Belønning for å være flink på jobb - mer jobb?

[AnonymBruker]

Selv synes jeg det er tåpelig at det er slik, men i praksis er det slik det fungerer.

Om du tar ansvar og effektiviserer er dessverre deg selv det går ut over til slutt. Mer jobb og nye prosjekter. De andre "middelmådige" er nok smartere. De seiler videre.

Anonymkode: ed3d5...fbd

[AnonymBruker]

Tja, ofte er det de som gjør denne ekstra innsatsen som blir forfremmet og får bedre stillinger etterhvert, med mer lønn/ansvar.

Anonymkode: 66598...96c

[AnonymBruker]

Det siste jeg ønsker her i livet er å blir "forfremmet" til mellomleder/teamleder/prosjektleder.

Anonymkode: ed3d5...fbd

[ruffen29]

Ja, det er ofte disse typene som ender opp med å bli utbrent, mens de andre svømmer videre i et mer avbalansert tempo. På samme måte er det heller ingen som får noe belønning om de kommer på jobb med hode såvidt over vannet og har null fravær på 10 år. Når du kommer til det punktet at du blir utbrent og syk, er det ingen sjefer som bryr seg om hvor flink du var tidligere. Mange lærer det på den harde måten. 

Det lureste på lang sikt er å jobbe jevnt med de andre, hverken tregere eller raskere.

[AnonymBruker]

Ja, det stemmer. Er du effektiv og får unna jobben på en god og rask måte så får du.... mer jobb. Det tar aldri slutt og du får ingen takk. Been there done that. Holder på å komme meg etter å ha møtt veggen nettopp på grunn av dette.

Anonymkode: c9767...56f

[AnonymBruker]

Det er dessverre slik det er.

Vil anbefale "quiet quitting" for å bevare helsa.

Anonymkode: 1f473...b41

[AnonymBruker]

Stemmer for meg 🤷‍♀️

Direktøren var ikke min leder. Men vedkommende synes jeg ordnet alt så bra, så da var det ikke vits å sette inn vikar selv om 2 stykk var langtidssykemeldte.

Jeg ble langvarig syk av det 😕 

Anonymkode: 4c9dd...7d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tja, ofte er det de som gjør denne ekstra innsatsen som blir forfremmet og får bedre stillinger etterhvert, med mer lønn/ansvar.

Anonymkode: 66598...96c

Går begge veier. Enten forfremmet, eller tatt for gitt og gradvis overarbeidet.

Anonymkode: 9df6d...9bc

[Gliffy]

Jeg har blitt forfremmet til fagansvar og høy lønn, så det kan funke. Men om man er på en arbeidsplass det ikke blir verdsatt er det best å bare slutte. Ingenting forandrer seg er min erfaring. 

[Taluno]

Jeg får mer ansvar, varierte oppgaver, og mulighet til videreutvikling. Og mye mer frihet.

[AnonymBruker]

Jepp, og enda mer jobb, og enda mer ansvar. Og ansvar for tafatte, late folk uten evne til å tenke løsningsorientert. Flinke folk med høy arbeidsmoral ender enten med å bli utbrent eller bytte jobb før de går på en smell. Så er det bare å vente på at den nye arbeidsgiveren gjør samme feil, og du blir overarbeidet på nytt. Når man får unna mer enn dobbelt så mye som kollegene dine, så er ikke noe bedre lønn godt nok. 

Anonymkode: cc12f...3fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Selv synes jeg det er tåpelig at det er slik, men i praksis er det slik det fungerer.

Om du tar ansvar og effektiviserer er dessverre deg selv det går ut over til slutt. Mer jobb og nye prosjekter. De andre "middelmådige" er nok smartere. De seiler videre.

Anonymkode: ed3d5...fbd

En kjent tommelfingerregel, deleger til de som har mest å gjøre.

Anonymkode: feb68...851

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det siste jeg ønsker her i livet er å blir "forfremmet" til mellomleder/teamleder/prosjektleder.

Anonymkode: ed3d5...fbd

Kjenner meg igjen der, gitt. Jeg ble forsøkt satt i en prosjektlederstilling i en periode. Jeg hadde ikke lyst, men følte jeg på det tidspunktet ikke hadde noe valg. Jeg fikk veldig bra tilbakemeldinger og prosjektet jeg hadde drevet gikk med såpass bra overskudd at regnskapsavdelingen lurte på om jeg hadde glemt å føre mange timer. 

Det var uansett min jævligste tid på jobben, så nei takk. Aldri igjen. Så jeg fikk gå tilbake igjen til mine gamle arbeidsoppgaver, sette på meg headset med musikk, hånd rundt kaffekoppen min fikk og gli inn i min egen verden og jobbe jevnt og trutt uten mas, telefoner, møter og annet tjafs jeg ikke kan fordra. 

Anonymkode: b7d05...ec0

[AnonymBruker]

Jepp. Ble utbrent, måtte bytte jobb. Nå har jeg ikke kapasitet til å gjøre noe mer enn absolutt minimum. 

Anonymkode: a62a5...3ec

[AnonymBruker]

Jeg trives med å jobbe og jeg liker jobben min. Det hadde vært uinteressant for meg å tilbringe arbeidsdagene med å «seile videre», som du skriver. Så jeg tar gjerne ekstra oppgaver og ekstra ansvar. Det gir meg mer interessante dager på jobb, samt at jeg da ofte får jobbe sammen med andre som er like innstilt på å få til noe bra på jobb. Og det er de beste kollegaene! 

Anonymkode: 8a65d...06d

[AnonymBruker]

Ja, min erfaring også, mer jobb, men ikke mer lønn. Selv om det alltid lokkes med at nye arbeidsoppgaver og mer ansvar vil se bra ut i forbindelse med lønnsoppgjøret. 

Anonymkode: 37d9f...e97

[AnonymBruker]

17 hours ago, AnonymBruker said:

Selv synes jeg det er tåpelig at det er slik, men i praksis er det slik det fungerer.

Om du tar ansvar og effektiviserer er dessverre deg selv det går ut over til slutt. Mer jobb og nye prosjekter. De andre "middelmådige" er nok smartere. De seiler videre.

Anonymkode: ed3d5...fbd

Jeg er på jobben for å jobbe, jeg. Så for meg passer det perfekt med nye prosjekter og mer jobb.

Anonymkode: b636a...0f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ja, min erfaring også, mer jobb, men ikke mer lønn. Selv om det alltid lokkes med at nye arbeidsoppgaver og mer ansvar vil se bra ut i forbindelse med lønnsoppgjøret. 

Anonymkode: 37d9f...e97

Dette er min erfaring også. 

Anonymkode: 2d134...df0

[Maestro]

Alltid jobba mye da jeg var i jobb. Fordi jeg sto på og var flink. Så utenom mer vakter og gode referanser, så fikk jeg svært lite igjen for det. 

[AnonymBruker]

ruffen29 skrev (16 timer siden):

Ja, det er ofte disse typene som ender opp med å bli utbrent, mens de andre svømmer videre i et mer avbalansert tempo. På samme måte er det heller ingen som får noe belønning om de kommer på jobb med hode såvidt over vannet og har null fravær på 10 år. Når du kommer til det punktet at du blir utbrent og syk, er det ingen sjefer som bryr seg om hvor flink du var tidligere. Mange lærer det på den harde måten. 

Det lureste på lang sikt er å jobbe jevnt med de andre, hverken tregere eller raskere.

Ja, man må lære å balansere. For å komme bedre ut av kollegene hvis man jobber på en konkurranseorientert arbeidsplass, er det viktig å kunne gjøre litt mer, men man må også balansere dette mot å gjøre så mye at man fremstår som at man har 300% arbeidskapasitet alltid. For da blir du bare nedlesset i nye oppgaver. De som overlever i mitt yrke, er stort sett de som gjør det på denne måten. 

Anonymkode: d3352...4a0