Tenker at de som griner seg til keisersnitt ikke er modne til å bli foreldre

[AnonymBruker]

Vet det er en upopulær mening, men tenker alltid at de ber om keisersnitt uten at det er medisinsk begrunnet som følge av fysiske forhold, egentlig ikke er klare for barn når de ikke klarer å føde det. 

Tenker på de som bare er redde for fødselen, eller vil ha den enkleste utveien. Tenker at man bør klare å føde barnet sitt hvis man skal klare å være en god forelder. 

Tenker selvsagt ikke på de som nå ha keisersnitt på grunn av fare for liv og helse. 

Ja, da var jeg klar for å stå i stormen😅

Anonymkode: 0e3c5...e9a

[Daisy_B]

Ok

[AnonymBruker]

Er helt enig i at dagens mødre er noen pyser, og skylder på fødsels angst for å få keisersnitt. Den gang jeg fødte så var ikke keisersnitt noe tema - enda jeg hadde setefødsel. 

Anonymkode: b566b...a6b

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du overhode ikke har noen anelse om hva du snakker om! 

Anonymkode: 9f92c...501

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Vet det er en upopulær mening, men tenker alltid at de ber om keisersnitt uten at det er medisinsk begrunnet som følge av fysiske forhold, egentlig ikke er klare for barn når de ikke klarer å føde det. 

Tenker på de som bare er redde for fødselen, eller vil ha den enkleste utveien. Tenker at man bør klare å føde barnet sitt hvis man skal klare å være en god forelder. 

Tenker selvsagt ikke på de som nå ha keisersnitt på grunn av fare for liv og helse. 

Ja, da var jeg klar for å stå i stormen😅

Anonymkode: 0e3c5...e9a

Håper du enten har et dårlig forsøk på trolling eller at du en dag blir voksen

[AnonymBruker]

Har hatt begge deler, foretrekker ks. 

Anonymkode: a00b3...04c

[AnonymBruker]

Jeg har det omvendt, jeg er veldig redd for keisersnitt, fordi jeg forbinder det med operasjon, traume etter akuttoperasjoner som nesten endte galt, og med tap av kontroll over situasjon og kroppen min.

Jeg sliter veldig med tanken på å måtte være våken mens jeg blir snittet opp f.eks.

Fordi jeg har en så sterk redsel for keisersnitt (jeg fødte heldigvis for meg, en naturlig og vaginal fødsel, men skal nå føde igjen og redselen melder seg) så har jeg masse empati og forståelse for de som har det motsatt.

Har du aldri vært veldig fobisk eller redd for noe? Sosial angst, edderkopper, høydeskrekk eller annet? Hvis nei, og hvis ingenting noengang har overskygget glede eller gjort livet veldig komplisert for deg, da har du ikke mulighet til å forstå eller sette deg inn i det. Det har ingenting med å være klar for barn eller ikke å gjøre, det er en helt separat situasjon. 

Anonymkode: 51393...8d4

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Er helt enig i at dagens mødre er noen pyser, og skylder på fødsels angst for å få keisersnitt. Den gang jeg fødte så var ikke keisersnitt noe tema - enda jeg hadde setefødsel. 

Anonymkode: b566b...a6b

Og du fødte i attenhundreogblomkål?

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har det omvendt, jeg er veldig redd for keisersnitt, fordi jeg forbinder det med operasjon

Forbinder det med? Det er en operasjon. En ganske stor også.

Anonymkode: 9a616...2d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Er helt enig i at dagens mødre er noen pyser, og skylder på fødsels angst for å få keisersnitt. Den gang jeg fødte så var ikke keisersnitt noe tema - enda jeg hadde setefødsel. 

Anonymkode: b566b...a6b

Du minnet meg på den episoden av Jordmødrene på NRK nett, der den ene jordmoren klager på at alle fødende vil ha epidural i dag, og ingen vil tåle smerten og bare få jobben gjort. I neste scene spør hun om noen har en paracet for hodepinen hennes.

Anonymkode: 51393...8d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Forbinder det med? Det er en operasjon. En ganske stor også.

Anonymkode: 9a616...2d1

Forbinder det med ja, fordi jeg har hatt flere store operasjoner. Jeg er fullt klar over at det -er- en slik, derav skrekken.

Anonymkode: 51393...8d4

[Gjest supernova_87]

Jeg tenker at om man har opplevd noe traumatisk som gjør at fødsel, der flere fremmede skal inn i tissen din, man mister kontroll over kroppen og situasjonen, så er det naturlig at man har angst for den spesifikke situasjonen. 

Jeg tenker likevel ikke at dette er noe som går utover evnen til å gi god nok omsorg resten av barnets liv. Det er ingen opplevelser resten av barnets liv som i like stor grad omhandler at fremmede skal i nærheten av din nakne kropp. 

Traumet/traumene kan være bearbeidet, man er emosjonelt tilgjengelig, har full funksjonsevne, men likevel reagere fobisk i en slik situasjon. Å da be om tilrettelegging er modent. Det bidrar til en tryggere opplevelse, noe som gjør at man kan ha bedre omsorgsevne like etter fødsel, samt ikke gruer seg unødig i forkant og dermed står i større fare for å utvikle fødselsdepresjon som skader baby.

Mange føder vaginalt og mangler totalt omsorgsevne, så jeg ser ikke akkurat at måten barnet kommer til verden på som et kvalitetsstempel. 

Har du noen argumenter som underbygger meningen din? 

[AnonymBruker]

Dummeste jeg har hørt😂 Hva med folk som adopterer eller har en surugatmot da? Man kan jo være en like god forelder uansett.

Anonymkode: eb019...e35

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Vet det er en upopulær mening, men tenker alltid at de ber om keisersnitt uten at det er medisinsk begrunnet som følge av fysiske forhold, egentlig ikke er klare for barn når de ikke klarer å føde det. 

Tenker på de som bare er redde for fødselen, eller vil ha den enkleste utveien. Tenker at man bør klare å føde barnet sitt hvis man skal klare å være en god forelder. 

Tenker selvsagt ikke på de som nå ha keisersnitt på grunn av fare for liv og helse. 

Ja, da var jeg klar for å stå i stormen😅

Anonymkode: 0e3c5...e9a

Tenker du det samme om voldtatte og overgrepsutsatte som ikke klarer å føde vaginalt og lider av fødselsangst?

[AnonymBruker]

Vet ikke hva som er verst jeg, har bare hatt keisersnitt og holdt på å blø ihjel. 

Anonymkode: 52897...cd9

[AnonymBruker]

Godt du er klar til å ta stormen, for det er jo ingen logikk i det du skriver. En fødsel har da ingenting med hvor god og omsorgsfull mor man blir?!

Det er da menneskelig å være redd for- og til og med ha angst for store smerter. Og det hjelper ikke på når man vet at det faktisk kan gå alvorlig galt.

Min største skrekk har alltid vært en lang dramatisk og langdryg fødsel, som på toppen ender i hastesnitt. Man får med andre ord den verste utgaven av begge type fødsler samtidig .
Av samme grunn valgte jeg soleklart planlagt keisersnitt da babyen min lå i seteleie. Nettopp fordi risikoen for at en dramatisk vond risikofødsel likevel ville kunne ende med keisersnitt.

Anonymkode: 9a616...2d1

[AnonymBruker]

Jeg klarte ikke å føde vaginalt fordi jeg har vært utsatt for voldtekt flere ganger da jeg var ung. Svangerskapet trigget dessverre helt overraskende traumer fra overgrepene. Det var ikke noe jeg planla, men jeg merket at jeg ikke klarte å føde barnet vaginalt, fordi jeg ville oppleve det både som å bli voldtatt, i tillegg til å oppleve det som at jeg voldtok mitt eget barn. 

 Barnet fødes tross alt ut av skjeden der man har blitt voldtatt. Jeg orket ikke tanken på å la mitt barn komme ut den veien. Lege og jordmor bestemte derfor at jeg skulle få keisersnitt under narkose, både for min egen del, men også for barnets, og fordi de var redde for at jeg skulle få alvorlige traumer og panikk og at en vanlig fødsel ville bli for "farlig", rett og slett.

Anonymkode: 12fe8...5aa

[AnonymBruker]

Jeg er selv keisersnittbarn fra 1980 og er glad jeg slapp å presse meg ut av mamma. 

Anonymkode: fac7f...7f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

egentlig ikke er klare for barn når de ikke klarer å føde det. 

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

hvis man skal klare å være en god forelder. 

Så en far er ikke klar for et barn fordi han ikke har født da eller?

Det å være en omsorgsperson for et nytt liv handler ingenting om hvordan det kom til verden. 

Dette blir bare dumt.

Anonymkode: 5fc4d...75d

[AnonymBruker]

Det er mange grunner utenom akuttsituasjon som kan være gode grunner for at noen bør få keisersnitt.

Behandlingsresistent angst eller overgrepshistorikk med fare for retraumatisering er typiske slike, samme med tilfeller der det er andre helsemessige årsaker hos mor eller barn som gjør at det bør tas keisersnitt.

Men vi kan ikke komme dit at hvem som helst bare kan si at de vil ha keisersnitt og så får det. Det er heller ikke bra for barna, da det for barna også er mange helsemessige fordeler med å bli født vaginalt fremfor med keisersnitt (tarmflora, immunforsvar, nevrologisk, lungemessig m.m.).

La de som faktisk trenger keisersnitt få det. De andre, som ikke har slike gode grunner, de er jeg faktisk enig med ts er for umodne til at de bør få barn foreløpig.

Anonymkode: 2ff2c...bff