Hjelp meg å sortere tanker, please! (Langt innlegg)

[AnonymBruker]

Hjelp! 
 

Kan noen hjelpe meg å sortere tankene mine?😥

Jeg er gift, har vært sammen med mannen i 10 år. Vi har begge barn fra tidligere forhold, og i fjor fikk vi vårt første felles barn. Under svangerskapet og tiden etter fødsel gikk vi gjennom en kjempestor krise, hvor han plutselig ville skilles, for å så angre seg. Mye frem og tilbake, vonde følelser og samtaler hos familievernkontoret. Mannen flyttet ut, så de første månedene med nyfødt baby var jeg alene. Jeg vet han hadde det vondt også, det ble tydelig at dette plutselige bruddet skyldes en personlig krise og mental helse.

Lang historie kort, vi opphevet separasjonen og flyttet sammen igjen i fjor sommer. Vi går fortsatt til samtaler ved familievernkontoret. Mannen min er på mange måter «seg selv igjen», og elsker meg og vårt felles barn. 
Jeg vil gjerne at alt skal bli som før, men kjenner at noe har endret seg veldig inni meg. 
 

Jeg føler meg «flat» følelsesmessig, jeg har null sexlyst, jeg irriterer meg over ham og orker ikke å engasjere meg så mye i «oss». Prøver å ikke vise det til ham, men jeg sliter. Jeg ble helt knust da han valgte å gå mens jeg var gravid, og det er et stort sår at barseltiden ble ødelagt pga den krisen han/vi stod i. Jeg blir bare trist og får hjertebank når jeg ser bilder av den første tiden med baby, jeg følte meg så alene.

Nå går jeg å fantaserer om å flytte for meg selv, jeg kjenner jeg ikke orker å måtte jobbe så innmari for å ha det bra i forholdet lenger. Det har vært utrolig slitsomt, og jeg er utslitt. Jeg har ofte vondt i brystet/hjertebank, sover dårlig, lite matlyst, er som sagt helt «flat» følelsesmessig. 
 

samtidig ønsker jeg ikke å bryte opp familien! Alt jeg vil er at barnet vårt får vokse opp sammen med begge foreldrene sine, og de største barna tok det veldig tungt da vi var fra hverandre. Jeg er jo veldig glad i ham, men har mistet tilliten til at han vil være her for meg, og jeg har trukket meg veldig unna. Føler av og til at han er en fremmed.

Det er selvsagt mye som spiller inn her, det har skjedd mye de siste to årene, i tillegg til utfordringer vi hadde før alt dette skjedde.

Hjelp meg å sortere, vær så snill😥 jeg vil be om å få snakke med noen uten mannen min neste gang vi har time hos familievernkontoret. Men dette surrer i hodet mitt hele dagen, det sliter meg ut. I det ene øyeblikket er jeg bestemt på at jeg skal ut, i det neste vil jeg prøve enda litt lenger, og er redd for å ta «feil» avgjørelse. 
 

Anonymkode: b01b0...dd5

[AnonymBruker]

Antar at du følte det slik med din eks også, så hvordan skal vi kunne hjelpe deg å sortere tankene når du har vært gjennom dette tidligere? 

 

Anonymkode: aeaa7...d0a

[AnonymBruker]

Tror ikke det er noe å sortere her, din reaksjon er helt som forventet.

Og det du egentlig vil ha er en løsning på et ikke-løselig problem.

Din mann har ødelagt forholdet og tilliten er borte, selvfølgelig gjør det at dere/du sliter. Dette vil ta tid, kanskje det aldri blir helt bra igjen. For hvordan skam du klare å stole på han når han gikk fra deg på ditt mest sårbare? OG sviktet sitt helt nyfødte barn? Det krever at han mangler noe i personligheten sin som jeg ikke kunne levd med hvertfall. Hadde nok tatt følelsesmessig avstand slik du har gjort, ved å ikke klare å være tilstede i forholdet med hele hjertet mitt som før.

Og da blir det en avstand der som er som du beskriver, hvor han irriterer deg, hvor du ikke bryr deg like mye om han osv.

Jeg synes du skal vise han mer av disse sidene, for man kan heller ikke være i et forhold der man skjuler så mye følelser for hverandre.

Sånn tenker jeg.

Så konklusjonen er at jeg nok ikke hadde klart å fortsette forholdet.

Dessverre.

Anonymkode: 84087...ea3

[Hakadaki]

Du har jo antagelig blitt skremt av at han valgte å dra fra deg i en svært sårbar situasjon (med en nyfødt) Det kan jo naturlig føre til at du har skrudd deg litt av følelsesmessig for å beskytte deg selv. Kanskje du ikke stoler på at han vil bli denne gangen? Har du tilgitt han for at han dro den gangen? 
Anbefaler deg individuell behandling i tillegg til parterapi. Slik at du kan si noe om hvordan du har det uten å føle at du må ta hensyn til hans følelser også. Ser du skriver at du skal spørre om det hos familievernkontoret og det er bra. 

Dette lar seg absolutt jobbe med, men det krever at du er ærlig og villig til å utforske årsak på hvorfor det har blitt slik.  

[AnonymBruker]

Han har jo sviktet deg. Jeg tenker du har en traumereaksjon som er veldig forståelig. Tar familieterapeuten tak i dette? 

Jeg synes det er en god ide å snakke med noen alene, og familievernkontoret er en god start. Jeg tenker det kan være en god investering å også skaffe deg en egen psykolog/terapeut for å bearbeide og sortere det du har vært gjennom. Veien videre er åpen, slik jeg ser det. 

Lykke til, du har full støtte og forståelse fra meg. ♥️

Anonymkode: 3b9f2...df9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Antar at du følte det slik med din eks også, så hvordan skal vi kunne hjelpe deg å sortere tankene når du har vært gjennom dette tidligere? 

 

Anonymkode: aeaa7...d0a

Har du ikke lært deg at du ikke kan anta hva folk tenker og føler? Mitt forhold til eksen kan ikke sammenlignes med mitt nåværende forhold, på noen som helst måte

Anonymkode: b01b0...dd5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tror ikke det er noe å sortere her, din reaksjon er helt som forventet.

Og det du egentlig vil ha er en løsning på et ikke-løselig problem.

Din mann har ødelagt forholdet og tilliten er borte, selvfølgelig gjør det at dere/du sliter. Dette vil ta tid, kanskje det aldri blir helt bra igjen. For hvordan skam du klare å stole på han når han gikk fra deg på ditt mest sårbare? OG sviktet sitt helt nyfødte barn? Det krever at han mangler noe i personligheten sin som jeg ikke kunne levd med hvertfall. Hadde nok tatt følelsesmessig avstand slik du har gjort, ved å ikke klare å være tilstede i forholdet med hele hjertet mitt som før.

Og da blir det en avstand der som er som du beskriver, hvor han irriterer deg, hvor du ikke bryr deg like mye om han osv.

Jeg synes du skal vise han mer av disse sidene, for man kan heller ikke være i et forhold der man skjuler så mye følelser for hverandre.

Sånn tenker jeg.

Så konklusjonen er at jeg nok ikke hadde klart å fortsette forholdet.

Dessverre.

Anonymkode: 84087...ea3

Takk for svar. Må bare presisere at han ikke sviktet sitt nyfødte barn, han ville veldig gjerne være der hele tiden, men med tanke på situasjonen vi var i, at vi ikke bodde sammen og de såre følelsene, var det vanskelig.

følelsene mine for ham har definitivt forandret seg. Det som er vanskelig nå, er at han gjør «alt det rette», han er oppmerksom, kjærlig og en god pappa. Men jeg strever veldig med å fortsette der vi slapp.

TS

Anonymkode: b01b0...dd5

[AnonymBruker]

Hakadaki skrev (1 time siden):

Du har jo antagelig blitt skremt av at han valgte å dra fra deg i en svært sårbar situasjon (med en nyfødt) Det kan jo naturlig føre til at du har skrudd deg litt av følelsesmessig for å beskytte deg selv. Kanskje du ikke stoler på at han vil bli denne gangen? Har du tilgitt han for at han dro den gangen? 
Anbefaler deg individuell behandling i tillegg til parterapi. Slik at du kan si noe om hvordan du har det uten å føle at du må ta hensyn til hans følelser også. Ser du skriver at du skal spørre om det hos familievernkontoret og det er bra. 

Dette lar seg absolutt jobbe med, men det krever at du er ærlig og villig til å utforske årsak på hvorfor det har blitt slik.  

Jeg føler i perioder at jeg har tilgitt ham, mens andre ganger kan det skylle over meg, alt som har skjedd. Det var en helt forferdelig tid, og ja, tilliten og noe av respekten er ødelagt/borte. Jeg vil gjerne være ærlig om hva jeg tenker og føler, men er så redd for å ødelegge noe mer, om vi har mulighet til å komme oss gjennom dette😥 vanskelig! 
 

TS

Anonymkode: b01b0...dd5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han har jo sviktet deg. Jeg tenker du har en traumereaksjon som er veldig forståelig. Tar familieterapeuten tak i dette? 

Jeg synes det er en god ide å snakke med noen alene, og familievernkontoret er en god start. Jeg tenker det kan være en god investering å også skaffe deg en egen psykolog/terapeut for å bearbeide og sortere det du har vært gjennom. Veien videre er åpen, slik jeg ser det. 

Lykke til, du har full støtte og forståelse fra meg. ♥️

Anonymkode: 3b9f2...df9

Vi snakker ikke så mye om det som skjedde i familieterapien. Hun sier forsåvidt at det er forståelig at jeg føler det slik og sånn, men at vi må prøve å tenke fremover osv. 

Jeg kjenner virkelig behov for å snakke med en profesjonell om dette ja, for jeg ønsker jo at vi skal holde sammen. Samtidig som at jeg føler meg litt «ferdig» med oss. Jeg har sørget over oss for lenge siden, kjærlighetssorgen hadde jeg under svangerskapet og i barseltiden, nå tenker jeg at det ikke vil bli så vondt å skulle bryte opp som det var da.

Takk❤️

TS

Anonymkode: b01b0...dd5

[AnonymBruker]

Er det noen som har vært i en lignende situasjon? Hvor forholdet har gjennomgått en krise, men dere har tilsynelatende jobbet dere gjennom det og har det relativt greit nå. Men din følelser har endret seg, og du vurderer å gå?

Anonymkode: b01b0...dd5

[AnonymBruker]

Jeg har ikke så mye mer råd å gi annet enn det andre har sagt, at du trenger egen terapi for traumene og sorgen da du ble alene etter fødselen. Kanskje du egentlig ikke har fått prosessert det helt ennå?

Men ville egentlig bare gi deg en stor klem, for dette virker skikkelig ugreit ❤️

Anonymkode: f94e1...291

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har ikke så mye mer råd å gi annet enn det andre har sagt, at du trenger egen terapi for traumene og sorgen da du ble alene etter fødselen. Kanskje du egentlig ikke har fått prosessert det helt ennå?

Men ville egentlig bare gi deg en stor klem, for dette virker skikkelig ugreit ❤️

Anonymkode: f94e1...291

Tusen takk for gode ord ❤️

Du har nok rett i det, mange av de vonde følelsene sitter fortsatt i, til tross for at vi nå har det «bra» sammen. 
 

Det er så lang ventetid på å få snakke med noen, og jeg tenker på dette store deler av dagen, hver dag. Er så sliten av det😥

TS

Anonymkode: b01b0...dd5