteressante. 

Anonymkode: 78a4d...e91

[Cata]

Jeg skjønner ikke helt denne forventningen om at man skal "besøke nieser og nevøer". Det må da holde at man kjenner dem og så vil forhold utvikle seg av seg selv etterhvert som ungene blir større. Da jeg var barn i forrige årtusen kom min tante på besøk for å besøke min mor og motsatt. Hvis ikke søskenbarna var med så vi ungene stakk avsted for å leke så kunne jeg også bli sittende sammen med de voksne og prate med tante en stund. 

Etterhvert som jeg vokste til så utviklet tante og jeg et vennskap på egne premisser og jeg kunne fint ta en tur for å besøke henne (og onkel) uten at mor var med og da jeg ble enda eldre og flyttet bort hendte det vi ringte hverandre bare for å skravle.

Min andre tante bodde ikke i samme by så henne traff jeg ikke så ofte i oppveksten, men vi har i min voksne alder hatt god kontakt og ringes også for å slå av en prat innimellom og jeg prøver å legge turen innom når jeg har ferie og er på hennes trakter. 

Endret 10. juni av Cata
Tastefeil

[AnonymBruker]

Cata skrev (3 minutter siden):

Jeg skjønner ikke helt denne forventningen om at man skal "besøke nieser og nevøer". Det må da holde at man kjenner dem og så vil foshold utvikle seg av seg selv etterhvert som ungene blir større. Da jeg var barn i forrige årtusen kom min tante på besøk for å besøke min mor og motsatt. Hvis ikke søskenbarna var med så vi ungene stakk avsted for å leke så kunne jeg også bli sittende sammen med de voksne og prate med tante en stund. 

Etterhvert som jeg vokste til så utviklet tante og jeg et vennskap på egne premisser og jeg kunne fint ta en tur for å besøke henne (og onkel) uten at mor var med og da jeg ble enda eldre og flyttet bort hendte det vi ringte hverandre bare for å skravle.

Min andre tante bodde ikke i samme by så henne traff jeg ikke så ofte i oppveksten, men vi har i min voksne alder hatt god kontakt og ringes også for å slå av en prat innimellom og jeg prøver å legge turen innom når jeg har ferie og er på hennes trakter. 

Dette kjenner jeg meg helt igjen i. Et veldig sunt og naturlig familieforhold etter mitt syn. 

Jeg mener vi må akseptere at en viss innsats må legges inn med familie. Tenke litt positivt på det.
 

Det betyr ikke at man kan forvente at onkler/tanter ofte besøker og finner på noe/tar seg av nevøene og niesene, men at man viser at man er der og bryr seg om barna. Dette er viktig for barns selvfølelse og tilhørighet i familien, det bygger styrke for fremtiden at man har noen der. Synes det er egoistisk og rart voksne mennesker ikke ser viktigheten av det.

Så kommer det en tid når barnet er blitt voksent. Det skjer fortere enn du tror. Da kan man ha et fint voksenforhold sammen, som Cata her beskriver. Og når man selv er blitt gammel og skrøpelig, er det kanskje fint å ha noen nære som av og til stikker nesa innom og er der for en prat og kanskje hjelper deg med en håndsrekning.

 

Anonymkode: bb687...a6f

[AnonymBruker]

TS her,

Det forventes alle plikter(bursdag osv), samt barnevakt hver uke.

Så nå har vi satt stopp for barnevakt.

Anonymkode: 547ce...281