Gå til innhold

Datter som forteller helsesykepleier at vi foreldre er skylden til alle utfordringene…


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Har skrevet om datter på 12 år tidligere, da hun har vært hos helsesykepleier på skolen om begynnende selvskading og vanskelige følelser. Vi er veldig glade for at hun har god tone med henne og har også blitt henvist videre til psykolog i kommunen og vært på samtale der med meg og alene. 
 

Og selv om vi foreldre ikke gjør alt rett bestandig har det nå blitt en «sannhet» at det er vår skyld at hun sliter. Hun sier både helsesykepleier og psykolog sier «vi gjør alt feil». Kjenner at jeg sliter litt med dette. Jeg er pedagog og mannen en stilfaren type, vi har ingen konfliktnivå i huset, ingen misbruk, et nokså vanlig A4 hjem vil jeg si.

Føler det har blitt sånn at vi foreldre må passe inn i en mal og avkrysningssystem nå. Var ikke alltid 100% fornøyd med mine foreldre jeg heller, men leverte ikke «mangellapp» av den grunn. Og synes det er vanskelig å finne balansen, mellom å validere følelser og forstå henne, men samtidig sette de grensene som er nødvendige, da hun er ganske så utprøvende og til tider frekk. 
 

Synes det er litt merkelig at helsesykepleier og psykolog tar hennes ord for sannhet. Noen med lignende erfaringer som vil dele? 

Anonymkode: b3084...8c6

  • Hjerte 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hun er tenåring og da er foreldre i 9 av 10 tilfeller dritt...

Anonymkode: a3d1c...cea

  • Liker 5
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan jo hende dere er årsaken til problemene i hennes øyne. Det er hennes sannhet. Skal dere komme noe videre, må dere finne en måte å møte henne på.

Anonymkode: f6721...ebe

  • Liker 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Det kan jo hende dere er årsaken til problemene i hennes øyne. Det er hennes sannhet. Skal dere komme noe videre, må dere finne en måte å møte henne på.

Anonymkode: f6721...ebe

Og vi gjør det på mange måter, men er likssom aldri godt nok. Kjenner jeg har lyst til å bare gjøre det magefølelsen min sier. Være en autoritativ mamma.

 

Anonymkode: b3084...8c6

  • Liker 1
  • Hjerte 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok sånn hun ser det og det er alltid lett å skylde på andre når livet er vanskelig😅

Jeg tenker de hun snakker med også vet dette. De har vel litt erfaring med ungdom tror jeg.

Og så er det jo en grunn til at jenta sliter med psyken, noe ligger vel bak denne adferden. Jeg sier ikke at det er din feil altså. Tenker dere kan fokusere på å se fremover. Snakker du med de som hjelper henne så skader det jo ikke å ta i mot råd eller veiledning, kanskje er det ting dere kan gjøre annerledes og som foreldre.

  • Liker 3
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Og vi gjør det på mange måter, men er likssom aldri godt nok. Kjenner jeg har lyst til å bare gjøre det magefølelsen min sier. Være en autoritativ mamma.

 

Anonymkode: b3084...8c6

Helt spesifikk hva mener hun dere har gjort «galt»? Og hvor alvorlig er selvskadingen? 

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Full Ugle skrev (7 minutter siden):

Helt spesifikk hva mener hun dere har gjort «galt»? Og hvor alvorlig er selvskadingen? 

Hun har rispet med saks, første gang på oversiden av hendene og så var det en pause og nå sist er det på bena, under knærne. Ikke så dypt at det blør. 
 

For å være ærlig er jeg ikke sikker, det går mest på personlighet; pappaen er sur, mangler humor og skravler for lite. Bestefar er brysom og blander seg med andre. Jeg er ikke oppmerksom nok, er nok for streng synes hun. 
 

Hun har veldig høye forventninger til omgivelsene og folk tenker jeg. Vi og hun i årene fremover, møter jo alle en på jobben, en dårlig sjef, en slitsom fyr i vennegjengen og må håndtere det, ikke bare sende inn en klage. Klager på at vi «bare» skal til Kreta på ferie fordi noen i klassen skal på bilferie til Frankrike. Vi bør flytte da ingen av jentene i klassen bor akkurat i feltet der vi bor. Innimellom er det fristende å si Bortskjemte d…unge for å være ærlig. Men gjør selvsagt ikke det. TS

Anonymkode: b3084...8c6

  • Hjerte 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hun har rispet med saks, første gang på oversiden av hendene og så var det en pause og nå sist er det på bena, under knærne. Ikke så dypt at det blør. 
 

For å være ærlig er jeg ikke sikker, det går mest på personlighet; pappaen er sur, mangler humor og skravler for lite. Bestefar er brysom og blander seg med andre. Jeg er ikke oppmerksom nok, er nok for streng synes hun. 
 

Hun har veldig høye forventninger til omgivelsene og folk tenker jeg. Vi og hun i årene fremover, møter jo alle en på jobben, en dårlig sjef, en slitsom fyr i vennegjengen og må håndtere det, ikke bare sende inn en klage. Klager på at vi «bare» skal til Kreta på ferie fordi noen i klassen skal på bilferie til Frankrike. Vi bør flytte da ingen av jentene i klassen bor akkurat i feltet der vi bor. Innimellom er det fristende å si Bortskjemte d…unge for å være ærlig. Men gjør selvsagt ikke det. TS

Anonymkode: b3084...8c6

Det var ikke akkurat alvorlige problemer du skisserer her. Heldigvis:)

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vanlig i dag at alle klager på alle andre. Skolen klager på foreldrene, foreldrene klager på skolen.

Barn klager på andre barn, læreren,..

De på trygd klager på nav, de sykemeldte klager på sjefen, de overvektige klager på all den usunne tilgjengeligheten på godteri, 

De rike klager på sosialismen for å være grådig, sosialistene klager på de rike og kaller dem grådige!

Støre og co klager på Putin og hans krig pga de høye strømprisene. 

Miljøpartiet de grønne klager på nordmenn og at vi spiser for mye kjøtt.

Og sånt smitter selvfølgelig over på datteren din. Det er helt naturlig at hun legger skylden på andre, slik samfunnet nå er blitt. Desverre ble det dere som fikk skylden. Om noen år er det nok noen andre. Støtt henne, men si også at det er viktig at dere er foreldrene hennes og tar de valgene dere mener er best for henne. Slik alle foreldre må gjøre.

Anonymkode: e6f57...831

  • Liker 1
  • Nyttig 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Hun har rispet med saks, første gang på oversiden av hendene og så var det en pause og nå sist er det på bena, under knærne. Ikke så dypt at det blør. 
 

For å være ærlig er jeg ikke sikker, det går mest på personlighet; pappaen er sur, mangler humor og skravler for lite. Bestefar er brysom og blander seg med andre. Jeg er ikke oppmerksom nok, er nok for streng synes hun. 
 

Hun har veldig høye forventninger til omgivelsene og folk tenker jeg. Vi og hun i årene fremover, møter jo alle en på jobben, en dårlig sjef, en slitsom fyr i vennegjengen og må håndtere det, ikke bare sende inn en klage. Klager på at vi «bare» skal til Kreta på ferie fordi noen i klassen skal på bilferie til Frankrike. Vi bør flytte da ingen av jentene i klassen bor akkurat i feltet der vi bor. Innimellom er det fristende å si Bortskjemte d…unge for å være ærlig. Men gjør selvsagt ikke det. TS

Anonymkode: b3084...8c6

Høres akkurat i som ei av mine i tenåra. Vi hadde for gammel bil, ikke moderne nok hus ift venninnenes samt at hun bodde for langt unna klassevenninnene. 15 minutters sykkeltur. 
Dessuten ble alle kjørt, hver dag, til skolen og hun kunne ikke fatte at vi ikke kunne ta oss fri fra jobb daglig for både og hente og bringe. (10 minutter å sykle) 

Til sammenligning sykla storesøstra til skolen hver dag uten et pip. Tom om vinteren med vinterdekk…

Hun greide nesten å splitte oss foreldre opp…

  • Liker 1
  • Hjerte 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her tenker jeg du bør ta henne på ordet og kontakte både helsesykepleier og psykolog og legge frem at 'datter forteller meg at dere sier at jeg og far gjør alt feil, så nå kommer jeg for å få råd og veiledning til hvordan jeg bedre kan ivareta henne'. Enten skrøner hun om hva de sier og du får gjort dem oppmerksomme på det, eventuelt gir de emosjonell støtte på en slik måte at hun hører 'du har rett og foreldrene dine er håpløse' så de får mulighet til å justere kommunikasjonen overfor henne - eller så får du noen faktisk gode råd på veien dersom det viser seg at det er ting du kan gjøre bedre.

Bonus er at dersom hun har løyet, får hun mulighet til å lære noe om hvorfor det er en dårlig idé. 

Anonymkode: 13e2a...4bc

  • Liker 8
  • Nyttig 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det er vanlig i dag at alle klager på alle andre. Skolen klager på foreldrene, foreldrene klager på skolen.

Barn klager på andre barn, læreren,..

De på trygd klager på nav, de sykemeldte klager på sjefen, de overvektige klager på all den usunne tilgjengeligheten på godteri, 

De rike klager på sosialismen for å være grådig, sosialistene klager på de rike og kaller dem grådige!

Støre og co klager på Putin og hans krig pga de høye strømprisene. 

Miljøpartiet de grønne klager på nordmenn og at vi spiser for mye kjøtt.

Og sånt smitter selvfølgelig over på datteren din. Det er helt naturlig at hun legger skylden på andre, slik samfunnet nå er blitt. Desverre ble det dere som fikk skylden. Om noen år er det nok noen andre. Støtt henne, men si også at det er viktig at dere er foreldrene hennes og tar de valgene dere mener er best for henne. Slik alle foreldre må gjøre.

Anonymkode: e6f57...831

Spot on! Snakket med ei venninne om det i helgen, vi er høylytte om vår misnøye om alt og alle, og barna våre får det med seg. Synes selv jeg er en som klager lite og prøver å se det positive i ting og mennesker, men faller nok i fellen innimellom jeg også. 
 

Er det jeg sier når hun spør hvorfor ikke hun får bestemme, er at hun er 12 år, vi er de voksne og foreldre og må ta ansvar om ting både går bra og ikke bra. TS

Anonymkode: b3084...8c6

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bacteria skrev (7 minutter siden):

Høres akkurat i som ei av mine i tenåra. Vi hadde for gammel bil, ikke moderne nok hus ift venninnenes samt at hun bodde for langt unna klassevenninnene. 15 minutters sykkeltur. 
Dessuten ble alle kjørt, hver dag, til skolen og hun kunne ikke fatte at vi ikke kunne ta oss fri fra jobb daglig for både og hente og bringe. (10 minutter å sykle) 

Til sammenligning sykla storesøstra til skolen hver dag uten et pip. Tom om vinteren med vinterdekk…

Hun greide nesten å splitte oss foreldre opp…

Høres likt ut ja, og det hjelper å høre at andre har vært gjennom like ting. Når det snødde i vinter ble hun så sur fordi vi ikke kunne ta fri fra jobb for å kjøre til skolen. 😅

Anonymkode: b3084...8c6

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg går også til psykolog, voksen riktig nok, men har gjort det av og på over flere år og møtt mange psykologer. Aldri i mitt liv har en psykolog bekreftet for meg at det er de andre rundt meg sin skyld, i at jeg føler og opplever ting slik og slik, selv om jeg beskriver situasjoner hvor det er andre som gjør noe, og det ender med at jeg føler og opplever det sånn eller sånn. Om det var forståelig. Jeg er riktig nok bevisst nok til å se at mine følelser og opplevelse av situasjoner ikke alltid er reell, selv om det virkelig føles sånn for meg (også når jeg har det på avstand). Men psykologen er ikke der for å finne feil og skyldneren, eller påpeke disse. Jenta er 12 år og misforstår helt sikkert psykologens anerkjennelse og bekreftelse på følelsene og opplevelsene hennes. 

 

Anonymkode: 3e6a3...423

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Føler det har blitt sånn at vi foreldre må passe inn i en mal og avkrysningssystem nå. Var ikke alltid 100% fornøyd med mine foreldre jeg heller, men leverte ikke «mangellapp» av den grunn. Og synes det er vanskelig å finne balansen, mellom å validere følelser og forstå henne, men samtidig sette de grensene som er nødvendige, da hun er ganske så utprøvende og til tider frekk. 
 

Synes det er litt merkelig at helsesykepleier og psykolog tar hennes ord for sannhet. Noen med lignende erfaringer som vil dele

Jeg forstår at det er vanskelig å finne balansegang.  Samtidig blitt det stor forståelse Narvik snakker sammen. Da åpner du for at det er lov å være sårbar og fortelle hva som skjer. Da kan du finne kompromisser, sørge for at hun er trygg. 

Del er lov å være streng på grenser men likevel ha et barn som føler at du lytter. De som hører på don datter vil jo prøve å forstå henne. Men det betyr ikke at de ikke kan se at dere i bunn er gode foreldre.  Det er mange foreldre som får testet sine grenser og endrer seg..i likhet med ungdommen.

Anonymkode: 189fe...23e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Her tenker jeg du bør ta henne på ordet og kontakte både helsesykepleier og psykolog og legge frem at 'datter forteller meg at dere sier at jeg og far gjør alt feil, så nå kommer jeg for å få råd og veiledning til hvordan jeg bedre kan ivareta henne'. Enten skrøner hun om hva de sier og du får gjort dem oppmerksomme på det, eventuelt gir de emosjonell støtte på en slik måte at hun hører 'du har rett og foreldrene dine er håpløse' så de får mulighet til å justere kommunikasjonen overfor henne - eller så får du noen faktisk gode råd på veien dersom det viser seg at det er ting du kan gjøre bedre.

Bonus er at dersom hun har løyet, får hun mulighet til å lære noe om hvorfor det er en dårlig idé. 

Anonymkode: 13e2a...4bc

Blir nok å gjøre noe lignende ja, er påfallende at hun ikke ønsker å gå dit sammen med oss foreldre. Hun vil vi går dit sammen og hun alene. 
 

Mannen min sier han føler barn har dette som et «maktmiddel» mot foreldre; om du ikke gjør det bra nok angir jeg deg til de som kan hjelpe… TS

Anonymkode: b3084...8c6

  • Hjerte 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Dere høres ut som gode foreldre. Tenåringer vil ofte ga noen å skylde på når de har det vanskelig. Men når hun kommer mer i gang med psykologen og de graver mer og kommer mer til bunns i det. 
ka skje sier hun dette til deg fordi hun er sint og frustrert? En måte å få dere til å gjøre det hun ønsker? 
«til og med psykologen mener dere er feil» typisk ting å si. 
kan du snakke med psykologen på tomannshånd en gang til? Forklare mer hvordan dere har det, og hva som er utfordringen? 

Anonymkode: c6708...e8d

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Blir nok å gjøre noe lignende ja, er påfallende at hun ikke ønsker å gå dit sammen med oss foreldre. Hun vil vi går dit sammen og hun alene. 
 

Mannen min sier han føler barn har dette som et «maktmiddel» mot foreldre; om du ikke gjør det bra nok angir jeg deg til de som kan hjelpe… TS

Anonymkode: b3084...8c6

Enig med mannen din. 
Er selv pedagog og har heldigvis ikke slike utfordringer med mine barn. Men kan sette meg inn i din situasjon og jeg skjønner hva du mener 

Anonymkode: c6708...e8d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg går også til psykolog, voksen riktig nok, men har gjort det av og på over flere år og møtt mange psykologer. Aldri i mitt liv har en psykolog bekreftet for meg at det er de andre rundt meg sin skyld, i at jeg føler og opplever ting slik og slik, selv om jeg beskriver situasjoner hvor det er andre som gjør noe, og det ender med at jeg føler og opplever det sånn eller sånn. Om det var forståelig. Jeg er riktig nok bevisst nok til å se at mine følelser og opplevelse av situasjoner ikke alltid er reell, selv om det virkelig føles sånn for meg (også når jeg har det på avstand). Men psykologen er ikke der for å finne feil og skyldneren, eller påpeke disse. Jenta er 12 år og misforstår helt sikkert psykologens anerkjennelse og bekreftelse på følelsene og opplevelsene hennes. 

 

Anonymkode: 3e6a3...423

Jeg antar det handler om å møte henne på følelser og det innrømmer jeg kan være vanskelig, da det er vanskelig å vite hva som er reelt vanskelig og hva som er mer dramabasert. 
 

Takk for at du deler erfaringer. 

Anonymkode: b3084...8c6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Enig med mannen din. 
Er selv pedagog og har heldigvis ikke slike utfordringer med mine barn. Men kan sette meg inn i din situasjon og jeg skjønner hva du mener 

Anonymkode: c6708...e8d

Takk! Har ei til, årskullet under som er en helt annen type, mer «typisk» i trass og oppførsel, enklere for meg å forholde meg til det. TS

Anonymkode: b3084...8c6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...