Barnefar vil ikke at jeg skal jobbe så lange dager

[regine]

Hvorfor i allverden diskuterer du overhode dette med far? Du har - hvis jeg skjønner rett - omsorgen for begge barna og du bestemmer dermed om og hvor lenge de skal være i barnehage. En arbeidsdag som du skisserer er faktisk normalt for voksne som skal forsørge seg selv, også for de som har barn. 

Du sier også at far har utsatt deg for psykisk vold. Da bør du iallfall holde kontakten med ham på et minimum, for din del. At han er grei med ungene (bortsett fra at han ikke vil ha minste pga gråt……) er jo bra, men du må ikke diskutere ting med han. Du forlot han vel for å komme unna manipuleringen etc, og da betyr det også at du ikke lenger skal diskutere ting med han. Og nei, du trenger overhode ikke forsvare eller forklare at barnet har normale dager i barnehagen. At en mann som fortsatt ønsker å ha makt over deg får deg til å tvile på at du gjør det rette - tvile på at det er normalt å jobbe 8-16, er klare signaler på at du må kutte kontakten. 

Jada, dere har barn sammen og må derfor ha NOE kontakt. Men ikke i det daglige og ikke for at du skal få godkjenning for dine avgjørelser. Det holder ikke bare at du har flyttet fra ham fysisk -  du må faktisk også gjøre det psykisk. 

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei. I fjor gikk jeg fra mannen min. Det var ikke noe så enkelt som tap av følelser, men tillitsbrudd og psykisk vold etc.. 

Vi samarbeider likevel greit om barna og kan snakke sammen. Han støttet meg i å flytte til hjembyen min pga nettverk. 

Begge to har bhg plass, hvor yngste er to år. Nå skal jeg begynne å jobbe etter en rolig tilvenning, og da blir et fra åtte til fire. Det er ikke hver dag, for det er ringehjelp/vikar, men jeg må bare. Det er i den retningen jeg vil jobbe, så jeg er bare glad for å "komme inn". 

Han visste det hele tiden at planen er å jobbe, men nå synes han ikke noe om de lange dagene yngste kommer til å ha fordi han er bare to år. Jeg synes heller ikke noe om det, men nå er situasjonen slik. Reisevei er max ti minutter å kjøre. 

Han vil ikke jeg skal ha så lange dager, men han visste alt fra begynnelsen. Han selv jobber ikke, og jeg klarer ikke at sønnen min skal flytte til pappaen sin.. 

De fleste jobber jo slik, og jeg føler jeg er heldig mtp at jeg får jo litt fri innimellom.. 

Hva gjør jeg her? Han er så vanskelig å prate med. 

Anonymkode: 787ce...fca

Han vil ikke? Men hans meninger  teller jo ikke lenger , du bor ikke under samme tak . Han burde være glad at en av dere  jobber , å 8-4 jobb er helt normal arbeidsdag , som mange har HVER dag . 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hei. I fjor gikk jeg fra mannen min. Det var ikke noe så enkelt som tap av følelser, men tillitsbrudd og psykisk vold etc.. 

Vi samarbeider likevel greit om barna og kan snakke sammen. Han støttet meg i å flytte til hjembyen min pga nettverk. 

Begge to har bhg plass, hvor yngste er to år. Nå skal jeg begynne å jobbe etter en rolig tilvenning, og da blir et fra åtte til fire. Det er ikke hver dag, for det er ringehjelp/vikar, men jeg må bare. Det er i den retningen jeg vil jobbe, så jeg er bare glad for å "komme inn". 

Han visste det hele tiden at planen er å jobbe, men nå synes han ikke noe om de lange dagene yngste kommer til å ha fordi han er bare to år. Jeg synes heller ikke noe om det, men nå er situasjonen slik. Reisevei er max ti minutter å kjøre. 

Han vil ikke jeg skal ha så lange dager, men han visste alt fra begynnelsen. Han selv jobber ikke, og jeg klarer ikke at sønnen min skal flytte til pappaen sin.. 

De fleste jobber jo slik, og jeg føler jeg er heldig mtp at jeg får jo litt fri innimellom.. 

Hva gjør jeg her? Han er så vanskelig å prate med. 

Anonymkode: 787ce...fca

Han har ingenting han skulle ha sagt, så dette må du bare avfeie som unødvendig støy fra han. Et barn på to år klarer fint å være i barnehagen fra 8-16 et par ganger i uka. For du skal ikke jobbe hver dag engang, så "frykten" hans er nok bare tull og et forsøk på å nok en gang nedtrykke deg. 

Tror du virkelig at barnet kommer til å måtte flytte fast til faren sin fordi mor jobber som vikar fra 8-16? Da må jeg dessverre si, at du har svært lite kunnskap om både dine og barnets rettigheter. Hvis barnet bor hovedsakelig fast hos deg, så kommer ikke det til å endre seg pga dette. 
 

Det er tydelig at denne mannen har full kontroll på deg og dine følelser, og det vet han - han bruker det for alt det er verdt.

Anonymkode: b2237...768

[AnonymBruker]

Kan jo også legge til dette;

Barnefar jobber ikke selv engang, han hadde ikke fått 100% samvær hvis det er det du er redd for. 

Og et tips til deg, - hvis det blir "krig" mellom dere to så vær forberedt. Ha alle samtaler med han over tekstmelding, siden da kan det han sier dokumenteres. Utagerer han, er stygg mot deg m.m - ta lydopptak uten at han vet det. Vær forberedt på at han kanskje vil lage et helvete for deg, og han kommer aldri til å kunne ta barna ifra deg. 
 

Høres ut som at du burde hatt en profesjonell å snakke med, for å øke selvfølelsen din og troen på deg selv. 

Anonymkode: b2237...768

[AnonymBruker]

Hvem har bostedsadresse og hvordan er samvær delt ?

Far har ingen ting ham skulle sagt på at du skal jobbe. Hvorfor har du giddet fortelle han det?😜

Anonymkode: 275b2...f42

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hei. I fjor gikk jeg fra mannen min. Det var ikke noe så enkelt som tap av følelser, men tillitsbrudd og psykisk vold etc.. 

Vi samarbeider likevel greit om barna og kan snakke sammen. Han støttet meg i å flytte til hjembyen min pga nettverk. 

Begge to har bhg plass, hvor yngste er to år. Nå skal jeg begynne å jobbe etter en rolig tilvenning, og da blir et fra åtte til fire. Det er ikke hver dag, for det er ringehjelp/vikar, men jeg må bare. Det er i den retningen jeg vil jobbe, så jeg er bare glad for å "komme inn". 

Han visste det hele tiden at planen er å jobbe, men nå synes han ikke noe om de lange dagene yngste kommer til å ha fordi han er bare to år. Jeg synes heller ikke noe om det, men nå er situasjonen slik. Reisevei er max ti minutter å kjøre. 

Han vil ikke jeg skal ha så lange dager, men han visste alt fra begynnelsen. Han selv jobber ikke, og jeg klarer ikke at sønnen min skal flytte til pappaen sin.. 

De fleste jobber jo slik, og jeg føler jeg er heldig mtp at jeg får jo litt fri innimellom.. 

Hva gjør jeg her? Han er så vanskelig å prate med. 

Anonymkode: 787ce...fca

hvor får han pengene sine fra? Nav? Da har han lite og rutte med. Du og dersom du ikke jobber 100 prosent

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Åhh, hadde det vært så ''enkelt''..

Det er EKSTREMT vanskelig å bevise!

Hva ligger du i psykisk vold???

Anonymkode: 3a49b...1fd

Jeg spør ikke etter bevis, jeg spør hva TS mener som psykisk vold ettersom hun likevel sender barna sine dit. Sender man frivillig barna sine til en mann som har ytt fysisk vold mot seg, fordi det var jo bare rettet mot den andre voksenpersonen? Hva skjer når denne voksenpersonen ikke er til stede for å være bokseputa lengre? Er frustrasjonen som fører til volden borte, liksom? 

Anonymkode: d105c...c87

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg spør ikke etter bevis, jeg spør hva TS mener som psykisk vold ettersom hun likevel sender barna sine dit. Sender man frivillig barna sine til en mann som har ytt fysisk vold mot seg, fordi det var jo bare rettet mot den andre voksenpersonen? Hva skjer når denne voksenpersonen ikke er til stede for å være bokseputa lengre? Er frustrasjonen som fører til volden borte, liksom? 

Anonymkode: d105c...c87

Jeg svarte deg. Hilsen ts. 

Anonymkode: 787ce...fca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg spør ikke etter bevis, jeg spør hva TS mener som psykisk vold ettersom hun likevel sender barna sine dit. Sender man frivillig barna sine til en mann som har ytt fysisk vold mot seg, fordi det var jo bare rettet mot den andre voksenpersonen? Hva skjer når denne voksenpersonen ikke er til stede for å være bokseputa lengre? Er frustrasjonen som fører til volden borte, liksom? 

Anonymkode: d105c...c87

Det eneste jeg spurte deg om var ;

Hva ligger du i psykisk vold? 

 

Anonymkode: 3a49b...1fd

[AnonymBruker]

Jeg tenkte å svare noe men ser at Regine allerede har gjort det. Hør på henne.

Anonymkode: 214cc...2d0

[AnonymBruker]

Hvorfor spiller det noen rolle at at en mann du ikke lenger er sammen med ikke "synes noe om" hvordan du jobber?

Anonymkode: 03fdc...bc0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg er heldig som har kunnet ha ham hjemme til nå. Planen var til tre år, men jeg klarte ikke holde ut mer med eksen.. Men ja, det var faktisk en god ide. Vurderer å ta et slikt forslag, er bare redd han tror han kan dikterere alt så lenge han betaler.. 

Anonymkode: 787ce...fca

Hva skal han diktere da? Det finnes ingen instans som kommer til å ta fra deg barnet eller redusere samværsretten bare fordi at du har en alminnelig 8-16 jobb. De fleste har en slik jobbhverdag, og ofte har et barn to foreldre som jobber fullt. Han kommer ingen vei. Han kan endelig bare synse, mene og sutre, men som naver så skal han vel være litt forsiktig med å kritisere andres valg.

Anonymkode: d3a7f...d05

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg svarte deg. Hilsen ts. 

Anonymkode: 787ce...fca

Far lider av crab -mentality å han prøver å kontrollere / hindre det/deg . Ikke hør på han , ikke diskuter med han engang . Det er ikke sånn at en unge skal bytte bosted tvert naver -pappa er uenig . Mange som tror de kan true / presse / trenere . Men det er ikke sånn realiteten er . Hold deg hard , gjør det som er rett for deg ❤️. Å er du i tvil , søk råd med fagfolk , lege , helsestasjon , barnevern , fvk . 

[AnonymBruker]

Det der hadde jeg glatt ignorert. En vanlig arbeidsdag er jo fra 8-16. Det er jo en "barnevennlig" arbeidstid, fordi det er i barnehagens/SFO's åpningstid. Det finnes da nok av andre yrker hvor man jobber utenom de tidene, som ikke er særlig forenelig med å ha barn.

Anonymkode: 33164...147

[Andro]

Det eneste riktige å gjøre her er å drite i meningen hans, og gi klar beskjed om at han ikke har noe med det.
Å forsørge seg selv og ungene sine gjennom fullt arbeid er godt foreldreskap. Du har alt ansvar for hvordan du livnærer deg, og hvilken omsorg barna har mens de er hos deg. Å ha barn i barnehage er en god vurdering. Det er et bra sted å være for barn.
Det er ingen grunn til at du skal snakke med din eks om dette, siden han ikke har noen som helst rett til å råde over livet ditt etter et samlivsbrudd. Han kan heller ikke klage over at barna hans er i et pedagogisk godt tilbud mens du tjener penger til å gi deg og dem et bra liv.
Dette er en mann som finner på faen for å holde deg fattig, usikker og hjelpeløs, og det er ikke bra for barna hans at han prøver å styre deg med en slik innstilling. Det han spiller ut her er en forlengelse av den psykiske volden.
Hold på friheten din, og sørg for å ha en bra inntekt. Det gjør deg sterk.

Du må ikke føye ham for å unngå konfrontasjoner, det gjør at han respekterer deg mindre.
Du er ikke nødt til å diskutere dette med ham, og han trenger ikke å være enig i det du gjør.
Det er helt greit å si at ting blir slik du har bestemt, og at meningen hans ikke er velkommen.

Hans ansvar er å sørge for at barna har det fint når de er sammen med ham.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Er det så rart? 

Anonymkode: 07aaf...2e1

Men da må hun jo kanskje ta valget og flytte nærmere far da? Hun kan ikke få i pose og sekk. HUN ønsket å flytte til hjemstedet og ta med barna, men hun orker ikke tanken på at HUN skal være uten barna, men for far skal det være greit? 

Anonymkode: 69d80...801

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Hvorfor spiller det noen rolle at at en mann du ikke lenger er sammen med ikke "synes noe om" hvordan du jobber?

Anonymkode: 03fdc...bc0

Herregud, han er jo fremdeles far til sine barn, og har like mye rett til å være med å bestemme hverdagen deres.... Hjelpes!

Anonymkode: 69d80...801

[AprilLudgate]

Så….du jobber deltid, og arbeidsdagen da er den som folk flest har fulltid?

Han prøver å kontrollere deg. Vær fullstendig teflon på det, ikke gi han NOEN opplysninger om noe som helst.

Du skal diskutere en eneste ting med ham, og det er det praktiske rundt fastsatt samvær.

Om han spør om noe, ikke svar. 
 

Gratulerer masse med ny jobb, dette er kjempebra for ungene dine 🌸

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Herregud, han er jo fremdeles far til sine barn, og har like mye rett til å være med å bestemme hverdagen deres.... Hjelpes!

Anonymkode: 69d80...801

Nei, han har absolutt ingen rett til å bestemme hverdagen og mors jobb når barna er hos mor, nei. Han har ingenting med det å gjøre, med mindre barna ikke er godt ivaretatt. 

Anonymkode: 07aaf...2e1

[Bil123]

Du får seie til han at dei legger jo inn kvile osv i barnehagen. Og det er virkeleg normalt å jobbe sånne dager. Tenk på dei som jobbar sånn rett etter permisjon. Mann må jo ha penger å leve for. Alt blir dyrare og dyrare.