Hvem av dere står opp om natta med gråtende baby?

[Snop]

Jeg har ikke barn selv enda, og forstår at dette er individuelt/at folk kan ha forskjellige behov og babyer er forskjellige, men etter en samtale med mannen er jeg nysgjerrig på hvordan dere gjør det med hvem som står opp om nettene - og om dere bytter på det osv. 

Mannen min sier at det mest vanlige i hans vennegjeng er at faren alltid sover på sitt eget rom så han får sove godt og være uthvilt til jobb, mens mammaen har alt ansvar for babyen på natta og gjerne sover på samme rom som baby. Synes det høres litt spesielt ut å aldri få hjelp om nettene (og å ikke dele seng på 1+ år...?), men så har jeg som sagt ingen erfaring med dette 🙃

Lurer spesifikt på hvilket system dere har som: 

1) Er i mammapermisjon og mannen jobber fulltid i typisk 9-4 jobb
2) Er i mammapermisjon og mannen jobber deltid eller fleksitid

[AnonymBruker]

Neppe normen det din mann sier, men når mor er i permisjon så er det jo naturlig at mor gjør det og ofte ammer. Vet kun om 1-2 influensere som har gjort slik, å vi så jo forholdet til SE ryke. Nå sover hun, far og barn sammen, kanskje mer bak alt dette men hvem vet 🤷🏽‍♀️

Har flere barn og alltid delt rom med far, tatt på natten under min perm og far under sin perm. Sovet utpå en og annen gang, men ikke hver lørdag og søndag fordi far har fri. Men påstanden til din mann er nok noe overdrevet fra han sin side

Anonymkode: adeae...461

[Heln]

Om babyen ammes er far ganske ubrukelig på natta  

Eldste var flaskeunge, jeg tok nettene i ukedagene ettersom far skulle på jobb (jeg kunne jo sove på dagtid omså når barnet sov), og så byttet vi på i helgene. Med andre baby som ble ammet så har jeg tatt alle nettene det siste året, mens far da har tatt eldste når han våknet (for nei, alle 2 åringer sover ikke gjennom natta). 
 

Men det er vanskelig å planlegge på forhånd. Jeg kjenner mødre som aldri kan sove på dagen når barnet sover for de må trille konstant. Jeg kjenner par som tar hvert sitt skift om natta fordi barnet har snudd døgnet og er alltid våken. Og så kjenner jeg de med barn som sover natten gjennom fra første stund. Umulig å bestemme seg på forhånd,for man vet ikke hvilket barn man får.

[AnonymBruker]

Nå var ikke vi veldig plaget med nattevåk, våknet kun en-to ganger for mat de første 6-7 ukene. Mannen tok like mange ganger som meg ( ammet ikke) for han våknet lettere, og trenger mindre søvn enn meg. Men vi hadde ikke baby som krevde byssing ol. Det var kun mat så sovnet den igjen.

Å sove på forskjellige rom har aldri vært et tema.

Anonymkode: 9fe26...236

[AnonymBruker]

Snop skrev (11 minutter siden):

Lurer spesifikt på hvilket system dere har som: 

1) Er i mammapermisjon og mannen jobber fulltid i typisk 9-4 jobb
2) Er i mammapermisjon og mannen jobber deltid eller fleksitid

Jeg har baby på natten når han jobber, han ligger på gjesterommet slik at han får sovet. Jeg kan jo sove "hele dagen" når baby sover. I helgene ligger vi i samme seng, og da tar han stort sett alt, samt at han er a-menneske så jeg får sove ut både lørdag og søndag.  han jobber 8-16. han kjører de to andre i bhg og på skole, og jeg henter de. Når jeg jobber så gjør vi omvendt. 

Anonymkode: d331e...767

[AnonymBruker]

Om man ser bort fra amminga så mener jeg man bør dele. Begge er avhengig av søvn for å fungere om dagen. 

Men babyer er forskjellige og om barnet sover lenge om dagen kan jo den som er hjemme også få sovet ekstra.

Hos oss med en unge som våknet flere ganger om natten fungerte det best at den som skulle på jobb tok første nattskiftet, fram til kanskje 1-2-tiden og fikk sove i fred resten av natten før jobb. Kunne da også ta seg en hvil etter jobb om nødvendig.

Det viktigste er uansett å bli enige om noe som fungerer for begge. Begge trenger søvn og både barn og foreldre har forskjellige søvnbehov.

Anonymkode: bfe8a...b94

[AnonymBruker]

Jeg har 3 barn og 2 av dem med mannen min. Da vi fikk vårt første felles barn så jobbet han i en hard, operativ stilling i forsvaret og var mye borte. Likevel så bistod han på nettene hvis det var behov når han var hjemme. Han hadde 2 timers pendling med blant annet hurtigbåt til leir så han måtte dra hjemmefra kl 06. Om klokken tippet 03-04 på natta og babyen våknet med gråt så stod han opp da og lot meg sove til han skulle dra på jobb. Han la seg heller tidligere på kvelden. Han stod også opp I helgene.

 

Dette gjorde han fordi han var mye borte og ville både stille opp for meg, men først og fremst fordi han ville få den tilknytningen med barnet. Han sier at de fineste stundene de hadde sammen var den tiden de hadde alene når hun var våken på natt og de borte rundt i sjal på stua i mørket 💕

 

Nå har vi baby igjen, han jobber i komtorjobb med fleksitid og jeg tar all mating og våk foreløpig (hun er mitt første flaskebarn). Han skifter bleie på natt og varmer flaskene. Dette er fordi han sovner på sekundet når han legger seg ned uansett, så da slipper jeg å stå opp av sengen når jeg likevel er så mye våken med mating og for å få henne til å sovner.

 

Han hadde aldri gitt avkall på den delen av tilknytningen til meg og babyen for å få sove på eget rom. Han ser også at det er tungt for meg å gå så lenge uten sammenhengende søvn og har aldri tenkt at det er noe jeg bare må tåle fordi han må på jobb. Hadde han vært kirurg så hadde han kanskje hatt behov for å være helt skjerpet, men han jobber på kontor og har barnefri med kaffe og kolleger i 8 timer. Han overlever 🤪

Anonymkode: f656d...f32

[AnonymBruker]

Vi syns det var strålende å sove på forskjellige rom et halvt år. Jeg samsov og ammet på natt i 6 mnd i den beste senga, så la vi baby på eget rom. Mannen tok mye av husarbeidet den perioden, og var i form til å ta baby på morgenen og mye på kvelden (9-4 jobb). Han tok også de fleste bleiene når han var hjemme.  Mannen har insomni så det ville vær plagsomt for meg å ta masse hensyn på natt, eller ha en helt utslitt mann. Han var veldig støttende og hjelpsom og tok mer og mer legging jo eldre barnet ble. Gruet meg til nattamming på forhånd, men det gikk mye greiere enn forventet. Tror det var hormonene som gjorde at jeg sovnet godt igjen raskt (og det at jeg ammet liggende).

Dobbeltseng gjorde at jeg kunne skyve meg bort etter amming og ligge litt unna, innimellom la jeg henne i bedside crib. Fant en teknikk for å sørge for at dyna ikke kunne komme over hodet hennes hvis jeg skulle sovne mens jeg ammet (lå alltid på siden i senga). 

Brukte en del tips fra "The contented little baby book". Blant annet "dream feed" mot slutten av nattammingsperioden og litt etter. Da ammet jeg én siste gang før jeg la meg ca 23, selv om baby gjerne sov mens hun spiste. Det gjorde at vi raskt fikk til 7 timers nattesøvn i strekk for meg 😊

For ordens skyld hadde jeg en baby som stort sett sov gode dupper (med utfordrende perioder) og tok smokk. 

Lykke til!

Anonymkode: 77611...ae7

[AnonymBruker]

2) Jeg tok alle netter med alle tre (også når de eldste våknet om natta når jeg hadde nyfødt. Det er fremdeles min oppgave å passe barna nattestid, om de er syke eller bare våkner. Til gjengjeld tok/tar han mesteparten av husarbeidet. Man gir og tar 😊 

Det er fint når han kan dra tidlig og komme tidligere hjem fra jobb sånn at vi kan være sammen alle fem. 

Et annet eksempel på deling: jeg jobber turnus og han jobber dag/flexi.

De morgenene jeg jobber dagvakt, så hjelper jeg til før jeg drar. De morgenene jeg  har turnusfri eller jobber kveld, så kan han reise halv sju på jobb, og jeg ordner med alle tre. Så ordner han med ettermiddagen hvis jeg er på jobb da. 

 

Anonymkode: 412e8...b90

[AnonymBruker]

Jeg (mamma) blir den som naturlig våkner. Vi samsover med baby og når hun begynner sutre, ammer jeg henne litt slik at hun sovner igjen. Tar som regel maks 10 minutter. 

Hvis hun er våken lenger, typ hvis det tar 30 min +, pleier jeg vekke mannen slik at han kan ta over. Da busser han eller triller vogna inne. 

Han står oftest opp på morningen slik at jeg får sove ut. 

Anonymkode: c2e3a...95a

[AnonymBruker]

Vi tok annehver natt helt fra start. Den som ikke hadde babyen sov på gjesterommet.

Kunne aldri hatt barn om jeg ikke skulle få sove en eneste natt på 1+ år. 

Vi er ikke lagd for så lite søvn. Det er i nyere tid norske kvinner har vært alene om dette. I gamled ager avlastet kvinner hverandre. 

Anonymkode: 64b19...f8e

[Harepucifer]

Her var pappa ubrukelig om nettene, kun amming som roet barna. Begge roet seg umiddelbart med amming da, så jeg har alltid sovet nok (selvsagt dårlige netter innimellom, men selv i nyfødtperioden sov jeg godt nok). Men ja, med unntak av da nr 2 ble født og vi sov sammen en natt på sykehuset, har ikke jeg og samboer sovet sammen på 4 år (han sover med eldste og jeg med yngste). Hadde selvfølgelig vært koseligste å sove sammen, men enda viktigere at alle får sovet godt (begge våkner enda flere ganger om natten, 2 og 4 nå, og ingen av oss gidder å stå opp og gå til et annet rom om natta, så da er samsoving med hver vår enklest). 

 

[Mt3]

Vi delte seng gjennom alle 3 spebarnsperiodene, jeg som mor tok alt på natt så lenge far skulle på jobb. 

Nå sover min mann veldig tungt så jeg er våken lenge før han har leet så mye som på ett øyelokk, og da er det faktisk enklest å bare ta 'grinerungen' selv så hodet (mitt) slipper å eksplodere av lyden 😅

[Nagini]

Vi har tre barn. Når de har vært små og blitt ammet har jeg tatt alle netter. Vet flere sier at da må mannen ta bleier, men jeg ser ingen poeng i å gjøre det slik at begge får avbrutt søvn når jeg allikevel er våken i timesvis til sammen med baby. 
Mannen har da gjerne tatt over etter morgenamming slik at jeg får sove litt til. Vi har alltid delt rom helt til vi fikk barn nr. 3. Da jaget jeg han ofte ut slik at 1: jeg fikk samsove med god plass og 2: han hadde med babycall til mellomste slik at ikke baby ble vekt av lydene derfra. Det var egentlig veldig deilig, men enda deiligere når vi «flyttet» sammen igjen🤭 
 

Så fort ammingen var over (6-12 mnd gamle) har vi delt alt 50/50. Én tar natten og den andre morgenen. Vi har hatt helt vanvittig håpløse sovebarn og jeg har nok i snitt sovet 4-5t per døgn de siste 5 årene. De har vært våkne i 1-3t på natt og/eller hatt opptil 15 oppvåkninger. Samtidig starter de dagen kl. 05 😅 Så her må vi være rause med hverandre og dele likt. 
 

[AnonymBruker]

Mens jeg hadde permisjon og babyen ble ammet om natten var det jeg som tok han om natta (pappaen hadde uansett ikke så mye å bjuda på når babyen ville ha melk). Vi hadde en ganske enkel unge da, han våknet ikke så mye om natta, men avtalen vår var at vi skulle slutte med nattammingen innen jeg startet på jobb og pappaen skulle ta oppvåkningene om natten. Når den tid kom så sov guttungen imidlertid hele natten, så det ble jo en lettvint jobb for far🙈 vi har aldri drevet å sovet på egne soverom. Mulig det er en god løsning hvis man har en baby som sliter med søvn da, jeg dømmer ingen  

Anonymkode: 868bd...101

[AnonymBruker]

Jeg sov sammen med baby på baby sitt rom frem til vi sluttet å amme på natten. Da måtte pappa steppe inn, og har hatt nettene med minsten på 1,5 år siden den gang. 

Anonymkode: f3bb7...711

[AnonymBruker]

Foreløpig er jeg i permisjon og pappaen jobber fullt, vanlig 8-16. Jeg tar alt på nettene fordi det er lite nattevåk, kun amming et par ganger. Hvis jeg må ta en bleie så gjør jeg det selv, ikke noe poeng å vekke han for det. Jeg tar også morgenene i helgene foreløpig fordi jeg er veldig a-menneske og mannen veldig b. Og fordi vår baby er ganske lite våken om natta og det koster meg lite. Men dersom han skulle begynne morgenene klokka 6 fremover (begynner 7-730 nå), så kan det tenkes at jeg vil se behovet for annenhver morgen i helgen. 

Anonymkode: 7af4c...214

[Frkego]

Jeg har tatt nettene så lenge jeg er i permisjon og han er i jobb og så lenge barnet ammes på natt. Mannen har tatt minst én natt på helg (når barnet er ferdig med nattammingen) samt at vi bytter på hvem som står opp med barna på helg. Da har han bare kommet med baby når det har vært tid for pupp. Vi har alltid sovet på samme rom og barna har samsovet med oss i 10-14 mnd. 

[AnonymBruker]

Det varierer enormt. Noen i barselgruppa vår har faren på eget rom, de fleste sover på samme rom.

Mamma har fortalt at hun ammet, mens pappa tok evt bleier og annet på natta. Fordi hun våknet veldig, mens han kunne sovnet hvor som helst. 

Hos oss er det jeg som tar babyen uansett når, hvor og hva, men det er pga en ganske unik situasjon. 
 

Mens jeg har skrevet dette svaret har jeg tenkt på et relativt stort nettverk av småbarnsforeldre jeg kjenner. Og de færreste jeg vet sover på forskjellige rom. 
 

Også mener jeg det er en stor forskjell om mannen din virkelig står på fra han kommer hjem fra jobb og avlaster deg, eller om han skal «slappe av» etter jobb. Skal du være på vakt 24-7 uten annen grunn enn at mannen skal slappe av etter jobb liksom? 

Anonymkode: f69d7...578

[AnonymBruker]

Med første hadde jeg en mann som jobbet 7-16. Vi sov sammen, men jeg tok alt med baby på natt, det gjorde meg ingenting, var bare å amme og sove videre for meg. Aldri hatt våkenetter der baby var våken over lengre tid. 

Denne gangen har jeg ny mann og selv om vi skal være hjemme sammen i begynnelsen tenker jeg det er best om han sover på gjesterommet og jeg og baby samsover i dobbeltsengen. Dette fordi han sliter med søvnen, jeg tåler bedre mindre søvn, ser ingen grunn til at vi begge skal være trøtte og slitne, jeg er den som må amme. Men klart om vi får en baby som er våken flere timer på natten og må bysses og diverse så kan det være vi bytter på. 
 

 

Anonymkode: c02ef...841