Godta at han har barn fra før

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten min har vært sammen i ett år, og han har et barn på 4 år fra tidligere forhold. Jeg sliter med å ha positive følelser til at han har barn. Særlig de siste månedene har det vært vanskelig. Ja, jeg vet at om jeg skal ha han må jeg ta hele pakken. Ja, jeg vet barnet alltid vil komme før meg og det må jeg bare godta. Jeg er ute etter å høre om noen her har slitt med at kjæresten har barn fra før, og at det har blitt bedre, og at man har klart å akspetere det. Det irriterer meg at jeg ikke helt får til det. Jeg vil så gjerne.. Jeg har prøvd å ha kvalitetstid alene med datteren hans, og det hjelper litt på de dumme tankene.. 

Anonymkode: 02f8b...e3b

[AnonymBruker]

Du skulle kanskje stilt dette spørsmål i single liv og dating for et år siden. 

Anonymkode: 70258...c14

[AnonymBruker]

Jeg har prøvd dette i to samboerforhold. Jeg aksepterte ikke. Synes det var forferdelig. Om du ikke er tilfreds med dette nå, blir det ikke bedre. 

Anonymkode: 1d6ad...467

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har prøvd dette i to samboerforhold. Jeg aksepterte ikke. Synes det var forferdelig. Om du ikke er tilfreds med dette nå, blir det ikke bedre. 

Anonymkode: 1d6ad...467

Det føltes ikke som noe problem i starten, det er først nå etter en stund jeg syns det har blitt vanskelig... Er redd det ikke er noe håp.. Men jeg vil så gjerne at jeg skal klare å godta.. Ikke lett

Anonymkode: 02f8b...e3b

[AnonymBruker]

Se for dere hylekoret om en mann hadde spurt om det samme..

Anonymkode: aa4fb...b1c

[AnonymBruker]

Stebarn er vanskelig. Hvis du ikke har det travelt med å finne mann for å feks rekke å få egne barn, så anbefaler jeg deg å finne deg en annen. Det er så mye greier med stebarn, så mye irritasjon og skuffelser. Og når barnet bare er fire år kommer det til å bo hjemme i maaaange år til. 

Anonymkode: ff70b...8b9

[Vikingdigin]

For barnets skyld, aksepter det eller slå opp.

[Andro]

Dette kommer jeg aldri til å forstå. Hva er problemet med barn?

[AnonymBruker]

Jeg hadde funnet meg en annen mann. Det er MANGE menn i Norges land i fht antall kvinner, så jeg hadde virkelig ikke akseptert en som allerede hadde barn. Det er så utrolig mange konflikter, halvsøster og halv/steforeldre, halv/stebesteforeldre, ulik økonomi og samværsavtaler osv, altså nei takk. Ikke når du merker allerede nå at det er problematisk, så kort tid inn i forholdet.

Anonymkode: f6556...4c8

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke dette er noe som kommer etterhvert. Da jeg traff min mann og det viste seg at han hadde barn fra før, ble jeg glad i barna med det samme, uten å treffe de. Jeg har alltid vært glad i barn og ville ikke hatt noen betenkeligheter med barn fra før, tenkte bare at vi ville bli en stor, lykkelig familie. 

Når du er negativ innstilt, tror jeg det er noe i deg, som gjør at du har den innstillingen, og jeg tror det vil være vanskelig å endre disse følelsene. 

Anonymkode: e9885...c2c

[AnonymBruker]

Andro skrev (1 minutt siden):

Dette kommer jeg aldri til å forstå. Hva er problemet med barn?

Hvorfor velge en som allerede har hatt et familieliv, og som aldri vil sette deg som nummer en? Havet er fullt av fisk, spesielt når man er kvinne.

Anonymkode: f6556...4c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg hadde funnet meg en annen mann. Det er MANGE menn i Norges land i fht antall kvinner, så jeg hadde virkelig ikke akseptert en som allerede hadde barn. Det er så utrolig mange konflikter, halvsøster og halv/steforeldre, halv/stebesteforeldre, ulik økonomi og samværsavtaler osv, altså nei takk. Ikke når du merker allerede nå at det er problematisk, så kort tid inn i forholdet.

Anonymkode: f6556...4c8

Men det der handler jo ikke om barnet, men om hvordan de voksne (ikke) takler situasjonen.

Anonymkode: 6f743...ef5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det føltes ikke som noe problem i starten, det er først nå etter en stund jeg syns det har blitt vanskelig... Er redd det ikke er noe håp.. Men jeg vil så gjerne at jeg skal klare å godta.. Ikke lett

Anonymkode: 02f8b...e3b

Jeg synes det også var greit i begynelsen. Og innbilte meg at dette var gøy. Etter to år fikset jeg ingenting av situasjonen. Jeg likte barna, men ikke situasjonen.

Anonymkode: 1d6ad...467

[AnonymBruker]

Andro skrev (2 minutter siden):

Dette kommer jeg aldri til å forstå. Hva er problemet med barn?

Det er selvfølgelig ikke noe problem med selve barnet, som er helt uskyldig oppi dette. Det er situasjonen rundt, kontakt med eksen, tanken om det han har med en annen, livet han hadde med henne, barnet de deler sammen, mange dumme tanker, som jeg ikke vet hvordan jeg skal bli kvitt. 

Anonymkode: 02f8b...e3b

[AnonymBruker]

Jeg er sammen med en mann med barn fra før. Det blir nok ikke bedre nei, jeg tror heller den type ting er noe som fungerer i starten, eller ikke. I mitt tilfelle ble det verre, da barna gikk fra barn til tenåringer i fasen jeg faktisk fikk 'lov' til å bli kjent med dem. 

Barnet er såpass lite at du vil jo måtte ha en stor rolle i barnets liv i lang fremtid. Du skriver ikke noe om samværsprosenten, men jeg regner den er 50/50 og det vil den være en god stund til (med mindre mor stikker kjepper i hjulene når du og far blir seriøse).

Anonymkode: 49495...668

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg synes det også var greit i begynelsen. Og innbilte meg at dette var gøy. Etter to år fikset jeg ingenting av situasjonen. Jeg likte barna, men ikke situasjonen.

Anonymkode: 1d6ad...467

Det er nettopp dette. Det har ingenting med selve barnet å gjøre, som er et eget individ og egen person. Det er situasjonen, og alt rundt..

Anonymkode: 02f8b...e3b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er selvfølgelig ikke noe problem med selve barnet, som er helt uskyldig oppi dette. Det er situasjonen rundt, kontakt med eksen, tanken om det han har med en annen, livet han hadde med henne, barnet de deler sammen, mange dumme tanker, som jeg ikke vet hvordan jeg skal bli kvitt. 

Anonymkode: 02f8b...e3b

Man må også regne med at det vil komme halvsøsken på begge sider og konflikter rundt økonomi og regler i de ulike hjemmene.

Anonymkode: f6556...4c8

[AnonymBruker]

Min erfaring med dette er at det er veldig vanskelig og gir en masse problemer. Har hatt to forhold hvor han hadde barn fra før, og i det ene var jeg veldig ung og andre godt voksen. Men det var vanskelig begge deler. Det siste var noe lettere fordi barna var så store. Men da fikk jeg problemer med at sønnen min ikke kunne fordra han jeg var sammen med. Så om det går en vei eller begge veier så ble det problemer uansett.

Jeg vet at det ser ut som mange får dette til, så det gjelder nok ikke for alle. Noen passer kanskje bedre til det enn andre? Men jeg taklet det hvertfall ikke og skal aldri inn i et sånt forhold igjen. Nå er jeg så godt voksen at de aller fleste menn på min alder har voksne barn, så da tenker jeg at det er mulig å få til. Voksne barn som har flyttet hjemmefra blir noe annet. 

Anonymkode: 8da9e...4ad

[AnonymBruker]

Andro skrev (5 minutter siden):

Dette kommer jeg aldri til å forstå. Hva er problemet med barn?

At en annen er viktigere enn deg og alltid settes først. Å ha et annet individ i eget hus som det må tas mye hensyn til. At forholdet ikke blir like fritt og enkelt som det ville vært om det ikke er et barn i hus. Å alltid ta hensyn til en eks og deres timeplan, ønsker og meninger. At han har gjort alt før, og at det å etablere egen familie aldri vil bli like spesielt som første gang. 

Nei, det var en dealbreaker. Uansett hvor ok både mann og barn var.

Er nå veldig lykkelig med en mann uten bagasje. 

Anonymkode: a8a6b...927

[AnonymBruker]

Hvorfor skal du godta noe? Finn deg en barnløs mann! 

Anonymkode: becc1...606