Konfirmasjon en mnd etter termin

[AnonymBruker]

Hei! Skal ha mitt første barn veldig snart, har termin 28 april. Så har vi blitt bedt i en konfirmasjon 27 mai. Den skal være ca en times kjøretid unna der vi bor.
Og alle snakker om den som om det er en selvfølge at vi og baby skal komme. Enn så lenge føler jeg at jeg bare «jatter med» men føler litt ambivalens rundt det? Er det jeg som overdriver ?

 
For det første kan det jo hende fødselen lar vente på seg så jeg føder bare 2-3 uker før konfirmasjonen. Ingen vet hvordan fødselen går og hvordan form jeg er i etterpå? Og hva med babyen? Hun er jo veldig nyfødt på dette tidspunktet, med en time kjøretid unna hjemme, aner ikke hvordan rutiner hun er i eller om vi/jeg vil plages med amming osv? Eller er det god nok tid til å finne ut av det? 
er nok sikkert jeg som overtenker men vanskelig å la være når det er første barn og man allerede har ingen anelse hva man går til. 😅

Anonymkode: 83ebe...b99

[AnonymBruker]

Jeg ville bare svart at det tar vi som det kommer. Det kan godt hende du er i toppform, baby er en sovebaby og amming osv går fint og at det er null problem for dere å dra i konfirmasjon. Det kan også hende at du sliter med kroppen din, baby har kolikk og dere som foreldre er totalt utslitt. Dette vet ingen på forhånd. Si at dere ser det an og forvent at folk viser forståelse for det  

Anonymkode: a7357...014

[Anonym6789]

Ta det som det kommer, si akkurat det du skriver her.

For meg og mine babyer hadde det ikke vært noe problem, men noen har det nok mye tyngre og tøffere i starten. Er veldig vanskelig å planlegge 😊

[AnonymBruker]

Ta det som det kommer. 
Og når det bare er en time unna, så er det bare å dra hjem igjen tidlig også, om dere skulle dra og det ikke blir så ‘vellykket’.   

Min erfaring er at barna ofte er enklere å ha med på slikt når de er noen uker, i mot for noen mnd. 
Jo mindre, jo mindre kravstor på omgivelsene

Lykke til

Anonymkode: 783d0...a4d

[AnonymBruker]

Jeg/vi var i en dåp 3 uker etter fødsel. Det føltes  litt som en tindebestigning, men var også veldig fint, baby lå og sov i vognbaggen stort sett, og morsomt å vise henne fram, jeg var så stolt at jeg holdt på å sprekke. Det kan gå veldig bra!

Anonymkode: 26dc9...3d6

[AnonymBruker]

Det kan være du er frisk og rask og har kjempe lyst til det, eller ikke. Ingen vet. Ta det som det kommer!

Anonymkode: 485c8...325

[Foina]

Vi var i bryllup med baby på tre uker. Gikk som en drøm!

[AnonymBruker]

Jeg fødte i slutten av november. I jula deltok vi på flere familieselskaper, den ene var 45 minutter å kjøre og vi var rundt 25 personer der. Jeg hadde keisersnitt og komplikasjoner med mye smerter, men som da akkurat hadde blitt en del bedre. Ungen sov stort sett hele tida. Det gikk helt fint, var enkelt å ha med en så liten unge. Vi tok med vogn som han kunne ligge i, jeg hadde med ammeputa for at det ikke skulle bli stress med amming. Jeg ville sagt at «vi tar det som det kommer», men ikke bekymre deg så veldig enda. Det kan hende det går helt fint, jeg hadde som sagt komplikasjoner, mista masse blod og lå 6 dager på sykehus, og jeg vurderte aldri å ikke gå i juleselskapet til hovedsakelig mannens familie. Dette er mitt første barn, så jeg er på ingen måte noen dreven flergangsfødende. 

Anonymkode: 6f567...e43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hei! Skal ha mitt første barn veldig snart, har termin 28 april. Så har vi blitt bedt i en konfirmasjon 27 mai. Den skal være ca en times kjøretid unna der vi bor.
Og alle snakker om den som om det er en selvfølge at vi og baby skal komme. Enn så lenge føler jeg at jeg bare «jatter med» men føler litt ambivalens rundt det? Er det jeg som overdriver ?

 
For det første kan det jo hende fødselen lar vente på seg så jeg føder bare 2-3 uker før konfirmasjonen. Ingen vet hvordan fødselen går og hvordan form jeg er i etterpå? Og hva med babyen? Hun er jo veldig nyfødt på dette tidspunktet, med en time kjøretid unna hjemme, aner ikke hvordan rutiner hun er i eller om vi/jeg vil plages med amming osv? Eller er det god nok tid til å finne ut av det? 
er nok sikkert jeg som overtenker men vanskelig å la være når det er første barn og man allerede har ingen anelse hva man går til. 😅

Anonymkode: 83ebe...b99

Jeg tenker at du med all selvfølgelighet skal lytte til deg selv og hva du føler er riktig for deg og babyen. 

Ja, fødselen kan godt skjer både lenge før, eller etter termin - begge deler er like vanlig. Sjeldnere å føde på termin. Hadde jeg vært deg ville jeg tatt konfirmasjonen litt på sparket, du må kjenne deg trygg og klar. Det kan være skummelt som nybakt mor og en så liten baby, rett ut i et stort arrangement - formen kan være jævlig, baby kan nekte både bilstol og amming. Hvis du føler deg «up for it» når den tid kommer, så drar dere, men hvis ikke så send med en gave (evt om mannen din drar uten deg og baby).

Dette er et ikke-problem og null stress. Om du og babyen skal dra i konfirmasjon er helt opp til deg, prøv å pust med mannen og øve deg på å drite i hva andre måtte tenke. Stå opp for deg selv og si det som det er, med stolthet. Det er ditt liv, ditt valg - jeg vet hva jeg hadde gjort.

Anonymkode: 1be22...494

[AnonymBruker]

Bare jatt med og så tar dere det som det kommer. Etter begge mine fødsler var jeg i god form bare dager senere og i familieselskap uten problem noen uker etterpå. Denne gangen skal jeg tilbake på skolebenken ca 1 mnd etter termin, enten går det fint eller så går det ikke, men jeg planlegger for at det skal gå bra så blir det som det blir

Anonymkode: c7046...4b5

[AnonymBruker]

Ta det som det kommer. Her hadde det vært uaktuelt siden jeg endte opp med fødselsdepresjon med angst, og det var så ille at jeg så vidt klarte å ta henne med på helsestasjonen (å da dro vi rett dit og rett hjem!). Det roet seg jo, men ikke før hun var over 2 mnd. 

Anonymkode: 054f4...9d7

[AnonymBruker]

Slenger med med i koret som sier ta det som det kommer! Du kan føle deg superklar (Eller bare sånn akkurat passe klar) eller det kan føles helt umulig helt frem til selve dagen er der. 

Anonymkode: 16edd...8e8

[AnonymBruker]

Enig med de andre at det bare er å jatte med. Det er lettere å komme i ettertid og si at det ikke går likevel, enn å ymte frempå allerede nå at det kanskje ikke blir noe av. Men hadde som deg tenkt i mitt stille at det mest sannsynlig ikke blir aktuelt. Jeg klarte knapt å komme meg ut av huset med baby få uker etter fødsel. Noe selskap hadde vært heeelt uaktuelt!

 

Anonymkode: dce91...86e

[AnonymBruker]

Ta det som det kommer. Alt kommer an på formen deres og på babyen. Jeg tok eksamen (bachelorstudie) 2 mnd etter fødsel. Men vår baby var svært enkel, sov mye og fikk masse hjelp av mannen. 

Anonymkode: 79afd...954

[AnonymBruker]

Du ser jo selvsagt an.. Passer det ikke, så sier du jo nei. 

Anonymkode: 23cd7...b52

[AnonymBruker]

Jeg fødte natt til fredag..søndag var jeg i dåp. Riktignok ikke i kirken (selv om jeg var fadder), men deltok i selskapet etterpå. Det hadde definitivt ikke gått med de to andre barna mine. 
Ta det som det kommer   

Anonymkode: 5d73c...5a7

[AnonymBruker]

Det blir sikkert kjempekjekt 😊 Takk for invitasjonen og si at du har veldig lyst til å komme, men at du må få lov til å avlyse i siste liten om du ikke skulle være i form til det.

Anonymkode: 9794f...95e

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke orket det med min baby og hvordan jeg hadde det etter fødsel, men jeg har venner som hadde klart det fint.

Personlig ville jeg vært bekymret for smitte med 4 uker gammel baby og masse slektninger som skal pille på og andre barn osv. Men jeg er litt forsiktig der og nervøs for at baby skal bli syk. 

Anonymkode: f0352...875

[AnonymBruker]

Kan legge til at jeg ville nok kun prioritert det eller virkelig forsøkt å komme om det var et av mine søsken som skulle konfirmeres  

Anonymkode: f0352...875

[Arkana]

Ta det som det kommer og forklar situasjonen til de som har invitert. De skjønner jo at du ikke kan bestemme deg før tett opp til konfirmasjonen. Selv var vi i konfirmasjon på andre siden av landet (med 8 timers kjøring hver vei) da mellomste var 8 uker. Det gikk helt fint og var høyt prioritert siden det var niese.