Har du opplevd seksuell trakassering/uønsket oppmerksomhet på jobb?

[AnonymBruker]

En venninne står oppi det.. Hun har jobbet ti år på samme sted men har aldri vært borti et liknende problem. Hun måtte til slutt sende inn varsel på mannen.  Det var en god del episoder som var svært ubehagelige, blant annet visning av porno på mobilen og at han sperret veien for henne når hun skulle gå. 

Hvordan håndterer arbeidsteder slike saker? Blir det kun samtale og  skriftlig advarsel? Han fikk fast jobb i høst. Han er utenlandsk og har ikke vært mange år i Norge. Får det betydning?

Hva er deres erfaring med problematikken?

 

Anonymkode: 92652...a00

[Taluno]

Hvor lenge han har vært i Norge har absolutt ingenting å si.
Men at han ikke har jobbet der lenge vil kunne ha noe å si.

Noen arbeidsplasser tar en samtale, noen gir advarsel, noen omplasserer, noen sender folk på kurs, og noen bryr seg ikke... det er ganske mange ulike måter slikt blir håndtert.

 

[AnonymBruker]

Ja, han fikk tidlig sommerferie og så ble han ansatt fulltid da han kom tilbake etter sommerferien. Flere rapporterte han og det var snakk om grisete prat og spørsmål og at han ved to tilfeller prøvde å gjemme seg i damegarderoben (i dusjene )

Jeg sluttet av den grunn. Ingenting ble gjort.

Anonymkode: 66786...92c

[AnonymBruker]

Ja. Begynte å jobbe som 16 åring, og mann i 40 årene kom stadig med seksuelle bemerkninger og berøringer. Han voldtok en kollega av meg, og mistet heldigvis jobben etterhvert. 

Anonymkode: ad48e...ad5

[Andro]

Ja, det har jeg opplevd, og varslet om. Det ble tatt tak i, og han lå lavt i et år. Da sprakk han igjen på en personalfest, men det var min siste dag der, og ledelsen hørte hva som skjedde. Han jobber ikke der lenger.

[AnonymBruker]

Ja, det har jeg opplevd. Både fra ledere og kolleger. Har ikke sagt i fra på annen måte enn at jeg ikke deltar på sosiale sammenkomster på fritiden. 

Anonymkode: 6a300...4ae

[AnonymBruker]

Det har jeg opplevd mye av, men det er heldigvis lenge siden sist. Fikk nok og varslet om han ene som gikk og pratet om rumpa mi til kollegaer, tok bilder av meg til privat bruk og drev og omtalte meg som "fruen". Han var 65, jeg var 21 🤢

Han fikk skriftlig advarsel med beskjed om å holde seg langt unna meg, og at han ville få sparken om noe sånt gjentok seg.

Anonymkode: 02622...9ac

[Queen94]

Ja!

opplevde det når jeg var tidlig i 20 årene.

Nattevakten (mann) pleide å skravle med meg, fordi jeg trodde han var ensom så skravlet jeg jo tilbake. En dag plutselig helt ute av det blå nekter han å gå, det er nesten 2 timer siden vakta hans var over. Jeg driver jo å jobber (var alene på jobb) jeg kommer ut og plutselig står han der uten bukse og underbukse. Jeg blir satt ut og sier høyt og timelig: JEG GÅR NÅ PÅ DO, NÅR JEG KOMMER TILBAKE VIL JEG IKKE SE DEG HER!

Jeg kommer ut av doen, han står tett inntil døra! Jeg blir jo livredd, og skriker. Han tar på buksa og løper ut.

Jeg sa ifra til et par på jobben men skjedde ingenting, så jeg sluttet. 

[AnonymBruker]

Min kollega gikk ganske mange hakk lengre. Han drakk seg dritings på jobb, og truet med å voldta meg. Han trakasserte også andre kvinner, men det gikk verst ut over meg.
Det skjedde ikke noe mer enn at han ble kalt inn til møte med sjefen, hvor han var «fryktelig lei seg». I starten prøvde sjefen å sette oss opp på forskjellige vakter slik at vi ikke skulle møtes, men arbeidsplassen var så liten at det ikke varte mange ukene før vi jobbet sammen igjen. Sjefen min presterte til og med å si til meg at jeg «måtte jo huske at det er synd på ham». 🤯 Fordi han hadde et rusproblem (åpenbart).
Så - don’t hold your breath. 

Anonymkode: f2dac...50c

[AnonymBruker]

Jeg sluttet så fort jeg fant noe annet, hvis du lurte på det.

Anonymkode: f2dac...50c

[Queen94]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Min kollega gikk ganske mange hakk lengre. Han drakk seg dritings på jobb, og truet med å voldta meg. Han trakasserte også andre kvinner, men det gikk verst ut over meg.
Det skjedde ikke noe mer enn at han ble kalt inn til møte med sjefen, hvor han var «fryktelig lei seg». I starten prøvde sjefen å sette oss opp på forskjellige vakter slik at vi ikke skulle møtes, men arbeidsplassen var så liten at det ikke varte mange ukene før vi jobbet sammen igjen. Sjefen min presterte til og med å si til meg at jeg «måtte jo huske at det er synd på ham». 🤯 Fordi han hadde et rusproblem (åpenbart).
Så - don’t hold your breath. 

Anonymkode: f2dac...50c

Helt sykt! Fordi han er en mann så er det synd på han. Hva med det han har gjort mot deg?

[AnonymBruker]

Queen94 skrev (55 minutter siden):

Helt sykt! Fordi han er en mann så er det synd på han. Hva med det han har gjort mot deg?

Det var visst ikke like viktig… Uten å gå i detaljer siden jeg ikke vil bli gjenkjent, så førte dette selvsagt til at jeg helt mistet tilliten til nærmeste leder, og det var en direkte årsak til at jeg sluttet. Selv da jeg noen år senere fikk tilbud om en stilling der som ikke innebar kontakt med denne mannen, var tillitsbruddet så stort at relasjonen til leder ikke kunne repareres. Så det ble verst for arbeidsgiver, som gjerne ville ha meg tilbake… 

Dette var til alt overmål i staten.

Anonymkode: f2dac...50c

[AnonymBruker]

Ja men jeg var 19 så endte med at jeg fikk sparken når jeg sa fra. Dette er 20 år siden nå så håper virkelig det er anderledes i dag! 

Anonymkode: 80e51...40b

[AnonymBruker]

Hva din venninne kan forvente, ts, kommer helt an på hvor oppegående ledelsen er og om de er konfliktskye eller ei.

Jeg har opplevd det to ganger.

Første gang en mann absolutt alle i firmaet så veldig opp til. Jeg visste at andre ville ha svært vanskelig for å tro på meg. Så jeg fortalte det til én kollega, som selvfølgelig hadde veldig vanskelig for å tro det, "han som alltid er så real og hyggelig mot alle". Jeg sa til henne at jeg forstod holdningen hennes ut fra historien hans i firmaet, men ba henne om å bare være observant i de og de situasjonene. Neste gang han var hos oss tok det mindre enn en dag før hun var overbevist. Hun valgte da å ta det opp med lederne og meg. De var like sjokkerte som henne, men nølte ikke, trodde meg og henne som hadde observert det og sørget først for at han aldri var alene med noen av kvinnene i firmaet. Jeg sa også fra om at jeg var overbevist om at han ikke var til å stole på ellers, men det slet de mer med å forstå, men valgte å være litt mer observante. Rett etter dette ble det avslørt at han hadde utnyttet sin posisjon økonomisk, på grensen til korrupsjon, og det var også snylting på både firmaet og ekstern oppdragsgiver. Så han fikk sparken på dagen. Etter det kom lederne gjerne til meg og lurte på mitt inntrykk av nye

Andre gangen var det en bifil kvinne som drev med seksuell trakassering. Kunne også dokumentere at hun ikke fulgte lovverket i sin stilling. Ledelsen var konfliktsky og forsøkte å "megle". Det var ikke noe å megle på, for eneste alternativet var at hun sluttet å trakassere og at hun begynte å følge lovverket. Jeg sluttet og tapte masse penger. Et halvt år etterpå hadde halvparten av alle som jobbet der sluttet pga. henne, før hun kom inn var det veldig godt arbeidsmiljø der. Ledelsen unnskyldte seg noen år etterpå til meg, men jeg får aldri tilbake alt jeg tapte der.

Så, ts, hvis din venninne har en ledelse som er oppegående og gode til å håndtere konflikter, da kan hun forvente seg støtte. Om de ikke er det, da kan hun regne med å bli syndebukk og til og med bli skviset ut. Om din venninne ikke er organisert bør hun bli det med det samme!

Anonymkode: 581ae...404

[AnonymBruker]

Som alene kvinne i en ledergruppe har jeg opplevd uønsket oppmerksomhet.  Ikke fra mine kolleger i ledergruppen, men fra et par av bedriftens styremedlemmer.  De sendte meg meldinger om natta eller banket på døra til hotellrommet mitt.  Jeg mislikte også sterkt å bli omtalt i taler under middagen for hvordan jeg så ut.  Lengre var ikke likestillingen kommet enn at jeg tidde og forsøkte å unngå oppmerksomhet ved å kle meg klassisk og pyntelig, alltid ha håret i hale, ikke høye hæler osv.  

I dag er mye gjort med hensyn til lovverket for å gjøre det lett å varsle.  Arbeidsplassen din skal ha rutine for varsling.  Det vanligste er å varsle i linjen, altså til sjefen din.  Men du kan også ta kontakt med verneombud eller tillitsvalg.  
 

Anonymkode: fae6b...a5f

[Queen94]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Det var visst ikke like viktig… Uten å gå i detaljer siden jeg ikke vil bli gjenkjent, så førte dette selvsagt til at jeg helt mistet tilliten til nærmeste leder, og det var en direkte årsak til at jeg sluttet. Selv da jeg noen år senere fikk tilbud om en stilling der som ikke innebar kontakt med denne mannen, var tillitsbruddet så stort at relasjonen til leder ikke kunne repareres. Så det ble verst for arbeidsgiver, som gjerne ville ha meg tilbake… 

Dette var til alt overmål i staten.

Anonymkode: f2dac...50c

Det er så rart at det er folk som han bare slipper unna. I mitt tilfelle også endte det med at han jobber der med sårbare mennesker mens jeg måtte gå videre fordi jeg ikke klarte å takle han.