Andre som er gravide og lever med angst?

[AnonymBruker]

Jeg blir så bekymret over om angsten kan skade fosteret. Ny forskning viser jo at mors stress og angst ikke skader fosteret, og mange mener at det i aller høyeste grad er biologiske årsaker når fosteret ikke utvikles riktig eller man opplever en SA. Men naturlig nok er jeg nervøs for SA.

Noen som har erfaringer? 

Anonymkode: 6bf6f...a3c

[AnonymBruker]

Har ikke diagnosen «angst», men har vært utrolig engstelig i forbindelse med svangerskapene mine. Og har nok fått en form for angst i ettertid.

Jeg har i svangerskapene hatt angst for SA, og deretter for prematur fødsel! Fikk også påvist livmorhalssvikt, som forverret angsten betydelig. Tok periodevis minutt for minutt, og begrenset meg veldig da jeg var redd for at alt skulle føre til prematur fødsel. Begrenset meg vesentlig mer enn jeg fikk beskjed om fra sykehuset. 
 

Men jeg har fått to helt friske og flotte barn! De er for små til å vurdere om de har arvet noen form for økt stress, men ser i alle fall ingen tegn til det nå 😊 

Så prøv å slappe av! Og får du økt angst/angstanfall så ville jeg prøvd å ikke tenke på at det påvirker baby!

Men jeg VET det er vanskelig! Har selv bare blitt irritert når folk sier «slutt å bekymre deg» eller «ikke bruk energien din på det». For kunne jeg skrudd det av, hadde jeg definitivt gjort det! 

Men finn deg noen å snakke med, du kan få ekstra timer hos jordmor, eller så kan sikkert jordmor henvise deg til annet tilbud i kommunen. De aller fleste kommuner har lavterskeltilbud for gravide og foreldre med små barn 😊

Gjør ting som gjør det avslappet, og prøv å opprettholde sosialkontakt, dersom det er noe som gir deg både energi og avledning! ❤️

Masse lykke til i svangerskapet. Og håper alt går fine med både deg og den lille ❤️

Anonymkode: bf55f...e6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg blir så bekymret over om angsten kan skade fosteret. Ny forskning viser jo at mors stress og angst ikke skader fosteret, og mange mener at det i aller høyeste grad er biologiske årsaker når fosteret ikke utvikles riktig eller man opplever en SA. Men naturlig nok er jeg nervøs for SA.

Noen som har erfaringer? 

Anonymkode: 6bf6f...a3c

Er det angst for fosteret du har, eller angst for at angsten din kan skade fosteret? Om du skjønner hva jeg mener ❤️ 

Anonymkode: 86ea4...1a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Har ikke diagnosen «angst», men har vært utrolig engstelig i forbindelse med svangerskapene mine. Og har nok fått en form for angst i ettertid.

Jeg har i svangerskapene hatt angst for SA, og deretter for prematur fødsel! Fikk også påvist livmorhalssvikt, som forverret angsten betydelig. Tok periodevis minutt for minutt, og begrenset meg veldig da jeg var redd for at alt skulle føre til prematur fødsel. Begrenset meg vesentlig mer enn jeg fikk beskjed om fra sykehuset. 
 

Men jeg har fått to helt friske og flotte barn! De er for små til å vurdere om de har arvet noen form for økt stress, men ser i alle fall ingen tegn til det nå 😊 

Så prøv å slappe av! Og får du økt angst/angstanfall så ville jeg prøvd å ikke tenke på at det påvirker baby!

Men jeg VET det er vanskelig! Har selv bare blitt irritert når folk sier «slutt å bekymre deg» eller «ikke bruk energien din på det». For kunne jeg skrudd det av, hadde jeg definitivt gjort det! 

Men finn deg noen å snakke med, du kan få ekstra timer hos jordmor, eller så kan sikkert jordmor henvise deg til annet tilbud i kommunen. De aller fleste kommuner har lavterskeltilbud for gravide og foreldre med små barn 😊

Gjør ting som gjør det avslappet, og prøv å opprettholde sosialkontakt, dersom det er noe som gir deg både energi og avledning! ❤️

Masse lykke til i svangerskapet. Og håper alt går fine med både deg og den lille ❤️

Anonymkode: bf55f...e6d

Tusen takk for gode ord! ❤️ det hjelper veldig. 

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Er det angst for fosteret du har, eller angst for at angsten din kan skade fosteret? Om du skjønner hva jeg mener ❤️ 

Anonymkode: 86ea4...1a3

Jeg har levd med en uspesifisert type angst i en tid. Det preger meg minimalt i mitt daglige liv - det er enkelte situasjoner som gir meg svært høy puls og stressreaksjon, og det er situasjoner jeg ikke kan unngå. Men utsetter meg for disse kun når jeg absolutt må. Det som er den største frykten min nå er at sånne angst-reaksjoner og episoder skal skade fosteret på noen måte.

Anonymkode: 6bf6f...a3c

[Mt3]

Det er normalt å engste seg for alle slags vanlige, rare og bisarre scenarioer når en blir gravid, det er noe kroppen gjør mot deg for at du skal ha tenkt ut løsninger om noe skulle skje. En slags overlevelsesstrategi, så det å engste seg som mor er ikke skadelig for fosteret i seg selv.

Men om du engste deg så mye at det går ut over din egen helse så vil det såklart kunne gå ut over fosteret i neste rekke, da fosteret lever av det du klarer å gi av næring. 

Lykke til, og om du føler angsten tar overhånd så søk hjelp og snakk om det.

[AnonymBruker]

Jeg har diagnostisert livsvarig angst. Var sykemeldt så og si hele svangerskapet fordi angst og stress skapte fysiske reaksjoner som kunne være til fare for fosteret.

Det gikk bra og i dag har jeg en nydelig, frisk liten gutt som nærmer seg ett år i full fart! 🥰

Snakk med legen din og vær åpen om disse bekymringene!

Anonymkode: c1acf...8d3

[AnonymBruker]

Jeg ble sykemeldt ut uke 12 pga angst. Jeg har generalisert angst fra før, da jeg ble gravid ble jeg nesten redd for å bevege meg. Jeg klarte å roe angsten en del etter jeg hadde kommet over uke 12, jeg var veldig redd for å miste. 

Alt gikk veldig fint da😊 nå har jeg en helt frisk og fin treåring. Og det går overraskende bra å være mor som har angst og (om noen har lyst til å si at jeg ikke burde blitt mor når jeg har angst). Barnet har ingen tendenser til angst eller noe. Han blir møtt på følelsene sine og har det bra. Jeg jobber hardt med meg selv for å ikke overføre min angst til barnet, og så langt ser det ut til å gå bra😊

Anonymkode: 4d3c9...259