Når bør man stille i begravelse og ikke

[Lurven]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Lær å formulere deg då folk forstår.

Anonymkode: 8efaf...7b1

Hohoho

[Ullvott]

Arkana skrev (7 timer siden):

 jeg deltar i de fire første, men ikke i nr 5 (fordi du ikke har noe forhold til personen og vedkommende var "bare" kollega av din mor). 

Jeg har forkortet teksten din, men jeg TROR du misforstår her. Det er ikke din mors kollega som er død, men moren til en kollega av deg.

Jeg ville trolig gått i alle disse begravelsene hvis jeg hadde hatt mulighet og det ikke var veldig langt å reise. De jeg antakeligvis  ville prioritert lavest er nr 3, nabo fra barndommen, i alle fall hvis det er lenge siden vi har hatt kontakt, og sønnen til barnehageansatt (nr 4).

Jeg ville neppe gått i minnesamvær, kanskje med unntak av nr 1 hvis det hadde vært viktig for samboeren min. 

[AnonymBruker]

Jeg tenker du heller bør høre med de nærmeste om de ønsker ukjente (for de, ikke den døde) tilstedet i en slik setting. Begravelser er jo for de etterlatte, ikke den døde.

Det er kun den første at det i mine øyne kan være aktuelt å gå om samboeren din ønsker deg der som støtte.

Anonymkode: 83959...b7b

[Merlin]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Lær å formulere deg då folk forstår.

Anonymkode: 8efaf...7b1

Hvordan er det mulig å henge seg opp i en slik bagatell ?  Du klarer jo ikke selv rettskrivning, ser du ikke det ?

[Maskinfører]

Jeg mener ja fra 1-4 er litt usikker på hva du mener med punkt 5 kjente du din mors kollega feks godt ? eller skal du være med din mor som moralsk støtte ? 

[Brunello]

Bombasi skrev (7 timer siden):

Jeg ville gått i de begravelsene jeg hadde lyst til å gå i og kunne gå i.

Du føler fort i magen når du har en "plikt" til å gå i begravelse.

Det er svært få begravelser jeg har lyst til å gå i. 

[Arkana]

Ullvott skrev (5 timer siden):

Jeg har forkortet teksten din, men jeg TROR du misforstår her. Det er ikke din mors kollega som er død, men moren til en kollega av deg.

Ja, jeg hadde visst lest feil, men det endrer ikke svaret mitt. Jeg kan ikke se for meg at jeg ville deltatt i begravelsen til en kollegas mor så fremt vi ikke var bestevenner på fritiden også. 

[Daria]

Jeg ville tenkt at de tre første var mer naturlige å gå i enn de to siste, men det vil ikke være veldig feil hverken å gå eller å utebli i noen av eksemplene. Alle er såpass perifere at det ikke vil være forventet at du stiller (med mindre samboer ønsker å ha deg med som  støtte, f.eks).

[AnonymBruker]

Personlig hadde jeg sett det som naturlig å gå i begravelse 1 og 3.  Nummer 2 hadde jeg forhørt meg på jobben hva som var vanlig.  4 og 5 hadde jeg trolig droppet.

Men det som er rett for meg er nødvendigvis ikke rett for deg.

Anonymkode: 1b67f...bce

[omno_guest]

Det er bare fint å gå i begravelser selv om ikke så nære. Det viser til nærmeste pårørende at de har noe støtte, de står ikke alene i sorgen. Kanskje kan det gjøre sorgen til den avdøde sine nærmeste lettere å komme seg igjennom. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.5.2023 den 1.51):

Lær å formulere deg då folk forstår.

Anonymkode: 8efaf...7b1

Det er da ingenting å reagere på her, det er skrevet fullt leselig.

Anonymkode: 36801...289

[Carrot]

1) kun hvis samboeren min ønsket det ville jeg deltatt i denne
2) denne ville jeg gått i fordi jeg hadde en relasjon til pasienten
3) denne ville jeg kjent litt på, hvis magefølelsen sa nei ville jeg droppet naboen fra barndommen`s begravelse
4) jobber den ansatte med dine barn i dag og dere har en god relasjon ville jeg vurdert det av respekt og omtanke for henne
5) har du en god relasjon til din kollega ja, men hvis ikke ville jeg droppet det

[AnonymBruker]

Arkana skrev (På 7.5.2023 den 7.56):

Jeg tenker at det er to grunner til å stille i begravelse: Hvis du selv kjente den som døde og ønsker å følge dem til siste hvilested eller hvis noen du er nær har mistet noen og du ønsker å støtte dem. I de tilfellene du beskriver ville jeg tenkt at jeg deltar i de fire første, men ikke i nr 5 (fordi du ikke har noe forhold til personen og vedkommende var "bare" kollega av din mor). 

jeg oppfattet eksempel nummer 5 som mor til en kollega - altså ikke kollega av mor. Og den ville jeg definitivt gått i hvis det var en kollega jeg hadde en daglig relasjon med. Jeg har gått i mange begravelser til kollegers foreldre, og kolleger kom i min mors begravelse.

Anonymkode: 55f53...16b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.5.2023 den 6.50):

Gå i begravelsen til de du føler du ønsker/trenger å gå i. 
Det er ikke noe du skal gjøre av plikt.

 

 

Anonymkode: a9132...4cc

Uenig. Noen ganger er det en "plikt" å gå i begravelse. Jeg ville blitt veldig såret hvis mine nære venner f.eks ikke kom i min mors begravelse bare fordi de ikke liker å gå i begravelse. Det handler ikke om en selv, men om å støtte de etterlatte. 

Anonymkode: 55f53...16b

[AnonymBruker]

Flere venninner av meg kom til mammas begravelse selv om de ikke kjente henne. De kom for å støtte meg. Jeg satte uendelig pris på det. Min første begravelse og som jeg måtte ordne selv. Veldig liten familie. 

Det er ingen fasitsvar. Gå om du føler for det. Du kan bare være til stede og gå etter seremonien. 

Anonymkode: c2256...774

[AnonymBruker]

Jeg ser at jeg skiller meg fra flertallet og tenker annerledes rundt dette.

Jeg mistet en av mine nærmeste under tragiske omstendigheter tidligere i år, og vedkommende ønsket at begravelsen bare skulle være for de nærmeste. Det gjorde at jeg kun hadde mennesker jeg var trygg på rundt meg, og det føltes veldig godt og riktig. Det er en utrolig sårbar situasjon å befinne seg i, og jeg hadde vært ubekvem med å ha mange mennesker jeg ikke (eller knapt) kjenner til stede. 

Jeg opplevde at det var mange som ble fornærmet over at begravelsen var lukket, og noen nærmest insisterte på å få komme og maste flere ganger dagene før begravelsen. Også mennesker jeg ikke har sett eller hørt fra på årevis. Dette var ubehagelig og ikke det jeg trengte disse vanskelige dagene. 

Det er i utgangspunktet en fin ting at man vil gi sin støtte, men det vil jeg ha fra mine aller nærmeste i en slik situasjon. Ikke mine ansatte, naboer fra barndommen eller andre perifere bekjentskaper. Støtte kan også gis etterpå, litt kontakt, besøk, invitasjon til å finne på noe i en tid der man gjerne ikke orker ta så mye initiativ. For meg betyr det mye mer.

Beklager hvis dette var en avsporing, men jeg ønsket bare å formidle at det ikke finnes noe fasitsvar her. Man får rett og slett følge sitt indre kompass. 

Anonymkode: 7e149...06d

[Millimani]

AnonymBruker skrev (På 7.5.2023 den 1.47):

Er så usikker på normene her, men husker jo selv hvor mye det betydde for meg at folk jeg aldri ville forventet det av stilte i begravelsen til et nært familiemedlem av meg.

Lurer på om det er god norm/vanlig eller forventet å stille i begravelse ved følgende anledninger:

1. Samboers gode venn som jeg ikke kjente selv sin begravelse

2. En pasient jeg som hjelpepleier hadde kjent i 6 år og var glad i sin begravelse

3. En nabo jeg er vokst opp med da jeg var liten og kjente litt sin begravelse

4. Tenåringssønnen til en barnehagetante vi har kjent i 4 år og føler vi kjenner godt sin begravelse 

5. Kollega sin mamma sin begravelse 

Anonymkode: 711f1...08b

1. Her går du for å støtte samboeren din hvis han ikke har andre han kan gå sammen med

2. Ja

3. Ja

4. Hvem av dem er det dere kjenner godt? Hvis dere kjenner barnehagetanta kun via at dere har barn der hun jobber så er svaret nei.

5. Her går jeg ut fra at du mener moren til en av dine kolleger. I så fall er svaret "kanskje". Er dere en stor arbeidsplass med f.eks. 30 ansatte, så skal ikke alle de 29 kollegene til den som har mistet mammaen gå, men kanskje fem-seks av dem. Her handler det om at noen av kollegene bør representere for å vise støtte.

Eventuelle minnesamvær kan du droppe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.5.2023 den 11.50):

Jeg ser at jeg skiller meg fra flertallet og tenker annerledes rundt dette.

Jeg mistet en av mine nærmeste under tragiske omstendigheter tidligere i år, og vedkommende ønsket at begravelsen bare skulle være for de nærmeste. Det gjorde at jeg kun hadde mennesker jeg var trygg på rundt meg, og det føltes veldig godt og riktig. Det er en utrolig sårbar situasjon å befinne seg i, og jeg hadde vært ubekvem med å ha mange mennesker jeg ikke (eller knapt) kjenner til stede. 

Jeg opplevde at det var mange som ble fornærmet over at begravelsen var lukket, og noen nærmest insisterte på å få komme og maste flere ganger dagene før begravelsen. Også mennesker jeg ikke har sett eller hørt fra på årevis. Dette var ubehagelig og ikke det jeg trengte disse vanskelige dagene. 

Det er i utgangspunktet en fin ting at man vil gi sin støtte, men det vil jeg ha fra mine aller nærmeste i en slik situasjon. Ikke mine ansatte, naboer fra barndommen eller andre perifere bekjentskaper. Støtte kan også gis etterpå, litt kontakt, besøk, invitasjon til å finne på noe i en tid der man gjerne ikke orker ta så mye initiativ. For meg betyr det mye mer.

Beklager hvis dette var en avsporing, men jeg ønsket bare å formidle at det ikke finnes noe fasitsvar her. Man får rett og slett følge sitt indre kompass. 

Anonymkode: 7e149...06d

Jeg skjønner hva du mener. Samtidig så er det lett å glemme som nær pårørende, at avdøde kan ha betydd mye for mange andre mennesker, og at det er flere enn en selv som har behov for seremonien fordi den gir en closure. Selv som de er perifere for deg, så kan de ha vært viktige for avdøde, eller avdøde kan ha vært viktig for dem.

Anonymkode: 55f53...16b