Hva tenker dere om oppførsel?

[AnonymBruker]

Jeg irriterer meg over mannen etter å ha fått barn. Han var nølende til å få barn, og nå skal han få det til å virke som om det er jeg som ikke duger. Jeg misliker forventningen hans om gamle kjønnsroller som har kommet sterkere frem og måten han behandler barnet.

Han sier stygge ting til spedbarnet som " drittunge" hysjer og oppfører seg myndig ved å kommandere hen bestemt osv. Greit nok at han er for liten til å forstå språk, men allikevel!  Han har kalt opp barnet flere ganger. Han har aldri hatt en sånn tone til hunden noen gang. Han presser på han bleie med makt og mister fort tålmodigheten. Han gidder ikke kle på mini, og ofte er det huskaldt og jeg må kle på han. Han er ikke ansvarsløs, men viser lite kjærlighet for barnet sitt.

Når han kommer hjem fra jobb er han konstant i dårlig humør og sier ikke et kløyve ord i løpet av flere timer. Han hilser ikke på mini og er generelt lite begeistret. Han sitter med mobilen og klapper hunden.

Tid til meg selv, det har utgått.  Han kommenterer hvor rotete det er hjemme, men sier samtidig at jeg må prioritere mini. Jeg løper rundt hele døgnet.

Jeg får ikke lov til å klage/ få ut frustrasjon, for dette var jo tross alt det jeg ønsket meg.  Og jeg tar meg i å gjenta " klaging" jo mindre anerkjennelse/ belreftelse jeg får. Dette gjør at jeg føler meg alene. Jeg løper rundt som en pisket skinn hele tiden, og hvis jeg sier " for en jobb! Ikke mye kos" kan han svare " det er jo dette du har betalt av staten for å gjøre om dagen".  Det er ikke slike kommentarer jeg ønsker av mannen, men heller " ja, dette her er faktisk mye jobb" Han kan sovne mens mini er i vippestol, så hvem tar ansvar? Meg.  

Han lurte på om jeg ikke skulle besøke en venninne med babyen snart. Det hadde jo vært fint for meg, sa han. Sannheten er at han ønsket alenetid. Jeg snudde det og sa " ja, drar gjerne uten mini på besøk jeg". Da skiftet han ansiktsuttrykk. 

Han bidrar også mye, men ikke i nærheten så mye med barnet og anerkjenner ikke jobben jeg gjør, men kommer med kommentarer som" alle andre ser da ut til å få det til" " staten betaler deg" " er det så vanskelig får vi bytte perm". 

Han truer nærmest ved å gjøre mindre husarbeid hvis han må ta mer av min jobb med barnet. 

Nå er det ikke noe rent babytøy i hus. Vaskerommet er fullt av møkkete klær, men mini skriker hele tiden og vaskerommet er i naboblokken. Jeg rekker bare så vidt å få fem minutter nå og da, så fikk skyldt opp bodyer i en balje og hevet i trommel. Mannen vet jo at det ikke er rent tøy, men prioriterer å hvile litt etter jobb før han stikker ut med hunden. Det er jo også viktig, så da bidrar han jo....

Sterilisering tar også mye tid av dagen, og det første jeg våkner til er et tårn av oppvask etter nattens måltider og pumping. 

Vet ikke hva jeg vil med innlegget, bare få ut litt frustasjon

Anonymkode: 29064...a07

[AnonymBruker]

Hvorfor valgte du å få barn med en som var nølende?

Om du velger å bli, kanskje ting blir bedre når barnet blir litt eldre.

Velger du å gå, er du uansett knyttet til denne mannen for alltid. 

Anonymkode: 6dbe4...153

[AnonymBruker]

H orfor du velger å fortsette et forhold med en aånn mann er meg en gåte… 

Anonymkode: 4c1b7...541

[Kristin70]

Du spør hva vi andre synes om denne oppførselen. For å si det helt enkelt så mener jeg oppførselen til barnefar er uakseptabel, jeg hadde flyttet derfra så snart som mulig og startet planlegging av livet som alenemor. 

[AnonymBruker]

På generell basis er det svært mange menn som ikke "forstår" spedbarn, og vet ikke helt verken hvordan de skal forholde seg til, eller kommunisere med barn.

Barnet er ganske avhengig av deg som mor de første årene, og mange menn føler seg "tilsidesatt". 

__

Sånn utover det, etter hva du skriver, så er ikke mannen interessert i å være pappa. Du valgte å få barn med en som ikke er interessert. Vurdering om dere skal ta en runde på FVK før dere eventuelt bryter opp. 

Anonymkode: 0512f...13b

[Exinferis]

Et par kontrollspørsmål siden jeg mistenker som du sier at noe er for å få ut frustrasjon:

Jeg forstår det slik at vi nå er i mammapermisjonsperioden?

Du sier du springer rundt som et pisket skinn. Hva er det som tar mye tid? Barn som ikke sover? I den fasen skal jo barn vanligvis ha et par tre lurer i løpet av en dag og generelt mye soving. Ingenting av dette fungerer?

Jeg er enig i at far såklart skal hjelpe til i huset, med barn og stell, osv, så ikke misforstå meg. Jeg bare lurer på hvorfor du er så travel i mammaperm. Det skal jo vere en fin tid sånn sett. 

Hva tror du vil skje i pappapermfasen evt?

[AnonymBruker]

Dette er jo en uutholdelig situasjon!
Her må dere gå i dialog. Du må finne et egnet tidspunkt og spørre rett ut hvorfor han oppfører seg slik. Hvis du ikke kommer noen vei ville jeg vurdert å flytte bort med babyen for en stund og vurdert hva du skal gjøre videre. 

Anonymkode: 9a7d3...4a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

På generell basis er det svært mange menn som ikke "forstår" spedbarn, og vet ikke helt verken hvordan de skal forholde seg til, eller kommunisere med barn.

 

Det kan vel ingen hverken kvinner eller menn før man må lære seg det etter barnet er født. Det er ingen unnskyldning for ikke å klare å ta seg av sitt eget barn.

 

Anonymkode: 4dc38...e44