Å være med en som går i en kristen menighet

[AnonymBruker]

Noen her som er i et forhold med noen som går i en kristen menighet? Jeg går ikke selv, men lurer på hvordan dette vil bli framover. Om det vil føles ensomt etterhvert at vi er på forskjellige ting. 
Evt hvordan har dere med samme problemstillingen løst det?

Kan dette skape mye problemet hvis man får barn sammen?

Anonymkode: de69a...0f5

[svartkatt]

Tenker det kommer an på mer enn det. Å gå i en menighet? Hva betyr egentlig det? Går han der hver dag? Hvordan er det å snakke om dette med han? Hvilke holdninger har han? Osv osv...

[Lawyam]

Det vil avhenge fullt og helt av hvem han er som person og hvem du er som person og deretter kommer det helt på hvordan dere hver og en og begge om dere i fellesskap klarer å møtes og forholde dere til alt og hverandre på riktig måte for at det skal kunne fungere. Det kan ikke bare være HAN som kan vise seg å bli problemet.

Endret 31. mai 2023 av Lawyam

[AnonymBruker]

Han er der ikke så ofte. Er snakk om 2 ganger i måneden. Men er redd det blir mer og at hvis vi skulle fått barn så hadde det blitt problemer med det hvis han vil ha de med der mens jeg motsatt. 
Han snakker nesten aldri om Gud og det de prater om der. Så er kanskje mer for det sosiale hele greia. Men bare tenkte hvis noen har erfaringer der ute. 

-TS 

Anonymkode: de69a...0f5

[AnonymBruker]

Som alt annet kan det gå begge veier. 

Er selv ikke religiøs, men var sammen med en konservativ krisen. Det gikk forsåvidt bra, og det var ikke derfor det ble slutt. Men det hadde nok ikke gått hvis jeg ikke var en åpen person. 

Hadde vi giftet oss og fått barn hadde jeg nok måtte forholdt meg til hans religion på en helt annen måte. Det er jeg svært glad for at jeg slipper. 

Anonymkode: bc6e2...529

[Andro]

Hadde vært helt uaktuelt. Jeg har kristendom i vrangstrupen.

[AnonymBruker]

Så lenge dere støtter hverandres verdier ser jeg ikke hvorfor det skulle være mer ensomt at partner var i menigheten enn hos kompiser å spilte playstation eller ute i garasjen å mekket på bil 

Anonymkode: 600a9...20f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Han er der ikke så ofte. Er snakk om 2 ganger i måneden. Men er redd det blir mer og at hvis vi skulle fått barn så hadde det blitt problemer med det hvis han vil ha de med der mens jeg motsatt. 
Han snakker nesten aldri om Gud og det de prater om der. Så er kanskje mer for det sosiale hele greia. Men bare tenkte hvis noen har erfaringer der ute. 

-TS 

Anonymkode: de69a...0f5

Ja det er som regel mest for det sosiale og ikke fordi man er fanatisk opptatt av gud eller har noe interesse av å verve andre 

Anonymkode: 600a9...20f

[Lawyam]

Du bør huske at sannsynligvis har ingen erfaringer med HAN eller DEG så alle betraktninger vil være utslag av andres tanker, egne opplevelser, noe de har hørt, tror så det går ikke an å gi noen klare svar. Ved å lese hva du skriver er det dine betraktninger vi kan forholde oss til og det er litt lite informasjon. Generelle meninger/ betraktninger vil tjene til å vite hva du kan lete etter som problemområder, fordi det kan alltids oppstå mye,  men det er altså 'kan' så det må vel igrunnen sjekkes ut mellom dere to.

[Antiviruset]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Noen her som er i et forhold med noen som går i en kristen menighet? Jeg går ikke selv, men lurer på hvordan dette vil bli framover. Om det vil føles ensomt etterhvert at vi er på forskjellige ting. 
Evt hvordan har dere med samme problemstillingen løst det?

Kan dette skape mye problemet hvis man får barn sammen?

Anonymkode: de69a...0f5

Kjære deg! Det viktige her er at du faktisk deler hans verdier! I dette aktuelle tilfellet hans kristne verdier. Om ikke ? Bare glem det! Avbryt og forsett å se etter noe annet som du faktisk sammenfaller med. Han har sin kristne tro, og deler du ikke dette med han kan du aldri inngå et samliv med vedkommende. Ikke gjør det mot han, og heller ikke med deg selv. Uansett hvor god person han er eller ikke. Det er min oppriktige mening om dette her. Han vil med sine kristne verdier gjøre at du får en dedikert god partner, oppdrager av barna, og et veldig godt samliv. Men det betinger at du deler de samme verdiene. Om ikke ender det aldri bra.  Jeg som kristen ville aldri kunne godta at mine barn ikke ble oppdradd i den kristen tro, og de må i et minimum være det dere har felles. Om ikke bare glem det !  For din del et tap mener jeg, men om du ikke er der så vil dette aldri gå bra. Ikke utsette deg selv, barna, han eller familien med noe slikt om dere ikke har dette til felles. Ferdig diskutert. Vær voksen og si det akkurat slik det er. Bare ikke gå ned den gaten der uten at du deler disse verdiene, eller er innstilt på at du faktisk synes dette er tiltalende. Dere er da ikke på samme frekvens, og helt ærlig det bør også han stille som et krav og oppdage om det ikke er til stede. 

[AnonymBruker]

Lawyam skrev (5 minutter siden):

Du bør huske at sannsynligvis har ingen erfaringer med HAN eller DEG så alle betraktninger vil være utslag av andres tanker, egne opplevelser, noe de har hørt, tror så det går ikke an å gi noen klare svar. Ved å lese hva du skriver er det dine betraktninger vi kan forholde oss til og det er litt lite informasjon. Generelle meninger/ betraktninger vil tjene til å vite hva du kan lete etter som problemområder, fordi det kan alltids oppstå mye,  men det er altså 'kan' så det må vel igrunnen sjekkes ut mellom dere to.

Jeg ville bare ha noens erfaring. Men ellers takk for fine ord du. 👌🏼

Anonymkode: de69a...0f5

[aksase]

Det kommer jo helt an på, som flere her sier. Menigheter er ulike og folk er ulike.

Men som par, kan det bli utfordrende om kristendommen og kristne møter er viktig for den ene, mens det er helt uaktuelt å delta på for den andre. Det skaper lett stor avstand, og det kan skape konflikter om viktige temaer som festing, barn, feiring av høytider, tradisjoner og kultur. Med barn kan det f.eks. bli vanskelig om den ene er fast bestemt på å døpe barnet inn i en kristen menighet, mens den andre vil holde det utenfor. Mannen din vil kanskje at barnet skal delta på søndagsskole eller annen kristen barneaktivitet, mens du ikke ønsker at barnet skal få undervisning i kristendom.

Det kan godt hende at dere finner greit ut av dette, men det kan også bli utfordrende. I hvert fall viktig at dere snakker sammen om dette FØR dere får barn. Forstår på det du skriver at du egentlig ikke vet noe om hva som foregår i denne menigheten, eller hvorfor mannen din går dit, og det bekymrer meg at dere ikke kommuniserer om disse tingene. Dere bør kanskje begynne her. Kanskje du bør være med mannen din en gang for å sette deg inn i hva det handler om. Blir enklere å forstå mannen din, da.

[Anonymus Notarius]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Så lenge dere støtter hverandres verdier ser jeg ikke hvorfor det skulle være mer ensomt at partner var i menigheten enn hos kompiser å spilte playstation eller ute i garasjen å mekket på bil 

Anonymkode: 600a9...20f

Det er jeg uenig i. Å være aktiv medlem av et trossamfunn er et livssyn, noe som gjennomsyrer hele livet ditt.

Du kommer neppe til å bli uenig med partneren om hvordan bilmekking skal presenteres for framtidige barn, religion derimot... 

Det er viktig å ha felles livssyn. Og det har man ikke om den ene er ateist og den andre konservativ religiøs.

Endret 31. mai 2023 av Anonymus Notarius

[Antiviruset]

aksase skrev (1 minutt siden):

Det kommer jo helt an på, som flere her sier. Menigheter er ulike og folk er ulike.

Men som par, kan det bli utfordrende om kristendommen og kristne møter er viktig for den ene, mens det er helt uaktuelt å delta på for den andre. Det skaper lett stor avstand, og det kan skape konflikter om viktige temaer som festing, barn, feiring av høytider, tradisjoner og kultur. Med barn kan det f.eks. bli vanskelig om den ene er fast bestemt på å døpe barnet inn i en kristen menighet, mens den andre vil holde det utenfor. Mannen din vil kanskje at barnet skal delta på søndagsskole eller annen kristen barneaktivitet, mens du ikke ønsker at barnet skal få undervisning i kristendom.

Det kan godt hende at dere finner greit ut av dette, men det kan også bli utfordrende. I hvert fall viktig at dere snakker sammen om dette FØR dere får barn. Forstår på det du skriver at du egentlig ikke vet noe om hva som foregår i denne menigheten, eller hvorfor mannen din går dit, og det bekymrer meg at dere ikke kommuniserer om disse tingene. Dere bør kanskje begynne her. Kanskje du bør være med mannen din en gang for å sette deg inn i hva det handler om. Blir enklere å forstå mannen din, da.

Det handler ikke om å bli med på ! Det handler om å dele helt grunnleggende verdier! I dette tilfellet den kristne tro!  Dette er alvorlige greier egentlig, har ikke begge to disse to verdiene felles vil det aldri gå! Ikke utsette hverandre for noe slik, familie eller barn om  slike verdier ikke deles helt grunnleggende.  En ateist og en kristen er som ild og vann for å si det slik. De kan aldri danne et felles grunnlag for å sette det på spissen. Et felles grunnlag i dette tilfellet må være den kristne tro! Alt annet blir riv ruskende galt. Så kan man faktisk ha forskjellige tilnærminger til det angående retning. Men igjen den felles grunnleggende kristne tro må være der. Ellers ender det aldri godt.

[AnonymBruker]

Spør han da, hva han tenker om religion ovenfor barna... Kanskje han tenker de skal ta sitt eget valg når de blir gamle nok.

Anonymkode: e3dc4...58f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Han er der ikke så ofte. Er snakk om 2 ganger i måneden. Men er redd det blir mer og at hvis vi skulle fått barn så hadde det blitt problemer med det hvis han vil ha de med der mens jeg motsatt. 
Han snakker nesten aldri om Gud og det de prater om der. Så er kanskje mer for det sosiale hele greia. Men bare tenkte hvis noen har erfaringer der ute. 

-TS 

Anonymkode: de69a...0f5

Her hjelper lite andres erfaringer. Du må faktisk snakke med han og hva han ser for seg og hvilken betydning hans religiøse overbevisning skal ha på livet hans (og ditt om du blir i det). 

For min del hadde det vært kroken på døra, kristen, muslim, hindu, jøde osv. samme Ulla i mine øyne. Religion er jeg i mot i litt liv.

Anonymkode: e1f34...258

[Antiviruset]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Her hjelper lite andres erfaringer. Du må faktisk snakke med han og hva han ser for seg og hvilken betydning hans religiøse overbevisning skal ha på livet hans (og ditt om du blir i det). 

For min del hadde det vært kroken på døra, kristen, muslim, hindu, jøde osv. samme Ulla i mine øyne. Religion er jeg i mot i litt liv.

Anonymkode: e1f34...258

Og det er helt greit, da må du finne en partner som er ateist. En gedigen tabbe for deg og ditt liv mener jeg. Men et valg du tar og det er ditt valg. Du er i alle fall ærlig på det og tar konsekvensen av det. Ditt valg.

[Antiviruset]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Spør han da, hva han tenker om religion ovenfor barna... Kanskje han tenker de skal ta sitt eget valg når de blir gamle nok.

Anonymkode: e3dc4...58f

Dette er alvorlig talt det mest patetiske  Ingen tar sitt eget valg, det er alltid påvirket av noe. Grunnleggende har du nok rett til slutt når barnet blir voksent. Der har jeg sett kristne foreldre har endt opp med ateistiske barn, og omvendt. Men det er jo ikke det vi snakker om. Det vi snakker om er oppdragerrollen!  Hva man påvirker sine barn med er ofte det de tar med seg i sine liv videre, ikke alltid men ofte er det slik. Får de en kristen oppdragelse tar de dette med seg videre i sitt liv, får de en ateistisk oppdragelse tar de dette med seg videre i livet. Unntak finnes jo hele tiden, men grunnleggende er det akkurat slik. Derfor er en slike grunnleggende verdier noe alle bør tenke over når de velger in partner, og noe de oppdrar sine barn i. Det forstår selv idioter om det blir fremstilt riktig.

[AnonymBruker]

Hos oss er jeg kristen og går i menighet.  Han er ikke det. Vi har ikke felles barn da. Men vi har like verdier. Han godtar meg for den jeg er, og har vært med meg noen ganger, om det har vært noe "ekstra".  Nå visste jo han at jeg var kristen, og at troa mi var viktig før vi ble sammen, og valgte ut i fra det. 

Jeg kunne aldri ha vært med ham om han hadde vært helt anti alt, eller ikke viste forståelse for den jeg var. 

Man må ha respekt for hverandre rett og slett. Jeg er ikke spesielt interessert i fotball som han er, men hører hva han forteller, spør hvordan det går med favorittlaget om de har spilt, og kan se en kamp i ny og ne. Slik er han for meg også. 

Men jeg sitter heller ikke å tråkker min tro nedover ørene på ham. Han vet hvor jeg står, og i samtaler kan jeg si hva jeg tenker ut i fra mitt livssyn, men forventer ikke at han skal mene det samme. 

Men tenker man på felles barn er det viktig man er enig  i de store tingene på forhånd ellers blir det bare gnisninger Og konflikter  Nå har ikke vi noen sammen, men det hadde vært uaktuelt for meg at ikke jeg skulle få ta barna med meg på f.eks møter o.l om jeg (og de) ønsket det. Hadde dette vært et problem for han, så hadde jeg heller ikke gått inn i et forhold med ham.

Anonymkode: 1a08c...72b

[aksase]

Antiviruset skrev (45 minutter siden):

Det handler ikke om å bli med på ! Det handler om å dele helt grunnleggende verdier! I dette tilfellet den kristne tro!  Dette er alvorlige greier egentlig, har ikke begge to disse to verdiene felles vil det aldri gå! Ikke utsette hverandre for noe slik, familie eller barn om  slike verdier ikke deles helt grunnleggende.  En ateist og en kristen er som ild og vann for å si det slik. De kan aldri danne et felles grunnlag for å sette det på spissen. Et felles grunnlag i dette tilfellet må være den kristne tro! Alt annet blir riv ruskende galt. Så kan man faktisk ha forskjellige tilnærminger til det angående retning. Men igjen den felles grunnleggende kristne tro må være der. Ellers ender det aldri godt.

Hvis begge tilhører ytterpunktene, "superkristen" og "superateist", da kan det være som du sier, men her er det mange grader. Det kan godt hende dette paret kan finne en fungerende middelvei dem i mellom, men tro og livssyn er såpass grunnleggende, at dette må de snakke sammen om og finne ut av før de går videre med eventuelle barn.