Hva med kjærligheten? Er alternativ-bs'et om at jeg bare må "åpne opp" det som er greia?

[AnonymBruker]

Jeg er så lei. Hvorfor kan jeg ikke bare treffe en mann hvor ting klaffer og hvor det også blir en fortsettelse? For jeg har enda ikke møtt noen som kan gi meg en fortsettelse. Så jeg er, eller har vært fram til nå, evig singel. Og det var jo ikke slik jeg ville at mitt voksenliv skulle bli. Og årene går ...

Hva skal jeg gjøre for å bryte dette mønsteret? Jeg prøver å "åpne opp", jeg føler jeg har prøvd veldig mye, men jeg er altså evig singel og på en måte føler jeg at jeg er usynlig for menn som er ledige, menn som er passende, menn som jeg selv liker eller menn som er i riktig alder.

Jeg har en the one who got away som jeg ikke klarer å glemme. Jeg vil ha en som han, men en som kan gi meg en fortsettelse. For det kunne tydeligvis ikke han. Han er en av disse evig single mennene som tydeligvis har lukket døra helt for noe mer enn en flørt. Det er ihvertfall min tolkning av ham.

Så kom det en annen, og han ville jo mer enn gjerne gi meg en fortsettelse. Det sa han. Kanskje jeg bare burde gå for han, en av de få som ville gi meg en fortsettelse, kanskje jeg vil bli forelsket i ham på sikt og få det jeg har behov for? Er det det som jeg burde innse, at han er den jeg skal lande på? At alle de tingene ved ham som jeg tenkte var negative, ikke egentlig var det? At dette er den voksne, bra måten å finne kjærligheten på?

Jeg er så lei av å være singel og jeg forstår faktisk ikke hvordan jeg skal bryte mønsteret eller hva det nå er. Godt mulig at jeg er "lukket" og at det er en "lekse" jeg skal lære her, men jeg er skikkelig lei. Man ser jo stadig vekk idioter, emosjonelt umodne mennesker, alt mulig slags mennesker, som treffer noen og som finner kjærligheten. Men ikke jeg (og vet det finnes mange som meg!). Innerst inne er jeg så lei av klisjeen "du må bare åpne opp" ...

K38

Anonymkode: db22a...95f

[AnonymBruker]

Min første tanke er ikke at du bør åpne opp noe, mer at det kan være at du sender signaler som kan gi dem inntrykk av at du er på fisketur og at det hele handler om å få fangsten snarest mulig i havn. Holde igjen og vær bevisst at det er turnoff å møte noen hvis de får følelsen av det haster. Det er inntrykket jeg fikk etter hvordan du formulerer deg her. 

Anonymkode: 87b56...b1e

[Blueberrysmoothie]

Det er ikke bs at man må åpne opp, men det betyr ikke at man skal tvinge seg til å date hvem som helst som vil date deg. Ja du kan jo gi han et genuint forsøk, møt han flere ganger i en datingsetting og se om noe utvikler seg eller gi andre menn sjansen. 

The one that got away må du bare glemme, man får aldri kjærligheten om man henger igjen i fortiden og sammenligner følelsen med fantasier man har om noe man skulle ønske var. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Min første tanke er ikke at du bør åpne opp noe, mer at det kan være at du sender signaler som kan gi dem inntrykk av at du er på fisketur og at det hele handler om å få fangsten snarest mulig i havn. Holde igjen og vær bevisst at det er turnoff å møte noen hvis de får følelsen av det haster. Det er inntrykket jeg fikk etter hvordan du formulerer deg her. 

Anonymkode: 87b56...b1e

Takk for svar! Jeg tror ikke jeg fremstiller meg i virkeligheten helt sånn som jeg skrev innlegget her, men jeg kan jo ta feil selvsagt. Innlegget ble skrevet sånn fordi jeg virkelig kjente på hvor lei jeg er og hvor mye jeg savnet alle de bra tingene ved en mann/et forhold.
 

Blueberrysmoothie skrev (54 minutter siden):

Det er ikke bs at man må åpne opp, men det betyr ikke at man skal tvinge seg til å date hvem som helst som vil date deg. Ja du kan jo gi han et genuint forsøk, møt han flere ganger i en datingsetting og se om noe utvikler seg eller gi andre menn sjansen. 

The one that got away må du bare glemme, man får aldri kjærligheten om man henger igjen i fortiden og sammenligner følelsen med fantasier man har om noe man skulle ønske var. 

Jeg har hatt en del kontakt og datet han siste jeg nevnte. Som jeg helt oppriktig begynner å lure på er den jeg «burde» gå for, fordi jeg muligens har misforstått kjærlighet hele veien pga oppvekst, gamle mønstre, tilknytningsmønster etc? Jeg ville ha fått trygghet og en stabil partner i han.

The one that got away … han klarer jeg visst ikke slippe helt og tenker at jeg trenger i så fall noen å erstatte han med. Han er det nærmeste jeg noen gang har kommet å møte det jeg ser for meg/«alltid» har sett for meg som min drømmemann i ekte liv. Dessverre så er den «blåkopien» laget på den typiske utilgjengelige emosjonelle typen av menn…

Føler meg så patetisk! Jeg treffer jo egentlig menn hele tiden, hvorfor kan det da ikke klaffe med noen?

Og jo. Jeg har jobbet med meg selv på diverse måter lenge! Med egne mønstre etc. Det er barnslig, men synes det er litt urettferdig! Folk som ikke har gjort det samme, de «seiler» inn i forhold.

ts

Anonymkode: db22a...95f

[AnonymBruker]

PS - men altså, jeg tror nok egentlig ikke at jeg burde ha satset på/gå tilbake til han siste. Han var en sånn som aldri ga seg og hvis han bare tilbød meg nok tjenester og bare «var venner», så håpet han hele tiden på at jeg ville bli interessert i ham. Det var jo ikke tilfelle, selv om jeg prøvde å kjenne på det/ga han en sjanse. Det føltes mest ubehagelig…

Ja. Jeg har kanskje blitt «desperat», men jeg tar jo allikevel ikke til takke med en bare for å ha en…

ts 

Anonymkode: db22a...95f

[AnonymBruker]

Noen som «ser» noe her? Vil jeg klare å endre mønsteret, vil det skje noe i år på kjærlighetsfronten?

The one who got away, skulle ønske jeg aldri hadde møtt han. Det føles bare bortkastet og kjipt, hvorfor noe som var bra måtte vise seg å bli for ingenting?

Han andre også - hvorfor?

Hva må jeg gjøre for å møte en som faktisk liker meg og som jeg liker tilbake? Hvor vanskelig kan det være? Folk gjør det jo hele tiden.

Som sagt. Jeg er så lei av singeltilværelsen, av å være rett og slett ensom. Aldri bli rørt av en mann, aldri ha en annen voksen å dele ting med, aldri sex, aldri bli holdt av noen, aldri flørte og ha det morsomt, aldri diskutere, alt alt alt!  Hvorfor???

Jeg orker ikke å ta til takke heller. Men har nå ventet snart 10 år på noen…

ts

Anonymkode: db22a...95f

[AnonymBruker]

Kjære deg! Det merkes at du har det vondt med singeltilværelsen og at du ønsker ting skulle være annerledes. 

Jeg tenker flere ting når jeg leser innleggene dine. Det ene er ditt forhold til det som har vært med denne du mener er the one that got away. Du virker jo litt opphengt i han og hva han gjorde/ikke gjorde, og selv om du kanskje har reflektert masse omkring det uten at det kommer fram her, så virker det kanskje som at du ikke helt vet hva det var som gjorde at du har knytta deg så til et menneske som ikke kunne elske deg tilbake. I stedet for å fokusere på hvorfor han gjorde som han gjorde i den relasjonen, er det kanskje litt å grave i der. Hvorfor klarer du ikke slippe taket i et menneske som åpenbart ikke kunne gi deg det du trenger? Har du noen gamle sår knytta til det som du bør nøste litt opp i? En fraværende pappa f.eks., eller en mor som ga deg smuler av kjærlighet. Tror du at det er alt du er verdt?

En annen ting jeg tenker er det her siste du skriver: du har venta i snart 10 år på noen. Som at det kun er noe som skal komme utenfra. Dette med å "åpne opp" er kanskje en floskel, men hvor åpen er du når du er opphengt på fortida? Føler du deg verdig et kjærlighetsforhold? Fokuserer du for mye på alt det du ikke har?

Jeg tenkte jeg kunne legge noen kort på deg for å se hva du kan gjøre. Hvor blokkeringen er. Venting er en lite fruktbar tilstand å være i for å møte noen. Eller for å få til noen som helst forandring i livet. Jeg forstår jo hva du mener med at du venter, men for å ta det litt bokstavelig det du skriver, så er det å vente å gi fra deg makta over situasjonen, for når du venter så fokuserer du på alt du ikke har og alt du skulle ønske var annerledes i stedet for å vende deg mot virkeligheten slik den er og håndtere alle følelsene den vekker i deg. 

Jeg skal som sagt legge noen kort på deg. Skriver om det i et eget svar og håper det kan være til hjelp.  

 

 

 

Anonymkode: 78e30...639

[AnonymBruker]

Kortene forteller meg at du har jobba hardt med deg selv. Det er kanskje der frustrasjonen din kommer inn, for du har gjort en masse selvransakelse i forhold til det her, men du ser ikke resultatene ute i den virkelige verden (altså, ingen partner enda). The hermit opp ned forteller meg at du har problemer med å vise andre hvem du virkelig er. Deler du sårbart av deg selv, slik at nære forbindelser kan oppstå? I møte med andre, har du en maske eller er du autentisk? Jeg ser at du har masse å by på, men det er som at du beskytter deg selv så mye i møte med andre at den du er ikke helt kommer fram.  

Videre får jeg opp tre kort på rad: Two of wands, the devil og ten of cups opp-ned. Disse forteller meg at saken forholder seg litt som jeg skisserte over før jeg la kort. På Two of wands står en person og ser utover vannet med en jordklode i hånda. Denne personen er deg, og det den gjør, er å skue langt framover og tenke "hvis jeg bare får en partner, så blir alt bra". Faren med å gjøre dette, er at du neglisjerer livet sånn det er nå. Det er ingen forandring utenfra som vil redde deg, det er ved å vende blikket mot her og nå at du ironisk nok kan endre noe der framme. Hva har du å være glad for akkurat nå? Har du et herlig hjem, en søt katt, vennskap som gir deg mye? Finn hva det nå kan være som du kan glede deg over i livet slik det er nå - selv om du ikke har den partneren du ønsker deg - og legg mer fokus dit. 

The Devil viser en mann og en dame som er lenka sammen mens djevelen står over dem og har taket på dem. Jeg tror dette kortet representerer din fortidige romanse som du har hengt deg opp på. Djevelkortet handler om oppheng, om tankekjør og følelsen av å være stuck i noe. Det du ikke innser, er at du har muligheten til å fri deg fra lenkene til den her personen fra fortida. Du må gi slipp på tankene omkring denne personen. Sammen med det andre, gjør det at ten of cups er ute av rekkevidde akkurat nå. Ten of cups er kortet for familieliv, for det å være lykkelig sammen med en partner, for å få det livet du ønsker deg. Det kommer ut opp-ned og litt under de to andre kortene, for de blokkerer for det. 

Jeg spurte også kortene hva du kan gjøre for å komme videre. Først får jeg opp Knight of wands og the emperor under hverandre. De er litt motsetninger - og jeg tror det handler om noen spenninger i deg. Du tror du må velge mellom dem, men kanskje har du lov å ønske deg begge? Og også være begge deler selv? Knight of wands er eventyrlysten, frihetselskende, oppsøker gode opplevelser og er veldig lidenskapelig. The emperor er strukturert, handlekraftig, får ting til å skje, logisk i sin fremgangsmåte. Kanskje handler det litt om disse to mennene du skriver om også - den ene litt vill og eventyrlysten, den andre mer trygg og vekker ikke de sterke følelsene i deg? Og du tror du ikke kan få hele pakka - både lidenskap og trygghet, morsom eventyrlysten partner og en trygg hverdagspartner som kan ta ansvar sammen med deg. Men det kan du! Og det får du om du selv er en slik person - både tar deg av de ulike sakene du har i livet ditt, ikke ensidig fokusere på kjærlighetsjakten, OG er litt eventyrlysten. Gjør morsomme ting, reis, møt nye mennesker der du viser hvem du er. 

Håper noe av dette gir deg ny innsikt i problemet ditt. Masse lykke til!

Anonymkode: 78e30...639

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar❤️

Jeg skal komme med en tilbakemelding, må bare ha tid/ro til å sette meg ned.

ts 

Anonymkode: db22a...95f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.6.2023 den 10.09):

Kortene forteller meg at du har jobba hardt med deg selv. Det er kanskje der frustrasjonen din kommer inn, for du har gjort en masse selvransakelse i forhold til det her, men du ser ikke resultatene ute i den virkelige verden (altså, ingen partner enda). Dette stemmer veldig godt! Jeg har jobbet sååå mye med meg selv i mange år, kanskje mer enn de fleste, men ser jeg resultater i form av at jeg får meg en partner (noe som de fleste klarer)? Nei… Det føles jo helt ærlig ut som en skikkelig sorg ettethvert. Jeg får jo ikke delt alt jeg har å gi med noen/en annen voksen, får heller ikke oppleve å bli elsket av en partner, ha et liv med noen, «stå sammen» med noen, osv… The hermit opp ned forteller meg at du har problemer med å vise andre hvem du virkelig er. Deler du sårbart av deg selv, slik at nære forbindelser kan oppstå? I møte med andre, har du en maske eller er du autentisk? Jeg ser at du har masse å by på, men det er som at du beskytter deg selv så mye i møte med andre at den du er ikke helt kommer fram.  Jeg tror egentlig at jeg ofte kan dele med andre og at jeg er autentisk, men at jeg noen ganger på samme tid beskytter meg selv litt. Det er litt begge deler, men i det siste har jeg følt at jeg er nesten litt for åpen. Jeg liker selv åpenhet og autentiske mennesker, men man har også lov til og trenger å beskytte seg selv. Så jeg kaster meg kanskje ikke uti noe med en gang når det gjelder menn, samtidig har jeg også gjort litt dette, bla med han «eventyreren» som jeg nevnte, jeg følte at jeg åpnet med meg han fordi alt føltes riktig … samtidig som jeg også holdt litt igjen - men tenker at det er egentlig et sunnhetstegn?! Samtidig så har jeg nok en skepsis til menn. Brent barn osv …

Videre får jeg opp tre kort på rad: Two of wands, the devil og ten of cups opp-ned. Disse forteller meg at saken forholder seg litt som jeg skisserte over før jeg la kort. På Two of wands står en person og ser utover vannet med en jordklode i hånda. Denne personen er deg, og det den gjør, er å skue langt framover og tenke "hvis jeg bare får en partner, så blir alt bra". Faren med å gjøre dette, er at du neglisjerer livet sånn det er nå. Det er ingen forandring utenfra som vil redde deg, det er ved å vende blikket mot her og nå at du ironisk nok kan endre noe der framme. Hva har du å være glad for akkurat nå? Har du et herlig hjem, en søt katt, vennskap som gir deg mye? Finn hva det nå kan være som du kan glede deg over i livet slik det er nå - selv om du ikke har den partneren du ønsker deg - og legg mer fokus dit. Ja, jeg må nok øve litt på dette du skriver her. Være takknemlig for de fine tingene jeg har. Samtidig så synes jeg det er vanskelig. Kjenner dessverre så godt det jeg ikke har og blir ofte gående i samme tralten. Ofte når jeg prøver å endre ting får jeg mye motstand fra folk/livet rundt meg. Jeg har barn og kjenner at jeg er så sliten av å være den ene personen med masse ansvar, det tredje skiftet, organisere ferie, osv. Savner gleden og leken i livet og ja, en partner å være nær. Og det savnet er dessverre blitt så stort. Det er ikke det at jeg tror en partner er nøkkelen til all lykke, men jeg føler at jeg lever et veldig ensomt liv og jeg kjenner at det gnager meg skikkelig. Livet er mye plikt og alvor og ansvar som jeg må bære alene, og lite lek. 

The Devil viser en mann og en dame som er lenka sammen mens djevelen står over dem og har taket på dem. Jeg tror dette kortet representerer din fortidige romanse som du har hengt deg opp på. Djevelkortet handler om oppheng, om tankekjør og følelsen av å være stuck i noe. Det du ikke innser, er at du har muligheten til å fri deg fra lenkene til den her personen fra fortida. Du må gi slipp på tankene omkring denne personen. Sammen med det andre, gjør det at ten of cups er ute av rekkevidde akkurat nå. Ten of cups er kortet for familieliv, for det å være lykkelig sammen med en partner, for å få det livet du ønsker deg. Det kommer ut opp-ned og litt under de to andre kortene, for de blokkerer for det. Tror nok dette kan stemme! Den personen var bare så … representerte så mye potensielt godt for meg.

Jeg spurte også kortene hva du kan gjøre for å komme videre. Først får jeg opp Knight of wands og the emperor under hverandre. De er litt motsetninger - og jeg tror det handler om noen spenninger i deg. Du tror du må velge mellom dem, men kanskje har du lov å ønske deg begge? Og også være begge deler selv? Knight of wands er eventyrlysten, frihetselskende, oppsøker gode opplevelser og er veldig lidenskapelig. The emperor er strukturert, handlekraftig, får ting til å skje, logisk i sin fremgangsmåte. Kanskje handler det litt om disse to mennene du skriver om også - den ene litt vill og eventyrlysten, den andre mer trygg og vekker ikke de sterke følelsene i deg?det kan nok handle om begge disse mennene også ja. Han ene var veldig trygg og grenset mot kjedelig (hadde ikke våget å «stå opp for» seg selv gjennom livet og alltid tatt tryggeste vei), men ordentlig og snill. Han andre var også trygg synes jeg, men mer fri, eventyrlysten og en som hadde valgt sin egen vei. Det appellerte veldig til meg. Og du tror du ikke kan få hele pakka - både lidenskap og trygghet, morsom eventyrlysten partner og en trygg hverdagspartner som kan ta ansvar sammen med deg. Det stemmer! Er det mulig… Men det kan du! Og det får du om du selv er en slik person - både tar deg av de ulike sakene du har i livet ditt, ikke ensidig fokusere på kjærlighetsjakten, OG er litt eventyrlysten. Gjør morsomme ting, reis, møt nye mennesker der du viser hvem du er. Jeg føler virkelig at jeg prøver på dette. Skal bla på en tur i sommer som er bare for meg.

Håper noe av dette gir deg ny innsikt i problemet ditt. Masse lykke til! Tusen takk, og takk for at du tok deg tid🤍

Anonymkode: 78e30...639

 

Anonymkode: db22a...95f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.6.2023 den 10.09):

Kortene forteller meg at du har jobba hardt med deg selv. Det er kanskje der frustrasjonen din kommer inn, for du har gjort en masse selvransakelse i forhold til det her, men du ser ikke resultatene ute i den virkelige verden (altså, ingen partner enda). The hermit opp ned forteller meg at du har problemer med å vise andre hvem du virkelig er. Deler du sårbart av deg selv, slik at nære forbindelser kan oppstå? I møte med andre, har du en maske eller er du autentisk? Jeg ser at du har masse å by på, men det er som at du beskytter deg selv så mye i møte med andre at den du er ikke helt kommer fram.  

Videre får jeg opp tre kort på rad: Two of wands, the devil og ten of cups opp-ned. Disse forteller meg at saken forholder seg litt som jeg skisserte over før jeg la kort. På Two of wands står en person og ser utover vannet med en jordklode i hånda. Denne personen er deg, og det den gjør, er å skue langt framover og tenke "hvis jeg bare får en partner, så blir alt bra". Faren med å gjøre dette, er at du neglisjerer livet sånn det er nå. Det er ingen forandring utenfra som vil redde deg, det er ved å vende blikket mot her og nå at du ironisk nok kan endre noe der framme. Hva har du å være glad for akkurat nå? Har du et herlig hjem, en søt katt, vennskap som gir deg mye? Finn hva det nå kan være som du kan glede deg over i livet slik det er nå - selv om du ikke har den partneren du ønsker deg - og legg mer fokus dit. 

The Devil viser en mann og en dame som er lenka sammen mens djevelen står over dem og har taket på dem. Jeg tror dette kortet representerer din fortidige romanse som du har hengt deg opp på. Djevelkortet handler om oppheng, om tankekjør og følelsen av å være stuck i noe. Det du ikke innser, er at du har muligheten til å fri deg fra lenkene til den her personen fra fortida. Du må gi slipp på tankene omkring denne personen. Sammen med det andre, gjør det at ten of cups er ute av rekkevidde akkurat nå. Ten of cups er kortet for familieliv, for det å være lykkelig sammen med en partner, for å få det livet du ønsker deg. Det kommer ut opp-ned og litt under de to andre kortene, for de blokkerer for det. 

Jeg spurte også kortene hva du kan gjøre for å komme videre. Først får jeg opp Knight of wands og the emperor under hverandre. De er litt motsetninger - og jeg tror det handler om noen spenninger i deg. Du tror du må velge mellom dem, men kanskje har du lov å ønske deg begge? Og også være begge deler selv? Knight of wands er eventyrlysten, frihetselskende, oppsøker gode opplevelser og er veldig lidenskapelig. The emperor er strukturert, handlekraftig, får ting til å skje, logisk i sin fremgangsmåte. Kanskje handler det litt om disse to mennene du skriver om også - den ene litt vill og eventyrlysten, den andre mer trygg og vekker ikke de sterke følelsene i deg? Og du tror du ikke kan få hele pakka - både lidenskap og trygghet, morsom eventyrlysten partner og en trygg hverdagspartner som kan ta ansvar sammen med deg. Men det kan du! Og det får du om du selv er en slik person - både tar deg av de ulike sakene du har i livet ditt, ikke ensidig fokusere på kjærlighetsjakten, OG er litt eventyrlysten. Gjør morsomme ting, reis, møt nye mennesker der du viser hvem du er. 

Håper noe av dette gir deg ny innsikt i problemet ditt. Masse lykke til!

Anonymkode: 78e30...639

Hei😊 Jeg lurer på om du hadde kunnet legge noen kort for meg også, ang kjærlighet? Jeg syns det er så vanskelig dette med kjærlighet, sånn har det alltid vært for meg. Har vanskelig for å åpne opp, blir for «redd», «usikker» osv. Har hatt noen kraftige og langvarige forelskelser gjennom livet så langt (er i slutten av 40-årene nå), men de jeg hadde sterke følelser for, var aldri interessert i meg. Tror dette har preget meg mye, og gjort at jeg har mistet troen på meg selv og troen på at det noen gang kan bli min tur og virkelig oppleve den gode kjærligheten.
 

Jeg lurer på om du ser om et forhold er på vei for meg? Og om det evt er en ny mann/ et nytt bekjentskap, eller en gammel venn/gammel flørt? Det er en venn av meg som er interessert nå, og selv om jeg ikke har de rette «forelska»- følelsene for han, så tenker jeg mye på om jeg burde forsøkt. Kanskje vi hadde vært bra sammen? Kanskje følelsen hadde kommet på sikt når vi kommer hverandre nærmere? Eller ser du at dette kan være et feil valg, og at jeg heller kommer til å møte en ny mann som blir mer riktig for meg?

Blir veldig veldig takknemlig om du kan hjelpe❤️

Anonymkode: 240fe...f9f

[billie833111]

On 6/4/2023 at 11:17 PM, AnonymBruker said:

Noen som «ser» noe her? Vil jeg klare å endre mønsteret, vil det skje noe i år på kjærlighetsfronten?

The one who got away, skulle ønske jeg aldri hadde møtt han. Det føles bare bortkastet og kjipt, hvorfor noe som var bra måtte vise seg å bli for ingenting?

Han andre også - hvorfor?

Hva må jeg gjøre for å møte en som faktisk liker meg og som jeg liker tilbake? Hvor vanskelig kan det være? Folk gjør det jo hele tiden.

Som sagt. Jeg er så lei av singeltilværelsen, av å være rett og slett ensom. Aldri bli rørt av en mann, aldri ha en annen voksen å dele ting med, aldri sex, aldri bli holdt av noen, aldri flørte og ha det morsomt, aldri diskutere, alt alt alt!  Hvorfor???

Jeg orker ikke å ta til takke heller. Men har nå ventet snart 10 år på noen…

ts

Anonymkode: db22a...95f

Ja, jeg ser mye. 

Jeg ser at du sitter litt fast i offerrollen og henger fast i noe fra fortiden, og at du har fokus på at ytre omgivelser er nødvendig for å føle deg tilfreds.

Alle disse tingene er ødeleggende for det du egentlig ønsker, det målet du har: å føle deg tilfreds og elsket. Uten at du mener det, så skaper du en selvoppfyllende profesi gjennom ditt svært såre ønske om en mann. 

Hvis du i tillegg har en noe usikker tilknytningstil, som jeg mistenker at du har, så betyr det også at du ikke klarer å sette sunne grenser for seg selv, og mest sannsynlig også at du ikke elsker deg selv/har sterk selvfølelse. 

Jeg vil gjerne utfordre deg til noe. Skriv en liste over hva du ønsker av en partner. 

Deretter begynner du å gjøre noe fra den lista hver eneste dag for deg selv. 

Du er nødt til å reprogrammere tankene dine fullstendig, for du får ikke resultatet du ønsker gjennom den måten du har forsøkt hittil. Er du åpen for å prøve en helt ny innfallsvinkel TS? 

[AnonymBruker]

billie833111 skrev (2 minutter siden):

Ja, jeg ser mye. 

Jeg ser at du sitter litt fast i offerrollen og henger fast i noe fra fortiden, og at du har fokus på at ytre omgivelser er nødvendig for å føle deg tilfreds.

Alle disse tingene er ødeleggende for det du egentlig ønsker, det målet du har: å føle deg tilfreds og elsket. Uten at du mener det, så skaper du en selvoppfyllende profesi gjennom ditt svært såre ønske om en mann. 

Hvis du i tillegg har en noe usikker tilknytningstil, som jeg mistenker at du har, så betyr det også at du ikke klarer å sette sunne grenser for seg selv, og mest sannsynlig også at du ikke elsker deg selv/har sterk selvfølelse. 

Jeg vil gjerne utfordre deg til noe. Skriv en liste over hva du ønsker av en partner. 

Deretter begynner du å gjøre noe fra den lista hver eneste dag for deg selv. 

Du er nødt til å reprogrammere tankene dine fullstendig, for du får ikke resultatet du ønsker gjennom den måten du har forsøkt hittil. Er du åpen for å prøve en helt ny innfallsvinkel TS? 

Så fascinerende at du ser godt og får inn mye informasjon! Hadde du kunnet se på min situasjon også? Jeg siterte og spurte egentlig den brukeren som trakk tarotkort til ts, rett over her, men hadde så lyst å spørre deg også❤️

Anonymkode: 240fe...f9f

[AnonymBruker]

billie833111 skrev (18 timer siden):

Ja, jeg ser mye. 

Jeg ser at du sitter litt fast i offerrollen og henger fast i noe fra fortiden, og at du har fokus på at ytre omgivelser er nødvendig for å føle deg tilfreds.

Alle disse tingene er ødeleggende for det du egentlig ønsker, det målet du har: å føle deg tilfreds og elsket. Uten at du mener det, så skaper du en selvoppfyllende profesi gjennom ditt svært såre ønske om en mann. 

Hvis du i tillegg har en noe usikker tilknytningstil, som jeg mistenker at du har, så betyr det også at du ikke klarer å sette sunne grenser for seg selv, og mest sannsynlig også at du ikke elsker deg selv/har sterk selvfølelse. 

Jeg vil gjerne utfordre deg til noe. Skriv en liste over hva du ønsker av en partner. 

Deretter begynner du å gjøre noe fra den lista hver eneste dag for deg selv. 

Du er nødt til å reprogrammere tankene dine fullstendig, for du får ikke resultatet du ønsker gjennom den måten du har forsøkt hittil. Er du åpen for å prøve en helt ny innfallsvinkel TS? 

Takk for at du ville se❤️ Jeg er enig i det meste du skriver - liker bare ikke helt beskrivelsen "offerrolle" om mennesker generelt, da det jo ofte er grunner for at man ender i det som noen da kaller offerrolle. Noen ganger har man faktisk på ekte vært et offer (som jeg, jeg har en voldelig eks, og det er selvsagt også sikkert en grunn til at jeg synes dette med menn er ekstra vanskelig - den erfaringen der. Da får man jo lyst til å "låse døra" helt for menn i ettertid, av frykt for hva slags galskap man møter på neste gang.)

Og ja, jeg forsøker så godt jeg kan å jobbe meg ut av denne rollen, den er jo ikke bærekraftig. Øver meg på å stole på menn igjen på generell basis, etc. Som sagt, jeg har jobbet mye med meg selv og jeg holder fortsatt på, men på et tidspunkt må man kanskje også si at den man er i dag, det får være godt nok. Ellers blir det et stadig jag etter å bli en bedre utgave av seg selv hele tiden. Kjenner at jeg har behov for å si at den jeg er, med negative og positive sider, med uattraktive sider og alt som hører med det å være menneske, det er bra nok. For ja, jeg har jaget etter å bli en bedre meg stort sett hele livet, og det er heller ikke godt for meg å fortsette med det.

Usikker tilknytningsstil tror jeg nok at jeg har. Jobbet mye der også, men en del sitter ganske godt. Trenger en trygg, men samtidig ikke "for satt" mann. Men ikke noe bad boy eller utrygg type.

Jeg kan gjerne prøve å skrive en liste som du foreslår! Takk for forslag. Har gjort det også tidligere, men har aldri tenkt at jeg selv skulle gjøre noe fra den lista selv (så konkret som du skriver det), men det kan jo være et morsomt eksperiment å prøve.

Jeg håper ikke jeg fremstår som kritisk mot deg, jeg bare følte behov for å utdype mine tanker om det med offerrolle. Da det jo gjør litt vondt å få den beskrivelsen av seg selv. Man havner ikke der frivillig og noen ganger så skremmer det en hvilken makt en selv har over eget liv, kanskje når man litt som meg har en historie med å ha blitt "trykket ned" og devaluert og aldri helt har fått rom til å finne vingene sine - men har måttet kjempe for å få lov til å fly ... Og dette påvirker sikkert også dette med menn og forhold!

ts 

Anonymkode: db22a...95f

[AnonymBruker]

Forøvrig så blir følelsene mine veldig såre ja, så det stemmer jo. Har stort sett vært singel gjennom livet, og nå tar jeg ansvar for barn, jobb, hus og hjem, men på sånne dager som f.eks i dag (St.hansaften), så finner jeg på noe - men jeg gjør det alene. Og jeg er veldig «flink» og selvstendig og kan gjøre mye alene, men etter mange år hvor det er slik det blir, så blir det ensomt. Det er vel det jeg kjenner på.

Evt så gjør jeg ting sammen med barna - og det er fint og morsomt det - men barn kan ikke erstatte en partner.

Og andre venninner/bekjente er som oftest opptatt med egne familier og partnere.

Vel. Kanskje jeg skulle prøve en dateapp igjen. Der er jeg dessverre veldig skeptisk.

ts

Anonymkode: db22a...95f

[billie833111]

Jeg tror du misforstår det jeg sier. 

Det er klart det er grunner til at man havner i en offermentalitet, og det er absolutt forståelig. jeg har aldri møtt noen som er i offermentalitet uten å ha noen grunn for det. Det endrer dog ikke det faktum at det ikke hjelper oss forover. Vi lener oss på våre vonde opplevelser som en slags krykke; vi unnskylder mye av vår lidelse med hva vi har gjennomgått, når det å løsrive oss fra vår vonde fortid er en mer hensiktsmessig tilnærming. 

Og jeg mener absolutt ikke at man skal jage mot å bli bedre hele tiden. Jeg mener det helt motsatte. Jeg mener at ditt higer for noe eksternt (en kjæreste) blir en konstant bekreftelse på noe du må hige etter (å bli bedre), når du vil få langt mer suksess med å stoppe helt opp og bare lære å være deg selv i deg selv. 

Med det mener jeg altså det å øve på å bli fullstendig tilfreds med deg selv akkurat slik du er, og tilfreds med livet ditt akkurat slik det er, før du engang tenker på å skulle tilknyttes et annet menneske på fulltid. Spesielt fordi du har en usikker tilknytningsstil. Da er du jo veldig sårbar for mer lidelse og smerte, ved at du klamrer deg fast i menn før du er sikker på om de egentlig er riktig match for deg, og uten at du har selvfølelsen i bunn som gir deg signaler hvis dine grenser blir trykket over. 

Du kommer aldri til å føle deg fullstendig hel sammen med et annet menneske før du føler deg hel i deg selv. Du vil alltid føle på at din partner gir deg nesten nok - men aldri helt der du håper. Det vil tære på deg kraftig over tid, og det vil tære på forholdet. Ekstremt mange mennesker sitter fast i denne loopen, og det er veldig synd å se. 

Jeg føler at du er veldig ensom, og det er kjempevondt å komme seg ut av den følelsen mens man står i det. Men hvis du tør å føle på det ubehaget en stund, og går mot det, i stedet for å kjempe imot, så vil du oppleve en forbedring du aldri kan drømme om ved den tilnærmingen du hittil har valgt. 

[billie833111]

Jeg innser at jeg kanskje oppleves for kald, det mener jeg ikke. Beklager isåfall, for jeg kjenner veldig godt følelsen du sitter med. Med noen forskjeller, så har jeg vært der selv, og jeg valgte lenge å følge den samme tilnærmingen, men det ble aldri noen langvarig løsning. Aldri langvarig lykke. De periodene jeg følte meg mest "lykkelig", var de gangene jeg ble skikkelig betatt av en fyr som virket til å like meg. Så dabbet det av etter 2-3 mnd, eller et halvt år, og jeg endte opp såret. Og så ble jeg sittende igjen enda tommere enn jeg følte meg tidligere. 

Og så endret jeg hele min tankegang. Endret min personlighet, på mange måter. Jeg begynte å kikke etter hva jeg kunne sette pris på ved meg selv, og hvordan jeg kunne skifte fokuset mitt dit, og føle på takknemlighet. Jeg fokuserte på å øve muskelen i hjernen til å unngå de negative tankene. Jeg begynte å ta meg selv i hvor ofte jeg tenkte meg selv nedover, i stedet for oppover. 

Livet mitt er nå bedre enn jeg noensinne kunne drømt om engang. Det kan ditt også bli - men da må du være klar for å fullstendig endre tankegangen din en gang for alle. 

Endret 23. juni 2023 av billie833111

[AnonymBruker]

billie833111 skrev (På 23.6.2023 den 20.25):

Jeg innser at jeg kanskje oppleves for kald, det mener jeg ikke. Beklager isåfall, for jeg kjenner veldig godt følelsen du sitter med. Med noen forskjeller, så har jeg vært der selv, og jeg valgte lenge å følge den samme tilnærmingen, men det ble aldri noen langvarig løsning. Aldri langvarig lykke. De periodene jeg følte meg mest "lykkelig", var de gangene jeg ble skikkelig betatt av en fyr som virket til å like meg. Så dabbet det av etter 2-3 mnd, eller et halvt år, og jeg endte opp såret. Og så ble jeg sittende igjen enda tommere enn jeg følte meg tidligere. 

Og så endret jeg hele min tankegang. Endret min personlighet, på mange måter. Jeg begynte å kikke etter hva jeg kunne sette pris på ved meg selv, og hvordan jeg kunne skifte fokuset mitt dit, og føle på takknemlighet. Jeg fokuserte på å øve muskelen i hjernen til å unngå de negative tankene. Jeg begynte å ta meg selv i hvor ofte jeg tenkte meg selv nedover, i stedet for oppover. 

Livet mitt er nå bedre enn jeg noensinne kunne drømt om engang. Det kan ditt også bli - men da må du være klar for å fullstendig endre tankegangen din en gang for alle. 

Kan jeg spørre om du er i et forhold nå? 

Anonymkode: ae925...3ba