Gå til innhold

Samboer som liksom "skal løse problemene" og aldri bare støtte eller trøste.


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Når jeg trenger litt trøst, så skal samboeren min alltid drive med "tough love" og komme med åpenbare løsninger. Han snakker hardt til meg og jeg må bare innse ifølge han at her må jeg ta tak, fikse det og så er det ute av verden, men det er ofte enklere enn gjort. Jeg er ofte mer lei meg etter å ha snakket med han. 

Jeg ønsker ikke ta opp mine reele problemer her, men kan ta et par liksom eksempel som er lignende- Jeg har pga trusler fra et familiemedlem skøvet problemene under teppet for å klare å ha en normal hverdag, dermed er jeg blitt konfliktsky ovenfor personen. Eller jeg tør ikke si at farsiden til barnet mitt skal bidra med noe fordi jeg er vant med at da får jeg et hælvete med dem. 

Altså, jeg skjønner jo selv at det er ting som kun kan løses ved å ta tak i dem, men jeg er redd og det stopper meg. Jeg føler meg svak. 

Min samboer sier steninger " du skjønner vel at det er helt skada i hue å tenke sånn" og andre steninger som føles harde, stemmenivåethans høres kjeftet ut og jeg får verken en klem når jeg gråter eller noe. 

Jeg prøver å si til han at jeg av og til bare trenger å tømme meg uten å få råd, for jeg vet jo innerst inne selv. Av og til trenger jeg bare en klem og støtte. Jeg blir ikke sterkere av å få "tilsnakk", men han skinner ikke. 

Hvordan få han til å skjønne dette? 

Selv har han flere problemer han ikke tør og klarer ordne opp i fordi han på lik linje som meg er redd for sine egne ting. Men når det kommer til meg så er han så hard og mener at det er så enkelt å ta tak i ting.  

Anonymkode: d827f...02d

  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det er typisk menn å skulle "Fikse Problemet" i stedet for å anerkjenne følelser og bare lytte og trøste. 

Men: det er IKKE normalt å si partneren er "skada i hue". Her er fyren bare en drittsekk. 

Det høres heller ikke ut som om han er mottagelig for å endre seg. 

Her var vi begge to på COS-kurs da vi fikk barn (jeg måtte hale mannen med..). Da lærte vi jo masse om dette med å lytte og anerkjenne følelser. Og jeg har da minnet mannen på at dette også gjelder voksne. At jeg ikke vil han skal løse problemene, men bare lytte. 

Det har blitt litt bedre av det, men fremdeles er han sånn at han går rett i "Fikse" modus i stedet for å anerkjenne. Og kommer med kommentarer om at når det ikke er noe som kan gjøres, så er det ingen vits i å klage (og å i det hele tatt nevne at man er lei seg for noe, er i hans øyne å klage....). 

Anonymkode: 382dc...d0c

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Selv har han flere problemer han ikke tør og klarer ordne opp i fordi han på lik linje som meg er redd for sine egne ting. Men når det kommer til meg så er han så hard og mener at det er så enkelt å ta tak i ting.  

Anonymkode: d827f...02d

Tenkte dette gjennom hele tråden så takk for at du nevner det. Her er hvordan det ligger an, han ser det som en svakhet hos seg, og dermed hos deg, og straffer deg for det og rakker ned på det slik han rakker ned på seg selv.

Han trenger å få løst i problemene sine for han skader deg. Jeg var sammen med en slik mann, det endte med at jeg opplevde vonde ting, og det ble verre når jeg delte med ham. Jeg hadde ingen å gå til, holdt alt inni meg og gikk veldig hardt på veggen. 

Anonymkode: 2be55...146

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke normalt eller greit å si til partneren sin at man er skada i haue. Det er ikke noe rart at du er mer lei deg etter samtaler med han. I stedet for støtte og omsorg får du kjeft og bebreidelser. Vil anbefale deg å snakke med noen utenfor hjemmet om hvordan du egentlig har det i det forholdet. Feks en psykolog. Det er ikke "tough love" han driver med, det er nedsettende og fæle kommentarer når du er i en sårbar situasjon.

Anonymkode: b308d...bb7

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen ønsker noen som bare lytter, og andre liker når noen gir litt "touch love". Rett og slett et lite tupp i rompa.

Jeg tipper dere bare er forskjellige med hva dere trenger. Tror du bare må kommunisere dette til din samboer uten å gjøre han til noen skurk. Ikke fokuser på at han håndterer situasjonen feil og at din metode er riktig. Kommuniser heller at du er klar over at du i disse situasjonene egentlig bare må ta deg sammen, men det du trenger er noen som bare lytter og trøster.

I samme samtale kan det også være greit å oppklare hva han har behov for i motsatt tilfelle. Kanskje han synes det er like irriterende at du tilbyr han trøst når han egentlig trenger litt tilsnakk. 

Og kanskje ikke samboeren er rett person for alle samtaler. Det er samtaler der jeg bruker samboeren som støtte, men også andre samtaler der andre venner er mer egnede. 

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er forøvrig enig med de andre om at man åpenbart ikke skal si at noen er skadet i hodet eller lignende. Det må ta slutt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

ALtså han kan anerkjenne dine følelser og støte deg samtidig som han sier se her dette kan du gjøre.. Det trenger ikke være motsetninger. Men typen din virker ikke å ha empati eller gi trøst eller noe… Jeg hadde tatt opp med han at jeg trenger en klem og forståelse også. 

Endret av FruR
  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alder kan også være en faktor. 20 år gamle meg var nok ikke like bevisst på følelser og at folk kan ha ulike behov som 30 år gamle meg. 

Det blir ingen bedring uten at dere prater sammen. Kanskje dere kunne hatt nytte av en samlivsterapeut? Bare pass på at det ikke oppleves som at du tar med han dit for å lære han å kommunisere, men at dere drar dit for å lære dere å kommunisere med hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Typisk menn det der, å skulle fikse problemet i stedenfor å bare lytte og anerkjenne. Men å si at man er skada i huet er jo bare slemt og drittoppførsel.

Jeg måtte fortelle min mann (flere ganger) at jeg ikke ønsket at han skulle fikse problemet, men bare lytte og anerkjenne. Ikke noe magisk altså. Det virket til slutt. Han liker jo egentlig det tilbake også, at jeg bare lytter og anerkjenner. 

Du må snakke med han om det, om han ikke endrer seg så må du ta en vurdering rundt forholdet deres. Han ødelegger deg. 

Anonymkode: bdff0...885

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er et typisk manneproblem at de ikke skjønner at kvinner forteller om problemene sine for å få trøst og støtte, ikke for å få løsninger. Løsningene vet de allerede selv😅

MEN det at han sier slemme og nedverdigende ting til deg er psykisk vold. Er du sikker på at du vil være sammen med en sånn person og finne deg i å bli kalt stygge og slemme ting? Hvis dere får/har barn, skal de høre mor bli kalt sånt? Skal de lære det er greit å kalle andre sånne ting, eller godta at andre sier det til deg? 

 

Anonymkode: 9806e...7a9

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Javel, et det ikke bedre å løse problemet enn å drive å sutre om det da. ( nei, jeg er ikke mann )

Anonymkode: 7d368...6d8

  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når folk har kommet til meg med problemer, så har jeg ofte prøvd å komme med løsninger og et annet perspektiv. Men så sa han siste at det var trøst han trengte. Så da gir jeg trøst i stedet for, og kommer med råd hvis han ber om det.

Å si at noen er skada i hodet er stygt gjort 🤬

Anonymkode: 07b66...d9d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere er bare ulike, ingenting er rett eller feil. (bortsett fra dette med å kalle deg stygge ting) 

Her er det jeg (kvinne) som er litt tøffere i kantene. Problemer er noe man tar tak i. Sutring takler jeg dårlig. Så mannen har blitt møtt med "tøff kjærlighet" når han klager over problemer, særlig om det er samme nesten hver dag, typisk et problem på jobben som man kan ta tak i. 

Anonymkode: 97195...9e3

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Refreng
54 minutter siden, AnonymBruker said:

Dere er bare ulike, ingenting er rett eller feil. (bortsett fra dette med å kalle deg stygge ting) 

Her er det jeg (kvinne) som er litt tøffere i kantene. Problemer er noe man tar tak i. Sutring takler jeg dårlig. Så mannen har blitt møtt med "tøff kjærlighet" når han klager over problemer, særlig om det er samme nesten hver dag, typisk et problem på jobben som man kan ta tak i. 

Anonymkode: 97195...9e3

Det høres ikke ut som om det hjelper når mannen din fortsetter å "sutre". Du løser ikke egentlig problemet, du bare gjør at mannen din lukker seg og sliter i stillhet. Du slipper å høre på det, men du har ikke hjulpet eller støttet mannen din, og neste gang noe skjer er det like vanskelig for han å takle det som sist gang. Du bryr deg mer om ditt eget ubehag, en å faktisk hjelpe mannen på en måte som gir permanent endring og hjelp til å takle situasjonene i fremtiden. Om dette er fremgangsmåten din med barn, så får du barn som på sikt utvikler depresjoner, evt angst,  fordi de aldri lærer hvordan takle følelser, de blir bare bedt om å slutte å ha dem. Uten at de vet hvordan de skal takle dem. Sidne mennesker ikke klarer skru av følelser på kommando, så blir ikke problemet egentlig løst, det blir bare mindre synlig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Javel, et det ikke bedre å løse problemet enn å drive å sutre om det da. ( nei, jeg er ikke mann )

Anonymkode: 7d368...6d8

Hvorfor tror du at det å gi trøst og støtte vil utelukke at problemet blir løst? Man vet jo selv hvordan man skal løse problemet, og trenger ikke råd om det. Det man trenger er støtte og trøst for å motvirke de negative følelsene i forbindelse med problemet. 

Anonymkode: 9806e...7a9

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hvorfor tror du at det å gi trøst og støtte vil utelukke at problemet blir løst? Man vet jo selv hvordan man skal løse problemet, og trenger ikke råd om det. Det man trenger er støtte og trøst for å motvirke de negative følelsene i forbindelse med problemet. 

Anonymkode: 9806e...7a9

Kanskje vedkomande har erfaring av å trøste et menneske som aldri klarer å legge lokk på ting. Bare en ”wild guess” 🤷‍♀️

Anonymkode: 869ca...f4e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Vi er mennesker. Ikke maskiner. Det er normalt å ønske emosjonell intimitet, nærhet,øyekontakt. En klem når man trenger det. Noen ganger er vi bare overveldet og lei oss og ønsker å bli sett i det. Denne fyren din ts er emosjonellt fraværende, det er ikke din feil. Han har følelser sikkert, men legger lokk på det. Hvorfor gjør han det da? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...