Kjære klarsynte/intuitive

[AnonymBruker]

Kan noen hjelpe med å se på en sak? Jeg har et søsken som gjennom mange år har behandlet meg dårligere og dårligere, helt uten grunn til det, bortsett fra at det virker som hun har masse hat rettet mot meg. Dette har blitt ekstremt ille i det siste, det blir bare verre og verre. Hadde dette vært en venn av meg, hadde jeg går videre for lenge siden og glemt hele mennesket. Men dette er et søsken jeg er veldig glad i. Jeg prøver å gå stille i dørene, tar ikke kontakt med mindre jeg en sjelden gang sender en «god bedring»- sms eller lignende. Prøver å vise at jeg bryr meg om både søskenet og tantebarna mine, men har lært at jeg må holde meg unna. Jeg får kalde og irriterte svar når jeg en sjelden gang prøver å bry meg via sms. Jeg er så lei meg, skjønner at dette søskenforholdet er over og ut, at denne personen ikke vil ha meg i livet sitt😢

Kan dere se på om denne personen får noen som helst dårlig samvittighet av å holde på sånn som dette? Og om det noen gang vil bedre seg? Blir veldig veldig glad for hjelp💛😢

Anonymkode: e7594...c91

[AnonymBruker]

Null dårlig samvittighet, gjør det besvist for å straffe seg og nyter det nærmest 

Anonymkode: f72ec...9ab

[AnonymBruker]

Tror ikke det bedres om ikke vedkommende får seg et stort sjokk/tap i livet som gjør hen trenger deg 

Anonymkode: f72ec...9ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Null dårlig samvittighet, gjør det besvist for å straffe seg og nyter det nærmest 

Anonymkode: f72ec...9ab

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tror ikke det bedres om ikke vedkommende får seg et stort sjokk/tap i livet som gjør hen trenger deg 

Anonymkode: f72ec...9ab

Ja er det det du ser? Det er det som er min følelse også. Det har ikke alltid vært sånn som dette, vi hadde mye bedre kontakt når vi var yngre. Men dette har kommet gradvis mer og mer over mange år, nesten som om det har skjedd en totalendring i personligheten til vedkommende. Veldig trist! Ser du noe ang tantebarna mine i forhold til dette? Vil de ønske kontakt med meg når de blir eldre, eller blir de farget av forelderen? 😢

Anonymkode: e7594...c91

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

 

Ja er det det du ser? Det er det som er min følelse også. Det har ikke alltid vært sånn som dette, vi hadde mye bedre kontakt når vi var yngre. Men dette har kommet gradvis mer og mer over mange år, nesten som om det har skjedd en totalendring i personligheten til vedkommende. Veldig trist! Ser du noe ang tantebarna mine i forhold til dette? Vil de ønske kontakt med meg når de blir eldre, eller blir de farget av forelderen? 😢

Anonymkode: e7594...c91

Jeg ser det ikke jeg hører det. De vil følge foreldrene sine lenge, men kan være en åpning på kontakt når de blir eldre men tror ikke den vil være av det dype slaget, eller så er det en kortvarig oppblomstring av kontakt før det avtar igjen. Ikke sitt å vent på dem er mitt råd lev ditt liv og vit det er dems tap, du er et mye bedre menneske enn hen 

Anonymkode: f72ec...9ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Jeg ser det ikke jeg hører det. De vil følge foreldrene sine lenge, men kan være en åpning på kontakt når de blir eldre men tror ikke den vil være av det dype slaget, eller så er det en kortvarig oppblomstring av kontakt før det avtar igjen. Ikke sitt å vent på dem er mitt råd lev ditt liv og vit det er dems tap, du er et mye bedre menneske enn hen 

Anonymkode: f72ec...9ab

Så utrolig trist at det er dette du får opp😭 Jeg er så glad i både søskenet mitt og tantebarna mine, har fulgt dem opp hele veien, vært raus med både kjærlighet og gaver, de er så viktige for meg. Men søskenet mitt ødelegger familieforholdet vårt totalt😔 Jeg har prøvd og prøvd, men blir skjøvet lenger og lenger ut i kulda. Har liten familie ellers, så føler meg veldig alene😔 Er også singel og barnløs, så det gjør alt ekstra trist. Men jeg tror du har rett i at jeg må slutte å dvele ved dette, og leve mitt eget liv..

Veldig interessant at du hører dette, og ikke «ser», syns det er så interessant med dere som har disse evnene! Kan jeg spørre om du får opp/hører noe ang mitt kjærlighetsliv? Om jeg finner en kjæreste som blir en partner gjennom resten av livet? Eller om du får opp om jeg forblir alene? ❤️

Anonymkode: e7594...c91

[AnonymBruker]

Noen flere som får opp noe om situasjonen? 

Anonymkode: e7594...c91

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Så utrolig trist at det er dette du får opp😭 Jeg er så glad i både søskenet mitt og tantebarna mine, har fulgt dem opp hele veien, vært raus med både kjærlighet og gaver, de er så viktige for meg. Men søskenet mitt ødelegger familieforholdet vårt totalt😔 Jeg har prøvd og prøvd, men blir skjøvet lenger og lenger ut i kulda. Har liten familie ellers, så føler meg veldig alene😔 Er også singel og barnløs, så det gjør alt ekstra trist. Men jeg tror du har rett i at jeg må slutte å dvele ved dette, og leve mitt eget liv..

Veldig interessant at du hører dette, og ikke «ser», syns det er så interessant med dere som har disse evnene! Kan jeg spørre om du får opp/hører noe ang mitt kjærlighetsliv? Om jeg finner en kjæreste som blir en partner gjennom resten av livet? Eller om du får opp om jeg forblir alene? ❤️

Anonymkode: e7594...c91

Jeg tar vanligvis betalt for å se på slik ❤️

Anonymkode: f72ec...9ab

[Kala]

Dette kan bedre seg dersom du også får barn, men ikke vent på henne. Du bør gå videre med livet ditt, og ta vare på deg selv.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg tar vanligvis betalt for å se på slik ❤️

Anonymkode: f72ec...9ab

Ok❤️

Anonymkode: e7594...c91

[AnonymBruker]

Kala skrev (3 timer siden):

Dette kan bedre seg dersom du også får barn, men ikke vent på henne. Du bør gå videre med livet ditt, og ta vare på deg selv.

Det er for sent for meg å få barn, dessverre😔 Men takk for godt råd om å ta vare på meg selv❤️

Anonymkode: e7594...c91

[LilleVy94]

Mye sjalusi og selvhat. Når hun ser på deg ser hun alt hun hater i seg selv. Hun tolker dette som at du gjør ditt beste for å få henne til å se dårligere ut. Offerrolle, hun gir deg skylden for at hun føler seg dårlig.

Jeg ser også at hun har blitt påvirket av noen nær seg. Enten en venn eller nær slektning som støtter henne i hennes syn på deg. Eller så har hun tolket det som at hun har flere på «sitt lag».

Uff, det er mye sinne, sorg og fortvilelse hun går med. Hun har vondt og klandrer verden. Det handler ikke om deg i det hele tatt, TS.

Hun har ikke dårlig samvittighet, for hun forstår ikke hva hun gjør. Om det kan bli bedre? Ikke før hun forstår at det er hun selv som er ansvarlig for egen lykke og slutter å sammenligne seg selv med deg og andre (for det er ikke bare deg). 

Jeg ser at dette er en loop som har utspilt seg i tidligere liv. Det du kan gjøre er å forestille deg selv og henne i en meditativ forsoningsprosess. Si dette til henne, til sjelen hennes, uten å dømme: 

Jeg ser deg. Jeg elsker deg. Jeg tilgir deg. Takk for alt du har lært meg, gjennom godt og vondt. Vær så snill og tilgi meg (og la hun repetere det samme tilbake).

Se så for deg at alt du bærer på som er hennes, av energi, fordommer og projiseringer, returneres tilbake til henne. Ta så tilbake alt hun bærer på fra deg, til deg.

Det er alltids noe begge skal lære i relasjonen mellom dere. Men med noen er det for tåkete til å kunne se klart. Ønsk for henne at tåken letter. Det er det eneste du har makt til å gjøre akkurat nå.

❤️

Endret 23. mars 2023 av LilleVy94

[AnonymBruker]

LilleVy94 skrev (12 minutter siden):

Mye sjalusi og selvhat. Når hun ser på deg ser hun alt hun hater i seg selv. Hun tolker dette som at du gjør ditt beste for å få henne til å se dårligere ut. Offerrolle, hun gir deg skylden for at hun føler seg dårlig.

Åj😯 Jeg har følt på at hun gir meg skylden for at for at hun føler seg dårlig, og har også følt at hun setter seg i en offerrolle, men jeg skjønner ikke hvorfor. Jeg har gjort så godt jeg kan for å være god mot henne, selv om hun bestandig svarer meg kaldt, og holder meg på avstand. Jeg har virkelig gått inn for å ikke gjøre eller si noe som irriterer henne, men merker at jeg er i ferd med å viske ut meg selv i prosessen. Hun tolker det virkelig som at jeg prøver å få henne til å se dårlig ut? 😯 Guri malla.. Og jeg bringer frem alt hun hater i seg selv? Dette er virkelig verre enn jeg trodde😔 Jeg begynner å føle på at hun gradvis kan ha utviklet en narsissistisk personlighetsfølelse, etter årevis med utfordringer som hun kanskje ikke har taklet å stå i, kan det stemme? 

 

LilleVy94 skrev (19 minutter siden):

Jeg ser også at hun har blitt påvirket av noen nær seg. Enten en venn eller nær slektning som støtter henne i hennes syn på deg. Eller så har hun tolket det som at hun har flere på «sitt lag».

Dette kan egentlig bare være mannen hennes, for hun har støtt fra seg «alle andre», hun misliker generelt mye ved folk. Jeg er veldig redd for at hun skal overføre disse vonde tankene hun har om meg til barna sine, for de hører nok på henne og er mye enig i alt hun sier. Føler du tantebarna mine er enig i hennes syn på meg? 😭

Vi har begge våre fysiske utfordringer i livet som har vært tøft å stå i for oss begge, på hver vår kant. Hun vet jeg har mye fysiske smerter og begrensninger, hun vet jeg er mye alene av den grunn, men likevel skyver hun meg «ut» av den lille familien. Det er ikke noe i mitt liv hun kan være misunnelig på, så jeg skjønner ikke hvor sjalusien kommer fra. Hun må ha en helt fjern virkelighetsoppfatning.. Jeg skjønner at det beste for meg nå er å holde meg unna, for denne vonde relasjonen er ikke bra for meg. Jeg har nok kjempet for lenge for oss to, men jeg ser nå at det ikke nytter.

Tusen takk for mange gode råd, dette skal jeg prøve! Jeg har også god tro på at alt vi opplever i livet er vi ment å oppleve, for å erfare og lære som sjel. Jeg har tenkt at jeg kanskje har opplevd svik og utenforskap i tidligere liv, og at jeg nå møter dette igjen i dette livet for å  lære å takle det bedre, eller for å balansere ut karma? 
 

Tusen hjertelig takk for at du tok deg tid til å hjelpe❤️

Anonymkode: e7594...c91

[LilleVy94]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Åj😯 Jeg har følt på at hun gir meg skylden for at for at hun føler seg dårlig, og har også følt at hun setter seg i en offerrolle, men jeg skjønner ikke hvorfor. Jeg har gjort så godt jeg kan for å være god mot henne, selv om hun bestandig svarer meg kaldt, og holder meg på avstand. Jeg har virkelig gått inn for å ikke gjøre eller si noe som irriterer henne, men merker at jeg er i ferd med å viske ut meg selv i prosessen. Hun tolker det virkelig som at jeg prøver å få henne til å se dårlig ut? 😯 Guri malla.. Og jeg bringer frem alt hun hater i seg selv? Dette er virkelig verre enn jeg trodde😔 Jeg begynner å føle på at hun gradvis kan ha utviklet en narsissistisk personlighetsfølelse, etter årevis med utfordringer som hun kanskje ikke har taklet å stå i, kan det stemme? 

 

Dette kan egentlig bare være mannen hennes, for hun har støtt fra seg «alle andre», hun misliker generelt mye ved folk. Jeg er veldig redd for at hun skal overføre disse vonde tankene hun har om meg til barna sine, for de hører nok på henne og er mye enig i alt hun sier. Føler du tantebarna mine er enig i hennes syn på meg? 😭

Vi har begge våre fysiske utfordringer i livet som har vært tøft å stå i for oss begge, på hver vår kant. Hun vet jeg har mye fysiske smerter og begrensninger, hun vet jeg er mye alene av den grunn, men likevel skyver hun meg «ut» av den lille familien. Det er ikke noe i mitt liv hun kan være misunnelig på, så jeg skjønner ikke hvor sjalusien kommer fra. Hun må ha en helt fjern virkelighetsoppfatning.. Jeg skjønner at det beste for meg nå er å holde meg unna, for denne vonde relasjonen er ikke bra for meg. Jeg har nok kjempet for lenge for oss to, men jeg ser nå at det ikke nytter.

Tusen takk for mange gode råd, dette skal jeg prøve! Jeg har også god tro på at alt vi opplever i livet er vi ment å oppleve, for å erfare og lære som sjel. Jeg har tenkt at jeg kanskje har opplevd svik og utenforskap i tidligere liv, og at jeg nå møter dette igjen i dette livet for å  lære å takle det bedre, eller for å balansere ut karma? 
 

Tusen hjertelig takk for at du tok deg tid til å hjelpe❤️

Anonymkode: e7594...c91

Ungene blir påvirket, ja. Men de vil nok forstå senere at det ikke er noe galt med deg. Føles som de egentlig forstår allerede at hva moren deres har i mot deg, egentlig ikke har noe med deg å gjøre. De er glade i deg, men det er vanskelig for dem å si imot moren sin.

Det jeg ser er at dere håndterer og har håndtert motstand og vanskeligheter ulikt, og mye av sjalusien kommer derifra. Eller rettere sagt triggerne. Dere har gått gjennom mye likt, men der hvor du har valgt å være åpen, tatt vare på deg selv og gjort mye riktig for å bedre egen livssituasjon, har hun følt at hun ikke har vært i stand til det. Føles som hun er mer den «bite tennene sammen og bare stå i det»-typen? Det virker nesten som hun konkurrerer om å ha det verst, om oppmerksomhet og medlidenhet. Hun inntar martyr-rollen.

Når du ønsker henne god bedring trigger det henne fordi det viser at du er i stand til å bry deg om henne til tross for å ha det vanskelig selv. Du ser det gode i henne og viser henne det, og når hun trenger å sette deg i et dårlig lys for å føle seg bedre selv, vil positive og velmenende ord og handlinger trigge.

Det er vanskelig å forholde seg til slike mennesker. Narsissistisk tror jeg ikke hun er, men hun har valgt å innta offer- og martyrrollen, og omgir seg med mennesker som ikke trigger vonde følelser.

Mennesker kan forvri sannheten for å skape et narrativ som beskytter dem.

[Motelvibes]

Hun bærer et enormt nag til deg. Se på hendelser eller hva som har foregått mellom dere for noen år tilbake så har du svaret på hvorfor. Du kan møte henne med godhet, men ikke forvent forsoning med det første. 

[AnonymBruker]

LilleVy94 skrev (8 minutter siden):

Ungene blir påvirket, ja. Men de vil nok forstå senere at det ikke er noe galt med deg. Føles som de egentlig forstår allerede at hva moren deres har i mot deg, egentlig ikke har noe med deg å gjøre. De er glade i deg, men det er vanskelig for dem å si imot moren sin.

Det er i det minste godt å høre at barna innerst inne forstår, forhåpentligvis kan dette skape en relasjon oss imellom når de blir voksne. Håper det kan være mulig, selv om de nok fortsatt kommer til å være lojale mot sin mor. 
 

LilleVy94 skrev (11 minutter siden):

Det jeg ser er at dere håndterer og har håndtert motstand og vanskeligheter ulikt, og mye av sjalusien kommer derifra. Eller rettere sagt triggerne. Dere har gått gjennom mye likt, men der hvor du har valgt å være åpen, tatt vare på deg selv og gjort mye riktig for å bedre egen livssituasjon, har hun følt at hun ikke har vært i stand til det. Føles som hun er mer den «bite tennene sammen og bare stå i det»-typen? Det virker nesten som hun konkurrerer om å ha det verst, om oppmerksomhet og medlidenhet. Hun inntar martyr-rollen.

Dette er 100% spot on! Du ser utrolig bra! Hun biter tennene sammen ja, og har ingen undrende tanker som potensielt kan endre tankemønster og lignende. Og hun er veldig lukket, har ikke behov for å snakke om ting, sier hun. Jeg er veldig åpen, og også undrende og søkende, prøver å endre tankemønster og leter stadig etter nye måter å takle ting på, jobber mye med meg selv. Og ja, jeg er den som ønsker henne godt, og henne god bedring og lykke til med ting hun skal, og hun gjør aldri det samme til meg, og viser aldri interesse i hvordan jeg har det. Jeg har også følt at hun konkurrerer om hvem som har det verst, selv om jeg aldri har forstått hvorfor.

Tusen takk igjen! Du har hjulpet meg å forstå henne og situasjonen bedre, og også bekreftet mye jeg allerede visste innerst inne. Jeg skjønner nå at jeg ikke kan gjøre mer enn jeg allerede har gjort for å bedre situasjonen, og at jeg heller må ta et steg tilbake for å beskytte meg selv. Jeg er en sensitiv og følsom sjel som blir veldig påvirket av dette, så nå er det på tide at jeg passer litt på meg selv fremover.

Siden du ser så godt som du gjør, kan jeg få spørre deg om du ser noe i forhold til kjærlighet hos meg? Om jeg finner en kjæreste på sikt? Det hadde vært så godt for meg å ha en god mann å dele livet med, en som kunne blitt min egen familie❤️

Anonymkode: e7594...c91

[AnonymBruker]

Motelvibes skrev (18 minutter siden):

Hun bærer et enormt nag til deg. Se på hendelser eller hva som har foregått mellom dere for noen år tilbake så har du svaret på hvorfor. Du kan møte henne med godhet, men ikke forvent forsoning med det første. 

Gjett om jeg har grublet og tenkt på dette, på hva det er jeg kan ha gjort som har ført til dette. Men jeg kommer ikke på noen ting, bortsett fra helt vanlige uenigheter i saker og ting som man opplever i alle relasjoner. Hun er veldig streng med mennesker, og «arresterer» folk fort hvis de sier eller gjør noe hun mener er feil, og også hvis man er uenig med henne om en sak hun brenner for. Så det er mer sånne ting opp gjennom årene. Men de siste årene har jeg visket ut meg selv i møte med henne, for å unngå sånne situasjoner. Har bare jattet med og sagt at jeg forstår hva hun mener, selv om jeg kan ha hatt andre meninger. Men likevel er det alltid noe jeg sier og gjør galt, selv om jeg prøver av hele mitt hjerte å ikke si noe hun vil reagerer negativt på. Hun har piggene ute hele tiden. Jeg orker ikke lenger være den som sender gode velmenende ord, for så å få kalde, irriterte ord tilbake. Det gjør for vondt i lengden😔

Anonymkode: e7594...c91

[AnonymBruker]

Hen angrer på å ha fått barn. Mer og mer. Og når du, som ikke har barn kommer og er hyggelig tante og hen opplever at tantebarna liker deg bedre enn sin egen forelder, da kommer piggene ut. Hen føler seg overarbeidet, stuck i tidsklemma og som en dårlig forelder, du underbygger dette bare ved ditt nærvær. Hen føler skyldfølelse for å angre på å ha fått barn, og uavhengig av om du har ØNSKET barn eller ei, misunner hen deg situasjonen du er i nå. Hen har ikke overskudd til seg selv og ser at du har en frihet hen ikke har.

Men. Hen er ikke bevisst klar over dette. Hen baksnakker deg som "umoden" og "skjønner ikke ansvar", og innser ikke at dette er projisering av egne følelser. Det er nok best at du holder deg unna en stund. Hvis noe, kanskje forsøk å ha et forhold til tantebarna når de er gamle nok til å ha egne mobiler og sånt. Dukk opp i familiemiddager og lignende der det er flere enn bare din og hens husstand, men ikke forsøk å være med hen bare dere to, eller bare dere to og tantebarna. 

Før ellers siden vil søskenet ditt forstå at hen har vært urettferdig (enten bevisst eller underbevisst) og komme tilbake til deg. Det beste du kan gjøre da, er å bare stå der med åpne armer. Ikke vær kritisk. Dette har faktisk ingenting med deg å gjøre egentlig, kun hens følelse av å ikke strekke til. 

Jeg er forresten ikke klarsynt, som jeg vet om - men jeg har et eldre søsken med fire tantebarn som er veldig opptatt av å rakke ned på mine livsvalg (jeg er frivillig barnløs kvinne, 33), så jeg er aldri med henne alene. Er kun på større familiegreier. Får stygge blikk når jeg snakker med yngste niese om mine og hennes felles interesser osv. 

Anonymkode: 71488...0c8

[LilleVy94]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Det er i det minste godt å høre at barna innerst inne forstår, forhåpentligvis kan dette skape en relasjon oss imellom når de blir voksne. Håper det kan være mulig, selv om de nok fortsatt kommer til å være lojale mot sin mor. 
 

Dette er 100% spot on! Du ser utrolig bra! Hun biter tennene sammen ja, og har ingen undrende tanker som potensielt kan endre tankemønster og lignende. Og hun er veldig lukket, har ikke behov for å snakke om ting, sier hun. Jeg er veldig åpen, og også undrende og søkende, prøver å endre tankemønster og leter stadig etter nye måter å takle ting på, jobber mye med meg selv. Og ja, jeg er den som ønsker henne godt, og henne god bedring og lykke til med ting hun skal, og hun gjør aldri det samme til meg, og viser aldri interesse i hvordan jeg har det. Jeg har også følt at hun konkurrerer om hvem som har det verst, selv om jeg aldri har forstått hvorfor.

Tusen takk igjen! Du har hjulpet meg å forstå henne og situasjonen bedre, og også bekreftet mye jeg allerede visste innerst inne. Jeg skjønner nå at jeg ikke kan gjøre mer enn jeg allerede har gjort for å bedre situasjonen, og at jeg heller må ta et steg tilbake for å beskytte meg selv. Jeg er en sensitiv og følsom sjel som blir veldig påvirket av dette, så nå er det på tide at jeg passer litt på meg selv fremover.

Siden du ser så godt som du gjør, kan jeg få spørre deg om du ser noe i forhold til kjærlighet hos meg? Om jeg finner en kjæreste på sikt? Det hadde vært så godt for meg å ha en god mann å dele livet med, en som kunne blitt min egen familie❤️

Anonymkode: e7594...c91

Bare hyggelig ❤️ Det er mye vanskeligere å spå fremtiden enn å lese energien slik den er nå. Man har mange forskjellige tidslinjer med ulike utfall.

Hos deg ser jeg flere utfall. Ett hvor du møter en mann du forelsker deg i, men som tar for mye energi fra deg. Han har selv mange laster og du tar på deg rollen som omsorgsgiver fremfor partner. Jo raskere du ser de røde flaggene, jo bedre. Vær oppmerksom på det når du blir kjent med nye menn. Kjennes ut som du har lett for å falle for mennesker med mye dybde, men for at det skal bli et sunt forhold må de selv ha gått i dybden og jobbet med sitt eget mørke. Du skal ikke være den som gjør den jobben for dem, selv om du føler et ønske om å hjelpe.

Du trenger også å jobbe mer med deg selv for å vite hva du trenger. Jeg ser en god partner som ikke er noen du ville ha falt for akkurat nå. Enten vil det da ta tid, etter du har jobbet med egenverd og grensesetting, eller så vil dette være en relasjon som utvikler seg over tid. Dere har kjent hverandre i tidligere liv. Han er dyp, men ikke slik du er vant til. Mer filosofisk enn følsom. Dere vil balansere hverandre godt. Vanskelig å si når du vil treffe denne mannen, da vi hopper mellom tidslinjer hele tiden.

[AnonymBruker]

LilleVy94 skrev (27 minutter siden):

Bare hyggelig ❤️ Det er mye vanskeligere å spå fremtiden enn å lese energien slik den er nå. Man har mange forskjellige tidslinjer med ulike utfall.

Hos deg ser jeg flere utfall. Ett hvor du møter en mann du forelsker deg i, men som tar for mye energi fra deg. Han har selv mange laster og du tar på deg rollen som omsorgsgiver fremfor partner. Jo raskere du ser de røde flaggene, jo bedre. Vær oppmerksom på det når du blir kjent med nye menn. Kjennes ut som du har lett for å falle for mennesker med mye dybde, men for at det skal bli et sunt forhold må de selv ha gått i dybden og jobbet med sitt eget mørke. Du skal ikke være den som gjør den jobben for dem, selv om du føler et ønske om å hjelpe.

Du trenger også å jobbe mer med deg selv for å vite hva du trenger. Jeg ser en god partner som ikke er noen du ville ha falt for akkurat nå. Enten vil det da ta tid, etter du har jobbet med egenverd og grensesetting, eller så vil dette være en relasjon som utvikler seg over tid. Dere har kjent hverandre i tidligere liv. Han er dyp, men ikke slik du er vant til. Mer filosofisk enn følsom. Dere vil balansere hverandre godt. Vanskelig å si når du vil treffe denne mannen, da vi hopper mellom tidslinjer hele tiden.

Spennende! Du har rett i at jeg faller for mennesker med dybde, både som potensielle partnere og venner. Mitt forrige forhold var som du beskriver, en jeg måtte være omsorgsperson for, på ulike måter. Jeg er veldig obs på at dette ikke er noe jeg ønsker igjen, jeg ønsker en partner på lik linje, en som er der for meg like mye som jeg er der for han.

Han du beskriver i siste avsnitt høres veldig flott ut! Han må jeg være på utkikk etter😃 Jeg tenker også at jeg må jobbe mer med selv, bl.a som du sier, med grensesetting og egenverd, du treffer veldig godt her også! Veldig spennende at vi har kjent hverandre i et tidligere liv! Håper jeg finner denne mannen, sånn han ikke går meg «hus forbi». Føler du jeg allerede kjenner han eller kjenner til han? Eller er han foreløpig en helt ukjent person for meg i dette livet? Sorry for at jeg spør så mye, jeg ble bare så veldig nysgjerrig😁

Anonymkode: e7594...c91