Jeg er blitt gravid og skal ta abort men det er veldig komplisert med han som jeg er gravid med

[Baremegsomsierhei]

Hei!

Jeg er en kvinne på 29 som har klart å bli gravid med en som jeg holder på med. Vi har hatt en god del sex med kondom også sprakk kondomet og jeg tok en angrepille. Jeg ble gravid. Dette fikk jeg vite for 2 uker siden, jeg kjente det på meg veldig tidlig.

La meg fortelle litt om situasjonen: Han som jeg er gravid med er en jeg er forelsket i. Vi har kun datet i 2 måneder men jeg har kjent han før og visst hvem han var opp igjennom årene. Iløpet av datingen så fant jeg ut at han er rusavhengig. Jeg visste han drev litt med det men jeg ante ikke hvor alvorlig det var, han har også masse andre issues fra barndommen og han har det ganske vondt i livet. Jeg ble nå uansett veldig glad i han og ruser meg ikke med han, vi passer godt sammen og jeg var villig til å være der for han hvis han trengte det. Så kom påskeferien, jeg dro hjem på ferie til familien. Når jeg var der var det vanskelig og få tak i han og når jeg kom tilbake så testa jeg meg og fant ut at ja jeg var gravid. Jeg sendte han meldinger hele den første uken for jeg ønsket å snakke med han men han svarte ikke på meldingene mine, i slutten av uka fikk jeg svar på sms at han var deprimert og hadde angst og at han beklagde dårlige svar. 

jeg bestilte time for og utføre abort og den aborten skulle da skje 3 uker frem i tid. 

Vi jobber sammen og det var ikke før jeg traff han på jobb igjen at jeg så han. Han så sliten ut og reservert. Etter jobb hadde vi en alvorlig samtale hvor han sa at han ikke hadde plass til meg, han var veldig glad i meg men hadde ikke plass og måtte jobbe med seg selv. Jeg ble ikke sint og sa jeg forsto, for jeg forstår men jeg klarte ikke si at jeg var blitt gravid.

Uken etter var det mye frem og tilbake mellom oss.Han angret seg og ønsket å finne måter og være oss på uten forpliktelser, men det er bare vondt for meg. Det er vanskelig fordi jeg er super hormonell og kjenner at jeg er ordentlig gravid. Jeg får fremdeles ikke til å si noe til han. Grunnen til det er at jeg er redd for og bli forlatt når jeg trenger han mest. Da vil jeg helst bare gjøre det uten at han fordi dette er en ganske stor emosjonell og fysisk belastning for meg.

Jeg vet at dette her, det høres veldig giftig ut kanskje, og jeg skjønner ikke hvorfor jeg utsetter meg selv for det men det er sannheten da.

Spørsmålet mitt er, burde jeg fortelle han det? Jeg skal ta abort om en uke. Jeg sitter virkelig og grubler. Jeg vil at dette skal bli minst mulig traumatisk for meg men kjenner at det kanskje er veldig feil å ikke fortelle han det men om dere var i min situasjon, ville dere gjort det og hvorfor? 

Endret 27. april 2023 av Baremegsomsierhei
Jeg vil være anonym på dette teamet

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke si det. Det fører ikke noe godt ut av det, verken for deg eller for han. Det høres ikke ut som om den emosjonelle og fysiske støtten du søker er å få tak i fra han du ble gravid med. Det høres ikke ut som det er noe der å hente. Det kan fort bli mer uro, både for deg og for han.

Få hjelp/støtte av noen andre du kjenner, gjennomfør aborten og legg det bak deg som en ting som skjedde.

Anonymkode: 8dd54...615

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke sagt det. Dette er en fyr du uansett må bryte med, så han har ingenting med privatlivet ditt å gjøre. Han bryr seg jo ikke om deg uansett og kommer ikke til å være noen god støtte gjennom aborten. 

Anonymkode: 71792...32a

[AnonymBruker]

Dette er en type som veldig sannsynlig hadde sagt at du bør beholde og at alt blir så bra, så blir det 99% sikkert ikke det pga hvem han er.

Anonymkode: c92ee...fbf

[Olive_North]

Slik jeg leser det, ser det ut som du bare kommer til å få mer problemer og drama om du forteller det til han. Og det er ikke det du behøver, fortell det til noen som faktisk kan gi deg ekte emosjonelt stød.

[AnonymBruker]

Leser jo selv at dette høres grusomt ut å si, men:

Om du vet du faller for denne type menn og gjerne vil være sammen med han her som er rusavhengig - og tenker det er en grei ide:

Jeg ville tenkt at sterilisering er best da.

Hva du gjør med ditt liv er ditt valg. Men du kan ikke ødelegge et fremtidig barn oppi en sånn situasjon. Og på et tidspunkt kan man ha kommet for langt til å ta abort, eller være så nedsnødd i situasjonen at man tenker «det blir romantisk å beholde». 
 

Om du innser at du her har hatt veldig dårlig dømmekraft - og tenker bryte og ta mer funksjonelle og sunne valg:

Ta abort som planlagt, ikke si noe til ham - sett pstav eller psprøyte. Bruk kondom.

 

 

Anonymkode: deaa5...55c

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke sagt det. Noen menn er bare fryktelig når kvinner er gravid, presser på for abort, hevder man juger om graviditet om man sier det etter abort eller spontanabort osv. Han du er gravid med høres ikke ut som noen som har kapasitet til å støtte deg samme om du tar abort eller beholder et barn, så kanskje like greit å heller snakke med andre? Hva med å snakke med en venninne, søster eller din mor i stedet?

Anonymkode: 6d2c6...476

[AnonymBruker]

Nei, ikke si det. Han høres ut som et vrak fra før, og det blir sikkert bare verre for alle om han får vite om dette. 

 

Anonymkode: 46bff...8bc

[AnonymBruker]

Han er ikke klar for noe forhold eller forpliktelser. Ta abort. Ikke nevn det. Det er bare en økt belastning for dere begge. Dersom det en gang mot all formodning skulle bli noe alvorlig mellom dere så tok du uansett rett valg. 

Anonymkode: 6595e...50a

[Baremegsomsierhei]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Han er ikke klar for noe forhold eller forpliktelser. Ta abort. Ikke nevn det. Det er bare en økt belastning for dere begge. Dersom det en gang mot all formodning skulle bli noe alvorlig mellom dere så tok du uansett rett valg. 

Anonymkode: 6595e...50a

Jeg er veldig enig i dette. Takk. Og jeg ser heller ingen framtid mellom oss. Men at du sa at jeg uansett tar rett valg, det føler jeg stemmer veldig. 

[Sparkling_Pink]

Om du kunne brutt med han fullstendig, kunne du latt være å fortelle han det slik jeg ser det. Men som kollega? Og med fult kaos? Og at han trekker seg fra kontakten fordi han er i ferd med å jobbe med seg selv..

Du er sterk nok til å ta tøffe valg og jeg tenker at det gir bedre muligheter for deg å ta vare på deg selv ved å være åpen. Du kommer til å være hormonell ei tid til, før du får overgangen til normal syklus. 

[AnonymBruker]

Du bør også jobbe med deg selv og finne ut av hvorfor du treffer sånne type menn. Jeg sier ikke det for å være nedlatende, men fordi jeg gjorde det når jeg var yngre og kunne spart meg selv for mye smerte om jeg tok tak i meg selv og mine traumer. 

Du kan ikke redde noen, og ikke involver deg med noen som er rusavhengig. Ikke vær sammen med noen fordi du synes synd på dem og ikke tillatt grenseoverskridende oppførsel. 

Anonymkode: 14301...e10

[Baremegsomsierhei]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Du bør også jobbe med deg selv og finne ut av hvorfor du treffer sånne type menn. Jeg sier ikke det for å være nedlatende, men fordi jeg gjorde det når jeg var yngre og kunne spart meg selv for mye smerte om jeg tok tak i meg selv og mine traumer. 

Du kan ikke redde noen, og ikke involver deg med noen som er rusavhengig. Ikke vær sammen med noen fordi du synes synd på dem og ikke tillatt grenseoverskridende oppførsel. 

Anonymkode: 14301...e10

Ja jeg jobber masse med meg selv, det skal jeg love deg:) Prøver så godt jeg kan. Og skal fortsette med det. Klarte og feile denne gangen, så prøver bare og finne den beste løsninga nå

[Andro]

Ville ikke ha sagt et ord om dette til han. Det blir bare en stressfaktor for dere begge.
Et rent brudd er enklest. Bare kolleger og godt samarbeid, ikke noe vennskap eller treff på privaten.

[Majer]

Du må fortelle han om det. Noen tolker det tross alt som et levende vesen og sidestiller det med mye annet rart. Det må respekteres.

Samtidig stiller jeg spørsmål ved hvorfor du hadde sex med en som har betalt for dop og dermed finansiert human trafficing. Er ikke vold mot kvinner og salg av barn så big no no at du kunne funne ut av de tidligere? 

Endret 25. april 2023 av Majer

[AnonymBruker]

Ikke er han frisk psykisk heller, dette er desverre veldig arvelige. Så

Anonymkode: 6eaaf...124

[Bøtteballetten]

Jeg ville ikke sagt noe om det hvis det var meg.

Han har såpass store problemer med seg og sitt, at til hvilken nytte er det at han får vite om det. Særlig siden avgjørelsen om abort er tatt. Han har jo trekt seg vekk og har nok med å håndtere sitt eget liv. Han ønsker ikke å forplikte seg.

Egentlig så burde du kutte ham ut, for din egen del. Hvis han ikke kan/vil få skikk på livet sitt og få det på rett kjøl, så er det ikke noe poeng i å involvere seg med ham.

Da har du det bedre med å være alene. For et samliv med ham blir bare kaos.

[AnonymBruker]

2 hours ago, Baremegsomsierhei said:

Ja jeg jobber masse med meg selv, det skal jeg love deg:) Prøver så godt jeg kan. Og skal fortsette med det. Klarte og feile denne gangen, så prøver bare og finne den beste løsninga nå

Så bra 💜 jeg håper du får en fin og sunn relasjon i fremtiden og klarer å bryte helt med denne personen. Jeg synes du tok et modig og voksent valg vedr. aborten og jeg er enig i at du ikke trenger å fortelle ham om det. 

Lykke til!

Anonymkode: 14301...e10

[AnonymBruker]

Majer skrev (På 26.4.2023 den 0.07):

Du må fortelle han om det. Noen tolker det tross alt som et levende vesen og sidestiller det med mye annet rart. Det må respekteres.

Samtidig stiller jeg spørsmål ved hvorfor du hadde sex med en som har betalt for dop og dermed finansiert human trafficing. Er ikke vold mot kvinner og salg av barn så big no no at du kunne funne ut av de tidligere? 

Nå må du roe deg ned litt her.

At NOEN mener dette er et levende vesen osv, betyr ikke at TS må fortelle noe som helst. Dette er TS sitt liv og ikke alle andres.

Og du tror seriøst at alle som sliter i livet og bruker dop som selvmedisinering tenker «nå støtter jeg hunan trafficing» ? Det er å dra den litt vel langt.

Anonymkode: 9028f...aac

[Drizzt]

Det er ikke lett, TS.

Jeg er litt delt her.

På den ene siden mener jeg at han må vite det samtidig som du presiserer at du har bestemt deg for å ta abort fordi dette barnet ikke har så gode forutsetninger å få et bra liv når situasjonen mellom dere er så vanskelig som den er. Kjæresten din har rett å vite det.

På den andre siden mener jeg at ved å vite det kompliserer det bare forholdet mellom dere og ting for ham. Tydeligvis er han i et dårlig sted i livet og overhodet ikke kan ha ansvar for eller et sunt forhold til et barn. Det kan gi ham ekstra tunge tanker og få ham til å føle seg enda mer mislykket og deprimert. 

Uansett er det riktig å ta abort i denne situasjonen. Men når jeg veier de to alternativene mot hverandre, så mener jeg at ''ikke si det til ham''-alternativet veier litt tyngre. Kanskje etter noen år hvis han kommer på et bedre sted i livet og kan håndtere denne informasjonen på en bedre måte, kanskje da kan du fortelle ham. Så han kan ihvertfall få vite at han kan bli far (med tanke på sterile menn som det er mange av der ute).