Samboer vet ikke om han vil ha barn

[AnonymBruker]

Jeg nærmer meg midt i 30- årene, og har veldig lyst på barn. Vært sammen med samboer I 5 år, han har alltid sagt han vil ha barn, men nå sier han plutselig at han ikke vet. Og han vil hvertfall vente en stund. Jeg prøver å si at jeg har ikke akkurat tid til å vente 🙈 

Hva ville dere gjort i denne situasjonen? Jeg elsker samboer, og vil jo være sammen med han. Men jeg er redd jeg blir veldig bitter på han om tiden går, og vi ikke engang prøver å få barn.

Anonymkode: b74cf...ead

[AnonymBruker]

Om det var et aktivt valg han tok vet jeg faktisk ikke... 

Men jeg er i den situasjonen at vi ikke kan få biologiske barn sammen. For meg var det da en helt overveldende følelse av at han uansett var min nærmeste familie, og det viktigste for meg. Så det var ingen tvil om at jeg valgte han, på bekostning av at jeg aldri vil få barn. 

Så om du kjenner så sterkt på tvilen allerede nå, og ser at bitterheten mulig vokser med årene, så er det mulig rett å gå? 

Anonymkode: 40dfd...789

[Sofie Maria]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg nærmer meg midt i 30- årene, og har veldig lyst på barn. Vært sammen med samboer I 5 år, han har alltid sagt han vil ha barn, men nå sier han plutselig at han ikke vet. Og han vil hvertfall vente en stund. Jeg prøver å si at jeg har ikke akkurat tid til å vente 🙈 

Hva ville dere gjort i denne situasjonen? Jeg elsker samboer, og vil jo være sammen med han. Men jeg er redd jeg blir veldig bitter på han om tiden går, og vi ikke engang prøver å få barn.

Anonymkode: b74cf...ead

Vanskelig! Det kommer an på hva som er viktigst for deg altså forholdet eller barn? å Tvinge noen til å bli foreldre har jeg veldig liten tro på, men han bør være ærlig med deg! eks hva er grunnen til at han er usikker? Kan noen av disse grunnene elimineres osv. Kanskje bestille time hos lege eller gynekolog (en nøytral part altså) som kan forklare at dere har ikke all verdens tid på dere? 🤷‍♀️🥺

[AnonymBruker]

Spør han om hvordan det vil være for han at hans vingling ender opp med å bli grunnen til at du aldri får barn. Hvis han lever fint med det så vet du at han ikke setter deg spesielt høyt.

Jeg mener på ingen måte at han skylder deg et barn samme hva han vil selv. Men en mann som rett og slett ikke ønsker barn men verdsetter partneren vil si det rett ut og akseptere at det blir brudd fordi han vil det beste for henne.

Anonymkode: 8e382...b39

[Sofie Maria]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Om det var et aktivt valg han tok vet jeg faktisk ikke... 

Men jeg er i den situasjonen at vi ikke kan få biologiske barn sammen. For meg var det da en helt overveldende følelse av at han uansett var min nærmeste familie, og det viktigste for meg. Så det var ingen tvil om at jeg valgte han, på bekostning av at jeg aldri vil få barn. 

Så om du kjenner så sterkt på tvilen allerede nå, og ser at bitterheten mulig vokser med årene, så er det mulig rett å gå? 

Anonymkode: 40dfd...789

Han er infertil? Dere kan bruke sæddonor? Adopsjon? ❤️ Fosterfamilie? 

[AnonymBruker]

Du har ikke tid å vente, så ville nok stilt et ultimatum her. 

Hva tenker du om å få barn alene? 

Anonymkode: 4d898...fab

[AnonymBruker]

Når det er en dealbreaker, så tenker jeg du må gi en tidsfrist for han å svare om dere skal begynne prøvingen eller ikke

Anonymkode: bcd81...bd5

[AnonymBruker]

Sofie Maria skrev (2 minutter siden):

Han er infertil? Dere kan bruke sæddonor? Adopsjon? ❤️ Fosterfamilie? 

Herre...

Jada. Man har prøvd i to år. Så gått gjennom mange prøverørsforsøk over flere år. Så fått en diagnose. Og selvfølgelig aldri tenkt over alternativene. 

Så gratulerer med årets dummeste svar på et forum der det ikke akkurat er manko på idioter og lavpanneinnlegg.  

Anonymkode: 40dfd...789

[Anonym-bruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Om det var et aktivt valg han tok vet jeg faktisk ikke... 

Men jeg er i den situasjonen at vi ikke kan få biologiske barn sammen. For meg var det da en helt overveldende følelse av at han uansett var min nærmeste familie, og det viktigste for meg. Så det var ingen tvil om at jeg valgte han, på bekostning av at jeg aldri vil få barn. 

Så om du kjenner så sterkt på tvilen allerede nå, og ser at bitterheten mulig vokser med årene, så er det mulig rett å gå? 

Anonymkode: 40dfd...789

Sånn jeg føler det så hadde det vært greit nok hvis vi ikke kan få barn, men vi har prøvd. 

Vi har aldri sex omtrent, hans valg, så er ikke sånn at det skjer ved et uhell. Er mer det jeg føler på. At han aldri vil prøve, så går tiden og det blir for sent. Det vet jeg ikke om jeg kan leve med.

[Anonym-bruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Du har ikke tid å vente, så ville nok stilt et ultimatum her. 

Hva tenker du om å få barn alene? 

Anonymkode: 4d898...fab

Å få barn alene tenker jeg kan være greit. 

Men jeg ønsker i utgangspunktet være sammen med han resten av livet. Men syns ikke det er rettferdig av han å holde meg i en slags ventemodus, så plutselig er det for sent. 

[AnonymBruker]

Du har en klokke som tikker og går.

Din samboer har stor sjanse for å bli far i en alder av 70 år. 

Så valget er vel enkelt, om du har så veldig lyst på barn, så må du faktisk ta valget om hva som er viktigst...

Også ønsker jeg å påpeke, at det å få barn ikke er en menneskerett.. Du vet ikke engang om du kan bli gravid og føde barnet uten komplikasjoner. 

Anonymkode: bb89e...300

[Anonym-bruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Du har en klokke som tikker og går.

Din samboer har stor sjanse for å bli far i en alder av 70 år. 

Så valget er vel enkelt, om du har så veldig lyst på barn, så må du faktisk ta valget om hva som er viktigst...

Også ønsker jeg å påpeke, at det å få barn ikke er en menneskerett.. Du vet ikke engang om du kan bli gravid og føde barnet uten komplikasjoner. 

Anonymkode: bb89e...300

Som jeg har skrevet så er det greit hvis jeg ikke kan få barn. Vet det ikke er en menneskerett. Men jeg syns det er vanskelig å ikke prøve engang. Så blir jeg for gammel, og har ikke prøvd få barn for han ikke vil ha sex.

[Andro]

Jeg ville ha gått. Akkurat nå. Å vente er et nei.

[AprilLudgate]

To spørsmål han må svare på, helst i forigårs:

1. Han må tenke gjennom om det er verdt å miste muligheten til å få barn - er han klar over at du som kvinne begynner å komme på feil side fertilitetsmessig

2. Om han er usikker på forholdet og om DU er den han vil ha barn med: si det asap. Han kan ikke gjøre en annen person ufrivillig barnløs fordi han eventuelt ikke tør/gidder ta tak i det som for han ikke er et forhold med fremtid.

Bare si det, og la deg få muligheten i det minste til å rekke å få barn.

 

Og så bare en heads up:

Ikke barneønske men ønsker å være med deg = ikke en kombinasjon du kan være med på. 
 

Gi han et par uker til å tenke gjennom ting, og neste samtale må han svare konkret «ja, vi starter prøving i vår/sommer og begge er innstilt» eller «nei» som betyr brudd og at begge kan finne en annen de er mer kompatible med mtp livsønsker.

Jeg personlig hadde heller vært singel og ufrivillig barnløs enn å bli lurt av en partner. Hadde ALDRI tilgitt ham.

Om en av oss ikke kunne få barn er saken en helt annen. Men også da hadde jeg forventet at vi var enige om hvilke alternativer som var aktuelle. 

[AprilLudgate]

Anonym-bruker skrev (19 minutter siden):

Sånn jeg føler det så hadde det vært greit nok hvis vi ikke kan få barn, men vi har prøvd. 

Vi har aldri sex omtrent, hans valg, så er ikke sånn at det skjer ved et uhell. Er mer det jeg føler på. At han aldri vil prøve, så går tiden og det blir for sent. Det vet jeg ikke om jeg kan leve med.

…….

Det er noen røde flagg her dessverre utover barnespørsmålet. 

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (2 minutter siden):

…….

Det er noen røde flagg her dessverre utover barnespørsmålet. 

Trenger ikke være noe rødt flagg å ha lav sexlyst, ikke noe "feil" å ha verken høy eller lav sexdrive, så lenge det er noe begge er ok med.

 

ts: Hadde Nok sagt at innen en mnd må han vite om han vil ha barn med deg eller ikke, og begrunn det med at prøving kan ta mange år og du har en biologisk klokke du må ta hensyn til. Si at dersom han ikk eønsker barn er det helt ok, men du å vite så du kan instille deg på bruk av spermdonor.

Anonymkode: 2d6c7...3df

[Gjest Warrior]

Det er alltid den som vil ha barn som må gi seg, fordi den som er usikker eller ikke vil ha barn kan ikke bli tvunget til å få barn eller skynde seg. Valget/usikkerheten til mannen din må respekteres. 

Du har ikke dårlig tid selv om du er i 30 årene med mindre det er en grunn til det. Sykdom osv.

Veldig mange kvinner som får barn i slutten av 30 årene og i 40 årene nå. Det blir mer og mer vanlig at folk får barn sent. Fordi mange vil vente og er ikke klar for barn tidligere, og fordi de kan få barn i den alderen. 

Men er det å få barn nå så fort som mulig viktigst for deg og viktigere enn forholdet med samboeren din, så får dere slå opp. Fordi han kan ikke tvinges til å få barn nå. Det er hans valg om han vil ha barn eller ikke, og når han er klar for det. 

Endret 27. mars 2023 av Warrior
Rettet skrivefeil

[Brunello]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Du har en klokke som tikker og går.

Din samboer har stor sjanse for å bli far i en alder av 70 år. 

Så valget er vel enkelt, om du har så veldig lyst på barn, så må du faktisk ta valget om hva som er viktigst...

Også ønsker jeg å påpeke, at det å få barn ikke er en menneskerett.. Du vet ikke engang om du kan bli gravid og føde barnet uten komplikasjoner. 

Anonymkode: bb89e...300

For veldig mange menn er det ikke aktuelt å få barn noe i noe særlig eldre alder enn kvinner er fertile. Og de fleste menn som vil ha barn får det når de er relativt unge, Noen får barn senere i livet, men det er stort sett kull nr. 2. 

[Brunello]

Warrior skrev (Akkurat nå):

Det er alltid den som vil ha flere barn som må gi seg, fordi den som er usikker eller ikke vil ha flere barn kan ikke bli tvunget til å få barn eller skynde seg. Valget/usikkerheten til mannen din må respekteres. 

Du har ikke dårlig tid selv om du er i 30 årene med mindre det er en grunn til det. Sykdom osv.

Veldig mange kvinner som får barn i slutten av 30 årene og i 40 årene nå. Det blir mer og mer vanlig at folk får barn sent. Fordi mange vil vente og er ikke klar for barn tidligere, og fordi de kan få barn i den alderen. 

Men er det å få barn nå så fort som mulig viktigst for deg og viktigere enn forholdet med samboeren din, så får dere slå opp. Fordi han kan ikke tvinges til å få barn nå. Det er hans valg om han vil ha barn eller ikke, og når han er klar for det. 

Helt riktig. Siden gjennomsnittlig alder for førstegangsfødene er over 30 år, og en del får barn i 20-åra, må nødvendig vis ganske mange få barn i midten og slutten av 30 åra. Og enda senere.

[Sofie Maria]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Herre...

Jada. Man har prøvd i to år. Så gått gjennom mange prøverørsforsøk over flere år. Så fått en diagnose. Og selvfølgelig aldri tenkt over alternativene. 

Så gratulerer med årets dummeste svar på et forum der det ikke akkurat er manko på idioter og lavpanneinnlegg.  

Anonymkode: 40dfd...789

Okai .. tusen takk 🙄👍🏻 Før du kaller meg dum og hva enn jeg er samme båt selv. Bare at her er det meg som er problemet. Jeg ønsker meg adopsjon eller fosterfamilie, men han ønsker seg egne genetiske barn. Eneste gjenværende løsningen da er eggdonasjon som har blitt tillatt her hjemme, jeg slipper å reise til utlandet, men jg er usikker på av diverse grunner- jeg vil heller adoptere eller være fosterfamilie. 

Håper dagen din blir fin.. 🥺 ps jeg er ikke typen som mener barn er en menneskerett for alle eller noe sånt hvis du trodde det, jeg prøvde bare peke på noen løsninger på situasjonen, sorry. 

Endret 27. mars 2023 av Sofie Maria