Prøver og fortid med spiseforstyrrelser

[AnonymBruker]

Hei,

Har slitt med spiseforstyrrelser en del år (10 år). De siste årene har jeg blitt bedre og er normalvektig. Så har hvert frisk i rundt 3 år.

Vi har nå bestemt oss for å prøve å bli gravide, men tanken på det skaper litt uro hos meg. Er redd for at jeg skal bli syk igjen eller få lignende tanker som tidligere. 

Er det flere som er eller har hvert i samme situasjon som har noen gode råd? Hva hjalp for dere? 

Anonymkode: 72495...c59

[AnonymBruker]

Psykologhjelp og jobbe med å spille på lag med kroppen. Vite at jeg og kroppen er et team som skal lage og fostre opp baby. Da kan vi ikke være uvenner ❤️

Anonymkode: e2606...e61

[AnonymBruker]

Du kan gjerne ta opp dette med lege/jordmor og si at det er viktig for deg at det ikke er for mye fokus på vekt. Det er nemlig mange begrensninger som gjelder hva du kan spise og hvor mye du bør legge på deg, og fra personlig erfaring vet jeg at man må unngå å gi slike ting for mye fokus særlig dersom man har tendens til å være streng når det gjelder kropp og mat. Jeg har tatt dette opp også, og faktisk nektet å gå på vekten. Er redd for at det blir en slags slippery slope, og har vært en trigger noen ganger før. Det er ikke enkelt, men for meg har vekten vært en litt skummel greie lenge. 

Anonymkode: 14c05...355

[AnonymBruker]

Jeg har hatt spiseforstyrrelser i 20 år, siden jeg var veldig, veldig ung. Avsluttet behandling i 2019, og ble gravid noen måneder etter. Første svangerskap gikk veldig fint. Taklet vektoppgang og kroppsendringene godt. Jeg ba spesifikt om å droppe fokus på vekt og kroppslige endringer hos både lege og jordmor, kun ha fokus på det medisinske (blodtrykk, urin osv hos lege), og tanker rundt fødsel og det å bli mamma hos jordmor. Det fungerte veldig fint. Med nr 2 var livssituasjonen min en annen, mye stress og andre ting som virker negativt inn på hvordan forholdet mitt til mat er. Det ble dermed et vanskeligere svangerskap, hvor jeg forsøkte å legge på meg så lite som mulig. Ba igjen om å fjerne fokus fra vekt og kropp både hos lege og jordmor. Fikk ganske tett oppfølging da, fordi jeg var ærlig omkring tankene mine. Dessuten vokste ikke baby helt som den skulle, og magen viste ikke antydning til bul før i uke 36. 

 

To forskjellige svangerskap med andre ord. Det er derfor vanskelig å si noe om hvordan det evt blir for deg. Men jeg anbefaler deg å være ærlig med både lege og jordmor omkring tankene og problemene dine. I tillegg til å eliminere andre risikofaktorer. For min del hadde det nok hjulpet veldig med sykemelding i andre svangerskap, men det passet seg ikke sånn i jobbsituasjonen, selv om både fastlege og gynekolog på sykehuset anbefalte det gang på gang. Det er lett å være etterpåklok. Skulle jeg noen sinne bli gravid med nr 3, så vet jeg i alle fall at jeg må fjerne så mange andre risikofaktorer jeg kan i livet mitt, for det er ikke baby i magen sin "skyld" at den havnet akkurat hos meg.

Anonymkode: 6f9a7...70e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har hatt spiseforstyrrelser i 20 år, siden jeg var veldig, veldig ung. Avsluttet behandling i 2019, og ble gravid noen måneder etter. Første svangerskap gikk veldig fint. Taklet vektoppgang og kroppsendringene godt. Jeg ba spesifikt om å droppe fokus på vekt og kroppslige endringer hos både lege og jordmor, kun ha fokus på det medisinske (blodtrykk, urin osv hos lege), og tanker rundt fødsel og det å bli mamma hos jordmor. Det fungerte veldig fint. Med nr 2 var livssituasjonen min en annen, mye stress og andre ting som virker negativt inn på hvordan forholdet mitt til mat er. Det ble dermed et vanskeligere svangerskap, hvor jeg forsøkte å legge på meg så lite som mulig. Ba igjen om å fjerne fokus fra vekt og kropp både hos lege og jordmor. Fikk ganske tett oppfølging da, fordi jeg var ærlig omkring tankene mine. Dessuten vokste ikke baby helt som den skulle, og magen viste ikke antydning til bul før i uke 36. 

 

To forskjellige svangerskap med andre ord. Det er derfor vanskelig å si noe om hvordan det evt blir for deg. Men jeg anbefaler deg å være ærlig med både lege og jordmor omkring tankene og problemene dine. I tillegg til å eliminere andre risikofaktorer. For min del hadde det nok hjulpet veldig med sykemelding i andre svangerskap, men det passet seg ikke sånn i jobbsituasjonen, selv om både fastlege og gynekolog på sykehuset anbefalte det gang på gang. Det er lett å være etterpåklok. Skulle jeg noen sinne bli gravid med nr 3, så vet jeg i alle fall at jeg må fjerne så mange andre risikofaktorer jeg kan i livet mitt, for det er ikke baby i magen sin "skyld" at den havnet akkurat hos meg.

Anonymkode: 6f9a7...70e

Takk for svar 💛

Hadde du noen komplikasjoner i svangerskapene dine på grunn av fortiden eller på grunn av det du gikk igjennom i svangerskap nr 2? 

Ble ungene født til termin? 

Tenker jeg sier ifra med en gang jeg finner ut at jeg er gravid. Om jeg blir gravid selvfølgelig. Men tenker å informere fastlegen min med en gang. Fastlegen kjenner også til fortiden min. Må bare klare å ta steget til selve prøvingen. 

Var begge ungene dine planlagt? Isåfall syns du det var vanskelig å starte prøvingen med tanke på vekt, kosthold og alt som kommer med? 

Anonymkode: 72495...c59