Hvordan få mer nært forhold til tenåringssønnen?

[AnonymBruker]

Jeg har en sønn på 18 år som går siste året på videregående. Han er en utrolig fin gutt - opptatt av skole, venner, trening og bil, er snill mot småsøsken, hjelper meg når det trengs, mild og god. Men de siste to-tre årene har han skapt et avstand til meg, som jeg synes er veldig sårt å oppleve. Jeg har aldri hatt så store barn før, da han er min eldste, så jeg vet ikke hva som er vanlig. Likevel har jeg inntrykk av at mange har veldig nært forhold til sine tenåringsbarn, finner på masse ting med dem, har fortrolige samtaler osv. 

Jeg tilbyr meg ofte at vi kan gå på kino, finne på noe, dra på en tur, men han har aldri lyst. Han er også ganske lavmælt, og snakker lite. Likevel spør han alltid om hjelp hvis det er noe med bilen, hvis han ikke forstår leksene, hvis han er sliten og vil at jeg skal lage noe spesielt å spise til ham osv. Det har vært en periode da han var mellom 11 og 15 år, da det var veldig slitsomt for alle, med far som ikke var til stede for familien, kjeftet og laget styr (ikke noe fysisk vold og slik involvert, men likevel utfordrende), så jeg har en liten mistanke om at sønnen kanskje bærer nag overfor meg på grunn av dette.

Jeg ønsker å ha mer nært forhold til tenåringen, og ønsker tips - hvordan gjør dere andre det?

Anonymkode: e3ab9...b93

[AnonymBruker]

Tar en lang biltur, da får vi pratet litt.

Feks shopping av nødvendig tøy. 

Anonymkode: 1d37a...074

[AnonymBruker]

Veien til en manns hjerte går ofte gjennom magen er mitt tips.

Vær mild og hjertelig. Si at du er glad i ham daglig. Sett hjerter etter det du sier i meldinger. Vis omsorg ved å lage deilig mat til ham. 

Hilsen mamma til tre tenåringsgutter 

Anonymkode: 24c34...cf1

[AnonymBruker]

Nevn det du tenker lett i forbifarten? Ikke forvent at han bekrefter eller avkrefter (eller kanskje han avkrefter bryskt, det betyr ikke at du ikke hadde rett, men at det er en refleks hos ham). Men da vet han at du ser det selv.

Ellers, vær på tilbudssiden uten å "kvele". Vis omsorg, ha litt humor. Gjør det lett å være med deg, ikke at hver gang han åpner opp litt, så blir det seriøs prat (sier ikke at du gjør det, men litt viktig å være bevisst på). 

Det er ikke en så lett fase for dem heller. De står midt mellom barn og voksen, og vet ikke helt hvordan de skal være. Det betyr ikke at det er noe galt, men at de driver litt ombygging i kropp og sjel.... Det viktigste er at han vet at du er der om det er noe, og det virker det som han gjør!

Anonymkode: d4550...533

[RockyRose]

Eg har ikkje erfaring med store barn, men tenkjer at det er normalt og ein del av det å bli vaksen - frigjere seg frå foreldra, finne sin eigen identitet... Høyres ut som de allereie har eit veldig fint forhold, der han kan kome til deg om det er noko han treng. Kan ikkje tru det er mange 18år gamle gutar/menn som går på kino med mora si?

[Andro]

Opplever at det er litt pinlig med mamma på kino lokalt, men at det er stor stas om vi drar til en naboby og ser.
Jeg er på tilbudssida med service til ting som de ikke kan fikse selv, som kjøring og henting, der det kreves bil. Står man uten skyss på natta kan man alltid ringe mamma. Det samme om det skjer noe (skader, slagsmål whatever), mamma rykker ut.
Noen ganger i året drar vi bort ei helg, og det er lov å ta med en kompis. Da kan de få kompisrom. Vi drar f.eks. på konsert.

Ellers prøver jeg å trekke de inn i hverdagsaktiviteter av alle slag her hjemme, slik at de gradvis tar mer ansvar for hus, heim eiendom, kjøretøy osv. Det er nok en fordel å være litt handy, så vi kan slipe og lakkere en skjerm på bilen, sage ned et tre eller pusse alle vinduene. Tenker det er god oppdragelse at alle kan bidra litt med alt, uavhengig av kjønn. Samarbeid skaper bånd.
Ferske kanelboller i langhelger er et trekkplaster for vennebesøk, og det er ikke så dumt å bli kjent med kompisene.

I det store og hele blander jeg meg lite inn i hverdagen, som går med til lekser, matlaging, husarbeid, treninger osv. og forventer ikke å høre mange betroelser fra kompisgjengen, men det er en egen verdi å signalisere at man er tilgjengelig for en prat.

Mine egne foreldre var ikke egna som samtalepartnere, og ga meg aldri noen emosjonell backup. Det savna jeg. Ikke fordi jeg ville ha sagt så mye, men fordi det er en fin mulighet å vite om. Derfor er jeg ekstra årvåken på dette overfor egne barn.

[AnonymBruker]

Sånn var min sønn også, kuttet meg nesten helt ut og siste året på videregående fikk han kjæreste og flyttet omtrent inn til henne og hennes mor, og da så jeg han ikke.

Etter militæret ble han hyggeligere og kontakten mellom oss har blitt bedre.

Nå er han 21 og vi finner på ting som kino og å spise ute selv om han og kjæresten har flyttet sammen.

Han kommer tilbake til deg 💚

Anonymkode: 62716...fed

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det viktigste er at de vet de alltid kan komme til mamma om det er noe. 
Har en sønn som er blitt 18 nå, har kjæreste. Han bor som han vil enten hos meg eller faren. Kjæresten bor også mer eller mindre hos oss eller faren (hun er fra en annen by. Går på skole her og har hybel, men de foretrekker å bo hos oss). 
Han har trukket seg litt bort etter han fikk kjæreste, men kommer gjerne til oss foreldre hvis det er noe. Min mor spiser middag hos oss en dag i uken og da er han alltid her. Ellers så ser vi han lite. Han får låne bil som han vil. Er han hos faren så melder vi ofte, det går begge veier. 
Skulle gjerne sett han mer, men skjønner at han løsriver seg og det er greit. 
Både sier og skriver ofte til han at jeg er glad i han. Får alltid en god klem hvis han er innom mens han bor hos faren. 
Føler vi har et godt forhold. Viktigst nå er at han vet at jeg alltid er der for han uansett. 
Har sagt til han at han vil alltid være min gutt uansett hvor gammel han er 😆

Anonymkode: c4c93...23f

[Furstina]

Övningskörning med bil!
I Sverige får man övningsköra från 16 år privat, och jag har kört mycket med sonen under två år.
Sonen tog körkort för ett år sedan, men all den tiden i bilen har varit bra tid. Vi har kört till butiken, till flickvännen, ut på mörka vägar en fredagkväll, till fotboll och så vidare. 

Många små tillfällen, bra stunder. Jag tycker vi fick bättre kontakt efter allt detta.
Nu kör jag med dottern, och upplever samma sak.

Annars är bilturer något bra, speciellt när man bara är två. 

Alla relationer behöver vårdas och tas hand om, även den med barn som börjar bli vuxna. Hitta tillfällen att träffas, att göra saker tillsammans. 

[AnonymBruker]

Prøv å ordne en storbytur bare for dere to. Skap opplevelser på voksent nivå. Du spanderer. 

Anonymkode: 5d5fe...c8a

[AnonymBruker]

En 18 åring er vel på generelt grunnlag ikke veldig interessert i å henge med mor... Og du forteller jo at han stiller opp både for deg og søsken likevel. Tenker dette er normalt og at det etterhvert går seg til. Et en del av hele løsrivelsesprosessen at man tilbringer mindre av sin egen tid med foreldre.

Verken jeg selv eller barna mine hang med foreldre på den alderen. Men ila 20 årene er de "kommet tilbake". Vi møtes for bruncher, inviterer hverandre på middag og drar på ferier sammen. 

Man trenger ofte litt armslag for å finne seg sjæl. Har jo hengt tett med foreldre i 18 lange år, godt å puste inn litt annen luft og tillate seg å kunne velge bort 😉 

Anonymkode: 1a321...4eb

[AnonymBruker]

On 3/27/2023 at 7:18 AM, AnonymBruker said:

Jeg har en sønn på 18 år som går siste året på videregående. Han er en utrolig fin gutt - opptatt av skole, venner, trening og bil, er snill mot småsøsken, hjelper meg når det trengs, mild og god. Men de siste to-tre årene har han skapt et avstand til meg, som jeg synes er veldig sårt å oppleve. Jeg har aldri hatt så store barn før, da han er min eldste, så jeg vet ikke hva som er vanlig. Likevel har jeg inntrykk av at mange har veldig nært forhold til sine tenåringsbarn, finner på masse ting med dem, har fortrolige samtaler osv. 

Jeg tilbyr meg ofte at vi kan gå på kino, finne på noe, dra på en tur, men han har aldri lyst. Han er også ganske lavmælt, og snakker lite. Likevel spør han alltid om hjelp hvis det er noe med bilen, hvis han ikke forstår leksene, hvis han er sliten og vil at jeg skal lage noe spesielt å spise til ham osv. Det har vært en periode da han var mellom 11 og 15 år, da det var veldig slitsomt for alle, med far som ikke var til stede for familien, kjeftet og laget styr (ikke noe fysisk vold og slik involvert, men likevel utfordrende), så jeg har en liten mistanke om at sønnen kanskje bærer nag overfor meg på grunn av dette.

Jeg ønsker å ha mer nært forhold til tenåringen, og ønsker tips - hvordan gjør dere andre det?

Anonymkode: e3ab9...b93

La han få spacen sin nå, men hvis hele tiden at du er der for han, om noen år kommer han garantert tilbake mer😊

Anonymkode: 530a4...d87