Filleting og livshendelser sett i perspektiv

[AnonymBruker]

Har lest en del her inne om alle filleproblemer som folk bruker masse energi på.. 

Jeg har nylig mistet et ungt familiemedlem, og ser livet i et helt nytt perspektiv. Alvorlig sykdom eller dødsfall berører meg sterkt, og kommer til å gjøre i framtiden. Alt annet er bagateller som ikke skal få ta min energi. 
livet er for kort til å irritere seg i 3 uker fordi man ikke ble invitert på en fest, eller fordi ei venninne ikke forsto hva du mente. 
vi er selv ansvarlig for å lage oss gode dager, og et godt liv. 
Før du vet ordet av det kan ei ulykke ramme noen av dine nærmeste og livet blir knust i fillebiter på et sekund. 
men hjertesorg som varer livet ut. 
Ta vare på hverandre og de dere har rundt dere. Vær snill og god med hverandre. 
bruk tid på hverandre. 
gjør noe godt for deg selv og andre.

alt annet er bortkastet energi og forsurer dagen din 

Anonymkode: 8d2bf...167

[AnonymBruker]

Jeg skjønner hva du mener. Har selv opplevd mye sorg. Og bruker det som motivasjon til takknemlighet og å sette pris på de små tingene. 

Samtidig tror jeg at disse "filletingene" absolutt ikke er filleting for de det gjelder. At det kan handle om dyp ensomhet å ikke bli invitert på den festen, en fortvilelse over at et vennskap snart tar slutt at venninnen sier sånn og sånn. 

Her om dagen var det en som nettopp hadde mistet et barn, men som var så opptatt av at en venninne ikke greide å stå i sorgen med henne selv om hun hadde all verdens støtte rundt seg. Lett å tenke at det var vel bare en bagatell og filleting. Men for henne var det jo ikke det. 

Tror de fleste gjør så godt de kan for å skape seg gode liv. Så har vi alle ulike utgangspunkt. 

Anonymkode: 0a9fa...496

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg skjønner hva du mener. Har selv opplevd mye sorg. Og bruker det som motivasjon til takknemlighet og å sette pris på de små tingene. 

Samtidig tror jeg at disse "filletingene" absolutt ikke er filleting for de det gjelder. At det kan handle om dyp ensomhet å ikke bli invitert på den festen, en fortvilelse over at et vennskap snart tar slutt at venninnen sier sånn og sånn. 

Her om dagen var det en som nettopp hadde mistet et barn, men som var så opptatt av at en venninne ikke greide å stå i sorgen med henne selv om hun hadde all verdens støtte rundt seg. Lett å tenke at det var vel bare en bagatell og filleting. Men for henne var det jo ikke det. 

Tror de fleste gjør så godt de kan for å skape seg gode liv. Så har vi alle ulike utgangspunkt. 

Anonymkode: 0a9fa...496

Det er mange filleting vi ser på som store fordi vi ellers har det bra. 
Men hvis vi er mer bevisst vår egen tankegang, kan vi absolutt bli flinkere til å gi slipp på småting. 
Å ikke bruke energi på ting vi ikke kan gjøre noe med. 
akkurat nå vet jeg ikke om jeg kommer til å bli glad igjen. Sorg er vondt og livet blir aldri det samme igjen. 
En er aldri forberedt på morgendagen, og det eneste vi kan gjøre er å lage oss en så god dag vi kan.

alle gjør nok så godt de kan, helt klart. 
for et par mnd siden var jeg irritert over småting.. det brukte jeg energi på, så skjer dette og alt annet blir helt uvesentlig. 
 

Anonymkode: 8d2bf...167

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Det er mange filleting vi ser på som store fordi vi ellers har det bra. 
Men hvis vi er mer bevisst vår egen tankegang, kan vi absolutt bli flinkere til å gi slipp på småting. 
Å ikke bruke energi på ting vi ikke kan gjøre noe med. 
akkurat nå vet jeg ikke om jeg kommer til å bli glad igjen. Sorg er vondt og livet blir aldri det samme igjen. 
En er aldri forberedt på morgendagen, og det eneste vi kan gjøre er å lage oss en så god dag vi kan.

alle gjør nok så godt de kan, helt klart. 
for et par mnd siden var jeg irritert over småting.. det brukte jeg energi på, så skjer dette og alt annet blir helt uvesentlig. 
 

Anonymkode: 8d2bf...167

Alt godt til deg. 

Av og til tar jeg meg i å bli frustrert over venninner som tar sin gode helse for gitt, og som klager over ting jeg i min situasjon ville vært takknemlig for. Men så tar jeg meg i det fordi jeg er takknemlig for at de slipper mine sorger. Og at de likevel kan være slitne. Og at det at en venninne klager til meg tross alt er en liten bagatell i den store sammenhengen. Her tror jeg nok egentlig det handler om at jeg av og til kan føle at jeg ikke blir sett. Og min situasjon ikke forstått. Men sannheten er bare at naturligvis er ikke min situasjon i fremgrunnen for mine venner til en hver tid. 

Takknemlighet er viktig. 

Anonymkode: 0a9fa...496

[AnonymBruker]

Og det finnes folk som hadde overtatt dine "sorger" på sekundet, fordi det de har opplevd er så uendelig mye verre. 

Så i det du begynner å kalde andre personers problemer for filleting er du et dårlig medmenneske. Sorg vil alltid være relativt, og alle har rett på å føle det de føler. 

Anonymkode: f248b...ca9

[lillevill]

Jeg prøver å sette pris på øyeblikkene, en klem, et smil, nærhet godhet. Og være god tilbake. 

[AnonymBruker]

Det du sier vet alle. Det er liksom "captain obvious" ting. Men livet er ikke så enkelt. Du "ser livet i et nytt perspektiv" fordi du NYLIG mistet en familiemedlem. Når ting roer seg ned og går tilbake til normalen, skal du igjen, som mange andre, klage på "filleting". 

Anonymkode: b9140...6f5

[AnonymBruker]

Det er sånn man føler det (i alle fall de fleste) i møte med dyp tragedie. Husker jeg satt på jobb og ble forbanna inni meg over alle de små, dustete diskusjonene, "krisene" og problemene som dukket opp like etter at jeg brått og uforberedt mistet søsteren min. Når ingenting annet betyr noe enn tragedien man er i, blir alt annet utrolig trivielt og dust.

Etter hvert kommer det dusteting inni eget liv igjen også. Man lar seg irritere eller hisse opp igjen. Men bak ligger alltid den dype tragedien. Likevel tror jeg at vi mennesker trenger å ha filleting å bry oss om, det er langt tryggere enn å tenke på og gå inn i den dype, tragiske, jævlige realiteten sånne hendelser bringer med seg.

Anonymkode: a933d...8fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det du sier vet alle. Det er liksom "captain obvious" ting. Men livet er ikke så enkelt. Du "ser livet i et nytt perspektiv" fordi du NYLIG mistet en familiemedlem. Når ting roer seg ned og går tilbake til normalen, skal du igjen, som mange andre, klage på "filleting". 

Anonymkode: b9140...6f5

Det er sant, sorg og kriser er ikke bare relativt mellom personer, men også relativt for den enkelte over tid.

For eksempel ville en spontanabort nærmest vært en filleting om den skjedde samtidig som mamma brått døde. Men skjer den to år senere vil jo aborten være altoppslukende, og jeg vil knapt tenke på andre ting de dagene. 

Akkurat i dag føles det litt godt å "bare" være trist over at jeg er syk, og at været er elendig. Og å engasjere meg i en tråd som går på oppvaskmaskiner. For også du kommer dit igjen, TS. 

 

Anonymkode: f248b...ca9

[tussi680]

Vi lærer hele livet, på godt og vondt. 

[Daria]

Hva som er småting og hva som er stort og viktig er individuelt og  relativt, det er så mye som spiller inn. Jeg har fått andre prioriteringer og syn på en del ting etter å ha blitt syk, det gir meg ikke rett til å nedvurdere eller dømme hva som er verdt oppmerksomhet og fokus for andre i deres liv. 

[AnonymBruker]

Daria skrev (1 minutt siden):

Hva som er småting og hva som er stort og viktig er individuelt og  relativt, det er så mye som spiller inn. Jeg har fått andre prioriteringer og syn på en del ting etter å ha blitt syk, det gir meg ikke rett til å nedvurdere eller dømme hva som er verdt oppmerksomhet og fokus for andre i deres liv. 

Ikke sant. Man får nye perspektiv, men empati for andre er fortsatt en fin ting.

Jeg opplevde at mitt n*te prøverørsforsøk mislyktes. Samtidig mistet ei venninne en fireåring til kreft. Jeg knakk sammen i en samtale med ei felles venninne, for så å unnskylde at jeg var lei meg fordi min sorg ikke var noe som helst sett mot vår felles venninne. Hun ga meg da en veldig fin prat om at dette var min sorg, og at den var høyst reell for meg. 

Selvfølgelig er det ikke venninnen som har det verre jeg henger på der og da. Men at øvrige venninner som ikke går gjennom en livskrise er en støtte selv når det kommer til "filleting" er en del av det å være et menneske. 

Anonymkode: f248b...ca9

[Daria]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ikke sant. Man får nye perspektiv, men empati for andre er fortsatt en fin ting.

Jeg opplevde at mitt n*te prøverørsforsøk mislyktes. Samtidig mistet ei venninne en fireåring til kreft. Jeg knakk sammen i en samtale med ei felles venninne, for så å unnskylde at jeg var lei meg fordi min sorg ikke var noe som helst sett mot vår felles venninne. Hun ga meg da en veldig fin prat om at dette var min sorg, og at den var høyst reell for meg. 

Anonymkode: f248b...ca9

-Dette er jo store ting i livet ditt, sa psykologen min en gang jeg unnskyldende sa at "Dette er jo egentlig småting", og snakket så om bagatellisering og forsvarsmekanismer. Din sorg blir jo ikke mindre av at andre også har det vondt og kanskje objektivt sett verre. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg skjønner hva du mener. Har selv opplevd mye sorg. Og bruker det som motivasjon til takknemlighet og å sette pris på de små tingene. 

Samtidig tror jeg at disse "filletingene" absolutt ikke er filleting for de det gjelder. At det kan handle om dyp ensomhet å ikke bli invitert på den festen, en fortvilelse over at et vennskap snart tar slutt at venninnen sier sånn og sånn. 

Her om dagen var det en som nettopp hadde mistet et barn, men som var så opptatt av at en venninne ikke greide å stå i sorgen med henne selv om hun hadde all verdens støtte rundt seg. Lett å tenke at det var vel bare en bagatell og filleting. Men for henne var det jo ikke det. 

Tror de fleste gjør så godt de kan for å skape seg gode liv. Så har vi alle ulike utgangspunkt. 

Anonymkode: 0a9fa...496

Man har uansett selv ansvar for å lage seg gode dager. Dødsfall og alvorlig sykdom er ikke noe en kan gjøre noe med, at du er ensom, er redd for å miste en venn, har havnet i en krangel - kan du gjøre noe med selv. Som regel ved hjelp av kommunikasjon. Er du ensom fordi du sliter psykisk/sosial angst? Fremdeles kan DU selv gjøre noe med det, skaff hjelp, jobb med deg selv.

Jeg har selv vært i mange livskriser, og min erfaring er at det meste kan man løse selv, med unntak av for eksempel sykdom og dødsfall.

Anonymkode: a7a3d...dbf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Ikke sant. Man får nye perspektiv, men empati for andre er fortsatt en fin ting.

Jeg opplevde at mitt n*te prøverørsforsøk mislyktes. Samtidig mistet ei venninne en fireåring til kreft. Jeg knakk sammen i en samtale med ei felles venninne, for så å unnskylde at jeg var lei meg fordi min sorg ikke var noe som helst sett mot vår felles venninne. Hun ga meg da en veldig fin prat om at dette var min sorg, og at den var høyst reell for meg. 

Selvfølgelig er det ikke venninnen som har det verre jeg henger på der og da. Men at øvrige venninner som ikke går gjennom en livskrise er en støtte selv når det kommer til "filleting" er en del av det å være et menneske. 

Anonymkode: f248b...ca9

Handler ikke om å ikke ha empati. Handler om fakta. Og fakta er at: Det meste kan du gjøre noe med. Det er ditt liv, så lenge problemet er noe du selv kan endre - gjør det.

Anonymkode: a7a3d...dbf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Handler ikke om å ikke ha empati. Handler om fakta. Og fakta er at: Det meste kan du gjøre noe med. Det er ditt liv, så lenge problemet er noe du selv kan endre - gjør det.

Anonymkode: a7a3d...dbf

Møter du også dine nærmeste på den måten? 

Jeg har stått stabilt og rasjonelt i et brutalt dødsfall. 

Jeg har sittet på gulvet og grått over at vi er tom for cola zero når hormonene raser som værst. 

Vet du hva min mann gjør uansett situasjon? Gir meg en klem, og en god prat. 

Anonymkode: f248b...ca9

[AnonymBruker]

Folk her i landet har det alt for godt rett og slett.

Anonymkode: c140a...e91

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er sånn man føler det (i alle fall de fleste) i møte med dyp tragedie. Husker jeg satt på jobb og ble forbanna inni meg over alle de små, dustete diskusjonene, "krisene" og problemene som dukket opp like etter at jeg brått og uforberedt mistet søsteren min. Når ingenting annet betyr noe enn tragedien man er i, blir alt annet utrolig trivielt og dust.

Etter hvert kommer det dusteting inni eget liv igjen også. Man lar seg irritere eller hisse opp igjen. Men bak ligger alltid den dype tragedien. Likevel tror jeg at vi mennesker trenger å ha filleting å bry oss om, det er langt tryggere enn å tenke på og gå inn i den dype, tragiske, jævlige realiteten sånne hendelser bringer med seg.

Anonymkode: a933d...8fe

Vi vil alltid komme dit at vi kan irritere oss over småting. Men etter å ha opplevd noe voldsomt der at kroppen nesten revner av smerte vil jeg ikke lenger bruke energien min på filleting. 
Vi kan godt irritere oss over ting, men ikke gi det for mye plass og energi. 
Det tror jeg er en fin tankegang for alle. 
enkelte kan gå så langt inn i filleting at det blir stort. 
 

Anonymkode: 8d2bf...167

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Man har uansett selv ansvar for å lage seg gode dager. Dødsfall og alvorlig sykdom er ikke noe en kan gjøre noe med, at du er ensom, er redd for å miste en venn, har havnet i en krangel - kan du gjøre noe med selv. Som regel ved hjelp av kommunikasjon. Er du ensom fordi du sliter psykisk/sosial angst? Fremdeles kan DU selv gjøre noe med det, skaff hjelp, jobb med deg selv.

Jeg har selv vært i mange livskriser, og min erfaring er at det meste kan man løse selv, med unntak av for eksempel sykdom og dødsfall.

Anonymkode: a7a3d...dbf

Vi er helt enig. Skjønner ikke hvorfor du skriver dette som om dette er noe annet enn det jeg skriver ...

Anonymkode: 0a9fa...496

[Aragon]

Så sant ! ❤️