Samboer sin familie er sur på meg på meg og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre

[Majer]

Høres ut som mennesker som er godt plantet på høyresiden dette... Ville heller bedt samboer om å bidra istedenfor å selge smykket da, men gjort er gjort.

Dessverre vanlig at mannen har best økonomi. Håper det blir vanligere at det går andre veien. Kan hende holdningene en del sitter med vil endre seg da.

[AnonymBruker]

Du betaler for mye. Du betaler over evne, han betaler under evne. Med så forskjellig økonomi, må dere regne ut i %, hva dere skal betale. Og din samboer er forresten en dust! 

Anonymkode: 2da09...bf6

[lillevill]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg lever i et samboerskap med en mann som har mye penger og det har også hans familie. Vi har helt separat økonomi, og jeg betaler halve utgiftene utenom han huslån. Vi har et felles barn og jeg et par barn fra før. Jeg har veldig dårlig økonomi og må snu på krona, jeg er vel det man kaller fattig. Er jeg tom får jeg ikke hjelp av min samboer, så jeg må være forsiktig, noe jeg er til vanlig. Jeg skjønner såklart at hans penger er hans og at mine barn fra før av ikke er hans ansvar. 

Nylig hadde mitt barn konfirmasjon og det var såklart et stort innhugg i lommeboken. Far til dette barnet har ikke bidragsevne, så jeg sto helt alene om alle utgifter bortsett fra bittelitt hjelp fra min familie, men hovedsaklig helt alene. Pga det har jeg etter betaling av konfirmasjonen og andre utgifter bare 800 kr igjen til livsopphold for meg og de barna jeg har fra før i hele juni. Og de trenger busskort og andre ting, pluss at det kommer skoleavslutninger hvor vi skal ha grillmat. Jeg har ikke spart opp noe fordi jeg har vært fattig i mange år. 

Derfor var jeg desperat etter å få inn penger og la ut det eneste jeg hadde av verdi til slags, nemlig et smykke jeg fikk av mine svigerforeldre i gave etter jeg fødte meg og samboers barn. Jeg elsker egentlig det smykke, men jeg er så fattig og blakk at jeg føler jeg ikke hadde noe valg. Det er seriøst det eneste jeg har av verdi og kunne fått inn noen tusenlapper g is jeg hadde solgt det. 

Svigermor fikk nyss i salgsannonsen og ble veldig skuffet. Og ja, jeg skjønner at det ikke er noe hyggelig for dem, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for noe annet. Jeg sendte en forklarende melding til svigermor da hun ikke liker så godt at jeg ringer, og forklarte det hele, og jeg har ikke fått noe svar, enda jeg ser meldingen er lest da den er sendt over messsenger i går. 

Jeg blir veldig lei meg fordi det er ikke lett å være fattig, og da når menneskene rundt meg har mye penger og de ikke forstår fordi de har en annen livssituasjon så føler jeg meg så alene. Fattig, blakk og alene liksom. 

Jeg skjønner jo at det ikke er hyggelig at jeg selger smykket, men tro meg jeg hadde aldri lagt det ut til salgs hvis jeg hadde hatt noen annen mulighet. 

Hva skal jeg gjøre her? Var det veldig dumt å legge smykke ut til salg? 

Anonymkode: e740f...fd1

Jeg tenker med det samme her at dette er en uheldig situasjon, og kanskje noe du burde spart opp til i en del år nå allerede? Jeg forstår at når man har lite, så er ikke det så lett. Men man vet jo at barnet skal konfirmere seg i lang tid, eller?

Med det sagt så synes jeg at din mann og hans familie er lite hyggelige. Men så tenker jeg også at kansje er de litt forvirret. Hvorfor selger du smykket når sønnen deres tjener så godt. feks. Kansje tenker de at han ville hjulpet deg med dette. Han er tross alt gullgutten.

Sånn tenkte mine eks svigers om sin ekstremt selvopptatte sønn. De var jo perfekte, og han var det også så klart. Men jeg var ikke god nok.

Jeg tenker ikke nøy deg med å velge sånne folk til dine nærmeste. Velg heller de som er gode, rause, snille. Ikke ego folk.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Ja det var dumt å legge ut smykket for salg. Kunne du ikke solgt noe annet? 
klær? Pyntegjenstander? Et telt eller en gammel sykkel?

Anonymkode: 0c28f...caf

...og den sykkelen hadde hun fått av sin onkel!  Da hadde jo han blitt krenket! 

Uakseptabelt  av din samboer å ikke hjelpe deg økonomisk.

Anonymkode: a0153...017

[AnonymBruker]

Dessverre en min samboer redd for å bli utnyttet selvom han etter mange år med meg burde sett at jeg ikke var ute etter pengene hans. Min samboer ønsker ikke låne meg penger, det blir ufattelig dårlig stemning hvis jeg spør om det. Jeg har en  sjelden gang lånt av han og han har fått tilbake hver enenste krone, men det hjelper liksom ikke da han uansett hater å låne bort penger. Han er ikke sur i det hele tatt for det med smykket, men jeg må klare meg selv, og det er greit. 

Jeg har betalt inn min del av penger til mat og andre utgifter denne måneden. Men barna mine trenger ting som enda ikke er betalt, bare busskortene dems tar alt jeg har igjen på konto. Dermed ble jeg så desperat, og la ut dette smykke til salgs. Jeg er så lei meg og jeg elsket egentlig det smykke, men barna mine går alltid først. 

Anonymkode: e740f...fd1

[AnonymBruker]

Jeg kjenner jeg lurer veldig på hva mannen din mener om saken. Vet han egentlig hvor dårlig det står til med økonomien din? 
Forstår han hvor mye dette påvirker deg? 
 

har dere ellers en god relasjon? 

Anonymkode: 0c28f...caf

[lillevill]

Jeg tror TS at det kan være lurt å tenke på måter du kan øke din inntekt på. Det høres ikke ut som et godt liv dette, å leve med sånne folk i livet ditt og så tjene lite. Kanskje du kan studere? 

Og så hadde jeg blåst i svigermor.

Om noen sårer deg, så stopp litt opp og send kjærlighet og en god klem til deg selv. Gjør det nå. Du har gjort så godt du kunne.

[lillevill]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dessverre en min samboer redd for å bli utnyttet selvom han etter mange år med meg burde sett at jeg ikke var ute etter pengene hans. Min samboer ønsker ikke låne meg penger, det blir ufattelig dårlig stemning hvis jeg spør om det.

Jeg tror han er redd for å være generøs, ikke for å bli utnyttet.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dessverre en min samboer redd for å bli utnyttet selvom han etter mange år med meg burde sett at jeg ikke var ute etter pengene hans. Min samboer ønsker ikke låne meg penger, det blir ufattelig dårlig stemning hvis jeg spør om det. Jeg har en  sjelden gang lånt av han og han har fått tilbake hver enenste krone, men det hjelper liksom ikke da han uansett hater å låne bort penger. Han er ikke sur i det hele tatt for det med smykket, men jeg må klare meg selv, og det er greit. 

Jeg har betalt inn min del av penger til mat og andre utgifter denne måneden. Men barna mine trenger ting som enda ikke er betalt, bare busskortene dems tar alt jeg har igjen på konto. Dermed ble jeg så desperat, og la ut dette smykke til salgs. Jeg er så lei meg og jeg elsket egentlig det smykke, men barna mine går alltid først. 

Anonymkode: e740f...fd1

Kanskje det er på tide å ta et oppgjør med din mann rundt dette med penger. 
Konfrontere ham med hvor lite du krever og at hans mistro til deg sliter på psyken og forholdet. 
Dere er SAMBOERE og da støtter man hverandre i vanskelige tider. Hvis han ikke klarer å være din støtte når du trenger det er han pokker ikke mye å samle på. Og det bør han få vite! 

Anonymkode: 0c28f...caf

[AnonymBruker]

Enkelte mennesker med god økonomi skjønner ikke hvordan folk med dårlig økonomi over lengre periode har det, de klarer rett å slett ikke å se andre sin side. 

Her er det samme greie. Svigers er rike, type 3 sydenturer i året, pluss gjerrige. Hun forstår ikke hvorfor vi ikke skal ha noe ferie eller fri i år, men at begge må jobbe. Det er jo ikke sååå dyrt å reise på chartertur... Hun syns synd på barna våre som ikke får noe turer i år, men forstår ikke at vi må ha mat på bordet før vi kan tenke på ferie. Hun syns det er uhørt at jeg ikke prioriterer å gå til frisøren på 3 år, side  Hun tar seg råd til frisør hver 9uke... de ser ikke lengre enn sin egen nese. 

Samtidig syns jeg samboeren din er egoistisk. Har du vurdert å bli særboere? Da har du muligens rett på stønader som bostøtte og div? 

Anonymkode: aa0bd...568

[AnonymBruker]

Jeg er ufør og har ikke barn med noen men hadde da selvsagt hjulpet samboeren min etter evne om de hadde dårlig økonomi!

Hadde samboeren min hatt dårlig økonomi over lengre tid hadde vi sammen gått igjennom utgifter og muligheter for å finne ut av hvordan økonomien kunne blitt bedra, for eksempel om bosted, husholdningsbudsjett, inntekt eller annet kunne justeres med fordel for den med minst.

Samboeren din burde prøvd å hjelpe deg her, hjelp trenger ikke bare vere i form av å gi eller låne deg penger, det burde en voksen mann med barn og jobb greie å forstå helt på egenhånd.

Det smykket hadde jeg som minimum gitt deg penger for og sagt at var en gave.

Anonymkode: 48e37...77a

[AnonymBruker]

Flytt fra hverandre, så får du bedre økonomi. 

Anonymkode: b40f1...9e7

[moroklompen]

Vet svigermoren din om pengefordelingen hos dere?

Er du sikker på at hun ikke er sur fordi du la ut en gave til salgs og overhodet ikke er klar over den økonomiske situasjonen din?

 

Forresten, skal man absolutt dele alt 50/50 som samboere, så bør din samboer kompensere for det du går glipp av i støtte som alenemor nettopp pga av du har samboer og nav naturligvis går ut ifra at du sitter med mindre utgifter.

 

Legg frem regnestykket til din samboer.

Du hadde fått en ekstra barnetrygd evt støtte til barnehage/Sfo, forskuddsbidrag og overgangsstønad.

 

Det er fullstendig urimelig at du skal gå glipp av disse stønadene fordi du bor med han, han bør kompensere for dette.

 

Jeg hadde tatt en ordentlig oppgjør med han for dette er jo fullstendig uhørt.

At det blir dårlig stemning om du spør om å låne penger, sier mye om hvem han er.

Han er altså ok med at du ikke skal få kjøpt det nødvendigste og sliter.

Ikke mye kjærlighet i dette.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Samboer er ikke sur for at jeg la smykke ut til salgs, han sier han skjønner.  

Både min samboer og hans familie har millioner på konto. Familien han har mest. Men jeg skjønner at han ikke skal forsørge meg, og det har jeg aldri krevd såklart .

Anonymkode: e740f...fd1

Hvorfor i alle dager er du sammen med denne mannen?? Herlighet, jeg får så vondt av deg. Blir virkelig helt sjokkert av det her.

Her har jeg stått for mesteparten av utgifter ett år da mannen var student og jobbet deltid, det var en selvfølge. Nå tjener vi nokså likt, men det ser ut til at jeg skal over på aap om noen få måneder. Og da må mannen stå for mer utgifter enn jeg. 
 

Jeg har forresten et barn fra tidligere, og så har vi et felles barn. Han forsørger mitt særkullsbarn på lik linje som meg, og han er like mye tilstede for barnet i hverdagen og er forelder på lik linje som meg. Vi er partnere, hverandres nærmeste. Jeg kan oppriktig ikke ha det godt hvis han ikke har det godt, og det er jeg veldig sikker på er likt den andre veien også.

Jeg hadde gått fra denne mannen. Da får du verdigheten din tilbake, og du får vel saftig barnebidrag også. Samt skattelette osv for å være enslig forsørger. Jeg tror du har det mye, mye bedre uten denne mannen. Og jeg er sjelden en som skriver her inne at man burde gå fra partneren. 

Anonymkode: 14fa6...85b

[Smascha]

Svigermor er ikkje "sur" på deg. Ho er såra og sjokkert. Og det er ikkje så rart, sidan ho ikkje veit korleis økonomien mellom deg og din sambuar er. 

Ta ein telefon til ho, fortel at du er uendelig glad i smykket frå ho, og fortel kvifor du måtte gå til det drastiske steget og legge det ut for sal.

[AnonymBruker]

Råder deg til å være åpen om økonomifordelingen dere hat og din økonomi. Du trenger ikke skjule det. 

Anonymkode: 7e2dc...8a5

[AnonymBruker]

Oi, dette var trist å lese! Som du sier, du er jo ikke ute etter pengene hans, og dere har et felles barn. Greit nok at du normalt sett betaler for dine egne barn, men jeg synes det er utrolig gnient av mannen din å ikke hjelpe deg litt i denne situasjonen. 
 

Trodde jo først du ikke hadde pratet med han, men når han tom er informert om smykket, så synes jeg det er utrolig at han ikke hjelper deg med noen kroner i denne situasjonen. Jeg har overhodet ikke millioner på bok, min mann og jeg har separat økonomi, og vi begge viser at vi normalt klarer oss selv. Så om det skulle knipe for den ene en sjelden gang så bidrar man så klart litt om man har mulighet.

Så leit at du må heller må selge smykket, ser jo at du ikke har noe valg. Du selger jo det ikke akkurat for å dra på shoppingtur…

Anonymkode: 767a4...a7b

[AnonymBruker]

Dette blir jeg bare skuffet av å lese. Jeg tenkte at denne mannen er ikke helt god... altså, en ting er barna du har fra før - men jeg syns han kunne hjelpe dem og.

Han har valgt deg, du har barn - han burde velge dem og. Være med å hjelpe til. Hvordan kan han stå på siden der og se på at du har såå lite og han så mye??  For en skrekkelig ting!

Anonymkode: b008c...658

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

For meg er det MYE som skurrer i dette innlegget. Hvor rik er egentlig samboeren din? Er det sånn at han bare har en luftig og grei økonomi, eller sitter han igjen med mange tusen hver mnd? 

Når man har barn sammen og bor sammen- er man ikke da også en støtte for hverandre i trange tider? 
Har du egentlig snakket med mannen din? 
Du burde be ham om støtte. Og evt et lån (selv om jeg synes det er vanvittig kjipt å skulle låne av en samboer når man ellers deler på alt).  

hva sier samboeren din til at du la smykket ut for salg? 
 

Anonymkode: 0c28f...caf

Her var det mye svada.

Anonymkode: aa90b...1b1

[Misanthropis]

Herregud! Du er en rævva mor om dette hadde vært sant, og det skriver jeg fordi jeg ikke tror noe på dette.
For hva da…hans stebarn, er som dritt for han? Det lever liksom «familiemedlemmer» i to totalt separate sosiøkonomiskeklasser i samme husholdning?! der det er markant skille på klær, mat, ferier, muligheter…?!

det hadde vært sykelig