Alvorlig hekt. Hvordan komme seg ut?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

å kjenner meg så igjen i den. Man sender en hyggelig melding og så får en sånn , ett ords svar tilbake eller helt uten noe spesiell mening og ikke noe man kan svare på. Det er jo egentlig bra for da får en mer inspirasjon til å holde seg unna når en vet hva de kommer til å svare ha ha ha.. er jo komisk til tider da. 

Anonymkode: 3f56f...530

Kjenner igjen meg så i dette 😂Hva er det som feiler disse menn?? Det er så sykt uhøflig også.  Egentlig helt sykt å tenke på. De må jo være helt skada. Glad jeg er av med min, hvert fall fysisk. Tenker fortsatt på han, men føler ikke noe lyst eller behov til å ta opp kontakten og starte på nytt med den driten der ass

Anonymkode: 47db7...1da

[AnonymBruker]

Etter å ha klart å ikke ha kontakt på en ,"stund" nå, kjenner jeg at det igjen er fryktelig vanskelig. Jeg har vært sårer og sint, fordi han leker med meg, da er det lett å holde seg unna. Så kommer savnet og man er villig til å glemme alt. Men jeg sitter da her, biter det i meg!!

Anonymkode: 81894...372

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Etter å ha klart å ikke ha kontakt på en ,"stund" nå, kjenner jeg at det igjen er fryktelig vanskelig. Jeg har vært sårer og sint, fordi han leker med meg, da er det lett å holde seg unna. Så kommer savnet og man er villig til å glemme alt. Men jeg sitter da her, biter det i meg!!

Anonymkode: 81894...372

Så flink og sterk du er! Dette er en kamp mellom hodet og følelsene, anerkjenne at du føler det du føler, men at hodet bestemmer at du ikke skal tilbake!

Anonymkode: 036d9...872

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Etter å ha klart å ikke ha kontakt på en ,"stund" nå, kjenner jeg at det igjen er fryktelig vanskelig. Jeg har vært sårer og sint, fordi han leker med meg, da er det lett å holde seg unna. Så kommer savnet og man er villig til å glemme alt. Men jeg sitter da her, biter det i meg!!

Anonymkode: 81894...372

Synes du er helt rå. Det er kjempe vanskelig! hekt er ikke til å spøke med. Man må sitt i det, og prøv å rett oppmerksomheten til noe annet. Men helt innafor å komme hit og lufte tanker, synes det er sunt å skrive ned eller journale. 

Anonymkode: 9e8e6...e36

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Synes du er helt rå. Det er kjempe vanskelig! hekt er ikke til å spøke med. Man må sitt i det, og prøv å rett oppmerksomheten til noe annet. Men helt innafor å komme hit og lufte tanker, synes det er sunt å skrive ned eller journale. 

Anonymkode: 9e8e6...e36

Når det er veldig intenst skriver jeg her. Bare å vite at noen vet, for jeg tør ikke innrømme ordentlig til venner hvor svak jeg er. Så at noen vet, noen er mottager av ordene jeg skriver hjelper når jeg har det værst. Skriver ellers mange brev og "meldinger" til ham som jeg ikke sender. Kan være greit å legge merke til tankemønster, liksom. Men i all hovedsak gjør jeg det for å minne meg selv på det vonde... Så jeg finner tilbake til det når jeg er svak. Som nå 

Anonymkode: 81894...372

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Når det er veldig intenst skriver jeg her. Bare å vite at noen vet, for jeg tør ikke innrømme ordentlig til venner hvor svak jeg er. Så at noen vet, noen er mottager av ordene jeg skriver hjelper når jeg har det værst. Skriver ellers mange brev og "meldinger" til ham som jeg ikke sender. Kan være greit å legge merke til tankemønster, liksom. Men i all hovedsak gjør jeg det for å minne meg selv på det vonde... Så jeg finner tilbake til det når jeg er svak. Som nå 

Anonymkode: 81894...372

Bare vit at du er ikke alene, jeg har det akkurat som deg, akkurat nå. Vondt å jævlig, prøver å fortrenge det og stå stødig i det. Skal holde meg unna han. Et 8 års gammelt jævllg hekt SKAL brytes nå, en gang for alle!

Anonymkode: d519d...4f2

[AnonymBruker]

Og så er det meg, ts, som har det akkurat som dere. Vi er iallfall flere i samme båt. ❤️
 

Jeg skrev til ham i går jeg da. Noe jobbrelatert, så jeg «måtte.» Han svarte kjapt, og med smilies og god tone, så det var (beklageligvis) en hyggelig chat. Det hjalp ikke akkurat. Men han spurte ingenting om meg eller om «oss,» så jeg antar han distanserer seg fra meg han og. (Jeg spurte heller ingenting om ham.)

Men så var det denne overtenkingen da, tolkingen hit og dit, som beviser atter en gang at dette er usunt. 

Ts

Anonymkode: 66691...76d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Etter å ha klart å ikke ha kontakt på en ,"stund" nå, kjenner jeg at det igjen er fryktelig vanskelig. Jeg har vært sårer og sint, fordi han leker med meg, da er det lett å holde seg unna. Så kommer savnet og man er villig til å glemme alt. Men jeg sitter da her, biter det i meg!!

Anonymkode: 81894...372

Akkurat det der når savnet kommer om man har vært så sint som aldri før på dem er bare grusomt. Det river i hele kroppen og man vet at det er psyken som spiller med en. Men ja denne perioden er syk vond.  Er nå det er vanskeligst å holde seg sterk og holde seg unna. Men tenk på all dritten du har fått fra denne karen så ofte du kan. Og prøv å finn på noe med venner eller noe som tar bort tankene dine om han. Eller hver gang tankene kommer innpå han tving deg sjøl til å tenke på noe annet var ett råd jeg leste ett sted. Det kan funke litt innimellom. Ellers masse lykke til. 

Anonymkode: 3f56f...530

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Og så er det meg, ts, som har det akkurat som dere. Vi er iallfall flere i samme båt. ❤️
 

Jeg skrev til ham i går jeg da. Noe jobbrelatert, så jeg «måtte.» Han svarte kjapt, og med smilies og god tone, så det var (beklageligvis) en hyggelig chat. Det hjalp ikke akkurat. Men han spurte ingenting om meg eller om «oss,» så jeg antar han distanserer seg fra meg han og. (Jeg spurte heller ingenting om ham.)

Men så var det denne overtenkingen da, tolkingen hit og dit, som beviser atter en gang at dette er usunt. 

Ts

Anonymkode: 66691...76d

Det er så himla vondt å ha det sånn. Føler ikke dere andre for å kunne fått snakke med dem om hvordan du har det? Fortalt hele historien? Ja ikke direkte om hekt og sånt men for min del så kunne jeg ha hatt lyst til å snakke om vår historie. Om de gangene han løy og spesielt den gangen han sa han skulle være ærlig og til og med da løy.  Ville likt å sett reaksjonen hans. Syns det er fint å kunne lufte seg her for kan jo ikke det til venner for de blir dritt lei av å høre på det og har null forståelse for at det går an å bli så intenst hekta på folk. Fordi de aldri har opplevd det sjøl og da ser de jo på deg som den snåle da. Så da blir en gående med tankene sine alene og det er i hvertfall ikke sunt. 

Hos meg blir det værst når jeg er alene og ikke har noen å prate med ..helger f.eks når en har fri og sitter stort sett hjemme da kommer fristelsen til å sende en melding. Men samtidig så vet en jo at de ofte ikke svarer på lenge eller de bare svarer med korte ord. 

Hektet mitt og jeg har en felles hobby, selv om han er lite aktiv så er jeg fortsatt aktiv og har forsåvidt funnet meg nye folk å utøve hobbyen min med, men ja når jeg trenger hjelp med den hobbyen så har han bestandig stillt opp. Var forøvrig han som lært meg det og da så noe godt kom det jo ut av det. For den trives jeg med da. Denne hobbyen. 

 

Anonymkode: 3f56f...530

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er så himla vondt å ha det sånn. Føler ikke dere andre for å kunne fått snakke med dem om hvordan du har det? Fortalt hele historien? Ja ikke direkte om hekt og sånt men for min del så kunne jeg ha hatt lyst til å snakke om vår historie. Om de gangene han løy og spesielt den gangen han sa han skulle være ærlig og til og med da løy.  Ville likt å sett reaksjonen hans. Syns det er fint å kunne lufte seg her for kan jo ikke det til venner for de blir dritt lei av å høre på det og har null forståelse for at det går an å bli så intenst hekta på folk. Fordi de aldri har opplevd det sjøl og da ser de jo på deg som den snåle da. Så da blir en gående med tankene sine alene og det er i hvertfall ikke sunt. 

Hos meg blir det værst når jeg er alene og ikke har noen å prate med ..helger f.eks når en har fri og sitter stort sett hjemme da kommer fristelsen til å sende en melding. Men samtidig så vet en jo at de ofte ikke svarer på lenge eller de bare svarer med korte ord. 

Hektet mitt og jeg har en felles hobby, selv om han er lite aktiv så er jeg fortsatt aktiv og har forsåvidt funnet meg nye folk å utøve hobbyen min med, men ja når jeg trenger hjelp med den hobbyen så har han bestandig stillt opp. Var forøvrig han som lært meg det og da så noe godt kom det jo ut av det. For den trives jeg med da. Denne hobbyen. 

 

Anonymkode: 3f56f...530

Godt vi har hverandre, og at vi kan ha forståelse for om vi også glipper.  For dette vonde skjer så ofte og jeg kan skjønne at vennene våre ikke forstår eller holder ut mer info. Jeg har aldri vært som dette, jeg er voksen, har en god jobb, har alt i livet mitt på plass og så sitter jeg som dette og bare legge meg flat for en mann på en måte jeg aldri har gjort før. Jeg er fryktelig sint på meg selv også.

Jeg har fått fortelle til min. Vi har gått gjennom mye sammen på meldinger i alle fall  Han annerkjenner, og bekrefter til slutt. Men så er det tilbake igjen rett etter. Min er jo ute etter å holde meg også varm. Vi bor på forskjellige steder men han har ingen intensjon om å flytte. Jeg kan ikke flytte pga noe familiegreier. Men han vil holde meg varm samtidig som han avviser kraftig hver gang det passer ham slik. Det hadde vært enklere om han også var kald. 

Å treffes er jeg glad vi ikke gjør. Du må finne deg andre som kan hjelpe deg med hobbyen. 

Anonymkode: 81894...372

[AnonymBruker]

Har lest hele tråden og det er flere ting som slår meg. Må først bare si at jeg også hat hatt et hekt i flere år og har full empati med ts (og alle andre i hekt). 
 

Det som slår meg er at det igjen og igjen nevnes at ts er bedre på papiret enn denne fyren og kan ikke han bare la henne elske han. Kanskje han ikke vil bli elsket av ts? Kanskje han merker at ta føler hun er «bedre» enn han på papiret? Det er jo ikke en god situasjon for han å være i heller.

om man hadde snudd rollene og det var en mann som oppførte seg sånn mot en kvinne ville man kalt han stalker og syk som bare ville at hun skulle la han elske henne. 
 

Det virker jo mer som ts vil redde denne fyren og det virker som han ikke vil/trenger bli reddet/forandret/pusset opp av ts. Litt som kvinner som har som prosjekt å få en alkolisert mann tørrlagt og ofte når han er det går han videre til en annen dame, det er jo ikke gøy å være sammen med en som har tatt på seg rollen som støttekontakt. 
 

Ts, dere har fått en veldig skjev relasjon og jeg vet du mener alt godt, men begynn med deg selv. Gå i terapi og undersøkt hvorfor du har så stort behov for å redde han/elske han. Har du opplevd omsorgssvikt? 
 

ønsker deg all lykke til! 

Anonymkode: c9171...178

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Har lest hele tråden og det er flere ting som slår meg. Må først bare si at jeg også hat hatt et hekt i flere år og har full empati med ts (og alle andre i hekt). 
 

Det som slår meg er at det igjen og igjen nevnes at ts er bedre på papiret enn denne fyren og kan ikke han bare la henne elske han. Kanskje han ikke vil bli elsket av ts? Kanskje han merker at ta føler hun er «bedre» enn han på papiret? Det er jo ikke en god situasjon for han å være i heller.

om man hadde snudd rollene og det var en mann som oppførte seg sånn mot en kvinne ville man kalt han stalker og syk som bare ville at hun skulle la han elske henne. 
 

Det virker jo mer som ts vil redde denne fyren og det virker som han ikke vil/trenger bli reddet/forandret/pusset opp av ts. Litt som kvinner som har som prosjekt å få en alkolisert mann tørrlagt og ofte når han er det går han videre til en annen dame, det er jo ikke gøy å være sammen med en som har tatt på seg rollen som støttekontakt. 
 

Ts, dere har fått en veldig skjev relasjon og jeg vet du mener alt godt, men begynn med deg selv. Gå i terapi og undersøkt hvorfor du har så stort behov for å redde han/elske han. Har du opplevd omsorgssvikt? 
 

ønsker deg all lykke til! 

Anonymkode: c9171...178

Jeg er ikke TS men noe av problemet i min "hekt" er nok også at jeg er bedre enn ham på papiret. Jeg bruker jo aldri dette mot ham, og tenker selv aldri over dette i forhold til ham. Selv om han ikke har særlig med utdanning kan han jo stimulere meg, han er belest og opplyst på veldig mye. Men jeg bruker det mot meg selv, nå. For å forsøke å minne meg selv om hva han avviser når han avviser meg og for å "straffe" meg selv i hvorfor jeg er så hektet på ham. For på papiret skulle jeg visst langt bedre. Denne siste biten høres jo arrogant ut, det ser jeg. Men det er en overlevelsesmekanisme.

På den andre siden tror jeg det er en viktig del av problemet likevel. Tror han kjenner mye på dette og derfor avviser mer, at han kjenner på et behov for å vise både for meg og han selv at han ikke er bedre enn meg. Jeg tror jeg er denne mellomstasjonen som du snakker om. Jeg er den som viste ham hvordan han bør ha det, den som indirekte gjorde at han avsluttet forholdet han var i fordi han innså at han trengte noe annet. Han trengte alt jeg representerte og hvor mye jeg nettopp likte haym. Men han kommer til å gå videre til noen andre til syvende og sist. Alt dette vet jeg!! Men likevel lar jeg det skje

Anonymkode: 81894...372

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har lest hele tråden og det er flere ting som slår meg. Må først bare si at jeg også hat hatt et hekt i flere år og har full empati med ts (og alle andre i hekt). 
 

Det som slår meg er at det igjen og igjen nevnes at ts er bedre på papiret enn denne fyren og kan ikke han bare la henne elske han. Kanskje han ikke vil bli elsket av ts? Kanskje han merker at ta føler hun er «bedre» enn han på papiret? Det er jo ikke en god situasjon for han å være i heller.

om man hadde snudd rollene og det var en mann som oppførte seg sånn mot en kvinne ville man kalt han stalker og syk som bare ville at hun skulle la han elske henne. 
 

Det virker jo mer som ts vil redde denne fyren og det virker som han ikke vil/trenger bli reddet/forandret/pusset opp av ts. Litt som kvinner som har som prosjekt å få en alkolisert mann tørrlagt og ofte når han er det går han videre til en annen dame, det er jo ikke gøy å være sammen med en som har tatt på seg rollen som støttekontakt. 
 

Ts, dere har fått en veldig skjev relasjon og jeg vet du mener alt godt, men begynn med deg selv. Gå i terapi og undersøkt hvorfor du har så stort behov for å redde han/elske han. Har du opplevd omsorgssvikt? 
 

ønsker deg all lykke til! 

Anonymkode: c9171...178

Interessant du sier det, for jeg har også lurt på hvorfor jeg har et behov for å «redde» ham. Jeg tror det er fordi han har sagt det selv. Eller, han har ikke sagt direkte at han trenger å bli reddet av meg, men han kommuniserer det, med sorg i stemmen, at han ikke trives med livet han lever, at han savner noen å dele det med, at han savner familie, hus og alt jeg har. Han ønsker seg katt og stasjonsvogn, barnevogn og foreldremøter, men han ser alt dette forsvinne mellom fingrene hans. Og jeg har sagt jeg kan hjelpe han med å oppfylle det. Men så virker det som om at når han ser han kan få det, så tør han ikke likevel. Det er da han blir stille, kald, han forsvinner.

Jeg mener ikke på noe som helst vis at jeg er bedre enn han, men objektivt sett er jeg nok det uansett. Jeg har aldri vist det på noe som helst vis, aldri. Grunnen til at jeg nevnte det tidligere, er for å understreke hvor dypt jeg sitter i denne hekten, slik som anonym 372 så godt beskriver det.

Alt er kommet så skjevt ut mellom oss. Jeg tror han oppriktig liker meg godt, men noe holder han tilbake. All hans oppførsel når vi er sammen roper det til meg. Hele hans fysiske oppførsel, hvordan han hele tiden vil være med meg, alt. Men så trekker han seg unna og blir stille, og jeg skjønner ingenting. Når jeg sist tok det opp med han, sa han rett ut at han kun ville være venner, og det må jeg respektere for å unngå å bli en stalker, som du nevner. Jeg er altså ingen stalker, bare så det er sagt. Jeg respekterer alle hans grenser. Jeg bare liker han så godt, han er det mennesket i verden jeg har hatt mest følelser for over lengst tid. Og det gjør derfor så vondt at han sier han ikke vil ha meg når han viser det så tydelig likevel når vi er sammen. Det er forvirrende.

Ts

Anonymkode: 66691...76d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Interessant du sier det, for jeg har også lurt på hvorfor jeg har et behov for å «redde» ham. Jeg tror det er fordi han har sagt det selv. Eller, han har ikke sagt direkte at han trenger å bli reddet av meg, men han kommuniserer det, med sorg i stemmen, at han ikke trives med livet han lever, at han savner noen å dele det med, at han savner familie, hus og alt jeg har. Han ønsker seg katt og stasjonsvogn, barnevogn og foreldremøter, men han ser alt dette forsvinne mellom fingrene hans. Og jeg har sagt jeg kan hjelpe han med å oppfylle det. Men så virker det som om at når han ser han kan få det, så tør han ikke likevel. Det er da han blir stille, kald, han forsvinner.

Jeg mener ikke på noe som helst vis at jeg er bedre enn han, men objektivt sett er jeg nok det uansett. Jeg har aldri vist det på noe som helst vis, aldri. Grunnen til at jeg nevnte det tidligere, er for å understreke hvor dypt jeg sitter i denne hekten, slik som anonym 372 så godt beskriver det.

Alt er kommet så skjevt ut mellom oss. Jeg tror han oppriktig liker meg godt, men noe holder han tilbake. All hans oppførsel når vi er sammen roper det til meg. Hele hans fysiske oppførsel, hvordan han hele tiden vil være med meg, alt. Men så trekker han seg unna og blir stille, og jeg skjønner ingenting. Når jeg sist tok det opp med han, sa han rett ut at han kun ville være venner, og det må jeg respektere for å unngå å bli en stalker, som du nevner. Jeg er altså ingen stalker, bare så det er sagt. Jeg respekterer alle hans grenser. Jeg bare liker han så godt, han er det mennesket i verden jeg har hatt mest følelser for over lengst tid. Og det gjør derfor så vondt at han sier han ikke vil ha meg når han viser det så tydelig likevel når vi er sammen. Det er forvirrende.

Ts

Anonymkode: 66691...76d

Beklager å være så direkte mot deg ts, men jeg tror virkelig du må se innover og ikke bare fokusere på han. Hva ønsker du? Jeg vet du ønsker han, men da ev versjon av han som ikke finnes akkurat nå siden han ikke «lar» deg elske han.  Du sier han ønsker seg katt, stasjonsvogn, barn og foreldremøter og at du kan hjelpe han og oppnå det. Jeg er lei for å si det, men kanskje han ikke ønsker det med deg? Mens du venter på han så går du glipp av ditt eget liv. 
 

mitt råd er å bruke tid på å se innover i deg selv og fokuser på hva du ønsker for deg. Ikke hva du ønsker for han. Finn en privat psykolog å begynn å bearbeid dette her.

Anonymkode: c9171...178

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Interessant du sier det, for jeg har også lurt på hvorfor jeg har et behov for å «redde» ham. Jeg tror det er fordi han har sagt det selv. Eller, han har ikke sagt direkte at han trenger å bli reddet av meg, men han kommuniserer det, med sorg i stemmen, at han ikke trives med livet han lever, at han savner noen å dele det med, at han savner familie, hus og alt jeg har. Han ønsker seg katt og stasjonsvogn, barnevogn og foreldremøter, men han ser alt dette forsvinne mellom fingrene hans. Og jeg har sagt jeg kan hjelpe han med å oppfylle det. Men så virker det som om at når han ser han kan få det, så tør han ikke likevel. Det er da han blir stille, kald, han forsvinner.

Jeg mener ikke på noe som helst vis at jeg er bedre enn han, men objektivt sett er jeg nok det uansett. Jeg har aldri vist det på noe som helst vis, aldri. Grunnen til at jeg nevnte det tidligere, er for å understreke hvor dypt jeg sitter i denne hekten, slik som anonym 372 så godt beskriver det.

Alt er kommet så skjevt ut mellom oss. Jeg tror han oppriktig liker meg godt, men noe holder han tilbake. All hans oppførsel når vi er sammen roper det til meg. Hele hans fysiske oppførsel, hvordan han hele tiden vil være med meg, alt. Men så trekker han seg unna og blir stille, og jeg skjønner ingenting. Når jeg sist tok det opp med han, sa han rett ut at han kun ville være venner, og det må jeg respektere for å unngå å bli en stalker, som du nevner. Jeg er altså ingen stalker, bare så det er sagt. Jeg respekterer alle hans grenser. Jeg bare liker han så godt, han er det mennesket i verden jeg har hatt mest følelser for over lengst tid. Og det gjør derfor så vondt at han sier han ikke vil ha meg når han viser det så tydelig likevel når vi er sammen. Det er forvirrende.

Ts

Anonymkode: 66691...76d

Men du respekterer ham jo ikke egentlig. Du tror ikke på det han sier. Han ser på deg som en venn, han er ikke forelsket. Det virker som om du tror at fordi DU føler så sterkt, så må jo bare han gjøre det samme. (Og du er ikke den første som tenker sånn, det er en veldig vanlig tankefeil).

Du må rett og slett kutte han helt ut, så vil disse følelsene gå over etterhvert. Ikke let etter jobbrelaterte tema du liksom «må» kontakte ham om. Bare la være. Hent frem stoltheten din. 

Anonymkode: ecec8...222

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Beklager å være så direkte mot deg ts, men jeg tror virkelig du må se innover og ikke bare fokusere på han. Hva ønsker du? Jeg vet du ønsker han, men da ev versjon av han som ikke finnes akkurat nå siden han ikke «lar» deg elske han.  Du sier han ønsker seg katt, stasjonsvogn, barn og foreldremøter og at du kan hjelpe han og oppnå det. Jeg er lei for å si det, men kanskje han ikke ønsker det med deg? Mens du venter på han så går du glipp av ditt eget liv. 
 

mitt råd er å bruke tid på å se innover i deg selv og fokuser på hva du ønsker for deg. Ikke hva du ønsker for han. Finn en privat psykolog å begynn å bearbeid dette her.

Anonymkode: c9171...178

Jeg vet. Jeg er på vei til å innse at han ikke ønsker meg. Jeg prøver bare å forklare at det virket sånn. Alt han gjorde oste at han ville ha meg, men da han så sa at han ikke ville, ble jeg forvirret. Han oppførte seg i perioder som verdens mest pågående kjæreste, det ble nesten for mye, det ble nesten for intenst.

Men jeg kan uansett ikke gjøre annet enn å respektere det han sa og holde meg vekk, og jeg vet det. Derfor denne tråden.

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Men du respekterer ham jo ikke egentlig. Du tror ikke på det han sier. Han ser på deg som en venn, han er ikke forelsket. Det virker som om du tror at fordi DU føler så sterkt, så må jo bare han gjøre det samme. (Og du er ikke den første som tenker sånn, det er en veldig vanlig tankefeil).

Du må rett og slett kutte han helt ut, så vil disse følelsene gå over etterhvert. Ikke let etter jobbrelaterte tema du liksom «må» kontakte ham om. Bare la være. Hent frem stoltheten din. 

Anonymkode: ecec8...222

Ja, jeg vet alt det. Men han er narkotikaen min og jeg har abstinenser.

Ts

Anonymkode: 66691...76d

[AnonymBruker]

Hm, dette hadde jeg ikke hørt om før.  Men kjenner det igjen nå. Jeg hadde hekt på ei. Hun var av og på med signalene sine og jeg forgudet henne. Til slutt brøt jeg tvert og bare dro. Da gikk det ikke lang tid før hun sendte melding og ville "prøve". Vi er fortsatt gift.

Anonymkode: d1426...16f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hm, dette hadde jeg ikke hørt om før.  Men kjenner det igjen nå. Jeg hadde hekt på ei. Hun var av og på med signalene sine og jeg forgudet henne. Til slutt brøt jeg tvert og bare dro. Da gikk det ikke lang tid før hun sendte melding og ville "prøve". Vi er fortsatt gift.

Anonymkode: d1426...16f

Oi. Hvor lenge holdt dere på frem og tilbake før du brøt tvert? Og når tok hun kontakt med deg igjen? 
Ts

Anonymkode: 66691...76d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Oi. Hvor lenge holdt dere på frem og tilbake før du brøt tvert? Og når tok hun kontakt med deg igjen? 
Ts

Anonymkode: 66691...76d

Et par år. Hun tok kontakt etter få dager.

Anonymkode: d1426...16f

[AnonymBruker]

Jeg får veldig vondt av deg ts Og det smerter meg å være så «streng» mot deg. Du skriver så mye om han, hva han ønsker, hvordan han har det osv. hva med deg? Hva ønsker du? Jeg er redd du bare kaster bort tiden din på en fyr som sikkert er en fin fyr han, men ikke nå og ikke får deg. Om det virkelig er ment å være dere to så må du uansett jobbe med deg selv og det må han å. Du kan ikke redde han. Du må redde deg selv, komme deg ut av denne myren du sitter fast i. 

Anonymkode: c9171...178