Gå til innhold

KS om 2 dager og lei meg over hvordan huset ser ut.


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Har slitt med bekkenløsning og dårlig form de siste mndene,så husarbeidet hoper seg opp. Samboer er under aap og virker blind for hvordan det ser ut her hjemme. Jeg sliter meg halvt ihjel for å få gjort helt enkle ting, kopper, klær, mathandel osv, men får jo ikke vaska, støvsugd og slikt.. Føler nå at alle rom er nedgrodde og gruer meg til å komme hjem med nyfødt baby til dette her. 

Flere frustrerte der ute? 

Anonymkode: da2c7...ac7

  • Hjerte 5
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Kan du ikke prate med han om det?

Så dere kan få tatt i et tak nå før babyen kommer?

Anonymkode: 9c1fc...b7a

  • Liker 6
  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kan du ikke prate med han om det?

Så dere kan få tatt i et tak nå før babyen kommer?

Anonymkode: 9c1fc...b7a

Har gjort det mange ganger, men det hjelper ikke. Han går hjemme om dagene og gjør ingenting. Han foreslo at kansje min mor kunne komme å vaske hos oss. Jeg synes det er flaut å be om når hun er i jobb og han faktisk er hjemme. 

Anonymkode: da2c7...ac7

  • Hjerte 2
Skrevet

Den samboeren hadde jeg tuktet til å ordne opp hjemme og det med en gang.

Hadde aldri funnet meg i det der.

  • Liker 18
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Fy faen, beklager å si det men for en dott!

Han skal bli far om to dager, er ikke i jobb og gidder ikke shine huset før fødselen.

Hvis han er veldig dårlig fysisk/psykisk og det er grunnen til aap, må dere leie noen til å rydde og vaske.

Håper han skjerper seg når barnet er født så du slipper å styre med to barn.

Anonymkode: 65057...b90

  • Liker 18
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Har slitt med bekkenløsning og dårlig form de siste mndene,så husarbeidet hoper seg opp. Samboer er under aap og virker blind for hvordan det ser ut her hjemme. Jeg sliter meg halvt ihjel for å få gjort helt enkle ting, kopper, klær, mathandel osv, men får jo ikke vaska, støvsugd og slikt.. Føler nå at alle rom er nedgrodde og gruer meg til å komme hjem med nyfødt baby til dette her. 

Flere frustrerte der ute? 

Anonymkode: da2c7...ac7

Gjør han vanligvis sin del av husarbeidet? Eller er det bare nå han ikke orker? 

Anonymkode: 06b0c...1b1

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Hvis han går på aap er han vel syk? 

Anonymkode: d0f9a...fed

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Har slitt med bekkenløsning og dårlig form de siste mndene,så husarbeidet hoper seg opp. Samboer er under aap og virker blind for hvordan det ser ut her hjemme. Jeg sliter meg halvt ihjel for å få gjort helt enkle ting, kopper, klær, mathandel osv, men får jo ikke vaska, støvsugd og slikt.. Føler nå at alle rom er nedgrodde og gruer meg til å komme hjem med nyfødt baby til dette her. 

Flere frustrerte der ute? 

Anonymkode: da2c7...ac7

Hvorfor velger du å slite deg «halvt ihjel»? Har du tatt en fot i bakken, satt deg ned i en god stol og spurt deg selv hvorfor du velger å handle som du gjør? 

De fleste tråder her som omhandler forhold der en part føler eller påstår at hun (det er som oftest en hun) gjør mer enn sin partner ender opp med råd som «snakk om det» eller «han må bidra». Men husarbeid er ikke livsviktig. Alle som noensinne har hatt så dårlig helse at de har måttet prioritere mellom feks husarbeid og trening eller husarbeid og tur på kafé eller husarbeid og å følge ungene på trening vet at husarbeid taper - hver eneste gang. Husarbeid er ikke viktig. Det er ikke engang på topp 100 over «ting av betydning her i livet». Absolutt ingen kommer til å ligge på sitt dødsleie og angre på at de ikke oftere vasket kjøkkenbenken eller ristet sofaputer.

Så jeg kommer ikke til å gi rådet «del på arbeidet». Jeg kommer til å gi følgende råd:

tenk over hvorfor du velger å gjøre unødig arbeid når du er syk. Er du redd for å sitte stille og måtte tenke gjennom livet? Er du redd for at din verdi i forholdet ligger i arbeid, ikke i personlighet? Hva er årsaken? Finn den, og bearbeid den. dersom du ikke tar tak i årsaken under valgene dine (og nsvar for valgene dine) så kommer du til å ergre deg over slike fillesaker livet ut. Og det er noe man reellt kommer til å angre på dødsleiet.

Så forsvinner alt behov for å bruke verdifull tid her i livet på - husarbeid. For i realiteten tar det nødvendige husarbeidet i en husstand på 2 voksne maks 15 minutter i uka. 
 

Anonymkode: 70580...3d9

AnonymBruker
Skrevet

Her må du bare ta aksjon. Rop han inn, og ta en samtale. Skal han bli far, så må han ta ansvar. Du tar det som ikke krever så mye bevegelse. Legg sammen klær, vaske bord osv, rydde litt. Han tar rydding, vasking og støvsuging. 

Dere skal ha et barn og kan vel ikke bo slik?! Få fart rundt føttene på denne mannen din. Spør han om han skal ha barnevernet på døra før ungen er i hus? Få fart rundt føttene på den der karen.

Når dere har gjort veldig mye, og det gjenstår en del, så kan du eventuelt be moren din om hjelp...slik at hun kan gjøre litt mens dere feks er på sykehuset. 

Ærlig talt! Hva er dette slags sløvhet? Jeg hadde skjemtes og vært forbannet.

Anonymkode: d773d...168

  • Nyttig 4
AnonymBruker
Skrevet

Jeg antar at mannen din ikke er fullstendig handikappet siden du har valgt å få barn med han?

Anonymkode: d773d...168

  • Nyttig 5
AnonymBruker
Skrevet

Bekkenløsning og syk samboer: dere klarer sammen å ta ett rom om dagen de neste dagene. Om dere så sitter på hver deres stol.

Det er ikke noe hyggelig å komme hjem til et grisehus etter fødsel.

Frem med søppelsekker og vaskebøtta i dag. Ikke utsett det en time til. Med mindre man ligger for døden klarer man gjøre litt hver dag. 

Anonymkode: 88390...66c

  • Liker 4
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

 Han foreslo at kansje min mor kunne komme å vaske hos oss. Jeg synes det er flaut å be om når hun er i jobb og han faktisk er hjemme. 

Anonymkode: da2c7...ac7

Kan du ikke be hans mor?

Så kan hun jo oppdra han litt samtidig.

Anonymkode: cfec4...57a

  • Liker 20
  • Nyttig 4
AnonymBruker
Skrevet
Just now, AnonymBruker said:

Kan du ikke be hans mor?

Så kan hun jo oppdra han litt samtidig.

Anonymkode: cfec4...57a

Dette :) 

Anonymkode: 57bdc...086

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Sannsynligheten for at han der bidrar med ungen - veldig liten. 

Sannsynligheten for samlivsbrudd når du innser at det er lettere å være alene enn med partner som ikke bidrar - stor. 

Anonymkode: bf9ff...645

  • Liker 10
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hvorfor velger du å slite deg «halvt ihjel»? Har du tatt en fot i bakken, satt deg ned i en god stol og spurt deg selv hvorfor du velger å handle som du gjør? 

De fleste tråder her som omhandler forhold der en part føler eller påstår at hun (det er som oftest en hun) gjør mer enn sin partner ender opp med råd som «snakk om det» eller «han må bidra». Men husarbeid er ikke livsviktig. Alle som noensinne har hatt så dårlig helse at de har måttet prioritere mellom feks husarbeid og trening eller husarbeid og tur på kafé eller husarbeid og å følge ungene på trening vet at husarbeid taper - hver eneste gang. Husarbeid er ikke viktig. Det er ikke engang på topp 100 over «ting av betydning her i livet». Absolutt ingen kommer til å ligge på sitt dødsleie og angre på at de ikke oftere vasket kjøkkenbenken eller ristet sofaputer.

Så jeg kommer ikke til å gi rådet «del på arbeidet». Jeg kommer til å gi følgende råd:

tenk over hvorfor du velger å gjøre unødig arbeid når du er syk. Er du redd for å sitte stille og måtte tenke gjennom livet? Er du redd for at din verdi i forholdet ligger i arbeid, ikke i personlighet? Hva er årsaken? Finn den, og bearbeid den. dersom du ikke tar tak i årsaken under valgene dine (og nsvar for valgene dine) så kommer du til å ergre deg over slike fillesaker livet ut. Og det er noe man reellt kommer til å angre på dødsleiet.

Så forsvinner alt behov for å bruke verdifull tid her i livet på - husarbeid. For i realiteten tar det nødvendige husarbeidet i en husstand på 2 voksne maks 15 minutter i uka. 
 

Anonymkode: 70580...3d9

Hahahaha 15 min i uka? Hvilen verden lever du i? 

Anonymkode: e6955...04b

  • Liker 7
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
15 minutter siden, AnonymBruker said:

For i realiteten tar det nødvendige husarbeidet i en husstand på 2 voksne maks 15 minutter i uka. 

Lever du i en uhygienisk grisebinge hvor dere spiser av papptallerkner? 

Anonymkode: ca7da...8c0

  • Liker 4
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
5 minutter siden, AnonymBruker said:

Hahahaha 15 min i uka? Hvilen verden lever du i? 

Anonymkode: e6955...04b

I en verden de ikke bruker oppvaskmaskin eller vasker klær. Og som ikke tenker badet trenger å vaskes minst ukentlig. 15 min per dag per person kanskje. Men tror de fleste av oss bruker mer tid. 

Anonymkode: bf9ff...645

  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Problemet er at vi har flere barn og nå som det er helg er det ikke flere dager å ta av lengere.. Jeg har klagd å tatt opp dette mange ganger om at vi må få gjort ting når ungene er på skole/bhage. Vår yngste er 2 år, vi har også en på 11 med spesielle behov. Så i helgene får vi ikke gjort så mye husarbeid . Derfor har jeg mast om at vi må utnytte dagene midt i uka. Det skjer ingenting. Minste barnet sover dupp i helgene da,men da legger også far seg å sover istedet for å få tatt en ryddesjau. 

Vår eldste som er 18 kommer hjem å bor her noen dager mens jeg er på sykehuset. For å hjelpe far litt. Men jeg synes det er så tragisk at det ser slik ut hær når han kommer hjem. Rommet han skal sove på ser ikke ut!

Jeg må legge til at han tar seg av det minste barnet. Er flink sånn, men absolutt alt annet faller på meg. Jeg gjør det jeg får til, hjelper det andre barnet, rydder, tar kjøkkenet, lager mat, vasker å bretter klær å stabler det klart til å bæres dit det skal. Men han går rett forbi om han så snubler i det. Jeg sa ifra for en mnd siden om at jeg greier ikke å ta storhandlinga med mat lengere fordi jeg får så vondt i bekkenet etterpå. Fortsatt er det jeg som handler. Må ut i dag også for å sørge for at det er nok mat i huset til barnet med spesielle behov mens jeg er borte. (særspist). 

Er så drittlei. Jeg gjør så godt jeg kan men det koster mye. Vaska badet for 2 dager siden. Var helt ødelagt etterpå. Ting som vanligvis går kjapt tar en evighet. For han hadde dette vært fort gjort. Jeg har fått gjort mye tidligere i svangerskapet, malt 2 rom, rydda å kasta, vaska, osv. Men nå ser det jo ikke ut igjen. Føler jeg har slitt meg helt ut gjennom svangerskapet for ingenting...håper han "våkner" mens jeg er på sykehuset. Har bedt om han kan finne frem babybilstolen og rengjøre den og vogna. Det er heller ikke gjort.(jeg har vaska og gjort klart babytøy) Ikke engang meldt inn farskapserklæringa til Nav som jeg har sagt 1000 ganger snart. Han blir nok ikke stressa før den dagen han skal hente oss på sykehuset vil jeg tro. 

 

 

 

 

Anonymkode: da2c7...ac7

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg vil nesten tro at grunnen til at han ikke gjør noe er at han erfarer at du gjør det mest nødvendige uansett om du sier du ikke greier det. Det er tomme trusler og det vet han.

Anonymkode: 13fae...681

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet

At du orker. Regner med at dette ikke har skjedd over natten så hvordan du orker å få et barn til med han er et mysterium. 

Anonymkode: cd076...088

  • Liker 6

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...