Ble permisjonen som forventet?

[AnonymBruker]

Jeg føler meg snytt, rett og slett. Hadde sett for meg at livet skulle bli snudd på hodet, men ikke at det skulle være så beintøft. 

Hadde fantasert om trilleturer, piknik, trening med barnet og skulle ta et nettbasert kurs innen yrket mitt.

Jeg har ikke tid til så mye som en ordentlig dusj. Det er en arbeidsleir uten særlig søvn så godt som fengslet i eget hjem.pga. sykdom og utfordringer. Får ikke dratt på barseltreff og blir deppa av kun husets fire vegger i så lang tid. Å dra tilbake på jobb fullstendig utslitt hadde jeg ikke sett for meg, men blir godt å få litt roligete dager

 

 

Anonymkode: 6e82c...d40

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg føler meg snytt, rett og slett. Hadde sett for meg at livet skulle bli snudd på hodet, men ikke at det skulle være så beintøft. 

Hadde fantasert om trilleturer, piknik, trening med barnet og skulle ta et nettbasert kurs innen yrket mitt.

Jeg har ikke tid til så mye som en ordentlig dusj. Det er en arbeidsleir uten særlig søvn så godt som fengslet i eget hjem.pga. sykdom og utfordringer. Får ikke dratt på barseltreff og blir deppa av kun husets fire vegger i så lang tid. Å dra tilbake på jobb fullstendig utslitt hadde jeg ikke sett for meg, men blir godt å få litt roligete dager

Anonymkode: 6e82c...d40

Hvor får folk sånne fantasier fra? Jeg hører til stadighet om folk som tror de skal gjøre alt mulig rart i permisjonen, og alt skal være så idyllisk og kos. MEn jeg kjenner INGEN som faktisk har endt opp med å ha det sånn? 

Ja, det ER hektisk i permisjon. 

Med førstemann var permisjonen helt jævlig, med en high-need-baby som i tillegg nektet bæresele, og kun sov i vogn som måtte være i konstant bevegelse, ute. Så jeg fikk ikke gått på verken babysang, barselgrupper, eller gjort noe som helst annet enn å strene rundt ute med en vogn, eller gå rundt og rundt inne mens jeg bare på en hylende unge som ikke ville noe som helst, samtidig som klesvasken gikk i ett pga gulping og bleieuhell. Det var helt ufattelig slitsomt og ensomt og dritt. 

Jeg hadde ikke sett for meg verken at jeg skulle få tid til kurs, scrapbooking, babytrening, osv, men jeg hadde håpet å få litt mer ro. Ikke bare kav kav kav. 

Med andremann var jeg innstilt på at det kom til å bli dritt, og da taklet jeg det mye bedre. 

Anonymkode: 18276...90f

[AnonymBruker]

Helt grusomt. Med en mann som plutselig ikke ville være pappa likevel, high need baby og uten nettverk i nærheten utviklet jeg en tung fødselsdepresjon som det ikke ble gjort noe med, og jeg sliter fortsatt psykisk fire år etter. 

 

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvor får folk sånne fantasier fra? Jeg hører til stadighet om folk som tror de skal gjøre alt mulig rart i permisjonen, og alt skal være så idyllisk og kos. MEn jeg kjenner INGEN som faktisk har endt opp med å ha det sånn? 

Ja, det ER hektisk i permisjon. 

Med førstemann var permisjonen helt jævlig, med en high-need-baby som i tillegg nektet bæresele, og kun sov i vogn som måtte være i konstant bevegelse, ute. Så jeg fikk ikke gått på verken babysang, barselgrupper, eller gjort noe som helst annet enn å strene rundt ute med en vogn, eller gå rundt og rundt inne mens jeg bare på en hylende unge som ikke ville noe som helst, samtidig som klesvasken gikk i ett pga gulping og bleieuhell. Det var helt ufattelig slitsomt og ensomt og dritt. 

Jeg hadde ikke sett for meg verken at jeg skulle få tid til kurs, scrapbooking, babytrening, osv, men jeg hadde håpet å få litt mer ro. Ikke bare kav kav kav. 

Med andremann var jeg innstilt på at det kom til å bli dritt, og da taklet jeg det mye bedre. 

Anonymkode: 18276...90f

Venner av meg har elsket permisjonen, og kost seg og lest bøker, trillet turer og bare hatt det fantastisk. Så jeg trodde og jeg kom til å få det ganske fint. 

Anonymkode: d00da...8ae

[AnonymBruker]

 

Trenger ikke dra lenger enn hit 😄

Anonymkode: d00da...8ae

[AnonymBruker]

Baby er 4 mnd nå og jeg er fulltidsstudent. Merker at studiene ikke går så veldig bra akkurat men jeg koser meg enormt med baby. Jeg har litt motsatt erfaring som deg, var veldig forberedt på at det skulle bli beintøft med baby, og det var og er til tider tøft og vanskelig men ikke så ille som jeg fryktet. Har heller ikke hatt en typisk sovebaby, han hadde mye luft i starten, og har slitt med å sove noen andre steder enn på meg, men der har endelig løsnet litt i det siste. Men har heldigvis sluppet kolikk og han griner veldig lite. Amming var også vondt den første måneden, men er glad jeg holdt ut siden nå er det smertefritt og jeg elsker den kontakten med baby. Skulle bare ønske det var litt mindre amming på natten😅

føler jeg har lest så mange tråder her om hvor forferdelig og vanskelig det er med baby, og hvor forferdelig amming kan være. Og jeg skjønner veldig godt at folk har forskjellige erfaringer, men jeg var så innstilt på at det kunne bli sånn for meg, så jeg har blitt skikkelig positivt overrasket❤️

Anonymkode: d1dee...507

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt hva jeg så for meg. Men jeg hadde ikke forventet at jeg skulle bli så voldsomt mørk til sinns og mislike det så sterkt. Føltes som at de koselige øyeblikkene druknet i gråt, søvnmangel og kroppslige plager etter fødsel. Deprimert og fikk tanker om å rømme fra alt. Utrolig nok klarte jeg å bestå noen studiepoeng ved siden av, kun fordi det var dritenkle fag og at far tilfeldigvis var hjemme i eksamenstiden pga. offshoreturnus.

Var heller ikke forberedt på at babyen var en vilt fremmed. Det var veldig rart. Ut av min kropp, men jeg kjente henne ikke.

 

Jeg kjenner faktisk en person som har det som skissert, som har tid til mye rart. Og det er pga. den babyen er bare så innmari grei med soving. Sover mye og lenge i strekk på dagen, sover stort sett hele natta bortsett fra 2-3 amminger ellers stort sett fornøyd. Og da forstår jeg jo at man kan bli rastløs og få behov for å gjøre noe med tiden sin. Jeg håper inderlig at min neste blir sånn. Men dette er jo LOTTO, man aner ikke hva slags baby man får.

Anonymkode: be848...67e

[AnonymBruker]

Jeg tror du skal senke forventningene litt.

Om du hele tiden går og ser for deg barseltreff, trening, kafetur etc, så er det jo ikke rart at du blir skuffet! Dette er jo heftig program. Det er ofte en stor jobb bare det å komme seg ut av huset med liten baby. Alt som skal pakkes med, gjerne må baby få mat før man drar ut døren,etc. 

Senk forventningene, og prøv å tenk at du nå tar det litt rolig for en kortere periode i livet. Om du er ensom, inviterer heller veninner hjem til deg 🙂

Jeg har hatt to babyer, og var mesteparten av tiden hjemme. Jeg synes jeg hadde nok med å få levert eldste i barnehagen, være hjemme, og så lage middag og hente igjen. Ikke alltid jeg fikk begynt på middag før samboer kom hjem.

Men jeg koste meg også hjemme, det var bare baby og meg, og vi hadde stillhet og ro hjemme. Jeg minnes det som en fin tid!

Tiden går så fort, vi snakker måneder!! Vips, så er du der at baby kanskje kan stå selv, har begynt med fast føde, og ting begynner å bli mye enklere. Når melken er kuttet ut, blir det enda enklere. 

Så, mitt tips! Slutt å kave så mye rundt, og legg så mye planer. Da vil du trolig få det mye bedre med deg selv også 🙂

Anonymkode: 0b50d...3ed

[AnonymBruker]

Vi gikk inn i første permisjon med tanken om at det ble kosetid, fri fra jobb, og baby som bare skulle sove og koses med. 

Jeg tror vi begge så for oss å ta nettkurs mens vi var i permisjon. 

Men virkeligheten var ikke i nærheten av "mange måneder med masse fritid". Det var en hektisk periode med 24/7 jobb med baby. VI fikk til litt av trilleturer og babysvømming. Men det var etter at vi begynte å planlegge alt rundt disse tingene. (Ungen måtte uansett trilles for å sove, så da kunne døgnet stilles litt inn etter når vi var ute og trillet.

VI var ganske naive i forhold til hva en baby krever når vi gikk inn i dette første gang. 

Men barn nr 2 var vi mer erfarne, og hadde ikke så høye forventninger til å rekke så mye. 
Men da rakk vi faktisk ganske mye. Både trilleturer og det meste annet. 
Så jeg opplevde perioden hjemme med nr 2 som rolig og hyggelig, og var ganske uthvilt når jeg kom tilbake på jobb. 
Mens første barselperiode var det å komme på jobb som å "få fri". 

 

Anonymkode: 107d8...ff7

[AnonymBruker]

Jeg følte også at huset var et fengsel, og husker jeg gråt hele veien hjem fra påskeferien på mine foreldre sin hytte, for nå var det tilbake i fengsel.. 

Med andremann var jeg like "fanget", men var mye flinkere til å ha på radio, så jeg fikk litt mer lyd og ikke følte på den knugende stillheten. Med førstemann var jeg livredd han skulle bli overstimulert.. så alt var bare stille hele tiden. 

Jeg ble også flinkere til å høre på lydbok og podcast mens jeg gikk trilletur. 

Og jeg ble flinkere til å "bare gjøre det" når det gjaldt å kjøre noe sted. Med eldstemann ga jeg ofte opp og orket ikke, for det var så mye styr å komme seg ut (for han skulle selvsagt gulpe og/eller bæsje over hele seg/meg/bilstolen hver gang vi skulle ut..). Men emd andremann var jeg flinkere til å være sånn åja, da bare skifter vi raskt og tørker opp etter hvert, og så gjør vi det bare, og jada, han hyler hysterisk i bilen men han dør ikke av ti minutters kjøretur selv om han later til å tro det selv. 

Anonymkode: 18276...90f

[Rotemor]

Jeg synes det tildels var veldig kjedelig.

Men jeg hadde ingen illusjoner om å jobbe som Askepott de gangene jeg var hjemme. Gjorde ikke en eneste ting jeg ikke gjør ellers.

[AnonymBruker]

Jeg har tre, og også tre ganske forskjellige opplevelser av permisjon. Med første var jeg veldig usikker, og siden han spiste dårlig var jeg konstant på alerten. Var utslitt og mistet melk. Ikke mye gråt, men han sov veldig lite og uregelmessig, og jeg pumpet mye i stedet for å sove selv. Var for usikker på meg selv til å gå over til flaske, fordi hs omtrent fikk meg til å føle at jeg sviktet barnet mitt hvis jeg gav opp amming..  Gikk mye tur, da, mest fordi jeg fikk nok av veggene hjemme😉. Hadde egentlig ikke lyst på flere barn, fordi jeg var så sliten en periode. Andremann var rolig og både sov og spiste godt. Klok av skade og tryggere på meg selv, så ble det flaske denne gangen. Ammet litt for kos ved siden av, men hadde ikke nok denne gangen heller. Denne permisjonen var fantastisk! Barselgruppe, overskudd og et storesøsken på 3 som taklet fint å få et søsken. Tredje kom tre år etter det igjen. En fornøyd "sovebaby" som falt inn i rutiner fra dag 1. Mye mindre fred og ro med en førsteklassing og en treåring ved siden av, men det gikk overraskende fint og jeg koste meg. Pleide å spøke med at minste "var med under armen" og at det var nå jeg skulle fått flere, siden jeg kunne det😄 Mye ble ikke gjort, men man må legge lista helt ned, så ikke alt føles som et nederlag! Om du har planer om tur, og ender opp med piknik i hagen eller på stuegulvet, så er det fint det også! Dette skulle jeg ønske jeg visste med nr 1, i stedet var jeg veldig redd for å gjøre feil og ikke være perfekt.. Man lærer heldigvis, og det blir bedre 💕

Anonymkode: 3dde1...f54

[frøkna]

Har du familie i nærheten? Jeg syns det var godt å dra til mine pensjonerte foreldre da jeg hadde nyfødt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg har tre, og også tre ganske forskjellige opplevelser av permisjon. Med første var jeg veldig usikker, og siden han spiste dårlig var jeg konstant på alerten. Var utslitt og mistet melk. Ikke mye gråt, men han sov veldig lite og uregelmessig, og jeg pumpet mye i stedet for å sove selv. Var for usikker på meg selv til å gå over til flaske, fordi hs omtrent fikk meg til å føle at jeg sviktet barnet mitt hvis jeg gav opp amming..  Gikk mye tur, da, mest fordi jeg fikk nok av veggene hjemme😉. Hadde egentlig ikke lyst på flere barn, fordi jeg var så sliten en periode. Andremann var rolig og både sov og spiste godt. Klok av skade og tryggere på meg selv, så ble det flaske denne gangen. Ammet litt for kos ved siden av, men hadde ikke nok denne gangen heller. Denne permisjonen var fantastisk! Barselgruppe, overskudd og et storesøsken på 3 som taklet fint å få et søsken. Tredje kom tre år etter det igjen. En fornøyd "sovebaby" som falt inn i rutiner fra dag 1. Mye mindre fred og ro med en førsteklassing og en treåring ved siden av, men det gikk overraskende fint og jeg koste meg. Pleide å spøke med at minste "var med under armen" og at det var nå jeg skulle fått flere, siden jeg kunne det😄 Mye ble ikke gjort, men man må legge lista helt ned, så ikke alt føles som et nederlag! Om du har planer om tur, og ender opp med piknik i hagen eller på stuegulvet, så er det fint det også! Dette skulle jeg ønske jeg visste med nr 1, i stedet var jeg veldig redd for å gjøre feil og ikke være perfekt.. Man lærer heldigvis, og det blir bedre 💕

Anonymkode: 3dde1...f54

Det der er viktig! Skulle så inderlig ønske at helsesykepleier var mindre opptatt av ammepresset og mye flinkere til å understreke at dersom amming/pumping går ut over helsa så er det faktisk helt greit å supplere eller gå helt over.

Anonymkode: be848...67e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det der er viktig! Skulle så inderlig ønske at helsesykepleier var mindre opptatt av ammepresset og mye flinkere til å understreke at dersom amming/pumping går ut over helsa så er det faktisk helt greit å supplere eller gå helt over.

Anonymkode: be848...67e

JA!

Jeg slet voldsomt med amming med førstemann, og opplevde et ammepress uten like fra helsepersonell. Ungen la ikke på seg, og i stedet for å foreslå supplering med flaske, så var det "du må pumpe mellom ammingene og supplere med morsmelk på flaske!!" Og da hadde jeg allerede sittet og ammet i halvannen time, med blødende brystvorter og store smerter, og så skulle jeg liksom klare å pumpe i tillegg?? Når jeg ymtet frempå om at jeg ville slutte å amme, ble jeg møtt med sjokkert pause etterfulgt av "det beste for barnet er morsmelk, og de fleste mødre tenker mer på barnets beste enn seg selv"....Og dette var både på sykehuset og helsestasjonen.. 

Da jeg fikk andremann, ble jeg møtt på en helt annen måte. Der sa jordmoren på sykehuset klart ifra at amming ikke på noe helst vis var viktigere enn min helse, både fysisk og psykisk, og at om jeg merket jeg begynte å falle inn i fødselsdepresjon som sist, og at ammingen var en del av det, så skulle jeg slutte sporenstreks. 

Anonymkode: 18276...90f

[AnonymBruker]

Jeg vurderte nettstudier før perm. Glad jeg ikke gjorde det! 

Jeg har fått tid til mye besøk her og der, et par barseltreff, turer på kjøpesentre, trilleturer, hyttetur, bæreseletur. 

Men jeg har også brukt MYE tid på hus og hjem. Kjøpte nytt hus 6mnd før fødsel, og var ikke så lett å få alt unnagjort. Så mye sortering, organisering osv. 

Føler jeg har fått lite tid til meg selv, f.eks ro og hvile, og tid til å trene opp igjen spesielt mage/rygg. 

Tiden har gått alt for fort!

Anonymkode: a423c...bfc

[AnonymBruker]

De første 6 mnd var tunge! Hadde fødselsdepresjon og klarte ikke glede meg over noe. I tillegg var det vinter og mørkt, det var masse snø og håpløst å trille. De tankene jeg satt med da var kullsvarte, kunne ikke fatte og begripe hva babyen skulle med meg, hadde ikke morsfølelsen etc. hadde masse timer på hs, fastlege og bup. Fint å bli ivaretatt, men det ble jo bare et ekstra stressmoment å måtte dra ungen av puppen for å møte opp overalt hele tiden i tillegg.

Nå er baby 8 mnd og NÅ er permisjonslivet sånn jeg hadde gledet meg til! Jeg er kvitt depresjonen, det er vår, jeg er på trilleturer, barseltreff, cafe og babysang hele tiden og koser meg maks med babyen min - nå skjønner jeg hva jeg betyr for babyen også! ❤️

Anonymkode: 487f3...a34

[AnonymBruker]

Jeg la lista lavt med nr 1, var så vidt ute av huset de første 3 mnd og hadde heller besøk av venner hjemme. Sov når babyen som (som var mye) og var generelt veldig slapp og lite aktiv.

Med nr 2, som var mer krevende, fikk jeg faktisk til nettstudie og regelmessig trening, jeg tror det var fordi jeg var mer sikker på meg selv og fordi jeg måtte ut av huset for å få egentid.

Klarte nyte permisjonstiden med nr 2 på en helt annen måte, til tross for mindre søvn, mer grining og full fres med storesøskenet på ettermiddager og helger.

Anonymkode: 8fb56...413

[AnonymBruker]

Jeg hadde egentlig ingen forventinger, men det ble mye bedre enn jeg trodde. De første tre månedene kjedet jeg meg litt (men baby bare sov og spiste, så var jo "lett". Gikk mye tur og så på tv med baby sovende i armene). 

Etter 3 mnd ble jeg med i en barselgruppe, og da fløy tiden virkelig forbi. Var med på babysang, barseltrening, babysvømming, cafebesøk... Hadde en aktivitet utenfor huset så og si hver dag, så jeg følte meg ikke lenger så innestengt. Det hjalp veldig på kjedsomheten. 

Har også en partner hjemme som tar sin del av ansvaret (skulle bare mangle), så får dusje og spise osv uten å tenke på baby. 

Anonymkode: 658dc...37c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

JA!

Jeg slet voldsomt med amming med førstemann, og opplevde et ammepress uten like fra helsepersonell. Ungen la ikke på seg, og i stedet for å foreslå supplering med flaske, så var det "du må pumpe mellom ammingene og supplere med morsmelk på flaske!!" Og da hadde jeg allerede sittet og ammet i halvannen time, med blødende brystvorter og store smerter, og så skulle jeg liksom klare å pumpe i tillegg?? Når jeg ymtet frempå om at jeg ville slutte å amme, ble jeg møtt med sjokkert pause etterfulgt av "det beste for barnet er morsmelk, og de fleste mødre tenker mer på barnets beste enn seg selv"....Og dette var både på sykehuset og helsestasjonen.. 

Da jeg fikk andremann, ble jeg møtt på en helt annen måte. Der sa jordmoren på sykehuset klart ifra at amming ikke på noe helst vis var viktigere enn min helse, både fysisk og psykisk, og at om jeg merket jeg begynte å falle inn i fødselsdepresjon som sist, og at ammingen var en del av det, så skulle jeg slutte sporenstreks. 

Anonymkode: 18276...90f

Fysj, det der er stygg retorikk! Hinter om at du er en dårlig mor hvis du ikke ammer for enhver pris. Amming er flott, men det er ikke ok når mor går til grunne i forsøket på å få det til. 

Anonymkode: be848...67e

[AnonymBruker]

Hadde en fantastisk tid med nr 1. han var verdens roligste baby, og vi gikk fast på barseltreff en gang per uke, babysvømming, gikk lange turer og nøt dagene! Syns det var beintøft å begynne på jobb igjen, og savner den gode kontakten med barnet. 
med nr 2 så slo corona til, hjemmebarnehage og baby som ikke sov verken dag eller natt. Hatet den permisjonen… var sjeleglad da permisjonen var over

Anonymkode: 8a0cf...6b9