Den første tiden som er gravid

[AnonymBruker]

Det første trimesteret er så ensomt. Når man går rundt med denne hemmeligheten men ikke kan fortelle noen enda, fordi det er for tidlig. Jeg er snart 7 uker på vei, og har selvfølgelig en fantastisk samboer som vet. Og vi gleder oss jo over nyheten sammen. Dvs, vi er fortsatt ganske redde for å "glede oss" for mye da vi vet det fortsatt er sjanse for å miste. Og vi har enda ikke fortalt det til noen andre. 

Så den første tiden er nesten litt "ensom" og rar. Jeg liker jo å dele med mennesker, men akkurat dette føler jeg er noe jeg må holde for meg selv frem til uke 12. Helst frem til TUL når jeg ser at alt er OK. Det har liksom ikke helt gått opp for meg heller enda at jeg er gravid, selv om at jeg har mange symptomer.

Hvordan var den første tiden for dere?

Anonymkode: c34f0...688

[AnonymBruker]

Vi ga beng i den 12 ukers «grensen». Vi bestilte en ul inuke 9 bare for å se at det var liv, å når hun sa at alt så så bra ut som det kunne på det stadiet så fortalte vi først svigers og mamma, å så fikk flere vite det sporadisk. Hadde det gått galt så hadde både svigers og mamma vært god støtte uansett 🩷 det at vi kunne dele spenningen med flere var bare koselig, og vi kommer til å gjøre det samme igjen hvis vi skal ha flere  

Anonymkode: 6f274...709

[AnonymBruker]

Jeg fortalte det med en gang. Det gjorde det mye lettere. Jeg var også på privat ultralyd i uke 8. Om ting ser fint ut der, så er det ekstremt lav sannsynlighet for at man mister. Jeg orka ikke å gå å nesten vente på å miste, og ville heller glede meg over baby, og så ta sorgen hvis den kom. Jeg var både kvalm og veldig trøtt og sliten tidlig o svangerskapet, så det å være åpen om det hjalp. Når det er sagt, følte jeg meg fortsatt ensom til tider. Men det er ganske vanlig fordi du er den eneste som går gravid.

Anonymkode: 82b6a...bf1

[Snubi]

Jeg fortalte det til jobben i uke 5 (begynte å bli kvalm), så fortalte vi foreldre uke 6. Nå forteller jeg der det er naturlig å fortelle, er 10+2. Var på ultralyd 7+6, og alt var bra, har ultralyd på mandag også. 😊

 

Tenker at de som vet vil være like støttende om noe skulle skje. Og sannsynligvis går det fint 🤞🏻

[AnonymBruker]

Jeg er 13+2 og synes første trimester var sååå langt. Jeg mistet i høst, i uke 8, og da hadde vi ikke fortalt det til noen andre. 
Når jeg da ble gravid denne gangen ville vi vente med å si noe til uke 12, for vi var så redde for å miste igjen. 
 

Vi var på UL i går, og alt så bra ut - og gud så gøy det var å dele nyheten. 
Når jeg nå ser tilbake på tiden før gikk det jo egentlig ganske fort. 
 

Så prøv å tenk; det føles nesten stillestående nå, men om bare noen uker føles det som tiden bare fløy avsted. 
 

Fortell det, eller hold det hemmelig. Gjør hva som er best for dere, og prøv å bruke tiden til å glede dere sammen ☺️

Anonymkode: 5880e...630

[Mymlen]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det første trimesteret er så ensomt. Når man går rundt med denne hemmeligheten men ikke kan fortelle noen enda, fordi det er for tidlig. Jeg er snart 7 uker på vei, og har selvfølgelig en fantastisk samboer som vet. Og vi gleder oss jo over nyheten sammen. Dvs, vi er fortsatt ganske redde for å "glede oss" for mye da vi vet det fortsatt er sjanse for å miste. Og vi har enda ikke fortalt det til noen andre. 

Så den første tiden er nesten litt "ensom" og rar. Jeg liker jo å dele med mennesker, men akkurat dette føler jeg er noe jeg må holde for meg selv frem til uke 12. Helst frem til TUL når jeg ser at alt er OK. Det har liksom ikke helt gått opp for meg heller enda at jeg er gravid, selv om at jeg har mange symptomer.

Hvordan var den første tiden for dere?

Anonymkode: c34f0...688

Lag en profil på babyverden og finn termingruppa di. Veldig fint forum for gravid-tiden og tiden etterpå, der man kan dele erfaringer og kunnskap. Godt å snakke om det på nett med de som er i samme situasjon. 

Jeg fortalte om graviditeten med en gang til de nærmeste, som jeg uansett hadde fortalt om en eventuell spontanabort til 

[AnonymBruker]

Jeg kjenner på mye av det samme, og føler meg også veldig isolert fordi jeg er i så dårlig form og vil-men-vil-ikke treffe folk.

Gleder meg til det kommer ordentlig mage og det ikke er noen tvil for noen, liksom. 

Anonymkode: 06d35...79b

[AnonymBruker]

Jeg fortalte det til nærmeste familie med en gang vi fant det ut. Det er ikke noe du må vente med. 

Anonymkode: e1456...dca

[WilhelmineAmalie]

Jeg er egentlig en oversharer, men synes denne hemmeligheten var god å ha for oss selv🥰 ventet til uke 10 etter tul før vi sa det til bestemødrene. 

[AnonymBruker]

Mymlen skrev (10 timer siden):

Lag en profil på babyverden og finn termingruppa di. Veldig fint forum for gravid-tiden og tiden etterpå, der man kan dele erfaringer og kunnskap. Godt å snakke om det på nett med de som er i samme situasjon. 

Jeg fortalte om graviditeten med en gang til de nærmeste, som jeg uansett hadde fortalt om en eventuell spontanabort til 

Vi har termingrupper her og ^^

Anonymkode: 4e2a6...e50